Wall Dorf

Kunne jo gi deg et bedre alternativ siden utviklingen er godt i gang. Denne da? Viser frem ny familie-SUV på hydrogen - Hydrogen24

Til og med med knott og damp.....😄

Fakta i stedet for myter: Hvorfor verden trenger hydrogen - Hydrogen: Hvorfor kritikere tar det veldig feil Les denne linken: Fakta i stedet for myter: Hvorfor verden trenger hydrogen - Bussmagasinet

Det må vel være den som tar minst plass i en gjennomsnittelig parkeringslomme? Eller er det kanskje en gjennomsnittsbil? Da går jo gjerne det øvrige også opp!

Hvordan da? Kan du utdype?

Virkningsgraden blir høyere fra hydrogen fordi den har høy energitetthet, det ser du i mitt hovedinnlegg: Den nederlandske hydrogenbilen Eco Runner setter ny rekord når bilen kjører 2488,45 km på en tank hydrogen (950 gram) 26.juni 2023. Eco-Runner Team Delft - YouTube

Som feks ved batteriproduksjon til elbiler og oppladning for disse? Hydrogen går også til strøm for industriproduksjon.

Jeg tror ikke at grønt hydrogen kan kalles grønnvasking når overskuddsenergi fra vind og solkraft som ellers er kraft som ikke blir utnyttet, men ved å produsere hydrogen er det en ren verdiutnyttelse, så her må man forstå poenget.

Sol, vind og vannkraft er fornybare energier til fremstilling av grønt hydrogen - man vil unngå å bruke gammel metoden, se link fra mitt innlegg ovenfor, der vil du finne den metoden du beskriver.

Slik produseres grønt hydrogen Hydrogen kan fremstilles gjennom elektrolyse av vann. Ved elektrolyse bruker man elektrisk energi til å spalte vann til hydrogen og oksygen. Elektrolyse går ut på å omdanne elektrisk energi til kjemisk energi. Hvis den elektriske energien kommer fra fornybare kilder, som sol-, vind- eller vannkraft, er denne måten å fremstille hydrogen på, regnet som miljøvennlig og utslippsfri. Hydrogen som produseres på denne måten kalles grønt hydrogen. ARTIKKELEN FORTSETTER ETTER ANNONSEN ANNONSE Podcast: Slik kan hydrogenproduksjon bli mer bærekraftig Dette er kretsløpet til blått og grønt hydrogen. Illustrasjon: Norsk klimastiftelse Jeg henter dette herfra: Hydrogen fra A til Å - Tu.no

Forskerne jobber med hydrogen laget fra naturgass - det vil si blått hydrogen, og da må alt CO2 som dannes i prosessen lagres trygt. De ser på elektrolyse av vanndamp eller vann. Det kalles grønt hydrogen, forutsatt at strømmen til elektrolysen kommer fra fornybar energi. Og de forsker på hydrogen lagd direkte fra sollys.

PODCAST: Stadig flere har begynt å snakke om hydrogen som en viktig klimaløsning. Om blått, grått og grønt hydrogen, om brenselceller. Om hydrogensamfunnet. Men hva er hydrogen egentlig, og kan det redde oss fra klimakrisen? Bente BakkenKOMMUNIKASJONSRÅDGIVER Universitetet i Oslo Søndag 30. mai 2021 - 04:30 Del på Facebook Del på Twitter Del på e-post Den globale temperaturøkningen er i ferd med å skape alvorlig ubalanse i det sinnrike samspillet mellom klima, natur og miljø. Øverst på listen over hva som må gjøres for å snu denne utviklingen, er drastiske kutt i verdens klimagassutslipp. – Vi vet at en svært stor andel av klimagassutslippene er knyttet til produksjon og bruk av energi. Og når vi skal gå fra fossilt til fornybart, oppstår det nye behov for blant annet å frakte og lagre energi. Det er her hydrogen kommer inn, forklarer Vebjørn Bakken, direktør for den tverrfaglige satsingen UiO:Energi. Lytt til diskusjonen om hydrogen og klima I denne episoden av Universitetsplassen-podkasten har programleder Vebjørn Bakken, direktør for UiO:Energi, invitert med seg kjemiprofessor Truls Norby og jurist Catherine Banet til en diskusjon om hvilken rolle hydrogen kan spille for å bekjempe klimaendringene, og hva som må til dersom en slik hydrogensatsing skal lykkes. Hør episoden her. Kommer fra vann, går tilbake til vann – Hydrogen er grunnstoff nummer én. Det er det letteste og enkleste i universet, og det første som ble skapt. Universet består av nitti prosent hydrogen, og på jorda er mesteparten av det knyttet til vann. Vi kan lage hydrogen av vann ved hjelp av elektrolyse, som splitter vannet i oksygen og hydrogen, sier Norby og understreker: – Det fine med hydrogen er at når vi bruker energien som finnes der, går hydrogenet bare tilbake til vann. Og alt skjer helt utslippsfritt. Ved Universitetet i Oslo blir det forsket på hvordan hydrogenproduksjon kan gjøres enklere og mindre energikrevende. Forskerne jobber med hydrogen laget fra naturgass - det vil si blått hydrogen, og da må alt CO2 som dannes i prosessen lagres trygt. De ser på elektrolyse av vanndamp eller vann. Det kalles grønt hydrogen, forutsatt at strømmen til elektrolysen kommer fra fornybar energi. Og de forsker på hydrogen lagd direkte fra sollys. Truls Norby, Catherine Banet og Vebjørn Bakken diskuterer hydrogen som klimaløsning i podcasten Universitetsplassen. (Foto: UiO) Ikke bare teknologi, men også jus og rammeverk Catherine Banet ser på hva slags regler og rammeverk det er behov for når både Norge og EU skal avkarbonisere energisystemene sine med blant annet bruk av hydrogen. Hun er førsteamanuensis ved Nordisk institutt for sjørett på Universitetet i Oslo. – En hydrogensatsing i stor skala forutsetter ikke bare teknologi. Vi må også ha en tydelig definert visjon, et definert ambisjonsnivå – og kanskje bindende mål – for både produksjon og utslippskutt i forbruk. Deretter må vi nedfelle klare regler for hvordan vi skal gjennomføre satsingen, sier hun. Det handler om alt fra å bestemme hva slags type hydrogen vi vil ha, til fastsetting et tillatelsesregime for produksjon, utvikling og bruk av infrastruktur, og hvordan markedet skal se ut. – Hvilke regulatoriske modeller vil vi ha? Lar vi de kommende markedene levere de løsningene som trengs, eller skal det styres mer hva vi bygger og hvordan? spør Banet. Hydrogen – grunnstoffet som kan redde verden (forskning.no) Eco-Runner Team Delft er et studentteam ved Delft University of Technology, som har som mål å fremme en bærekraftig fremtid ved å bygge verdens mest effektive hydrogendrevne bil. På slutten av året deltar teamet i Shell Eco-marathon-konkurransen for å vurdere effektiviteten til kjøretøyet. Eco-Runner Team Delft vant konkurransen i 2015 og 2022. I konkurransen er det to kjøretøyklasser: Prototype og UrbanConcept. I årevis deltok Eco-Runner Team Delft i Shell Eco-marathon Prototype-klassekonkurransen der målet er å tilbakelegge en viss distanse med minst mulig hydrogen. I året 2019–2020 har laget bestemt seg for å konkurrere i en annen konkurranse; Urban Concept-klassen. Denne utfordringen gir teamet muligheten til å designe og bygge et effektivt hydrogendrevet kjøretøy som er nærmere moderne bybiler i utseende. Den nederlandske hydrogenbilen Eco Runner setter ny rekord når bilen kjører 2488,45 km på en tank hydrogen (950 gram) 26.juni 2023. Eco-Runner Team Delft - YouTube

Ja, hvem kunne tenkt seg det da jeg skrev: Man får antakelig ikke til å avgrense lite nok kraft til drivhjulene slik at man får lurt hjulene til å rulle pent og pyntelig fremover, men bare spoler og reiser sidelengs av veien? Og at det ble vanskelig og avgrense overført kraft til hjulene. Jeg tenkte som NAF innslaget at antispinn ikke får gjort jobben sin hvis man er litt for tung på labben - at antispinn mangler og at drivhjulene er feilplassert gjør jo ikke saken noe bedre.

I de siste dagene har det florert på nett med film og video med leddbusser som står å spinner på nærmest flat mark. Sjåfører mener kraften fra de elektriske motorene er for kraftig. I tillegg er dekk og plassering av drivlinje vært diskutert. https://bussmagasinet.no/opp-til-operator-om-de-vil-reklamere-pa-bussene/?fbclid=IwAR1NyyA4zwobcYJlArp6rwRTF4uDZtU3LvYD50nmWKGwi2-NTmAO5bI-T4s Så hvorfor trår ikke antispinn inn her da?

Dette stemmer heller ikke. Jeg har god innsikt i fysikkfaget, nærmere bestemt temaet friksjon. Friksjonskoeffisienten er uavhengig av vekt, nettopp fordi vekta ikke spiller noen rolle. Hadde det vært sånn som NAF-fyren sier så burde jo sparkesykler ha sittet som limt på veien, mens vogntog hadde vært som løse såpestykker i dusjen. Ok! Men bestem deg!

Til å begynne med var det kulda, kortere rekkevidde, og hyppigere ladetid som gjorde at ruter fikk knefall og for lite busser til å holde bussrutene på et forsvarlig nivå. Problemer med laderne rapportertes det også om. Så ble det snø og glatt som det ofte er vinters tid, så jeg vet ikke riktig hva alt dette skyldes. Slik jeg forstår det er det et sammensatt problem. Dieselbusser har vel muligheter for å bruke kjettinger om det er problemer med glatt føre, men det er nok drepen for elbusser, de tåler nok ikke slik motstand uten at det går ut over rekkevidden. De har vel heller ikke stor nok åpning for bruk av kjettinger? Hvis sjåførene er litt for ivrige på gasspedalen, hvilket jeg har vært inne på, så er nok dette noe av problemene ved å ta løs i en bakke hvis man har en stopp der. Og en anti skli funksjon har vel begrensninger når det gjelder is i bakket kjørebane. Kjettinger er konstruert for vinterføre, det er ikke elbussene ser det ut som. Selv biler som står parkert i en bakke med is som underlag kan begynne å skli dersom festet dekkene har slipper taket de har. Ruters bussjåfører kan bli anmeldt hvis de ikke bruker kjetting på glatt føre (aftenposten.no)

Ja, jeg har hybrid, har heller ingen problemer. Problemet var nok bussene... har aldri kjørt buss.

Da er isføre med vann oppå dårlig odds for elbil kontra fossilbil. Nettopp hva linken forklarer - lengre ut i grøfta for en elbil!

Det er det jeg ville frem til. Det skjer mer på direkten.

Nettopp! Men en fossilbil er tregere og derfor litt enklere å justere momentet. Ja det finnes fossilbiler som klarer hundremeteren på 6 sek., men da har den mange hester på stallen - nå forholder jeg meg til mer normale biler for folk flest!😀

Større tyngde krever større stoppelengde er godt dokumentert.

Sikkert flere....

Vel, er ingen ekspert på området, men trår en for hardt på pedalen så skyter bilen fart, og en elbil vil akselerere mye fortere ut av et lyskryss enn en fossilbil, nettopp fordi kraftoverføringen på en fossilbil ikke skjer helt direkte, som fra et stort batteri. Årsaken er ikke kun momentet, men overføring av kraften. På en fossilbil må først drivstoffet antennes før kraften kan overføres til girkassen og så til hjulene. En elbil har vel ingen girkasse?

Ok, har ikke vært inne på denne tråden tidligere som jeg kan huske... det er sikkert muligheter til å fikse problemet på dette, men årsaken er nok stor fattigdom som du nevner. Men ser ikke for meg noen snarlig løsning på problemet hvis ikke store selskaper tar initativ til sponsing. Det kom vel et gjennombrudd nå sist i Dubai med enighet om støttefond til fattige land. Mulig dette vil være en løsning, men det blir nok dyrt å sponse både seg selv og fattig land. Tror det blir en langsom utvikling. Muligheten for at andre energiformer blir oppdaget i mellomtiden er også til stede. At jorden snart vil bli dekket av solpaneler og vindmøller ser jeg ikke for meg som løsning for alt energibehovet for hele verden. Det er en korttenkt løsning.

Joda - les linken! All kraft med én gang Men det er også mer enn vekten man bør ha i bakhodet når man kjører elektrisk bil på glatta. Det forteller Nils Sødal som er senior kommunikasjonsrådgiver i NAF. – I en elbil får du all effekten fra motoren på én gang. Derfor må du være lettere på gassen. For hard gassing gjør at du spinner og antispinn får ikke jobbet som det skal og hjulpet deg opp bakken eller løs fra holka. Det venner de fleste seg til ganske raskt når de har fått elbil. GODE RÅD: Nils Sødal i NAF gir elbilistene gode råd på vinterveien. Foto: NAF. Som nevnt er elbilene er tyngre enn fossilbiler på grunn av batteripakken. – Det gir økt vekt og gjør at du må kjøre litt saktere på glatt føre enn du ville gjort med fossil-bilen. Selv om alle nye biler er proppfulle av elektronikk som skal hjelpe deg på glatta, gjelder fysikkens lover om du begynner å skli ordentlig.