xRun

Det ble nesten noe litt Trump-aktig over det hele. Thank you for your attention to this matter!

... med fredspris på veggen. Ikke sin egen, riktignok, men dette blir vel trukket frem igjen, med mer kritikk til Norge. Igjen.

Igjen. Og igjen. Omtrent ukentlig siden slutten av februar.

Jeg tenker det skjer mest sannsynlig ingenting umiddelbart, og om det skulle skje noe så blir det ganske langt unna. Det som rammer oss hardest i Skandinavia blir trolig økonomiske konsekvenser, og det kommer stort sett på langs, over litt mer tid. Her er det bare å puste godt med magen og sove godt. Med beredskapslageret klart, naturligvis, som forventes av oss alle.

Han sier ihvertfall ikke "den stille delen" høyt, så kan man undres hva riset bak speilet er for noe. Trump hadde glatt sagt det høyt, eller skrevet det på en pussig måte.

Ja, det er gjerne det. Jeg fokuserte på forskjellen mellom veien til månen første gang frem til 1969, og denne gang med Artemis. Det er i hovedsak nytt. Jeg tar dog på egen kappe at jeg tok med Apollo 2 og 3. Etter brannen i Apollo 1 ble det gjort vesentlige endringer, de gikk direkte videre til Apollo 4, og de tidligere planlagte Apollo 2 og Apollo3 ble ansett som unødvendig og kansellert. Så da ble Apollo 4 den neste, en ubemannet test-oppskyting med Saturn V i stacken. Likefullt står poenget om at progresjonen gjennom oppskytninger i Artemis-programmet fremstår som vesentlig raskere enn i Apollo-programmet, med landing på månen allerede på nr. 4. Og før Apollo måtte de teste ut flere grunnleggende ting gjennom både Mercury og Gemini. Mye av denne kunnskapen, og erfaring fra alle ferder siden den gangen i diverse programmer inkludert spacelab, romferger og ISS har nok gjort sitt til at en ser ut til å utrette langt mer i færre skritt nå enn under romkappløpet på 60-tallet.

Natten som kommer etter kl. 20.00 amerikansk østkyst-tid i kveld.

Vel, forrige gang måtte de lære å komme seg opp i rommet, først suborbitalt og deretter orbitalt. Dette var med Mercury. Så lære orbital rendezvous og dokking med Gemini, samtidig som fartøy og bemanning økte i omfang. Så forlate jordbane, entre månebane, teste landingsfartøy og etterhvert lande og returnere, med enda mer komplekst fartøy og enda litt større mannskap. Alt dette med Apollo, første landing med Apollo 11, siste med Apollo 17. Nå prøver de det samme som Gemini + Apollo med Artemis, men denne gangen er det planlagt landing allerede på Artemis IV. Vi er kommet til oppskytning 2 av de 4 for Artemis frem til første landing. Artemis III handler om rendezvous og dokking med en lander, og så Artemis IV første månelanding i dette programmet. Men planen her strekker seg mye lengre enn planen for Apollo, og skal inkludere permanent bemannet base på månen allerede innen tidlig 2030-tallet. Det krever mer enn én landing. Artemis er også første trinn i en større plan for Mars-ferder. Når det gjelder utrustning og farkoster, så er alt nytt. De trenger ikke oppfinne kruttet på nytt slik de måtte på 60-tallet, men de må teste at disse nye variantene av utrustning og fartøy fungerer som på tegnebrettet i praksis. Fra The Planetary Society: https://www.planetary.org/space-missions/artemis Fra NASA: https://www.nasa.gov/news-release/nasa-unveils-initiatives-to-achieve-americas-national-space-policy/ Så svaret på spørsmålet blir gjerne noe sånt som at det som er forskjellen her er ganske mye, men vi har bare sett den spede begynnelsen av det ennå, tidlig "Phase One" fra listen over i 202X Artemis versjon, istedenfor i 196X Mercury-Gemini-Apollo versjon. Først etter Artemis IV vil de større forskjellene materialisere seg. Så kan man håpe at det meste av planen faktisk blir realisert, for man håpet vel på noe lignende på 60-70-tallet også.

En av forskjellene er at hvor det ble gjort 10 Apollo-tester (jeg inkluderer Apollo 1 som brant opp under en "plugs-out" test på bakken og drepte alle 3 astronautene ombord, og førte til redesign av noen systemer) før de landet i Apollo 11, og alle Gemini og Mercury-ferdene før Apollo, så er landingen denne gangen planlagt for Artemis IV i 2028, som er en vesentlig raskere progresjon i programmet. Ellers så kan det også nevnes at finansiering og strukturering av NASA etc, og at de er ganske tidlig i progresjonen av oppdraget ennå (kun kommet til Artemis II), så er ikke den ferdige landeren bygget ennå, og draktene som trengs for utendørs aktivitet på månen er visstnok heller ikke ferdig. Men testing av utrustning og farkoster er nødvendige skritt, og de kunne visstnok ikke bare gjenbruke det de hadde på 60-70-tallet.

Nesten korrekt, alle kommandomodulene untatt en har vært i bane rundt månen, og da også bak månen. Men de var i månebane, altså nær nok månen til å være fanget i dens gravitasjonsfelt, og falt rundt månen flere ganger. Apollo 13 skiller seg fra dette, Eksplosjonen i oksygentanken oppstod på vei til månen da de tapte viktige ressurser som gikk bla. ut over oksygenbeholdning, to av tre fuel-celler, batterikraft, det meste av drikkevann og "life support", som utelukket gjennomføring av en landing. Det var også usikkert om de var i stand til å returnere til jorden med mannskapet intakt. For en raskest og smidigst mulig retur ble det valgt en "free return trajectory" som innebærer at de går nærme nok månen til å bli trukket rundt den og slynget tilbake mot jorden, men gikk ikke inn i månebane. Dermed var de også høyere over månens overflate enn de andre apollo-ferdene, og på lengre avstand fra jorden når de rundet baksiden av månen. Ingen har vært lengre fra Jorden siden Apollo 13, før nå. Artemis II rundet også månen i en "free return trajectory", men i en høyere bane enn Apollo 13, og dermed nådde de også større avstand fra jorden når de rundet baksiden av månen.

Det er langt fra dekkende. Han bryter også retningslinjer og lover, truer åpent med å begå ganske grove forbrytelser, finner på sine egne realiteter og ignorerer faktiske realiteter, og lar seg ikke veilede av kompetent ekspertise, kvitter seg med relevant ekspertise kort tid før han trenger nettopp disse, som fører f.eks. til at han går til krig mot Iran uten å konferere med allierte og bygge en koalisjon av villige. Så kom stenging av Hormuz-stredet så overraskende på ham at han hevdet ingen hadde ventet dette, og truer med å forlate NATO hvis de ikke kommer og rydder opp, men også at han ikke trenger hjelp fra noen, og at det vil koste NATO at de ikke stilte opp. Hva er det som ikke er galt med å la den mannen lede en supermakt?

Og for at det ikke skal høres vulgært ut, som bidrar til å senke nivået av offentlig diskurs. Trump er både direkte og konsis i mange forskjellige retninger samtidig, og endrer retning på eget forgodtbefinnende, som gjør det hele langt mindre konsist. Han bryter også tradisjoner, retningslinjer og iblant lover, finner opp sine egne lover eller lovbrudd han hevder andre har begått uten reell dokumentasjon, finner opp facts og hendelser og situasjoner, er vulgær, og gir ofte inntrykk av at det ikke er noen bunn.

Ut ifra ordlyden han ser ut til å ha valgt her kan det kanskje ikke utelukkes at han forsøker seg på en "Hjemme alene", ved å snakke som en slags TV-skurk for å skremme en annen skurk, ref. scenen hvor Mccaulay Culkin skrur opp volumet på TV i et forsøk på å avskrekke de utenfor. Om det skulle være slik, så er det rimelig Donald Duck tankegang. Forøvrig indikerer han med dette at hans bedyrelser om at stredet ikke er viktig for ham ikke stemte, eller at han har ombestemt seg vedr. stredet. Igjen. Som bare virker ustabilt, det også.

Om en hadde spurt så hadde en gjerne "fått vite" at ingen vet mer om utvinningsanlegg enn Trump.

Det er som om Trump kunne vært en konge fra slutten av 1600-tallet og budsjettert slik for å kansellere opplysningstiden fordi det ble for woke. Nei til alt som fremmer folket og kultur og kunnskap, ja til alt som fremmer kongens makt.