Fikk ikke sett kampen, men å spille uavgjort mot Kazakhstan i en tellende kamp føyer seg bare inn i rekken av svake resultater under Solbakken. Det er så mange gode spillere på dette laget nå og resultatene er på det jevne med det som fikk tidligere landslagssjefer sparket, og da het den store stjernen Carew som var en helt middelmådig spiss i PL, og resten varmet benker i Belgia og Nederland med litt krydder fra Tippeligaen. Merkelig nok får Solbakken holde på lengre enn sine forgjengere til tross for svakere resultater med en hinsides mye bedre tropp. Jeg tror det kommer av at Solbakken var ønsket i mange år før han tok jobben, så er det vanskeligere å gi han opp. Utgangspunktet for at Solbakken skulle være beste kandidat var vel det han fikk til i København, og det er ingen tvil om at han hadde stor suksess der. Men jeg tenker at en suksessfull klubbtrener ikke nødvendigvis blir en god landslagssjef. Som landslagssjef er man bundet til de spillerne har norsk statsborgerskap, mens i København kunne Solbakken hente de spillerne som passet inn i laget han ville bygge opp. Det er veldig begrenset med tid til å bygge opp en særegen spillestil og enda mindre mulighet til å utvikle spillere. Min første tanke går til Tom Nordlie, som var kjent for å komme inn som redningsmann og få mest mulig ut av et lag. Det ga raske resultater, men ble raskt slitasje med en så intens type. Noe av det samme tenker jeg om Mourinho. Ingen av disse er aktuelle som arvtaker for Solbakken, men tenker de har kvaliteter en landslagssjef behøver. Ståle var vel ingen suksess for hverken Koln eller Wolves, så det meste er vel basert på hva han fikk til i én klubb. Eneste jeg vet er at det ikke skal være mulig å få til så lite med dette laget, og det vil være en tabbe å vente noe lenger med å prøve noe annet.