ENY

Hva er det du ser etter? Er det helt fritt hvilke kriger du skal ha om, eller mener du generelt om alle kriger som kan relateres til religion?

Tidsalder? Område?

Det vi må spørre oss selv om er om Jul ble feiret før kristendommen ?

Om den ble det, så er den en hedensk høytid. Og da feirer vi pr definisjon en hedensk gøytid, selv om vi prøver å lure oss selv ved å gi den et "kristent" innhold.

 

Og vi må også se på tradisjonen med juletre. Er dette noe "kristent" Slik mange danser rundt juletreet så er det vel heller avgudsdyrkelse i følg Bibelen.

Og sist kommer det viktigste.

Er feiring av jul nevnt i Bibelen som noe vi skal gjøre ?

 

Og er vi på noen måte pålagt å feire Jesu fødselsdag ?

Om vi var det så er det jo naturlig å tro datoen for at Jesu fødselsdag er nevnt i Bibelen, men det er den ikke.

 

Det er ikke lett å revurdere og forkaste tradisjoner som vi alle har trodd på og fulgt i mange år, men om vi skal fortsette å kalle oss kristen så må vi også se på dette med feiringen av julen.

Det er forskjell mellom å ha fødselsdag og det å feire en fødsel. Om julen feirer kristne at Jesus ble født (at han kom til verdenen). De feirer ikke at han ble født den 24. desember, noe som er en vanlig misforståelse. Det er ingen sammenheng mellom datoen han ble født, og feiringen av fødselen. Dermed er det irrelevant at han ble født på en helt annen dag enn på julaften.

Feiringen av fødselen har etterhvert blitt akseptert som den 24.desember, så julen har et kristent innhold. Jeg tror ikke det står noe i Bibelen om at man skal feire Jesus' fødsel (tar ditt ord for det), men nå er det vel ikke bestemt at alle høytider som ikke er vedtatt i Bibelen ikke er "fullverdige" (at de ikke fortjener å være høytider) høytider. Julen har blitt akseptert som en kristen høytid, og mange vil vel påstå at Jesus' fødsel er verdt å markere. Du stiller kanskje litt friere til å feire julen, da julen er noe du kan gjøre i stedet for noe du må gjøre.

Du kan forøvrig få svare på hvorfor man må "være først til mølla" for å kalle en spesiell dag for sin. Går det kanskje an å kjøpe dager, ettersom det går an å eie de?

EDIT: vil tilføye at spørsmålet om vi skal fortsette å feire julen, og om vi bare skal feire de høytider det står i Bibelen at vi skal feire, blir en annen diskusjon enn om julen er en kristen høytid.

Har du fått tørket telefonen og prøvd den? Hadde vært interessant å høre hvordan det gikk.

Satte den sammen i går, og nå fungerer den som om før Batteriet låg helt under vann, så er overrasket over at det ikke ble problemer med det.

Ingen av fagene det første semesteret er på engelsk, med unntak av noen pensumartikler på nettet. Så vidt jeg vet, undervises det i norsk i alle fagene bortsett fra de økonomisk-administrative valgfagene. Det er mulig at du finner mer detaljert informasjon på nhh.no.

 

Jeg har hatt bruk for økonomistyring. Alle må få godkjent en innlevering i bokføring. Det er en stund siden jeg hadde økonomistyring, så jeg fikk noen feil på innleveringen, men den ble godkjent selv om jeg droppet forkurset. Økonomistyring gir deg et lite forsprang på de som ikke hadde det i driftsregnskap, siden du allerede vet hva forskjellen på kostnader og utgifter er, har lagd resultat- balanse- og likviditetsbudsjett før og kan litt om budsjettavvik. Men undervisningen begynner med blanke ark, så du har ikke nødvendigvis en stor fordel når eksamen kommer. Økonomistyring gjorde meg også sikrere på at det var en økonomiutdannelse jeg ville ta.

Presser inn et lite spørsmål om NHH (satser på at det vi ikke beveger oss for langt fra spørsmålet til TS): Hvor hardt må man egentlig studere på NHH, sammenlignet med VGS? Sånn rent generelt, hvor mye jobber man for å ligge på rundt B i snitt?

Kanskje litt "teit" spørsmål, ettersom vi alle er forskjellige, men er man usikker på hva man skal velge, så er det greit å vite litt på forhånd

Fant mobilen min! Har nettopp åpnet den (fulgte trinnene som er vist i videoen over). Dessverre var samtlige deler fuktige, og jeg vet rett og slett ikke hva jeg bør gjøre. Er det nok å la den tørke?

Dette er et helt vanlig problem med scootere. Desverre kan problemet skyldes mange faktorer, så du bør svare på følgende spørsmål for at man lettere skal kunne hjelpe deg:

Er det lenge siden du (eller noen andre for den saks skyld) har startet scooteren? Har scooteren choke? Har du snakket med den tidligere eieren om problemet?

Hvordan er den når du kicker? Høres det ut som den nesten starter, eller er den helt "død"? Sjekket pluggen, luftfilter, etc? Har du ladet batteriet? Har scooteren din en bensinkran? I så fall, har du kontroll på den?

Jeg mistenker at det å gå rett fra vgs. til jus er å begynne litt for tidlig. Jus er krevende og må gripes an på en annen måte enn vgs. På jusstudiet er det ikke nok å være flittig og pliktoppfyllende. Jus handler lite om pugging, men mye om å resonnere forstandig og skjønnsomt innenfor de rammene jussen setter. Mitt inntrykk er at mange som får haud (C eller dårligere), kunne gjort det bedre om de hadde brukt et år eller to på noe annet i forkant - og lært å jobbe selvstendig med fag og ikke minst modnet litt.

Om man er "moden" nok, er vel litt individuelt, er det ikke? Mange fag på vgs krever at man kan resonnere og trekke linjer. Å ha riktig strukturen og å kunne forstå helheten i et fag er, i tillegg, noe som ofte vil være avgjørende for å få en karakter av høy måloppnåing (spesielt ved eksamen).

Vil dette fungere?

Du kan ta fag under førstegangstjenesten som VAB, men siden du har plikt til å ta tjeneste der Forsvaret måtte ha behov for deg kan en studiesituasjon være litt vanskelig å kombinere med førstegangstjeneste.

Finnes det andre måter for hvordan jeg kan tilegne meg kompetanse innen økonomi? Hvordan løser jurister den delen? Kan jeg presse inn et årstudium mens jeg tar masteren?

Takker for svar

På en annen side så er minst 5 år frem i tid en veldig lang tid. Når jeg var ferdig utdannet hadde jeg samboer og nettopp fått barn nr. 2. Det ville vært svært tungvindt å tjenestegjøre i grønt etter endt utdannelse. Så jeg var vel egentlig glad for at jeg gjorde ferdig den biten før jeg startet på studiene. Dessuten får man tilleggspoeng for førstegangstjenesten hvis det skulle være aktuelt.

 

Med andre ord blir det en helhetsvurdering der du må ta hensyn til fordeler og ulemper ved begge deler. Skjønner godt at det er fristende å avtjene verneplikten som løytnant istedetfor menig.

Takker for svar!

Nå har det seg sånn at vi ble enige om at jeg skulle inn som vernepliktig akademisk befal, dersom jeg tok en mastergrad i rettsvitenskap. Jeg må derfor gå ut ifra at dette er noe som kommer til å skje, og har ingen frihet til å velge om jeg skal/skal ikke inn. Nylig fikk jeg også brevet som tilsa at jeg ikke ville bli innkalt til førstegangstjeneste med mindre jeg tok en mastergrad (til tross for at jeg er tjenestedyktig).

La meg gjenta problemstillingen:

"Hvordan kommer denne avgjørelsen til å påvirke yrkeskarrieren min? Slik jeg har forstått det, så kan jo yrkesrelatert arbeid aldri skade, men hvor mye bedre stiller jeg egentlig med slik erfaring i baklommen om jeg etterpå skulle søkt praksis som advokatfullmektig? Jeg hadde jo egentlig lyst til å ta noen andre fag i økonomi under/etter jussen. Er det mulighet for å ta noen fag under førstegangstjenesten?"

Hei.

Under samtalen med offiseren på sesjon del 2, ble det gjort rede for at jeg skulle ta en fem-årig mastergrad i rettsvitenskap, for deretter å tjenestegjøre i militæret som vernepliktig akademisk befal mot at jeg slapp førstegangstjenesten etter videregående. Dette gjorde meg nysgjerrig.

Hvordan kommer denne avgjørelsen til å påvirke yrkeskarrieren min? Slik jeg har forstått det, så kan jo yrkesrelatert arbeid aldri skade, men hvor mye bedre stiller jeg egentlig med slik erfaring i baklommen om jeg etterpå skulle søkt praksis som advokatfullmektig? Jeg hadde jo egentlig lyst til å ta noen andre fag i økonomi under/etter jussen. Er det mulighet for å ta noen fag under førstegangstjenesten?

Takker på forhånd

Dette har foregått i lang, lang tid i andre former.

Når jeg sier at vi burde drive avl av mennesker, så mener jeg systematisk avl i stort omfang.

Dårlige nyheter for kristne som fantaserer om endetiden og begrunner det med at det er så utrolig mye krig og sult nå til dags, noe som er to av de viktigste tegnene på verdens ende:

 

http://www.aftenpost...me-7079555.html

 

Aldri tidligere i historien har det vært mindre sult og færre sykdommer i verden.

 

Ifølge PRIO har færre blitt drept som følge av krig de siste ti årene enn noen gang før i det forrige århundre.

 

 

 

Skuffet?

Det at noen påstår at sykdom og sult kommer til å bli menneskenes ende tror jeg kommer av at media gjennom flere titals år har fremmet fattigdom og elendighet i blant annet Afrika. Dette kan jo selvfølgelig gjøre at noen sitter igjen med inntrykket av at fattigdommen sprer seg, eller blir mer omfattende. Når det er sagt, så indikerer en nedgang i sykdom og sult at det går mot riktig vei, men det utelukker ingenting. En har for eksempel fryktet biologisk krigføring, og som vi alle vet, så er det fortsatt krig og terror her i verden. Da kommer man også inn på det andre punktet ditt, krig. At færre har dødd i krig de siste tiårene sier bare at krigføring har blitt mer avansert. Det finnes fortsatt krig, det finnes forsatt allianser og det er fortsatt uløste konflikter land i mellom. Så lenge forholdene ligger til rette for krig, så er det snakk om tid før det skjer. Må jeg få minne om at det tar verdens supermakter å totalt ødelegge jorden for alt liv noen få minutter? Så lenge den muligheten eksisterer, så forstår i alle fall jeg hvorfor noen føler seg redde.

Så for å summere opp litt her: Det du legger frem viser at ting går i riktig retning, men utelukker ikke at en eventuell dommedag kan komme på bakgrunn av verken sult, sykdom og krig.

Nytteløst. For mye snø, rett og slett. Hva er sjansen for at den overlever vinteren?

Hei.

Tok med meg telefonen ut i snøen, og nå er den borte Jeg har forsøkt å ringe den, men da kommer jeg umiddelbart til mobilsvar.

Spørsmålet er som følger: Er det håp for meg?

Hvor mange fag har du totalt?

 

 

Dersom du skal tro på påstander uten noen grunn (alle grunner er basert på observasjoner vi gjøre om universet) -- så finnes det praktisk talt uendelig mange påstander du burde tro på.

 

Men hva avgjør hvilke påstander uten noe fnugg av bevis bak seg du støtter?

De forbundet med din tro?

 

Er det ikke ironisk at enhver kristen ville vært muslim om vedkommende ble født i Tyrkia med muslimske foreldre, eller hinduist med hinduistiske foreldre i India?

Da ville dere trodd på bevisløse påstander forbundet med deres tro.

 

Dermed ville dere trodd på enhver påstand som er fremmet, så lenge det finnes en religiøs tekst forbundet til den.

 

Dermed så finnes ikke noe rasjonelt grunnlag for å ikke tro på noen og enhver påstand som er fremmet uten beviser, fordi det kan bevises at religiøses argumenter og tro er fundert på tilfeldigheter, som kulturen man ble født inn i.

 

Dersom jeg krever beviser før jeg tror på påstander, slik jeg gjør i dag, så ville jeg vært ateist uansett hva foreldrene mine trodde på.

Nå er du inne på hvorfor man ikke skal tro på påstander som ikke kan motbevises. Det endrer ikke det faktum at fordi vitenskapen ikke kan motbevise en påstand, så er påstanden feil.

Når det er sagt, vil jeg si meg enig i det meste du skriver, dersom vi ser på de religiøse som en enhet. Men det er slettes ikke så enkelt. Man må kunne dele de kristne (nå bruker jeg de som eksempel) inn i to grupper: de som ikke har gjort seg opp en mening og velger å tro det samme som foreldrene sine, og de som har tatt et seriøst valg og tror helhjertet på kristendommen. For gruppe nr. 2 er det fortsatt grunn til å tro de påstandene som kommer fra Bibelen.

Altså jeg som kristen (holder meg fortsatt til eksempelet), som et individ, må kunne velge å tro på disse ubeviselige påstandene, uavhengig av bakgrunnen for at andre velger å tro på kristendommen.

Men ærlig talt! Vitenskapen kan, i henhold til din logikk, ei heller motbevise at jeg har en usynlig grønn fe på skulderen, som bare jeg kan se. Å godta en slik påstand derimot, ville jeg annse som galskap.

Videre så handler det absolutt ikke om å "aktivt rykke ned" på noe som helst, det er en helt annen sak at religion kommer temmelig rufsete fra møte med vitenskap, rasjonalitet og logikk

Bare fordi vitenskapen ikke kan motbevise en påstand betyr ikke at den er feil. Hva du og samfunnet anser som galskap er vel heller ikke relevant for denne diskusjonen.

Nei, jul er ikke en kristen høytid. Jesus ble nemlig ikke født på denne tiden av året.

Litt sent, kanskje, men måtte rette deg: Om jesus virkelig ble født den 24. desember er i grunnen irrelevant. På julafta FEIRER de kristne at han ble født.

Vil også tilføye mitt syn på saken (har ikke giddet å lese de ti sidene med innlegg, så beklager om noe blir repetisjon): Jeg tror ikke at de kristne var de første til å lage en høytid den 24.desember, men man ser at det er de som er ansvarlige for å ha "blåst opp" denne høytiden de siste tusen årene. Altså er det ingen tvil om at julen er en kristen høytid. Hvem sier forresten at man må være først til mølla for å kunne kalle en spesiell dato for sin høytid? Dersom Norge av en eller annen grunn ville feire nasjonaldagen sin den 4. juli, måtte vi da sett en annen vei bare fordi amerikanerene har nasjonaldag på samme dato? Uansett så har julaften vokst til noe mer enn en kristen høytid - Det er blitt en tradisjon. Derfor synes jeg at det er passende, til og med for ateister, å feire jul den 24. desember.

Jusstudiet, og kanskje spesielt ved UiO på grunn av studieordningen, er et studie hvor det er en stor fordel å være tørr bak øra, så å studere noe annet interessant (språk eller økonomi, f. eks.) en stund, evt. ta opp noen fag og begynne på jussen på uio om et par år ville vært min løsning.

Vil du fraråde studenter å starte på jussen i Oslo rett etter videregående? I så fall, hvorfor?

Spørsmål rettet mot buddhister, eller folk som vet litt om buddhismen:

Hva er karma?

Grunnen til at jeg lurer på dette, er at jeg skal ha prøve om buddhismen snart, og karma er veldig dårlig formulert i boken. Slik jeg har forstått det, så er karma, når det kommer til buddhismen (det er vistnok et viktig skille, da det finnes flere tolkninger av karma), "noe" som driver atterfødingene, fordi alle handlinger (tanker, ord og gjerninger) har konsekvenser (selv om det ikke gir mening for meg at fordi alle handlinger har konsekvenser, så må karma være en naturlov). Karma er ikke noe som belønner gode gjerninger og straffer dårlige, men det er noe fast (som en naturlov). Derfor er ikke buddhister opptatte av "gode" eller "dårlige", urettferdige eller rettferdige mennesker. De bryr seg bare om at alle skal bli fri fra lidselsene sine.

Takker på forhånd for all hjelp!

Hei.

Først og fremst er det en stor utfordring for deg som fransk å lære seg nordnorsk. Til og med for enkelte nordmenn kan det være vanskelig å forstå de som måtte snakke skikkelig trøndersk. Jeg er usikker på om det finnes noe form for undervisning i nordnorsk, da nordnorsk består av en/flere dialekt(er) (som du påpeker). Det beste ville være å lære seg bokmål for så å flytte til Nord-Norge. Jeg tror nordnorsk er noe du vil lære deg etterhvert som du etablerer deg der.

Avsluttningsvis vil jeg spørre deg om forskjellen mellom passé composé og imparfait (du må gjerne svare på engelsk dersom du føler deg tryggere på det).

mvh

ENY

Det er vi enige om.

 

Det er jo heller ikke noe i veien for å drive avl i tillegg til den normale formeringen. Da er det vel mest etiske betraktninger som kommer inn.

Just for fun, hvilke etiske betrakninger?

Du nevner medisiner. En ulempe ved genetisk mangfold i denne sammenhengen, er at mangfoldet er årsaken til at medisiner ikke virker likt på alle, og ikke i det hele tatt på en stor andel av menneskene.

Tror ikke jeg henger helt med her...Hvordan er dette et problem som gjelder utelukkende de som blir avlet frem?

 

 

Da får vi mindre genetisk mangfold. Hvis du har opplevd at dama di har blitt syk, mens du unngikk smitten, så skyldes det genetisk mangfold.

 

De beste valgene på gruppenivå gjøres når individene i gruppen velger fritt. Derfor fungerer kapitalisme, derfor fungerer demokrati.

Genetisk mangfold er noe som er nyttig for menneskeheten, men absolutt ikke nødvendig. Vi har f.eks. Ulvebestanden i Norge, som alle er i slekt. Dette byr selvfølgelig på en del sideeffekter, som økt risiko for kreft, tidlig død, redusert fertilitet, men etterhvert vil gruppen bli så stor at man får et brukbart genetisk mangfold. Dette kom fra to ulver som var i slekt. Dersom vi har en gruppe på noen tusen mennesker, så er det mangfold nok. Enn så lenge er det godt at vi har en liten, fin ting kalt medisiner.

En av mine upopulære synspunkter:

Jeg mener vi burde drive avl av mennesker. Det er noe vi ville hatt stor nytte av (intelligente mennesker, mennesker med spesielle evner, etc). Kunnskapen har vært tilgjengelig for oss i lang tid, og jeg synes det er på tide at vi flytter den til andre bruksområder. Er det ikke litt dobbelmoralsk av oss å tillate avl av dyr, men ikke mennesker?