ENY

Tvil så mye du vil, jeg vet hva jeg vet^^

Siden du bare "reklamerer", er det ikke i din interesse å overbevise? Si meg, hvem er det du har jobbet med? Hva gjorde de? Hvorfor ble de overbevist?

Unnskyld meg, men å bruke påstanden "jeg man har jobbet med europas fremste businessmenn" som virkemiddel for å få folk til å besøke nettsiden din, krever at du utdyper deg for å slette tvil (spesielt i tilfeller hvor folk ikke tror deg), ellers fremstår du rett og slett som ett troll.

Hvilke store spørsmål er det du mener?

http://www.youtube.com/watch?v=4FoHTa6k9Wo

Et eksempel på hva slimda sa

Premissene dine er gale. Vitenskapen forutsetter ikke at observasjoner er et uttrykk for virkeligheten. De sannsynliggjør. Som jeg påpekte tidlig, vitenskapen holder kun noe for sant inntil ny kunnskap avløser denne påstanden. Er det så vanskelig å oppfatte hva dette innebærerer?

Hva vitenskapen forutsetter som uttrykk for virkeligheten er i grunnen irrelevant. Den må alltid ha noe den støtter kunnskapen sin på.

Dette er jo bare reinspikka tøv!!

 

Paradigme: Darwin dro ut på sin ekspedisjon med overbevisning om at Gud var skaperen av alt og at alt liv rundt oss ble skapt for noen tusen år siden. Fra skriftlige kilder kunne man bekrefte at de dyrene man så da var helt lik de som ble beskrevet noen tusen år tidligere. Dette var den rådende oppfatning på denne tiden. Og dette var Darwins formening om virkeligheten.

 

Paradigmeskifte: Det han observerte stemte ikke overens med denne virkelighetsforståelsen. Han innså at livet måtte ha utviklet seg over svært lang tid. At dyrene slettes ikke var i permanent form, men fjerne slektninger av dyr som eksisterte flere tusen og millioner år tidligere. Han forstod at fjellene rundt ham måtte ha blitt reist opp av havet siden han kunne finne skjell 1,5 km over havoverflaten.

 

Hvis det var som du påstår så ville Darwin kun ha bekreftet rådende virkelighetsoppfatning på den tiden. Men det stemmer altså ikke. Og hvis vitenskapen var som du beskrev, statisk, så ville det heller aldri ha skjedd.

Den eneste grunnen til at det er reinspikka tøv, er fordi du fortsetter å misforstå meg, uansett hvor klart jeg fremstiller det. Enten så forstår du meg ikke, eller så vil du ikke forstå meg. Budskapet jeg formidler er ikke noe hokus pokus. Det er helt logisk. Andre her på forumet ser ut til å forstå hva jeg forsøker å forklare. Du, på din side, fortsetter å bruke samme argumenter uten å selv forstå at de er totalt irrelevante.

La meg bruke eksempelet ditt: Darwin observerte. Det han observerte stemte ikke overens med det man antok var virkelig. Han lager en hypotese som senere skal vise seg å bli en teori. Observasjonene til Darwin blir vitenskap.

Men hvem sier at observasjoner definerer virkeligheten? Hvem sier at vi skal tro på det observasjonene viser i stedet for det som står i Bibelen? Vitenskapen vil si det, fordi observasjonene ikke stemmer overens med det som står i Bibelen. Vitenskapen vil alltid forutsette at observasjoner er et uttrykk for virkeligheten (dette underbygges med at vitenskapen ikke endrer mening om hva som er virkelig, før andre observasjoner tilsier noe annet, samt den vitenskapelige metode som er klar på at teorier blir utarbeid av observasjoner). Dette er hva som er statisk med vitenskapen.

Resten blir bare en irrelevant suppe av påstander som kommer på bakgrunn av misforståelse og foraktelse.

Lykke til. Jeg håper inderlig vel at du ikke er en viktig samfunnsperson ala ingeniør, lege eller politiker (det siste er nok omstridt ).

Vel... nå er jeg såpass heldig at jeg etter tre år med hard jobbing på VGS kan banke i bordet med muligheten til å velge og vrake i hva enn jeg måtte ønske av utdanning. Jeg er dog fortsatt student, så jeg har ikke skuffet deg... enda.

Dette blir nok det siste innlegget angående dette fra min side. Når jeg ikke får frem hva jeg forsøker å forklare gjennom fire-fem innlegg, og blir til slutt besvart på en uverdig og barnslig måte, så ser ikke jeg noen grunn til å fortsette.

Jeg vet ikke lengre hva som er hva. Universitet opererer med begrepene R1, R2, S1, S2 osv. mens en del skoler fremdeles bruker T og P.

 

Hvilke av disse tilsvarer hverandre?

I VG1 velger man mellom T-matte og P-matte (finnes også noe som heter P+). I VG2 kan man i hovedsak velge mellom R1 og S1 (finnes flere alternativer som P2 og T2, men det er svært få skoler som tilbyr de fagene). R1 bygger på T-matte, mens S1 har mye det samme pensummet som i T-matte. I VG3 kan man velge å bygge videre på matten man valgte i VG2, hvor R2-matte bygger på R1, og S2 bygger på S1.

Ja, S1 og T har nesten identisk pensum. Eneste vesentlige forskjellen er at man er litt inne på geometri i T-matte. Dersom du føler at du mestrer S1 matte, så bør du ha kontroll på T-matte. Jeg, på min side, gjør det motsatte av deg. Kan du si litt om P-matte? Er det ikke mye likt 10.klasse pensummet? Hadde virkelig verdsatt et svar

Det er uvesentlig hvordan man forholder seg til "den virkelige" virkeligheten. Man kan mene seg gul og blå om hvordan den egentlig er beskaffet, in the end så handler det om hvordan man skaffer seg viten om denne virkeligheten. Og her er den vitenskapelige metoden den beste metoden vi kjenner til per idag.

Det er ikke uvesentlig. For å kunne skaffe seg informasjon om virkeligheten, må man ha en formening om hvordan man skal oppfatte virkeligheten. Skal man oppfatte en sten som en sten, fordi den fremstår som en sten og fordi det ikke er noen grunn til å tro at det ikke er en sten, eller skal man oppfatte stenen som et program? Vitenskapen har en en slik formening, den sier at det man kan observere og bevise er det man burde anta er rett. Den tar altså stilling til noe (hvordan man skal oppfatte virkeligheten) som krever tro, fordi vi i utgangspunktet ikke vet hva virkelig er.

Jeg har svart på påstanden din om "Denne ideen bak vitenskapen og virkelighetsoppfatningen som den bygger på, det er noe statisk. Den kan ikke endres." Det er feil.

Lette gjennom hele innlegget ditt, og fant ikke svar på spørsmålet mitt. Det var derfor jeg sa at du må ha misforstått meg. Det kan ikke bli feil, fordi vitenskapen ikke kan eksistere med en annen virkelighetsoppfatning som grunnlag. Da måtte man i så fall endret ideen bak vitenskapen, og man måtte åpne for at irrasjonelle påstander også kan være fakta.

Din påstand er: "Å ha en formening om hva som er rett måte å oppfatte virkeligheten på er å holde noe for å være sant. Derfor baserer også vitenskapen seg på tro, for å tro er å holde noe for å være sant."

Dette er i grunnen bare ett sirkelargument. Derfor holder det ikke vann. Du sier at vitenskapen er tro fordi det er tro.

Jeg sier: Vitenskap er tro fordi ideen bak den er basert på noe som krever tro. Ser ikke hvordan det er et sirkelargument.

Vitenskapen forholder seg til falsifiserbare påstander (=ikke-tro), mens troende forholder seg til ikke-falsifiserbare påstander (=tro). Påstander om virkeligheten som lar falsifisere er vitenskap, ikke tro.

Det er irrelevant at vitenskapen baserer seg på påstander som er falsifiserbare. Å komme med en påstand om hva som er virkelig, krever at man har en formening om hva som er rett måte å oppfatte virkeligheten på (i dette tilfellet: observasjoner og det som kan bevises). Altså, det å mene at observasjoner skal skape grunnlaget for det man skal anta er rett, krever at man mener at observasjonene er et utrykk for det som er virkelig. Vet vi at observasjoner er et utrykk for virkeligheten? Svaret er nei, vi må bare tro at observasjonene er det. Skjønner du hva jeg mener med det?

Du kan gå til så mange psykologer som du vil, men til syvende og sist så er det bare du som vet hva som feiler deg selv. Det ser ut som at personen du trekker frem kan være grunnen til at ting har blitt som de er. Du er tydeligvis ikke over det som har skjedd. Da må du spørre deg selv: Hvordan ville denne personen at jeg skulle leve livet mitt? Tror du vedkommende ville at du skulle havne i en dyp depresjon som potensielt kan ødelegge livet ditt?

Det er viktig at man fokuserer på de positive minnene man har om personen, ikke den tragiske slutten. Det er utrolig hvor mange som sliter med med å gå videre med livet sitt etter at en nær venn/familie dør, fordi de fokuserer på døden i stedet for de X antall årene med minner om personen.

Det du sier om livet er ganske tankevekkende. Dersom man ikke tar del i nok gleder, så kan man fort få ideen om at livet er tomt og meningsløst. Jeg er ikke ute etter å hjelpe deg. Jeg har ingen erfaring innen psykologi. Men hadde jeg vært deg, så ville jeg jobbet litt, samlet og spart opp en liten kapital, og tatt meg en reise rundt i verdenen. Da får man oppleve mye, man får se verdenen, man finner ut hvem man egentlig er, hva man egentlig vil, og kanskje man finner ut at livet ikke trenger å være tomt likevel.

Hva enn du gjør ønsker jeg deg lykke til

Er legeyrket helt utelukket? Hva med noe annet innen helse og service, som sykepleier, fysioterapeut og tannlege?

Har du vurdert psykologi?

Tror det skal mye til for å finne et yrke hvor man drar nytte av en lang utdanning og tjener godt uten å måtte dra med seg jobben hjem på en eller annen måte. Personlig synes jeg at de punktene TS trekker frem passer bra med de egenskapene som kreves for å bli lærer. Hva man må gjøre av forberedelser før timer kommer vel litt an på hva slags lærer man er. Dersom man f.eks. er mattelærer, så bør det holde å ta en titt på teoridelen før timen. Jeg har også inntrykk av at læreryrket er ganske fleksibelt (når vi først er inne på arbeid ved siden av jobb). Med mindre det er satt en frist, så kan lærere utsette rettingen av prøver, etc, til de selv føler at de har tid.

Det at blodårer utvider seg når de blir utsatt for varme er ikke noe permanent. Det er en del av kroppens måte å regulere kroppstemperaturen på. Dersom det er kaldt vil kroppen gjerne holde seg varm, og da krymper blodårene i lavt prioriterte områder som i hendene og føttene. Dersom det er varmt vil kroppen forsøke å avkjøle seg, og det skjer ved at den utvider blodårene (slik at varmetapet øker).

Har du tatt kontakt med en lege? Kanskje han/hun kan henvise deg til en spesialist?

Hvorfor skulle den utvide seg? Hva mener du med at den irriterer deg?

Jeg kan si at dersom du føler at skolen ikke tilfredstiller ditt behov for kunnskap, så skal du vite at det er en rekke ting du kan gjøre med det. Ingen har sagt at din opplæring skal være begrenset til skoleopplæringen. Du har frihet til kjøpe/låne bøker og lese deg opp for å skaffe deg en bedre forståelse. Det finnes kurs, det finnes fag (IT 2 på allmen har en del programmering) og du kan skaffe deg bøker som de bruker som pensum på høyskoler, etc.

Jeg skal ikke ta på meg oppgaven å si noe om yrkesfaglinjene på grunnlag av det du skriver om "sløve yrkesfaglinker", for helt oppriktig er du ikke veldig konkret når det kommer til hva du egentlig vil med denne tråden. Dersom du mener at skolesystemet er feil lagt opp i forhold til pensumlisten, og at dette får negative konsekvenser for deg som elev, så råder jeg deg til å skrive et klagebrev til skolen. Det finnes tiltak man kan sette i verk for å forsøke å endre skolemiljøet.

Jeg gav eksempler. Nevnte jeg ikke overgangen fra geosentrisk til heliosentrisk verdensbilde? Eller hva med atomene (som var udelelige)? Atomer består av enda mindre partikler. Det er haugevis av eksempler.

 

Logikken kan ikke bli gal dersom du ikke fatter logikk. Din oppfatning av vitenskap er simpelthen ikke i overensstemmelse med hva vitenskap faktisk er, og jeg har gitt flere poenger på akkurat dette, over.

 

Du er jo inne på det. Men forskjellen ligger i om det som holdes for å være sant er "helt sikkert" eller "usikkert". Tro er en sikker overbevisning om at noe må være slik. Vitenskap er antakelse om det må være slik. Ser du forskjellen?

 

Hvis du sier at du tror at det er eple i en lukket kiste, er du da overbevist om det er slik? Det ligger jo i selve ordvalget at du er overbevist. Dette til forskjell fra å si jeg vet ikke hva som er kisten, men det kan være ett eple. "Kan være" eller "er".

 

Som verb er tro å være sikker på noe uten å ha noen bevis for det. I dagligtale brukes antakelse og tro om hverandre. Og det fordi ordet tro også denoterer antakelse i visse sammenhenger. Det pleier å gå tydelig fram av dialogen hva man mener med tro. Men i visse tilfeller, som her, så later det til at man går forbi hverandre.

 

Som substantiv er tro enten en religiøs overbevisning eller en forestilling (at man tror at noe er slik). Vitenskap er ikke en tro, men kan tilsynelatende framstå som det. Og jeg ser at noen drar fram dette som ett poeng her inne. Men det forandrer ikke på det faktum at den vitenskapelige metode er uberørt av hvordan noen bruker vitenskap i politikk eller for å oppnå egne fordeler. Det kan f.eks. være slik at det ikke skjer en oppvarming av jordkloden på grunn av økt tilførsel av CO2. Det kan faktisk være helt andre årsaker til at en oppvarming skjer. Kanskje det ikke er en oppvarming i det hele tatt (kun ett kort avvik i løpet av tusen år).

 

Man kunne også si at den rådende oppfatning om klimaendring er en slags tro. I alle fall vil de som er motstandere av at vi mennesker bidrar til oppvarming av klimaet vårt, skrive under på dette. De kan også ha fullstendig rett.

 

Ser du nyansene?

 

Vitenskapen sier at jorden blir oppvarmet. Fakta eller fleip? Hvis du tenker på det jeg sier over og i andre innlegg, vil du da si at vitenskapen tror dette eller at mennesker tror dette? Vi kan måle dette. Men målingene kan også flyttes slik at det framstår som at temperaturen øker. Alt som måles måles i forhold til noe.

 

Hva med at vitenskapen sier at jorden blir oppvarmet og man mener at mennesket er årsaken til dette? Her blir det vesentlig vanskeligere å forholde seg til påstanden. Noen er hellig overbevist om at det er slik, andre ikke. I miljødebatter kan man lett sikte seg ut de som er sikre og overbeviste om at det er slik. Men vitenskapen har aldri hevdet med 100% sikkerhet at det er slik. Det jobbes med klimamodeller hvor det ligger inne en rekke forutsetninger. Endre en forutsetning og temperaturstigningen forandres fra rundt 2 grader til 4 grader. Kanskje er klimamodellene helt feil og vi har en likeveksttemperatur over noen hundre år.

 

Tar ikke stilling til hverken miljø eller gud i dette. Dette er en refleksjon over begrepet "tro". Hva er sikkert og hva forandres?

 

Tro som brukt i sammenhengen religion operer med sikkerhet og uforanderlighet, jfr. Kant (viljen er fri, sjelen er udødelig, Gud eksisterer). Kuhn demonstrerer hvordan vitenskapen er foranderlig ved å beskrive paradigmeskifte ("systematisk skifte i måte å tenke på som er av betydelig størrelse og rekkevidde").

Du har jo fullstendig misforstått poenget mitt. Jeg forstår hva du forsøker å forklare meg. Vitenskapen er foranderlig, I get it. Men jeg snakker ikke om vitenskapen slik den fungerer eller hva spesifikt den antar er virkelig. Jeg snakker om hva vitenskapen baserer seg på, altså ideen bak vitenskapen. Det heliosentriske og geosentriske verdensbilde som du trekker frem er bare en del av vitenskapen og har absolutt ingenting med ideen bak vitenskapen å gjøre. Vitenskapen baserer seg på ideen om at bare ting som kan bevises vitenskapelig eksisterer. Den åpner ikke for at overnaturlige vesen som guder kan eksistere, fordi de ikke kan bevises. De er bare irrasjonelle påstander. Vitenskap bygger altså på en spesiell måte å oppfatte av virkeligheten på(blir snart lei av å repetere meg), som skiller seg fra de mange religiøse måtene å oppfatte verden på. La meg bruke et eksempel slik at du lettere ser hva jeg forsøker å forklare: Bibelen sier at verden er rundt 6000 år gammel. Vitenskapen tilsier at det finnes bevis som er eldre enn 6000 år. Hvorfor antar vitenskapen da at jorden er mer enn 6000 år gammel? Fordi den baserer seg på en materialistisk virkelighetsoppfatning. "Det du ser er det du bør tro". Poenget mitt kommer inn her. Å ha en formening om hva som er rett måte å oppfatte virkeligheten på er å holde noe for å være sant. Derfor baserer også vitenskapen seg på tro, for å tro er å holde noe for å være sant. Kanskje det er hva jeg mener med å ha en måte å oppfatte virkeligheten på du ikke forstår? Hva som er virkelig kan være vanskelig å sette fingeren på. Faktisk er det umulig å si hva som er virkelig (første filmen i "The Matrix" er et godt eksempel). Virkelighetsoppfatning defineres som en oppfatning om hvordan man kan få kunnskaper om verden. Å tro at en sten er en sten er hva man vil tro dersom man har en bestemt måte man velger å oppfatte virkeligheten på (i dette tilfellet: materialistisk). Å tro at stenen er et program i en virtuell verden er hva man vi tro dersom man har en annen måte å tolke objektet på. Hva gjør vitenskapen? Den sier at stenen er en sten inntil det motsatte er bevist, men den kan ikke tro noe annet før det motsatte er bevist, p.g.a virkelighetsoppfatningen. "Stenen ser ut som en sten, føles som en sten og er som alle andre stener. Fordi det ikke finnes noen rasjonelle grunner til å ikke tro at den er en sten, så må man anta at det er en sten". Den sier ikke "denne stenen er ikke en sten, fordi min gud ikke skapte noen stener, bare en virtuell verden".

Denne ideen bak vitenskapen og virkelighetsoppfatningen som den bygger på, det er noe statisk. Den kan ikke endres, og det var det jeg egentlig spurde deg om.

Og igjen bare for å forsikre meg om at du forstår hva jeg forsøker å forklare: Jeg snakker om måten vitenskapen oppfatter virkeligheten på, ikke rent spesifikt hvordan den antar at virkeligheten er.

Edit: Skrivefeil

Jeg påpekte bare irrelevansen. Ateisme handler utelukkende om tro på en gud eller ikke. Hva slags virkelighetsoppfatning folk har er uvesentlig. Er det noen poeng i å hefte "tro" på ateismen med irrelevante forhold som går på virkelighetsoppfatning?

 

 

Dette er i beste fall veldig unøyaktig. Her blandes trosbegrepet sammen med andre begreper i en salig røre. Vitenskap bygger ikke på tro - premissene dine er gale. Som sagt over så er tro sikker og uforanderlig, f.eks. at Gud skapte alt (i kristendom, judaismen og islam).

 

De forutsetninger som vitenskapen bygger på (postulater) kan når som helst forandres (paradigmeskifte), jfr. overgangen fra geosentrisk til heliosentrisk verdensbilde. Men slik er det ikke med religionen. Jfr. Kants postulater: viljen er fri, sjelen er udødelig, Gud eksisterer.

 

Du (og andre i dette forum så vidt jeg kan se) kan snakke deg gul og blå om at "Vitenskapen bygger også på tro" men man kommer ikke vekk fra det faktum, at det vitenskapen baserer seg på, faktisk kan endres. Begrepet "tro" brukes altfor unyansert.

Forklar meg da, dersom det vitenskapen baserer seg på kan forandres, hva skulle den forandret seg til? Når skulle den forandret seg? Forklar meg hvordan grunnlaget for vitenskapen kan forandres.

Synes det er galt å si at jeg "blander begereper" i en salig røre. Mine argumenter holder så lenge min oppfatning av vitenskapen holder. Dersom du mener jeg har en gal oppfatning av vitenskapen, så får du si det, ikke fordømme logikken min. Det er ikke logikken det er noe galt med.

Jeg vet ikke hva du legger i det å tro, men det må tydeligvis være noe ulikt min oppfatning (som er: tro=holde noe for å være sant) siden du sier jeg bruker ordet "tro" unyansert. Hva er det som gjør bruken av ordet tro i logikken min unyansert?

2) Dersom man krysser en storprikket hunnfisk med en småprikket hansfisk, som begge er homozygote, vil alle avkom bli like og få genotypen AB (hvor A er genet for store prikker og B er genet for små prikker). Alle avkom blir altså hetrozygote i F1-generasjonen. I F2-generasjonen må man krysse to individ fra F1-generasjonen. Da får man et krysningsskjema som tilsier at det er 25% sjanse for at et avkom får genotypen AA (store prikker), 25% sjanse for at et avkom for genotypen BB (små prikker) og 50% sjanse for at et avkom får genotypen AB (små og store prikker? Det er jo snakk om kodominans, men er litt usikker på om avkommet får slik fenotype).

4) Går ut ifra at genet sitter på X-kromosomet, da også hunnfiskene får prikker. I F1-generasjonen vil det dermed være 50% sjanse for at en hannfisk får store prikker og 50% sjanse for at en hannsfisk får små prikker, mens det er 50% sjanse for at en hunnfisk får genotypen BB og 50% sjanse for at en hunnfisk får genotypen AB.

Litt usikker på hva man gjør i F2-generasjonen (merk deg dette, ikke ta dette som fasit), men tror du skal lage fire nye kryssningskjema (sett bort ifra at man har laget det ene fra før), hvor du krysser en hunnfisk av genotypen BB med en hannfisk med store prikker og en hannfisk med små prikker i et annet skjema (dette lager man for å finne F1-generasjonen), og krysser det andre hunnfisken av genotype AB med en hannfisk med store prikker og en hannfisk med små prikker i det fjerde skjemaet. Det står at man skal lage ett krysningsskjema i oppgaven, så det blir vel egentlig bare å forklare litt hva som kommer til å skje i F2-generasjonen.

Håper dette hjelper noe, i hvert fall

Selvsagt forholder man seg til virkeligheten ut i fra en forestilling om hvordan den er. Men dette dreier seg ikke om det men om man tror på en gud eller ikke.

 

 

Det er jo forskjellig fra person til person. Ikke en gang kristne har samme virkelighetsforståelse når det gjelder guden de tror på. Det er jo bare å se på alle de forskjellige trosretningene innen kristendommen.Tror du f.eks. på transsubstansiasjon?

 

Religion handler idag lite om virkeligheten eller det som er rundt oss og mer om det som er inne i oss. Det kan være ett håp om at døden ikke er endelig og at man treffer igjen sine kjære i himmelen. Eller troen på at alt som er ondt i verden har en kilde i en virkelig entitet som kalles Djevelen og at ondt kan fordrives ved å fordrive djevelen.

 

Det finnes ikke noen fasiter på hverken det ene eller det andre.

 

 

Jeg er ikke enig med deg. Ditt forsøk på få dette til å handle om hvordan man forholder seg til virkeligheten og tro holder ikke vann. Enten tror (alt. tviler) jeg eller så tror jeg ikke på guder, uansett hvordan jeg forholder meg til virkeligheten.

 

Jeg er heller ikke enig i din oppfatning av vitenskap. Når det gjelder vitenskap så skiller deg seg på to vesentlige punkter kontra religionen. Religion opererer med sikkerhet og uforanderlighet, vitenskap med usikkerhet og foranderlighet.

 

For å danne seg ett bilde av virkeligheten så benytter man seg av eksperimenter, observasjon, målinger og hypoteser. Resultatet man får er det som gjelder inntil man får andre resultater. Med andre ord så er svarene vitenskapen gir usikre og foranderlige. Så hvordan dette kan være tro er uforståelig for meg.

Når ble dette et spørsmål om ateister tror på guder? Det er jo absurt å skulle påstå noe sånt. Jeg er selvfølgelig enig med deg i at ateister ikke tror på guder. Jeg forholder meg til følgende: Alle har en virkelighetsoppfatning. Alle har en tro, samme om det er ateister eller kreasjonister.

Vitenskapen baserer seg på den fysiske verdenen (håper du kan være enig med meg her). Jeg har ikke sagt at den er sikker og uforanderlig. Jeg har heller ikke sagt at vitenskap handler om tro i seg selv, men at spørsmålet om å følge vitenskapen handler om tro. Vitenskapen bygger også på tro, fordi det ligger tro bak selve oppfatningen om at "den materialistiske virkelighetsoppfatningen" er det rette oppfatningen av virkeligheten.

Det finnes to typer mennesker i verden: Folk som forstår bevisbyrde og folk som ikke gjør det.

 

Agnostisisme er beviselig feil fordi det både logisk og praktisk er bevist at det ikke finnes noen gud.

 

Problemet er at en slik konklusjon krever at man behersker en viss grad av abstrakt logisk tenkning og det er veldig mange rett og slett ikke kapable til.

Kanskje du vil demonstrere slik abstrakt tenking om agnostisisme og gi oss en forklaring som vi, som ikke er "supersmarte", forstår? Dersom du ikke selv vet hvordan logikken bak slik abstrakt tenking henger sammen, så ser ikke jeg meningen med å bruke det som argument.

Er dette all informasjonen man får?

Jeg vet ikke stort om islam når det kommer til dette, men jeg kan forsøke å svare deg om kristendommen:

I kristendommen er alle mennesker syndere. Dette skjedde da vi ble forvist fra Paradiset og måtte leve borte fra Gud. Overfor Gud er vi derfor i samme situasjonen, for vi er alle syndere, uavhengig av hva du har gjort av gode eller dårlige handlinger. Det finnes altså en konflikt mellom Gud og menneskene, og det er bare en måte man kan løse denne konflikten. Man må bli fri fra syndene. Man må bli frelst. For å oppnå frelse holder det med at man tror på Jesu' frelsesverk (frelsen er noe man får gratis ved å tro på Jesus). Da viser man anger på syndene, og man blir vist nåde i "belønning". Dette kommer frem i brevene til Paulus. Det er imidlertid viktig å understreke at det å tro på Jesus, innebærer at man "tror med hele sitt hjerte" og dermed at man har tillit til kristendommen (at man følger kristen etikk, eks. de ti bud).

Hva man legger i det å tro på Jesus, det får du vel kanskje fundere over selv. Det viktigste er at du følger de ti bud.

Dette er forresten stoff som jeg har hentet ut av læreboken min: "Eksistens". Gidder ikke legge ut en fullstendig kilde

Det er jo bare ordkløyving. Tro forholder seg til noe, altså at man viser til noe man mener eksisterer. Gud er ett slikt vesen.

 

Ateister mener at det ikke finnes guder. Altså forholder man seg til ingenting. Ergo, det er ikke en hobby å ikke samle på frimerker.

Tro kan også være å ha en oppfatning av virkeligheten. For å forholde seg til en bestemt måte å oppfatte virkeligheten på (la oss si kristne, muslimer og jøder), så risikerer man å måtte tro på noe som en gud. Man kan ikke tro på en kristen Gud ene og alene uten å identifisere seg med den kristne oppfatningen av virkeligheten. Med andre ord, å tro på en kristen gud er å ha en oppfatning av virkeligheten slik den er fremstilt i Bibelen. Tro er altså mer enn å forholde seg til noe bestemt som en gud. Det er å ha en oppfatning av virkeligheten.

Dersom ateister ikke tror på en Gud, hvilken oppfatning har de av virkeligheten? Hvordan oppfatter man virkeligheten da? For man må jo mene noe om hva man ser rundt seg, eller? Svaret er ja, som ateist er man teoretisk ikke troende. Men den eneste grunnen til det, er at man ikke er bundet til å tro noe bestemt om forholdene i virkeligheten. Men fordi man må ha en oppfatning av virkeligheten, fordi vi alle har en mening om hva som er virkelig, så må også ateister tro. La oss bruke vitenskapen som eksempel (ettersom de aller fleste ateister forholder seg til vitenskapen): Hva er "troen" når det kommer til vitenskap? I vitenskapen tar man utgangspunkt i "den materialistiske virkelighetsoppfatningen". Dette innebærer at man oppfatter "den fysiske verdenen" som virkelig. Men det er fortsatt en måte man velger å oppfatte virkeligheten på, så vitenskap er også forbundet med tro.

Du var jo forresten smart nok til å mistolke innledningen min. Hvorfor skal jeg høre på hva en slik person definerer som smart eller dumt? Du kaster bort tiden min.

 

Du opplyser om at du lurer på noe, men vil ikke ha svar på det. Smart!

Vel... Når det kommer til deg kunne jeg latt være å skrive noe som helst. Du hadde ikke vært mer relevant uansett

 

Mulig du glemte spørsmålstegn?

Det er i grunnen irrelevant. Når det ikke står et spørsmålstegn der, så blir det en opplysning og ikke et spørsmål.