ENY

Siving, lege, advokat og dommer (men ikke jurister ). Kiropraktorer, tannleger, etc, er ikke leger , enig?

Det gjør jeg.

flott! jeg er veldig enig med deg at vi trenger å forbedre dagens system. men enn så lenge må vi vel prøve å passe inn dagens? Slike endringer skjer ikke over natten

Endre dagens system? Dere har jo tidligere påpekt at det ikke eksisterer noe perfekt system. Det vil alltid være skyggesider. Han som går og plukker søppel kunne muligens vært lege i et annet system, men det ville fortsatt vært folk som plukket søppel.

Hvorfor skal vinnerene vise ydmykhet? De har vært heldige, ja det er et faktum, men hvordan hjelper dette trådstarter? "Det er ikke din feil, det er systemet sin feil". Dette hjelper ikke på noen måte. Å si det som det er, at han dreit seg ut og det er hans egen feil, det kan hjelpe han. Man må på et tidspunkt forstå at verdenen ikke er laget av marshmallow, og at den verden hvor taperen er vinneren finnes bare i eventyrland.

Noen som vet hvor vanskelig det er å skaffe seg jobb i byene ( Oslo, Bergen, Trondheim)? Uten jobberfaring?

Se om du mangler mye for å få det snittet du ønsker. Dersom du mangler lite, så kan du jo resonnere hvilke fag som er gunstige å ta som privatist.

Har du likevel for lavt snitt, så er det jo muligheter for å ta en bachelorgrad ved en høyskole (tror det er mange som tilbyr bachelorprogram i øk.adm). Etter det kan du vurdere å ta en mastergrad ved en annen skole.

Noen som vet hva studiepoengene man tilegner seg etter endt studium ved universiteter, høyskoler, etc, betyr? Hva bruker man dem til? Hva betyr det for.eks. at man får 30 studiepoeng pr semester?

Majoriteten av kvinnfolk går på allmenn ja, men hvor lenge går man på skole sammenlignet med hvor lenge man jobber da? Samme om man har damer rundt seg de få årene man går på skole, når man senere i livet kommer hjem til de for å "gjøre en jobb"

 

Så klart var dette stereotyping!

Men, skal ikke nekte for at jeg føler meg ganske manndig når jeg jobber hjemme hos familer hvor mennene i huset åpenbart ikke eier praktiske kunnskaper (da de ofte er høyere utdannede menn som lever forran kontorpulten).

Skal dog nevnes at jeg jobber i oslo, er helt utrolig hvor lite handy (evneveike) de fleste byfolk er. Det er ikke en stereotyping, det er fakta! :nei2:

Mange av de kvinnene som går på allmenn tar høyere utdanning. Dette gjør også guttene. Det vil si at gutter og jenter med allmenn i ryggen går "hand i hand" inn i arbeidslivet. Dermed har det ingenting å si hvor lenge vi på allmen går på skole, for vi kommer mest sannsynlig til å arbeide med andre som også har gått på allmenn. Og hvor fikk du ideen om at alle de som tar utdanning i retning yrkesfag har arbiedsplass hjemme hos kundene? Tror du lurer deg selv når du sier "når man senere i livet kommer hjem til de for å "gjøre en jobb"", for skal du se realistisk på det, så er det kanskje litt ønsketenking? Uansett er det svært lite profesjonelt.

At du føler deg mandig blandt de som går i Oslo sine gater, har absolutt ingenting med utdanning å gjøre. Yrkesfag er heller ingen garanti for muskelbygging. Det kommer som regel av utenomfaglige engasjement.

dra på jobb å føle seg som en ekte mann - Yrkesfag

dra på jobb for å føle seg seg som en viktigper - Allmenn

 

Møkkete menn med verktøy og muskler, chicks dig it!

Ren stereotyping. Selvfølgelig er vi menn, vi på allmen også. Synst ikke denne typen humor hører hjemme i en saklig diskusjon. Folk kan få inntrykk av å måtte velge yrkesfag for bli en ekte mann.

Når det kommer til dette du nevner med damene, så må jeg få spørre om hva man skal med muskler og verktøy når majoriteten av kvinnfolk går på allmenn?

4

2 + 2+ (2 x 0)=4

Stemmer som han sier over her; multiplikasjon og divisjon kommer før addisjon og subtraksjon

Fant dette i opplæringslova:

"Standpunktkarakterar i orden og i åtferd

Elevar skal ha standpunktkarakterar i orden og i åtferd etter 10. årstrinnet. I vidaregåande opplæring skal elevar ha standpunktkarakter når dei avsluttar opplæringa i skole, jf. læreplanverket.

Rektor har ansvaret for at standpunktkarakterar i orden og i åtferd blir fastsette etter drøfting i møte der lærarane til eleven er til stades. Endelege karakterar i orden og i åtferd skal fastsetjast etter at opplæringa er avslutta."

Ser ut som en forbedring i VG3 kan hjelpe deg ut av problemet

Mvh

ENY

Går på VGS, så kommer bare med et tilleggspørsmål av ren nysgjerrighet:

Hvordan kommer dere fram til et tallsnitt med bokstavkarakterer?

Et spørsmål: hvordan er biologi 1 ?

Biologi 1 hadde jeg. Det minnet mye om naturfag fra VG1, og var praktisk talt et rent lesefag. Noen få forsøk innimellom hadde vi, men disse var lette.

Boken er pensum i metode på juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo, så ja, jeg har lest den. Men den er langt fra spennende -- det er tross alt metode det er snakk om. Hvis du vil ha noe mer spennende bør du forsøke deg på Erik Boes Innføring i juss (dette er 2010-utgaven, jeg leste en tidligere utgave - denne kan være noe mindre spennende, eller mer).

Har du andre bøker som kunne vert greie å lese? Har forresten alle bøkene av Torstein Eckhoff

Vil bare gledelig meddele at jeg fikk medhold i klagen!

Gratulerer så mye!

Først vil jeg påpeke at norsk vanligvis er et vanskeligere fag å forbedre, enn fag som naturfag, geografi, samfunnsfag, etc (lesefag). Dette kommer av at norsk krever en regulering over tid for å bli bedre, altså litt tilbakemeldinger på tekster som til slutt vil gi en erfaring av høyere kvalitet. Når det er sagt, så kunne det være lurt å se etter fag som kan gi tilleggspoeng (biologi er et flott eksempel). Priser for å ta opp fag varierer fra skole til skole, så dette må du ta opp med den skolen som du ønsker å ta privatisteksamen i. Generelt er fag som går over flere år, som norsk, dyrere enn andre.

Å forbedre fag som naturfag og norsk gir egentlig ikke noe stort utslag på gjennomsnittskarakteren. Med tanke på at du ønsker en forbedring som er tilnærmet lik eller høyere enn 4 når utgangspunktet ligger på 3.1, så skal det altså en del arbeid til. Det jeg ville gjort, er å søke på skoler som tilbyr samme utdannelse som den du så på ved UiO. Mange høyskoler har et utvalg av åpne studier, hvor du kun trenger å bestå de vilkårene som trengst for utdannelsen.

Har du forresten en kilde som tilsier at du trenger 4.08 i snitt for å bli akseptert ved UiO? Er du sikker på at det er denne utdannelsen du trenger for å bli gymlærer?

mvh

ENY

Hei!

Jeg har tyvstartet på 3.klassepensum i norsk, og har derfor valgt ut tre bøker til særemne. Disse bøkene er "Ørnens sønn", "Havlandet" og "Svart storm" som alle hører til "Sagaen om den siste nattkrigeren"- serien av Olaf Havnes.

Har nettopp lest ferdig den første boken, altså "Ørnens sønn", og denne skal jeg holde et kortere foredrag om, som følge av at det er hovedboken i særemnet. For at jeg skal klare å framføre en bok, er det viktig at jeg forstår innholdet. Derfor har jeg en del spørsmål om denne boken, og håper noen kan ta seg tid til å svare på disse:

Hvorfor tror du forfatteren lar Kroknese og Omeh få oppleve en slags reinkarnasjon (feilaktig) i epilogen?

Hvilken tid tror du handlingen tar sted, dersom du trekker en parallell med den virkelige verdenen? Jeg har inntrykk av at settingen ligner på verdensammfunnet rundt 2000 år .f.kr. Da hadde man indianere, asiatere, og egyptere som dominerte verdenen. Egypterene hadde jo et slags statsoverhode, nemlig faraoen. Er Kraken et svar på dette?

Hva er det som egentlig forgår seg i Rotharinskogen? Hvorfor vil Kraken bygge en tunnel dit? Hva er Den Siste Døren?

Kommenter gjerne ditt inntrykk av boken. Måtte også noen forsøke seg på spørsmålene ovenfor.

På forhånd, takk!

Kan være enig i at eksamenskarakter og st.punkt bør slås sammen. Dette gjelder spesielt med tanke på at kun noen få elever kommer opp i førsteklasse på stsp, og man fort blir "straffet" for å komme opp.

Da er vel ikke problemet at eksamen- og standpunktkarakteren behandles som selvstendige, men at ikke alle førsteklassinger kommer opp i eksamen?

Formålet med eksamen er jo å utfordre studentene med en avsluttende prøve, en slags stikkprøve, som kan si noe om den kunnskapen studentene sitter igjen med etter faget. Dersom man slo sammen disse karakterene ville trolig standpunktkarakteren blitt dominerende i mange tilfeller, og man mister litt av formålet med en eksamen.

Legg merke til at det står reform 94 oppe til høyre. Informasjonen er utdatert. De teller som to ulike karakterer.

 

Fra Forskrift til Opplæringsloven:

(2) Karakterpoeng er gjennomsnittet av samtlige tallkarakterer, med to desimaler, multiplisert med 10. For fellesfag skal bare karakter(er) på høyeste nivå inngå i beregningen av karakterpoeng.

 

Det vil si, hvis jeg fikk 4 i standpunkt i matte 1T, og 3 på eksamen, vil jeg da få 4 stående, eller? Trodde begge karakterene skulle regnes med.

Begge skal regnes med, som Henrik B påpeker. Honey Badger kom med et svar basert på en utdatert kilde. Fikk du 4 i standpunkt og 3 på eksamen skal du regne begge som selvstendige karakterer i gjennomsnittet.

Nå nærmer fristen for omprioritering av studieønsker seg. Jeg har søkt rettsvitenskap der det tilbys, og er i tvil om hva jeg skal prioritere Oslo(vår) eller Bergen. Jeg har forstått det slik at rent faglig, er Oslo littegrann bedre, men for meg er også det utenomfaglige viktig. Vil det da være hensiktsmessig å prioritere Bergen? Jeg er opprinnelig fra Oslo-området. Oslo høst har jeg ikke karakterer til å håpe på.

 

Hadde selv en tråd der jeg spurte om dette på den tiden jeg vurderte å studere juss. Tror ikke det faglige er noe særlig bedre i Oslo akkurat, men det er nå i hvertfall litt forskjell i oppbyggingen av studiet. I Oslo har man etter det jeg har forstått 1 stor eksamen på slutten av hvert år, mens man i Bergen har flere små eksamener spredt utover året.

 

Muligheten for å kapre en spennende jobb som jurist i Oslo (eller relevant studiejobb) må vel sies å være betydelig større enn i Bergen, og av den grunnen alene ville jeg ha valgt Oslo. Men det er jo kjedelig å måtte vente et halvår på å få begynne da, siden du ikke kommer inn på høstoppstarten.

Dette var interessant, jeg lurer nemlig på det samme. Det jeg fant ut etter litt research på finn.no, var at et studieopphold i Bergen er noe billigere enn i Oslo. Dette kommer i stor grad av at husleieutgiftene i Bergen er lavere (i det store bildet, det finst selvfølgelig unntak). Med tanke på at rettsvitenskap er et studium som går over 5 år, kan man altså spare noen tusen kroner ved å studere i Bergen.

Min personlige mening er at et opplegg som bygger på flere enn en eksamen i året, må sies å være praktisk. Da er det mye lettere å holde seg fokusert og det er rom til forbedring. I tillegg får man ikke så radikale endringer i studievanene, siden opplegget blir mye likt som på vidregående.

Hei!

Matematikk R1 er et fag som bygger på kunnskaper man egner seg i T1. Jo bedre du jobbet med T1 (går ut ifra at du hadde T1 i VG1), jo lettere kommer R1. Dette betyr ikke at du kan slappe av, for som sagt er det et fag som bygger på et annet, men utenom det, er det et fag med et veldig utfordrende pensum. Jeg vet at prøvene i dette faget vil være tilsvarende krevende og også toppelever sliter med å få alt riktig.

Fysikk 1 krever at elevene i stor grad forstår pensum for å oppnå en god karakter. Mange vil påstå at det er mye mer regning innvolvert i fysikk enn man forventet, så ikke bli overrasket over at framdriften i timene minner om den man har i mattetimer. Etter fysikkprøver hører jeg ofte oppgitte elever som klager over at man må kunne mer enn de mange formelene som man lærer seg i faget, for faglærerene snur og vender på alle spørsmål.

Kjemi 1 har mer teori enn fysikk, men også i kjemi er det regning, selv om det ikke er like avansert som i fysikktimene. Det som preger kjemi er de mange forsøkene som skal gjennomføres; rundt 20-30 forsøk er ikke surrealistisk. Med mange forsøk kommer selvsagt mange rapporter som skal leverest, og folk kommer ikke sjeldent med over 5 sider på en rapport.

Informasjonsteknologi 1 er nok det letteste av alle realfagene. Har du litt basiskunnskaper om hvordan en moderne datamaskin fungerer, så ligger du på høy måloppnåing. Man skal lære seg å lage enkle animasjoner og en egen hjemmeside. Litt kreativitet og en orginal hjemmeside gir deg lett en 6-er. Jeg vet at man får en del bøker med i faget, men prøvene var ikke spessielt vanskelige. På skolen min fikk de lette avkryssningsprøver.

Til slutt vil jeg påpeke at jeg ikke har hatt noen av disse fagene selv. Når det er sagt, har jeg klassekammerater som har fullført de, og vi prater om fagene innimellom. Jeg har egnet meg kunnskaper om disse fagene uten å ha erfart dem. Derfor kan jeg ikke si noe hvilket inntrykk jeg sitter igjen med . Det jeg vet er at med mindre du er noe over gjennomsnittlig glad i matematikk, så kan det være tøft å komme seg gjennom visse dager, dersom du er så uheldig og får R1, fysikk 1 og kjemi 1 på samme dag.

Håper dette gir en grei innsikt i fagene.

MVH

ENY

Her ser du en liste over toppskolene i Europa:

http://rankings.ft.c...l-rankings-2011

 

Rankinglister er bare tull. Resultatene varierer såpass mye fra liste til liste, at de ikke er i min mening, noe bedre enn de subjektive meningene du leser på forum.

Vel denne listen fant jeg på Financial Times sin hjemmeside, noe som jeg personlig synst er en veldig troverdig kilde. Når man snakker om hvilken rank en business skole har i verdensammenhengen brukes ofte lister fra FT. Hvorvidt disse listene stemmer med andre lister er totalt irrelevant for spørsmålet til Sondrix, for han er ute etter anerkjente skoler i utenriks sammenheng. Jeg la til listene for å tilby en overssikt over høytstående skoler i Europa.

Med en gang kan jeg si at du kanskje bør se bort fra NYU. Jeg gjorde litt reseach, og uten at jeg skal oppgi noen formell kilde, så fant jeg ut at du måtte ha en GPA på rundt 3,7 for å bli akseptert der. Jeg stiller meg ikke direkte kritisk til det, for NYU er blandt toppuniversitetene i USA. I et land med over 300 millioner innbyggerer, blir det naturlig stor konkurranse om disse universitetene.

Men nok om det, GPA er en skala som går til 4.0 i USA. I Norge går skalaen til 64 studiepoeng. Litt feilaktig kan man derfor si at et poeng på GPA-skalaen tilsvarer 16 poeng her i Norge. Ut ifra dette kan man derfor regne seg til at du må ha rundt 59 studiepoeng for å ha en sjangse. Å stille opp med et snitt på 4,9 blir beklagelig litt svakt.

På en annen side kan du jo søke på andre skoler som du gjør deg tydelig på på at du er open for. London Business School er jo en britisk skole som ligger blandt de beste i verden. UNSW er et australsk universitet. Det finst mange muligheter.

Her ser du en liste over toppskolene i Europa:

http://rankings.ft.com/businessschoolrankings/european-business-school-rankings-2011

Håper dette hjelper!

Siden du absolutt skal ha dette inn med teskje, her kommer det:

"Etter forskrift til opplæringsloven § 5-12 skal klageinstansen ta stilling til om gjeldende regler for karaktersetting er fulgt. Klageinstansen skal derfor ikke overprøve faglærerens faglige skjønn. Det betyr at klageinstansen ikke skal ta stilling til om standpunktkarakteren din er i samsvar med det faglige nivået ditt."

Her står det klart og tydelig at du ikke kan klage på faglærerens vurderinger, noe som du gjør. Du sier i grunnen at du er misfornøyd med lærerens begrunnelse for karaktersettingen, fordi han mener du ikke har gitt han gode nok svar i muntlige oppgaver (jeg går ut ifra at du med "muntlige svar" mener framføringer, etc). Dette er hans begrunnelse og dermed hans vurdering, noe som betyr at ditt argument ikke gjelder i klagen.

Dersom du med muntlige svar mener muntlig aktivitet, så er det en annen sak. I kunnskapsløftet står det nemlig en del regler for hvorvidt muntlig aktivitet skal påvirke karaktersettingen. Dette kan du jo eventuelt ta opp med rådgiver.

Når det kommer til det du nevner over her:

"Jeg har også fortalt han tidligere at jeg har vært de-motivert i forhold til skolen de siste månedene. Jeg fikk inntrykk av at dette har påvirket avgjørelsen hans indirekte. Jeg har også mistanke om at mitt høye fravær i faget også har påvirket avgjørelsen hans"

Jeg ser ikke i din versjon av begrunnelsen til læreren noe som tilsier at læreren bruker ditt fravær fra skolen som argument i begrunnelsen av karaktersettingen. Det er imidlertid noe du har inntrykk av. Derfor er heller ikke dette gyldig argumentasjon i klagen. Dersom han har brukt ditt fravær fra faget i begrunnelsen, uten at du fikk noen formell advarsel fra faglæreren, da foreligger det grunn til å klage.

Dette er nok alt jeg kan hjelpe med. Fint å høre at du skal skaffe proffesjonell hjelp.

Vel, nå holdt jeg til spørsmål 1. Jeg kom ikke med forslag til spørsmål 2. Grunnen til at jeg tar opp poenggrensene ved UiO, var bare fordi jeg kom med en objektiv konklusjon om at klagen din blir forkastet, og et subjektivt forslag om å se bort fra dette (som blir en bagatellsak når det er snakk om over 20 karakterer som skal på vitnemålet). Men siden du gjør deg tydelig på at du vil være godt forberedt, så respekterer jeg det. Du gjør deg også tydelig på at du vil ha svar fra erfarne personer, og da er kanskje dette feil område å ta opp problemet? Jeg råder deg til å ta kontakt med skolens rådsgiver og presenterer deg der.

Ser forresten ikke hvordan svaret mitt ligger i noen gråsone. Forklar gjerne!

Lykke til i alle fall

Dette gav meg god innsikt, takk skal du ha.

Det stemmer nok at du ikke har lov til å klage på karakteren du fikk på grunnlag av at du selv mener karakteren ikke svarer til ditt faglige nivå. Dersom systemet hadde vert slik, så kunne hvem som helst få gyldig klage og kreve høyeste karakter.

Du har kun lov til å klage på at du ikke fikk karakteren du ønsket fordi faglæreren din ikke fulgte reglene for karaktersetting. Du har også lov til å klage dersom du mener faglæreren din har satt karakteren din på grunnlag av orden og atferdskarakteren din eller andre forhold som gjelder deg og faglæreren.

Dersom du klaget på faglærerens vurderinger uten dokumentasjon som beviser at du fortjener en høyere karakter enn den du fikk, så vil jeg tro at klagen din sansynligvis blir forkastet.

Også jeg har planer om å studere rettvitenskap ved UiO, og sist jeg sjekket så var ikke poenggrensene spesielt høye (rundt 50 studiepoeng). Nå har ikke jeg noe mer detaljert informasjon enn det du har referert til i denne tråden, men synst du virkelig det har betydning?

Kilde:

"Etter forskrift til opplæringsloven § 5-12 skal klageinstansen ta stilling til om gjeldende regler for karaktersetting er fulgt. Klageinstansen skal derfor ikke overprøve faglærerens faglige skjønn. Det betyr at klageinstansen ikke skal ta stilling til om standpunktkarakteren din er i samsvar med det faglige nivået ditt. Når det gjelder hvorvidt gjeldende regler er fulgt, kan imidlertid klageinstansen ta stilling til alle sider ved dette spørsmålet, også forhold som ikke er tatt opp i klagen.

Her ser du noen eksempler på bestemmelser som skal være overholdt:

Faglærer skal redegjøre for i hvilken grad du har oppnådd kompetanse i faget, slik kompetansen er beskrevet i læreplanen i faget.

Vurdering i orden og atferd skal ikke være blandet sammen med vurdering i det enkelte faget.

Du skal ha fått skriftlig varsel dersom det er fare for at du ikke har grunnlag for karakter i faget.

Se forskrift til opplæringslova § 3-7 Varsling."