Sjørøver

Jeg tror og håper at Musk får ting på plass til neste oppskytningsvindu. Det blir nok først bare raketter med utstyr og noen roboter i første omgang. Jeg gleder meg. Hadde vært skikkelig kult med et kappløp slik som i For All Mankind.

Håper sprint løpet blir like spennende! Jeg er ikke fan av Yuki, men lurer meg på om ikke han skulle hatt setet i red bull.

Hvorfor ikke bare gi folk med barn skattefradag over skattemeldingen, så kan de selv bestemme hva de vil gjøre med pengene? Kanskje det er bedre å bruke de på skikkelig mat, mindre fastfood? Det hadde jo vært det beste, men jeg ser helt ærlig ikke hva staten skal gjøre. Ba allerede om flere barn uten hell når hun var statsminister. Statsministeren bekymret over lave fødselstall – NRK Norge – Oversikt over nyheter fra ulike deler av landet Jeg diskuterte dette med noen yngre i familien nå nettopp, og de sa at det var mange kjendiser som fikk barn nå i ung alder. De mener at det påvirker og normaliserer det. Av de jeg kommer på så er det Haaland og Ødegaard. Det kan også være at de som tenåringer i dag vil ha barn tidlig som ett opprør mot sine foreldre som får barn sent. Jeg vet at mange av mine venner ønsker mange barn, siden de vokste opp i en liten familie og de synes det var kjipt. Jeg tror også at folk må ha mindre forventninger til foreldre om vi skal få flere barn. Det forventes at en skal gjøre alt for mye, verken barn eller foreldre får noe særlig egentid og det er slitsomt i lengden.

Du kan ikke kalle 1.4 for en god jobb. Useriøst. Sør Korea er jo et svært interessant fenomen. Hvordan og hvorfor har de latt det gå så gale?

Har spillet mange kjedelige grind quest? Ga opp Origins av nettopp den grunn. Jeg spiller slike spill for en solid og rik historie i en relativt komprimert form. Synes de fikk dette greit til med 1-2-3.

Det er ganske selvforklarende. Det tar tid. Man har ikke hatt så mye tid om man er ung. Hvorfor det? Det er ikke der en bør kutte. Det er ikke sløsing å gi folk pensjon. Joda, men man kan ikke legge opp et samfunn rundt at alle skal være single. Det kan ikke være lukrativt å være singel, av åpenbare grunner.

Nok ett offer for feil utdannelse her. Fikk den tilsendt av svigerfar, var ganske lang så jeg kuttet den ned en del : Sett utenfra er det lett å anta – eller tro – at alle har jobb, alle har inntekt, alle har orden i sysakene. Men Kvithyll Sjursen er ikke en av dem. Hun har søkt over 100 jobber. – Hvis jeg skal spørre meg selv, hvorfor akkurat jeg ikke får jobb, så har jeg ikke et godt svar, sier Kvithyll Sjursen. «Jeg er 26 år og har vært jobbsøker i 5 år. Jeg har i disse årene hatt vikariater hos både sykehus, barneskole og lager, men ingen fast stilling. I 2024 sendte jeg 60 søknader innen administrasjon, design, kommunikasjon og markedsføringsstillinger rundt om i hele Rogaland. Frem til nå, februar 2025, har jeg sendt 40 søknader.» – Det blir jo etter hvert slik at du begynner å lure. Hvorfor er det akkurat jeg som ikke får jobb?, sier hun. – Jeg husker da jeg begynte på utdannelsen min, da fryktet jeg at det kunne bli vanskelig å få jobb. Teknologidesign og ledelse er jo en tverrfaglig utdannelse. Da utdannelsen var unnagjort følte hun at mistanken ble forsterket. – Jeg tror nok jeg har for lite teknisk og ingeniør-lignende kompetanse for de store selskapene her. Kvithyll Sjursen tar fram telefonen og viser et regneark hun har laget. Hver eneste søknad er listet nedover med navn på stilling, med søknadsfrist, status på søknad, intervjudatoer og tilbakemeldinger på hvor langt eller kort ansettelsesprosessen har kommet. Fargekoder med rødt og grønt og gult illustrerer hvor langt hun har kommet. Det er et faktatungt regneark, som også vitner om at den som søker arbeid må ha krefter, overskudd og standhaftighet. Regnearket Kvithyll Sjursen viser er et testament over avslag etter avslag. Hun innrømmer at noen avslag koster henne mye. – Jeg søkte på en jobb i starten på februar og kom på intervju. På andregangsintervjuet var jeg på en omvisning og de viste meg lokalene, hvordan de jobbet, hvordan arbeidshverdagene vil bli og hvordan min rolle ville bli definert. Det er vanskelig å ikke se ting for seg da. Du begynner å se framover, tenke på hvordan det skal bli, turen til banken for å kunne finansiere første bolig. Jeg husker at jeg tenkte på hvordan det ville føles å ha fast jobb, sier Kvithyll Sjursen. Så kom beskjeden: Avslag. – Jeg trengte noen dager på å komme meg da. Det var tungt, sier hun. Hun forteller at noen arbeidsgivere gir begrunnelser, andre sender generelle formuleringer i retur, som «vi har gått videre med en annen kandidat». – Jeg forstår jo at det kan være mange søkere og krevende å gi tilbakemelding til alle. For meg som søker på jobb, føler jeg noen ganger jeg gir en del av sjelen min i en jobbsøknad, sier den unge kvinnen som har søkt jobb i hele fylket. – Jeg kan ikke bare begrense meg til Haugalandet. Jeg er villig til å flytte på meg. Hun har også tatt ytterligere utdanning, og har studert ledelse og administrasjon ved Høgskolen Vestlandet Hvordan få erfaring uten erfaring? Kvithyll Sjursen mener det er noen strukturelle og systemiske utfordringer som gjør at det er så vanskelig, som også handler om arbeidsgivers evne til å tenke langsiktig. – For min del er jo min manglende erfaring en utfordring. Ofte er det erfaring det strander på. Flere ganger har jeg skrevet i søknad eller sagt på intervju at jeg vet jeg ikke har nok erfaring, men jeg håper dette er selskapet som nettopp skal gi den erfaringen. Og her er hun inne på det hun mener er et kjernebudskap. – Jeg tror næringslivet kan bli flinkere til å se selve personen, se etter potensial. Dersom en søker ikke har akkurat den rette kompetansen eller erfaringen bør man jo tenke: Kan vi gi henne det?, spør hun. Fordel eller ulempe? Kontakten med NAV har vært betydelig for 26-åringen. NAV kan finansiere deler av lønnen, slik at arbeidssøkere som Ingrid Kvithyll Sjursen kan få den relevante erfaringen de så sårt mangler. – I noen tilfeller kan jo NAV ta kontakt med arbeidsgiver og fortelle at en kandidat kan få støtte for NAV, og at dette kan hjelpe for eksempel min sjanse. Men noen ganger lurer jeg på om det faktisk hjelper, om det er en fordel. Jeg tror tilknytningen til NAV kan gjøre noen arbeidsgivere skeptiske og kanskje tenker de at «det må vel være noe med denne søkeren, siden hun ikke får jobb og at NAV ringer, lurer hun. En direkte konsekvens av fravær av fast jobb, er inngangen boligmarkedet. Det har også Kvithyll Sjursen erfart. Enn så lenge bor hun i barndomshjemmet på Kolnes. Selv om hun har spart flere hundre tusen i egenkapital, og kan vise til en viss inntekt, får hun fortsatt ikke boliglån. – Livet står jo litt på vent. Jeg føler jeg har dårlig tid og henger etter. Du ser rundt deg og møter folk fra videregående som både har familie, hus og jobb, men du bor fortsatt hjemme. Du gjør deg jo noen tanker, sier hun. Hun får tilbud om en 60 prosent stilling som salgsmedarbeider, medfølgende nestlederoppgaver, ved et bakeri Gjør det dere sier I nyheter og på sosiale medier florerer det med budskap om hvordan næringslivet skal kjenne sin samfunnsrolle og gi både ungdommen en sjanse, de som har hull i CV-en en mulighet – og ikke minst rekruttere blant minoriteter og dem som har falt utenfor. – Mitt budskap er at næringslivet må satse på nyutdannede og unge. De fleste ser på hva som står på papiret, men de glemmer å se mennesket, mener hun. – Dere må gjøre det dere selv sier, fortsetter Sjursen. formen på utdanningen, hva tenker du om den? – Jeg tror mange akademiske og teoretiske utdanninger kunne hatt flere praktiske fag som gjør oss mer relevante for arbeidslivet. Hvordan skal unge egentlig få jobb når så mange etterspør fem års utdanning, sier hun. Damene på nabobordet har avsluttet. På vei ut av Tesalongen hilser Ingrid på en kollega. Ute i Haraldsgaten er det skarpt skille mellom kald skygge og varm vårsol. I mai blir Ingrid Kvithyll Sjursen 27 år. Det lukter en ny vår. – Jeg håper det blir min tur nå, sier hun.

Folk som ikke kan eller vil få barn må absolutt være med å ta byrden for de som bringer menneskeheten videre, selvfølgelig. Hvorfor er det da slik at de som får flest barn er fattigere enn gjennsomsnittet? Man ser det både i Norge og i andre land. Hva er det du egentlig foreslår her, helt konkret?

Det er jo ikke noe særlig mer arbeid for mannen når kvinnen er gravid? Det er ekstrem variasjon blant kvinner under graviditet, så det vil alltid være unntak ene eller andre veien. Jeg må handle litt mer, lage mer mat og hun blir sofagris de siste par månedene. Men at det er veldig mye mer jobb er jeg ikke enig i. Det første året er det stort sett moren som får ekstra arbeid, det er hun som er viktigst for barnet da. Nå har jeg hørt noen historier fra fedre som flaskeammer der mammen krever at alt deles helt likt, og da blir det selvfølgelig mye mer jobb for mannen. Og de jeg kjenner som har 3 eller flere barn sier alle at det er stort hopp i arbeidsmengde for far når man går fra 1 til 2, men 2 til 3 og opp er ikke noe særlig mer jobb. Kjenner ei som har 5 og hun mener det er kjempenkelt siden barna tar vare på hverandre.

Levde omtrent hele tjueårene uten barn, så joda, jeg har levd litt også. Et liv uten utfordringer og motgang er ikke verdt å leve. Men nå er det ikke noe særlig styr eller stress og få barn heller. Lever veldig annerledes nå enn før, men det er lite ekstra jobb med barn. Gleden en får av det langsiktige arbeidet med oppdragelse kan ikke forklares eller sammenlignes med noe annet. Det hadde ikke vært ett problem uten innvandringen som vi har i dag. Alt for mange som lever utelukkende på støtte. Bare se tilbake til 2000-2013. Peak Norge. Veldig synd det tok slutt. Det er jo ganske interessant. Har alltid innbilt meg at det var motsatt. Mannen sin jobb er trossalt gjort på 3 minutt. Kvinnen har en god del ekstra jobb i ett par år etter hun er blitt gravid.

Jeg har to og har akkurat fått samboer til å bli med på nummer tre. Ikke så verst i forhold til snittet. Fire er ikke aktuelt pga økonomi. Det høres ut som ett fattig liv.

Ja, det gir jo mer mening. 😅 Trodde du mente 1990->2010 Det er en trend som er startet nå siste par årene i følge høneklubben som jeg har i huset mitt en gang per måned. Har Sofie Elise++ som snakker opp dette med barn, og det hjelper visst på.

Nei, jeg snakker om to forskjellige ting. Det skjedde noe med oppdragelsen av barn født rundt 1990 som gjør at de ikke vil ha stor familie eller barn i det hele. Det er kun selvrealisering som er viktig. Jeg lurer på om vi kan se ett skifte nå sidene mange kjendiser og bloggere får mange barn. Jeg hørte nettopp om datteren til en kollega som planla og få barn før hun var 23 år, det er lenge siden. En må eksponeres for barn for at de skal friste, for det frister lite på papiret. Det fikk meg til å tenke på ett innlegg jeg så for noen dager siden, se vedlagt. Det er ikke måte på hvor vanskelig noen gjør det for seg selv.

Hvorfor ikke? Se under De som ble født rundt år 1990 som da burde begynt og få barn rundt år 2000 gjorde det aldri. En del teorier gir Instagram skylden, en kan se ett markant dropp i fødselstallene rett etter Instagram kom ut. Jeg tenker mer på at det og få barn gikk av moten, uten at jeg helt forstår hvorfor. Mine foreldre er rødt på 60-70 tallet og de fikk barn tidlig. Alle rundt de fikk barn tidlig. Svigermor var gift og hadde tre barn før hun var 25. Flere av foreldrene til de rundt meg kombinerte utdanning og barn. Kan det være at vi har blitt for opptatt med å nyte livet uten ansvar?

Enig. Først må man identifisere grunnene. Det skjedde ett eller annet rundt år 1990, men jeg har ikke peiling på hva det var.

Jeg har lenge tenkt at en burde delt det opp i strømmetjenster, men tror det hadde blitt for magert og spredd.

Staten bør legge tilrette for at det blir flere aktører på markedet. En kan heller se på regulering om hvor dagligvarekjedene får etablere seg. Det er så ekstrem overetablering i Norge. Vi har like mange dagligvarebutikker som Sverige, men halve befolkningen. Jeg savner en type rekoring-butikk, men jeg mener ikke staten burde så for det for det om.

Hva mener du vil være nok? Personlig så tror jeg at man heller burde fått en avgiftsfri kvote når man får barn. Jeg vet ikke helt hva denne kvoten skulle vært, men kanskje 3 millioner for første barn? Da er man mye mer fleksiblet, og disse ekstremt rike arvingene slipper ikke helt unna. Så burde den skalere opp så det blir lukrativt med 3-4-5-6 barn. Jeg er enig. Har noen bekjente som har valgt å ikke få barn. Deres grunner er forsåvidt gode, trøblete barndom med barnevern og en del sykdommer som ikke bør videreføres. På en måte kan man kalle det for edelt. Men jeg sliter fortsatt med å forstå at de ikke føler tranger for videreføring.

Ungard innfører nå skattefritak for mødre. Ved første barn slipper de skatt til de er 30, og med to eller flere slipper de for livet. Er dette en god løsning eller vil det skape en skjevhet i systemet? For Norge sin del ville du kunne gitt lavere snittalder på førstegangsfødende, flere kvinner som jobber frivillig deltid og mindre intesiv for store lån.

hvilke fond rettet mot forsvar og europa ville dere vurdert? 20+ års horisont.

Det er betydelig flere krav nå enn før, dette driver prisen. Og alt er blitt veldig dyrt. De ferdige/raske løsningene er priset slik at du ikke tjener noe særlig på det. Det går ofte raskere å bygge nå enn før. Bygget 420m2 hus for noen år siden. Støpte selv om sommeren og snekker startet i september. Flyttet inn i juni. Brukte mange løsninger som sparte tid.

Fine ord fra Wolves. Også kult å se at Carlos fortsetter sin rolle som strateg. 😂

Vakkert. Hamilton slet også med radioen i dag.

Nå har Carlos ødelagt noen biler, men tipper de får under en tredjedel av arbeidet de hadde i fjor.

Kan du utdype? Jeg er enig i at det premieres for lite med de harde fag. Bør vi ha større lønnsforskjeller i Norge? Jeg har en god venn som er anleggsleder i kjemisk produksjon. De har tidligere tatt inn flere lærlinger i året. Det har de vurdert å slutte med, for de krever nå så mye og kan sjeldent ansettes når de får fagbrevet. Normen før var at de fikk tilbud om jobb når de fikk fagbrev. Trenden startet visst rett før korona og ble værre etterpå. Hvordan løser man då fundamentale problemer? Jeg har 3 tanter som er lærer. Kan bekrefte dette. De er også en av to yrker der de lærer seg å klage på lønn og forholdene under utdanningen. Det andre yrket er sykepleier. Jeg synes det er morsomt hvordan lærere prøver å slå ring rundt utdanningen sin med å liksom løfte den opp som noe unikt og eget. De beste lærerene jeg har hatt har ikke vært utdannet vanlig lærer.