Wall Dorf

Men dette er jo fakta... det meste blir dyrere enn beregnet, skjer nesten hver dag at man leser om det! ) Langt dyrere enn beregnet - Sagat 1. juni 2023 ... Det kommunale byggeprosjektet «Hyggen» blir langt dyrere enn først beregnet, fikk Nordkapp formannskap opplyst tirsdag.

Forklar gjerne

Det er liten vits i fremtidsberegninger om lønnsomhet, det er noe som sjelden eller aldri stemmer, det beror for det meste av at flesteparten ikke er synsk eller kan vite hva slags problemer man støter på, som ikke kan beregnes.

Ikke bry deg om overskriften på bildet, klikker du en gang til får du opp ordet solcelleanlegg! - Og bildet eller artikkelen var ikke ment å omhandle verken fabrikk eller anlegg fra min side, men et solcelleanlegg og hvor stort det kan bygges, særlig hvis mange aktører er med og støtter utbyggingen. Jeg er ikke på jakt etter journalister eller hva disse mener og tror.

Tapet erstattes vel bare ved å dimensjonere større, ser ut for at det tjenes inn igjen, og strømmen kommer jo gratis inn for aktørene etter at anlegget er nedbetalt?

Helt enig i det. Allikevel planlegger Australia verdens største solcellepark hvor størstedelen av energien skal eksporteres til Singapore gjennom det som kommer til å bli verdens lengste undersjøiske kabel. Verdens største solcellepark planlegges i Australia - EnergiAktuelt AS

Verdens største solcelle-fabrikk leverer strøm 24 timer I døgnet (metalsupply.no) Verdens største solcelle-fabrikk leverer strøm 24 timer I døgnet Noor kraftverk i Marokko er det største konsentrerte solcelle-kraftverket I verden. Det bruker smeltet saltlagring til å produsere elektrisitet på nattestid.

Vel alt ser ut for å være på prøvestadiet ennå, men det er litt morsomt å se på alle løsninger som baller i lufta. Tror kanskje at storproduksjon i sydligere land er beste løsning for produksjon med solenergi... her i Norge vil ikke solpanel på taket ha noen særlig effekt annet en til småting som trekker strøm, som telefonladere og displayet på dachbordet.

Spådommen forekommer å være noe uriktig i og med at batterier ikke har noen konkurranse ennå i hvert fall. Dessuten tror jeg ikke at det er snakk om å utkonkurrere hverandre, men ha sameksistens. Det er utviklet fyllekassetter som kan byttes når bilens kassetter er tomme, på den måten slipper en unna utgiftene med fyllestasjoner. Men hydrogenet er nok best egnet for langkjøring og tungtransport sammen med skip og båter om man får til bedre produksjonsvilkår. Namx hydrogenbil: Smart løsning kan gi «Tesla-effekt» - men ikke på elbil (tv2.no)

Hakke peiling! Bilen min går på bensin og batteri den som elbiler gjør! Solpanelet regner jeg med er til strøm for dashbordet og ting som trekker strøm.

Tror nok ikke det, du aner ikke hvor morsomt jeg har det med å erte disse som tror at grønt hydrogen er grønt og blått er blått osv. Men de må nok endre holdning litt til hydrogen, for det ser nesten ut for at vi har bruk for det okke som!? Og jeg? Jeg står han av! 😄 Hylekoret kan bare fortsette hvis det er det de liker best. Sollys og vann skal gjøre karbondioksid til drivstoff: Mer sol rett og slett! Sollys og vann skal gjøre karbondioksid til drivstoff - Titan.uio.no

Ja, der er det også muligheter for feilaktig siteringer og ordfraser.

Nei, det stemmer vel ikke? Du mente jo at jeg kopierte fra pressen alt om hydrogen, så nå tror jeg du forveksler meg med en annen?

Dersom vi skal holde på slik så er vel strengt tatt ikke elbiler heller elbiler, men batteribiler fordi de ikke er koblet til el mens de kjører. Du får venne deg til at ordbruken har forandret form - jeg ville ikke skrevet det slik at det var noe som kunne gjøres på bakken i vårsola. Jeg har merket meg at ordbrukens forandring tilskriver seg tiden da tekstmeldinger på mobiltelefonen kom? Altså en slurvete skrivestil. Og det virker for meg som at slurvet har spredt seg også til UIO? Og her er mer stoff som du kan granske: Lager fremtidens hydrogen ved å omdanne sollys til UV-stråler - Apollon (uio.no)

Tuller du slik bestandig? Hva har jeg uttalt meg ukritisk til da?

Her splittes vann til hydrogen og oksygen bare ved hjelp av sollys Kanskje er det første steg på veien mot en bil med solceller på taket som selv kan produsere hydrogenet den trenger til drivstoff. Av Eivind Torgersen Publisert 13. okt. 2021 Her splittes vann til hydrogen og oksygen bare ved hjelp av sollys - Titan.uio.no

I hydrogenatomet, som består av et proton og et elektron, er det en enorm avstand mellom de to partiklene. Hvis vi forstørrer atomet opp slik at protonet får en diameter på 2,2 cm, vil avstanden ut til elektronet bli på 541 meter. Det aller meste atomet er altså tømt for materie. Tomrommet syder av aktivitet Partikler oppstår av ingenting, eksisterer et øyeblikk og vender igjen tilbake til intetheten. Det lyder som ren magi, men er faktisk også en konsekvens av kvantemekanikken. Den tillater nemlig at to partikler med motsatt ladning kan oppstå spontant i et kvantevakuum og utslette hverandre etter ganske kort tid. Fysikerne snakker om fluktuasjoner av «virtuelle partikler». Jo større og tyngre partiklene er, desto kortere tid får de lov til å eksistere. For eksempel kan et elektron og et eksemplar av antipartikkelen positron oppstå spontant og forsvinne igjen etter 10-21 sekund. Det er så raskt at lys på den tiden bare ville rekke å reise en strekning som svarer til en tusendel av diameteren til et hydrogenatom. De virtuelle partiklene er altså veldig flyktige, men til gjengjeld oppstår de hele tiden. Det gjelder overalt i universet – og altså også i vår lille terning med «ingenting». Vi kan betrakte kvantevakuumet som en sydende suppe av virtuelle partikler som med alle tenkelige bølgelengder ruller rundt i alle retninger i terningen. Eksistensen av de virtuelle partiklene ble forutsagt allerede tidlig på 1900-tallet, men først i 1996 ble de bevist i eksperimenter som den nederlandske fysikeren Hendrik Casimir hadde foreslått så tidlig om 1948. Ideen var å plassere to metallplater i et kvantevakuum og langsomt la dem nærme seg hverandre. Når avstanden blir veldig liten, vil de to platene begynne å tiltrekke hverandre. Årsaken er at avstanden mellom platene nå bare passer til de virtuelle partiklene som har korte bølgelengder, mens alle mulige bølgelengder kan eksistere i resten av vakuumet. Resultatet er at virtuelle partikler utøver et høyere trykk på platenes utside enn innsiden, slik at platene blir presset mot hverandre. Fenomenet er kjent som casimir-effekten. De eksperimentelle bekreftelsene av kvantemekanikkens spådommer er et viktig grunnlag for den såkalte standardmodellen, som er fysikernes beskrivelse av alt i universet. Den inneholder både de partiklene som utgjør materien, og de partiklene som bærer kreftene. Etter hvert har nesten alle partiklene i standardmodellen blitt påvist, men fram til 2012 var det et alvorlig hull i puslespillet. En helt sentral brikke, higgspartikkelen, manglet – og dermed en forklaring på hvorfor det finnes masse i universet. Dette er forskning som også opptar Universitet i Oslo, kanskje på noe som kan bidra med noe? En vakker dag kan nåla i høystakken komme frem? Og hva vet vi om høystakken? Universitetet i Oslo Uttak 30.01.2016 142 artikler Nyhetsklipp 30. jan. 2016 ... Men å oppdage nye partikler er fortsatt som å lete etter nåla i høystakken. - Fenomenene vi ser etter ... forskerne de siste årene kan vise til...

Nei, driver ikke med slikt noe, det kalles for presisering. 😂

Ok, så du abbonerer på dette du også siden du vet så mye hva de tar opp? Eller er dette noe du har snekret sammen for å kunne gi svar? Jeg leser det jo selv, så det er lite nytt for meg hva det inneholder. Skolegangen er jeg ferdig med for lenge siden, så den er uaktuell nå liksom. Men mener det tar opp det meste av nyvinninger selv på grunnskolenivå, så da fortsetter jeg med det så jeg ikke blir overskolert, jeg er ikke ute etter en forlengelse av skolegang som var ditt påfunn.

Har aldri drevet med fysikk, men følger med og vet at Higgs partikkel, eller også kalt Guds partikkel er blitt funnet for snart 12 år siden ved Cern, og handler om hva verden er bygget opp av, som atomer, elementærpartikkler som kvarker og elektroner som er innenfor kvantefysikkens verden. Så det kan jo skje at hydrogenatomets minste kvarker kan fortelle fysikken hva som skal til for å bedre utnyttelse for hydrogenproduksjon. Det er enten stillstand innenfor området, eller så er det nye oppdagelser som verden ennå ikke vet om. Men jeg er nok ikke noe offer for noen, men tror gjerne på fremgang innenfor fysikkens verden som nok ikke passer å diskutere om her sammen med så mange høyskoleutdannede.😀

Det var den siterte delen som var så utrolig motsigende, du beviser ingenting annet enn at det hele er en oppkonstruksjon. Historien er vel aldri feil. Det gjør nok heller ikke skriften, men de som toler den, tolker den for sitt eget egoistiske syn om det stemmer eller ikke med skriften. Det interessante er jo at man forkynner Guds sønn som kommet, men ikke kan si noe om det han skulle bli født for ble oppfylt eller ikke? Har Immanuel hatt sin periode? Matt.1,21-23, Jes.7.14f., lurt å lese litt bredt om dette, som Mik.5.1-4 f., 1.Kor.15.20 Men nå er jo Kristus stått opp fra de døde, som førstegrøden av dem som er sovnet inn... Her må man jo lese seg opp på hva førstegrøden betyr. 1.Tess.4.16-17: For når befalingen lyder, når erkeengelen roper og Guds basun høres, da skal Herren selv stige ned fra himmelen, og de døde i Kristus skal stå opp først. Deretter skal vi som er igjen og ennå lever, bli rykket bort sammen med dem i skyene for å møte Herren i luften. Og så skal vi være sammen med Herren for alltid. 1.Kor.15.23: Kristus er førstegrøden. Deretter, ved hans gjenkomst, følger de som hører Kristus til. Hvis førstegrøden er første oppstandelsen, og dette skjer ved den siste basun (se 1.Kor.15.52) så stemmer også 1.Kor.15.16-19. Og da handler alt om Kristi oppstandelse om dette. Ikke om vår kalender, men om hendelsesforløp som enda ikke har tatt form i historiebøkene våre. Man kan heller ikke se bort fra at evangelistenes fremstillinger er billedlige beskrivelser og at navn som Herodes, Kvirinius og andre som ikke passer inn i historietimen er metaforer som bygger på viten om navn i en annen tid forut for hendelseshorisonten. Herodes (betyr helt/ også karakterisert som Reven av Jesus,( i Luk.13.32.) Men dette er jo min forståelse om tid, andre har sin, og har man først fått troen på noe, så kan den visstnok flytte fjell menes det. Den er grei! Spådommer som er så konkret at de kan brukes til noe, tolkes så overfladisk og tolkes som en vil ut av egne meninger, akkurat som med Bibelen, slik at det kan komme litt fortjeneste av dem, for dette er fake news: 2024: Spår ny pave, Harry på tronen og Kina i krig | ABC Nyheter - Bare tull! En spådom skal kunne forklare seg selv før og etter at den går i oppfyllelse. Med nevnte profet er det slik at spådommen er en hel sammenhengende historie som skal utfolde seg i 3797 år fra den inntrer, omtrent identisk med bibelens endetidshistorie.

Eiffeltårnet i Paris er nærmere men det har allerede blitt solgt til en skraphandler, så jeg takker nei!

🤪 😁

Det kalles reprise, så går det kanskje opp til slutt hva jeg holder på med?

I artikkelen fremgår det hva forskerne driver på med, hvis du leser mellom linjene kan du faktisk få til å mene at de driver med andre ting. Altså når artikkelen beskriver at de ved universitetet i Oslo og prøver seg på (å få til) hydrogen laget av direkte sollys, så aksepterer jeg at de i virkeligheten forsker på å få til det. Jeg har aldri oppfattet det som noe annet, men om de får til dette er en helt annen sak. Forskerne fra Melbourne har taklet elektrolysen på en helt annen måte. De har koblet en liten vindturbin til en svamp som inneholder svovelsyre, og som fortløpende suger opp vann fra luften i stedet for hydrogenatomer fra vann. Vindturbinen skaffer strøm, men den kan også erstattes med solpanel.