Jojimbo

Hvis du mener at identitetspolitikk ikke har tatt over, hvordan forklarer du da prioriteringen av ideologiske elementer i så mange filmer og spill som oppleves som påtatte av publikum? Publikum reagerer ikke uten grunn – deres misnøye er et tydelig tegn på at fokuset ofte ligger et annet sted enn på kvalitet og historie. Prøv å se dette uten ideologiske skylapper, rabler – kanskje du da forstår hva publikum faktisk reagerer på.

Kritikk er ikke det samme som å ødelegge industrien. Publikum har rett til å reagere når spill og filmer føles mer som ideologiske prosjekter enn gode historier. Problemet er ikke kritikken, men at fokuset i bransjen ofte har vært på ideologi fremfor kvalitet. Hvis industrien vil vinne tilbake tillit, må den prioritere det publikum faktisk ønsker – ikke tvinge gjennom enveis representasjon. Så dine ‘vås’, ‘konspirasjonsteorier’ og ‘drittsekkoppførsel’-argumenter fører ingensteds. Det er enkelt: Folk vil ikke ha det. Løsningen er foran oss – det er bare opp til bransjen å ta den.

Det blir rett og slett feil å sammenligne anti-woke-kritikk med konspirasjonsteorier som Cultural Marxism eller white-replacement-theory. For meg, og mange andre som er kritiske til woke-ideologi, handler det om å peke på hvordan identitetspolitikk har tatt over for det som burde være fokus – kreativitet, kvalitet og en god historie. Det har ingenting med ekstreme narrativer eller demonisering av minoriteter å gjøre. Ja, det finnes folk som bruker anti-woke for å fremme hat, men det betyr ikke at all kritikk mot woke kan puttes i den samme båsen. Jeg, og mange andre, reagerer på at underholdning og politikk blir preget av en ideologisk agenda som ofte føles mer påtvunget enn organisk. Dette er ekte bekymringer som ikke har noe med konspirasjonsteorier å gjøre. Hvis vi skal diskutere dette seriøst, så må vi klare å skille mellom saklig kritikk og ytterliggående aktører. Å slå alt sammen som én ting er både uærlig og en lettvint måte å avfeie problemene mange faktisk opplever med woke-kulturen. Jeg vil også bemerke at Wikipedia kanskje ikke er den mest troverdige kilden for en diskusjon som dette. Det er ingen hemmelighet at plattformen har blitt mer preget av ideologisk vinkling de siste årene, spesielt i emner som handler om politikk, kultur og samfunnsdebatt. Tidligere var Wikipedia langt mer saklig og objektiv, men nå ser vi ofte at kontroversielle emner blir presentert gjennom et veldig spesifikt narrativ. Dette er viktig å ha i bakhodet når man bruker det som kilde, spesielt i diskusjoner om temaer som woke-kultur.

På ingen måte vil anti-woke forårsake noe av det du hevder her. Jeg forstår at du er redd for at representasjon av visse grupper forsvinner, det vil det aldri gjøre. Det har en plass som med alt annet. Men den enveiskjøringen som har blitt 'normen' i underholdningsbransjen er nødt til å bli endret til fordel for nettopp det du argumenterer for, forsvinner. Nemlig, kreativ frihet uten identitets-politikk-båndtvang. Når identitetspolitikk blir en forventning snarere enn en mulighet, setter det grenser for hva som kan utforskes kreativt. Det er ikke anti-woke som skremmer selskapene – det er publikums reaksjon på at kreativiteten erstattes av ideologiske sjekklister. Publikum vil ha gode historier og minneverdige opplevelser, ikke innhold som føles påtvunget eller politisk motivert. Når selskaper igjen tør å ta sjanser på kvalitet fremfor å tilfredsstille en spesifikk ideologi, kan vi få en ny æra av kreativ frihet. Anti-woke handler om å rydde opp i denne ubalansen, ikke om å stoppe representasjon.

Takk for litt mer saklige svar. Jeg tror ikke woke-ideologi vil bli regulert av noen autoritet i tradisjonell forstand – det er nok markedskreftene og publikums preferanser som vil spille den største rollen her. Som du sier, trender går ofte i bølger, og vi ser allerede reaksjoner mot det som oppleves som påtvungne ideologier i underholdning. Det jeg mener med woke-ideologi er ikke nødvendigvis en ‘konspiratorisk ideologi,’ men heller et sett av normer og verdier som har fått en sterk plass i visse deler av samfunnet, spesielt i underholdning. Disse verdiene kan noen ganger føles mer som en tvang enn som en organisk del av historiefortelling, og det er her friksjonen oppstår. Når publikum opplever at deres stemmer ikke blir hørt, reagerer de med lommeboka – og det er her endringene begynner. Jeg er enig i at slike trender kan være del av naturlige sykluser, men de blir forsterket av hvordan vi kommuniserer i dag, spesielt gjennom sosiale medier og rask opinionsdannelse. Det interessante blir å se hvordan selskapene navigerer dette fremover.

Studien fra transequality.org er basert på selvrapporterte data, som er av subjektiv tolkning. Når man hevder at 13 % av transpersoner blir sparket fordi de er trans, er det nødvendig å spørre: Har vi data på hvor mange av disse tilfellene faktisk skyldes diskriminering kontra andre faktorer? Uten den distinksjonen blir det vanskelig å bruke dette tallet som et argument for å koble det direkte til anti-woke kultur.

Jeg har lyst til å ta ett oppgjør med Baldurs Gate 3, ett spill som jeg kjøpte nesten 2 år før release dato. Jeg var med i alpha-tester og beta-tester, og jeg ga min stemme til det som årets spill. For Baldur’s Gate 3 er et flott eksempel på at solid gameplay, dyp historie og sterke rollespillelementer kan overvinne irritasjonsmomenter som enkelte woke-elementer. For eksempel: Scener som bjørne-sex og overdrevne fokus på seksualitet og karakterers femininitet hadde liten eller ingen verdi for meg som spiller. Men spillet leverer på andre områder – gameplayet, valgfriheten og den dype historien gjør det så bra at de woke elementene kan overses. Poenget er ikke at alle spill som har woke innhold automatisk er dårlige – poenget er at når fokus skifter fra å lage en fantastisk opplevelse til å tilfredsstille ideologiske sjekklister, så lider kvaliteten. Hadde Baldur’s Gate 3 prioritert mer av det irrelevante innholdet med mer woke innhold på bekostning av gameplay, hadde det nok vært en helt annen historie. Så i mine øyne lykkes Baldur’s Gate 3 på tross av de woke elementene, ikke på grunn av dem. Og det tror jeg veldig mange føler på. Så, BG 3 viser nettopp hva som skjer når en utvikler fokuserer på gameplay og historie først. Det er derfor jeg støttet prosjektet i utgangspunktet – ikke på grunn av woke elementene, men fordi jeg så potensialet i alt det andre spillet hadde å tilby.

Grunnen til at jeg ikke svarte, er at jeg ser lite poeng i å forklare noe til folk som konsekvent avfeier motstridende meninger som ‘vås’ og ‘konspirasjonsteori.’ Men siden du spør, skal jeg utdype: De neste to årene vil vi sannsynligvis se en endring i hvordan woke-ideologi blir håndtert i underholdning og politikk. Grunnen til dette er en kombinasjon av tilbakefall i salgstall, publikumsopprør mot innhold som oppleves som ideologisk påtvunget, og et stadig større press på selskaper for å levere innhold som faktisk resonnerer bredere. Eksempler? Ta Disney, som allerede har begynt å justere strategien sin etter suksessene med mer tradisjonelt innhold som The Mandalorian kontra fadesene med filmer som Lightyear og Strange World. Netflix har også kansellert serier som Q-Force og First Kill, fordi publikum rett og slett ikke møter opp. Dette er ikke tilfeldig; selskaper er profittdrevne, og når folk velger med lommeboka, endrer strategien seg. Når det gjelder ‘rabler’ og andre som nekter for at dette skjer: Problemet ligger i deres manglende evne til å erkjenne de kulturelle trendene og reaksjonene som allerede er i gang. Når ting snur og fokus igjen rettes mot innhold som ikke føles påtvunget eller politisk, vil de ikke engang merke forskjellen fordi de aldri så det som et problem i utgangspunktet.

Når du konsekvent avfeier andres synspunkter som ‘vås’ eller ‘konspirasjonsteori’, uten å engang forsøke å forstå hvorfor så mange faktisk opplever woke som et problem, viser det en manglende evne til å se utenfor din egen ideologiske komfortsone. Ironisk nok er dette selve kjernen i kritikken av woke – en total intoleranse for andre perspektiver. Du hevder at woke aldri har eksistert, samtidig som du bruker hundrevis av poster på å beskytte og rettferdiggjøre nettopp de prinsippene som kritiseres som woke. Hvis det virkelig var dødt eller innbilning, hvorfor bruker du så mye energi på å motbevise det?

For at noe skal dø, må det ha eksistert. Helt utrolig at man må skrive noe så innlysende, men hele denne gjengen som nekter for at woke er en greie er så overbeskyttende for sin enhjørning-verden, at jeg ikke har sett maken. Ingen vits i å diskutere dette med virkelighetsfjerne mennesker.

Det er ikke noe å bry seg med, siden det ikke er ett problem for deg. Når ting har snudd, vil du og andre woke-fornektere alikevel ikke oppleve forskjellen.

At det vil skje endringer i woke-innhold verden over, som denne personen og flere nekter for skjer.

At du er blind er ikke mitt problem. Da får du lete og se hva du finner. Virkelighetsfjern er jeg heller ikke, jeg tror de neste 2 årene blir tunge for deg min venn.

Det stemmer at Disney og Netflix først og fremst er ute etter profitt. Men nettopp derfor gir det mening å tilpasse innholdet sitt til det som de tror vil slå an blant ulike publikumssegmenter. I Vesten har de satset tungt på å fremme inkludering og representasjon, ikke nødvendigvis fordi de ‘bryr seg’ om saken, men fordi de ser det som en trend de må følge for å appellere til spesifikke grupper og holde seg relevante. Men når disse valg blir for påtatt, ender det ofte med å fremmedgjøre andre deler av publikum som føler at ideologi går foran innhold og kvalitet. Når de sensurerer innhold i land som Kina og Russland, viser de samtidig at prinsippene ikke er så viktige når pengene står på spill – de velger og vraker altså hva de skal stå for ut ifra hvor det passer dem best. Så når du sier at de ikke bryr seg om ideologi, ser jeg det som en kortslutning i argumentet, fordi de tydelig bruker ideologi som et markedsføringsgrep i noen regioner, samtidig som de lett kan legge det til side der det ikke lønner seg.

Du har rett i at underholdningsindustrien generelt tjener penger, men dette kommer ofte fra et lite antall store suksesser, mens mange andre prosjekter faktisk sliter. Hvis vi ser på filmer og serier som er blitt avlyst etter én sesong eller gått med tap, ser vi at det å sette en ideologi foran kvalitet og publikums preferanser kan slå negativt ut. Selv store selskaper som Netflix og Disney har kansellert serier og filmer som ikke leverer, ofte til tross for tung markedsføring. Det handler ikke om at alle i bransjen sliter, men heller om at publikums respons viser at enkelte strategier og prioriteringer kanskje ikke treffer slik man tror.

Vel, det er nok ikke med vilje at uttallige filmer og serier har gått dunken. Det handler nok litt mer om at en ideologi har ødelagt evnen til å se hva folk egentlig vil ha. En feiloppfatning om hva slags verdier det egentlige mangfoldet vil ha. Dere snakker om hvite menn som er de eneste som er imot woke, det stemmer såklart ikke.

Selv amerikanere klager over ‘woke’ fordi de opplever at visse temaer eller representasjoner virker påtvunget og lite naturlige i mange historier. Mange ser verdien i mangfold, men føler at det noen ganger overskygger selve historien eller kvaliteten. Akkurat som her i Norge, ønsker de at underholdning skal speile virkeligheten, men på en måte som føles ekte og naturlig, ikke nødvendigvis satt sammen for å tilfredsstille en sjekkliste. Det handler altså ikke om å være mot mangfold, men om en bekymring for at et overdrevet fokus kan virke polariserende og til og med gjøre at de føler seg fremmedgjort i eget medieinnhold.

Det handler om hvordan og hva vi opplever som normalitet, og i hvilken grad det påvirker oss negativt eller positivt.

Det kan jeg fortelle deg at jeg har følt på lenge, leeeenge før noe som helst ble importert fra USA. Det ble ikke plutselig et problem. Dette har vokst i stigende grad over mange år.

Likedan er det ingen her som identifiserer seg som radikale, det er normale folk med normale meninger. Men hvordan kan man forklare problemet til noen som ikke forstår problemet? Hvor folk begrunner det med at: "Nei, hvis vi ikke forstår problemet, så finnes det ikke." Det som er merkeligere er hvor mye energi enkelte bruker på å løse ett ikke-problem. Problemet med woke er at det ødelegger med sin politiske korrekthet som veldig mange ikke ser på som korrekthet. Det går på tvers av verdier som ikke er forenlig med ett stort antall mennesker på denne jord. Det er når slike ideologier går på tvers av disse verdiene i store mengder at man til slutt er nødt til å si stopp. For pro-woke, så er bedre vilkår til minoriteter større og på bekostning av majoriteter. Det skildres gjennom alle medier, jobber og underholdning. Vi som er lei vil skru denne trenden tilbake, vi vil ikke snakke om hva folk indentifiserer seg med eller se filmer hvor det systematisk plasseres personer med spesifikke identiteter, som om det var en minimumsgrense for antall representert i forhold til etnisitet, legning eller annet bullshit, som med stor skala, påvirker hele vibe'n til en film, spill eller hva det enn er. Og dette er viktig, det handler ikke om å fjerne slike personligheter eller mennesker fra mediene, men heller satureringen av det. For eksempel: Folk er avhengig av en god story basert på sannheter, selv i fiksjon. Men når alt er gjennomsyret av "Dette må vi inkludere"-mentalitet, så har man skutt seg selv i den kreative foten. Hva med dette er vanskelig å forstå?

Du mener slik homofile gjorde før LGBTQ bevegelsen? Du mener slik du gjør med dine 19724 poster hvor du i uttallige mange poster oser av woke-fornektelse?

En grei anmeldelse dette, personlig ville jeg ha gått ned til en 3/10. Jeg ser ikke at grafikk er så bra. Jeg gir stryk på hele stilen. Det er en tom og steril verden bygd på en bra grafikk-motor. Det er nesten som om de har lagt på ett Disney-filter på hele greia. Karakterene er urelaterbare og story er forferdelig fortalt i form av en eim av giftig-positivitet, som er ganske vanlig å se i woke spill. Kampsystemet er greit, men det trekkes kraftig ned av sponge-enemies uten mye variasjon. Det er en tittel som burde ha hatt langt flere spillere, hadde det blitt skapt på en helt annen måte, tallene reflekterer innholdet i spillet, og mangelen av det. Hvis jeg ikke visste tittelen på spillet, så hadde jeg aldri gjettet at dette var Dragon Age, så de bommet med visuell stil, dybde og mekanikk. Til og med animasjoner er noe jeg reagerer på. Hopp litt og hent deg noen health potions i Veilguard, og det føles mer som om man spiller Super Mario enn ett RPG med mørk fantasi.

Vel, japanere flest har virkelig vist sin misnøye. Så det er ikke det dummeste jeg har hørt.

Da må de tone ned på respawn rates eller avstand fra base til slagmark på en bedre måte uten å gjøre det kjedelig, det er en av grunnene til at BF2 og 3 var bedre etter min mening. Få mer fokus på å forsvare og angripe i conquest modes. Noe som var et stort problem for spillere fra BF2-BF4 tiden var sniper-campere, så en sniper cap per lag kan være en løsning. Likte aldri sniper nerfen som gjorde at man gav fra seg ett glimt fra siktet. Poenget med å være en sniper er å gjemme seg, ha god avstand, og plukke spillere. Problemet er å få til en taktikk rundt dette som kan balanseres. Og det er nok også en god ide å ha enkelte maps og kamper tilpasset tillatte og ikke tillatte kjøretøy, samt begrense bruk av infrarøde sikter. Markering av fiende var også ett problem, det hadde vært bedre hvis det tok litt tid å markere noen, en sniper kunne markere hele kartet på avstand. Noe som gjorde det umulig å overraske fienden. Det ble som en eneste stor X-Ray vision. Har ikke likt BF i det hele tatt etter 3'ern, kjøpte opp til V, så sa det stopp. Jeg liker action, men det får være grenser til hvor COD det skulle bli. Man følte seg som en magnetisk flue i smeltet jern-regn på en sollys dag mer og mer etterhvert som hver nye BF-tittel kom ut. Og dedikerte servere er ett must! Vi får se om DICE har gnisten ennå, etter at de ble kjøpt opp av EA, så har DICE sakte men sikkert blitt dårligere og dårligere. Derfor har jeg liten tro på denne Zampella karen, som har litt for mye COD på beltespenna.

Du får prøve å være en gamer da veittu! Ikke prøve å leve ditt politiske liv både i og utenfor skjerm. Det er en del av meningen at vi skal koble oss fra virkeligheten da vi setter oss ned i gamer-stolen. Og ja, hvis du er gamer, så er du flertallet i gamer-samfunnet. "Whoopdedoo!" Den største grunnen til at et spill flopper, er at forbrukeren ikke liker innholdet. Hvis det mislikte innholdet går i loop i tittel etter tittel og franchise som en gang var populær blir totalt skrudd, så vil gamere si stopp til slutt, slik vi har sett. Da er det viktig å vite hva slags innhold som ikke er likt, og jeg tror de fleste vet hvilket "hva" det er. Jeg vil ikke ha buljong i kakaoen min! Nå skal det sies at gamere har blitt mer politiske også i det siste, men det må de, når DEI blir skrudd inn i store prosjekter gamere bryr seg om, og det ikke tar slutt. Rom for forståelse er en ting, propaganda er noe annet.