Jojimbo

Jeg har ingen interesse av å svare på totalt useriøse påstander. Den kortslutningen får du stå for selv. Og apropos analfabet, det med å bruke ord presist virker å være vanskelig nok i seg selv.

Det handler ikke om å late som om det aldri har eksistert negative holdninger mot homofile eller transpersoner. Poenget er at løsningen i dag ikke bare er respekt, men en glorifisering som løftes opp gjennom flagg og skoleundervisning. I USA ser vi hvordan dette har utviklet seg til stadig mer fokus på transebarn, egne pronomen og aktiv feiring av identitet i skolen, og det er naivt å tro at slike ideologiske strømninger ikke vil smitte over hit før eller siden. Det meste av denne typen kulturdebatt har hatt en tidsforsinkelse før det slår inn i Norge. Respekt og likeverd er i seg selv positive ting, det er ingen uenighet der. Men når dette pakkes inn i en ideologi, med flagg, obligatoriske markeringer og en stadig utvidelse av hva som regnes som «akseptabelt språk», så blir det noe annet. Da handler det ikke lenger om å beskytte folk mot diskriminering, men om å styre tanker og meninger. I den formen er det utelukkende negativt, fordi det erstatter ekte respekt med påtvunget lojalitet.

Det finnes faktisk flere tilfeller i Norge hvor foreldre og politikere har protestert mot skolenes praksis i temaer omkring kjønn og identitet. For eksempel reagerte Fylkestinget i Nordland på at elever så tidlig som i 3. trinn ble undervist om at kjønnsidentitet er noe man kan definere selv, de mente det skapte unødvendig usikkerhet. I Stavanger oppstod debatt da noen foreldre mente læreplaner og skolebøker ikke var nøytrale i fremstillingen av kjønnsidentitet. Så ja, det finnes konkrete saker som viser at skolens undervisning blir oppfattet som ideologisk eller pågående for langt i øynene til enkelte foreldre. Det understøtter poenget mitt: at diskusjonen ikke bare er hypotetisk, men relevant også i norsk kontekst.

Kristendommen er en del av norsk kulturhistorie, på samme måte som vikinger, grunnloven eller arbeiderbevegelsen er det. Det å late som om skolegudstjenester bare er "forkynnelse" overser at de også har vært en del av tradisjonen. Splittelsen du nevner handler ikke om at noen går i kirken, men om hvordan skolene velger å organisere alternativene, tyggegummiskraping er jo bare dårlige prioriteringer. Når jeg gikk på ungdomsskolen på 2000-tallet lærte vi også om buddhisme og islam, lenge før stat og kirke ble skilt. Så ja, religionslære kan favne bredt, uten at man fjerner kristne tradisjoner som faktisk har formet landet.

Trumpismen" er jo bare et ord du har kokt sammen for å gjøre alt som ikke passer deg ekstremt. Jeg står for å se på handlinger i stedet for å la skremselsord definere virkeligheten. Å antyde at det skal bli "pinlig" å mene noe annet enn deg, sier egentlig mer om din holdning til ytringsfrihet enn om meg.

Poenget mitt er nettopp frivillighet. Skolen skal ikke presse noen inn i en religiøs ramme, men heller ikke late som kristne tradisjoner aldri har eksistert. Vil foreldre ta med barna i kirken, er det deres valg, men skolen kan samtidig formidle norsk kulturhistorie uten å gjøre det til tvang. Det er stor forskjell på tradisjon og forkynnelse.

Hvorfor skulle jeg protestere mot at seksuelle minoriteter kan ha en vanskelig oppvekst? Det er ikke poenget. Mitt poeng er at vi løser slike utfordringer bedre ved å styrke holdninger og respekt som helhet, ikke ved å bygge særordninger eller ideologiske symboler rundt enkelte grupper. Når vi lærer unge mennesker å bruke ord riktig, respektere hverandre og skille mellom uenighet og hat, så får vi et inkluderende samfunn for alle, uten å måtte gjøre flagg og politikk til løsningen.

Når du er så ivrig etter å plassere MAGA i samme bås som fascisme uansett hva som sies, så viser det mer om hatet ditt enn om realitetene. Kanskje en pause fra sosiale medier hadde gjort godt, det kan være lett å miste balansen når alt tolkes gjennom demonisering.

Så når jeg kritiserer woke er jeg plutselig fascist? Billig knep. Det er nettopp denne feige måten å insinuere på som gjør at ord som fascisme mister mening. Jeg diskuterer ideologi, du svarer med merkelapper. Classy! Charlie Kirk hadde kost seg med deg i en debatt.

Å ramse opp trekk som finnes i helt forskjellige grader hos ulike bevegelser og så lime på fascisme-stempelet, er bare en måte å slippe unna presisjon. MAGA er kaotisk og populistisk, ja, men det er ikke en politistat, og det er ikke en sentralmakt som underkaster individet under staten, tvert imot er retorikken deres bygget på mistillit til staten. Du kan være så uenig du vil i våpenkultur eller tradisjonalisme, men det gjør det ikke til fascisme.

Har du hørt historien om gutten som ropte ulv ulv? Det er akkurat sånn det blir. Hvis jeg vil at folk ikke skal mobbe meg, hjelper det ikke å gå rundt med et banner som sier "vær snill med meg". Når du hele tiden roper ulv, mister folk etter hvert evnen til å ta deg på alvor, selv den dagen en reell ulv dukker opp. Derfor er metoden med å øke oppmerksomheten på denne måten feil. Det handler ikke om å ikke gjøre noe, men om å gjøre det riktig. Å bruke flagg og sterke ord på alt mulig gir samme effekt som feil bruk av ord i politikk: det mister kraften sin og blir ueffektivt. Og for klarhet, dette handler ikke om å nekte respekt, men om å bevare troverdigheten til budskapet.

Jeg mener at den ikke tilhører skolen som tvang. Religion må og bør være frivillig for hver og en av oss.

Hvis mobberne ble tvunget til å se på et flagg, hadde det ikke endret holdningene deres et sekund. Holdninger endres ikke med flaggstang, men med ansvar og kulturendring. Når du sier at ideologi bare er et tankesett, hopper du over det vesentlige: i skolen og samfunnet skal vi ikke pådyttes ett tankesett framfor et annet. Glorifisering av én gruppe blir politikk, uansett hvor edelt du pakker det inn. Og erfaringen de siste årene viser at symbolene ikke har fjernet stigma, men heller skapt mer konflikt og polarisering.

Igjen, dere bruker feil ord. Fascisme er en ideologi kjennetegnet av sterk sentralmakt, nasjonalisme, dyrking av lederfigurer og underkastelse av individet under staten. Three Percenters derimot er en anti-statlig militsbevegelse som definerer seg gjennom mistillit til myndigheter og krav om individuell frihet. De kan være ekstreme og farlige, men å kalle dem fascister blir feil, det er faktisk det motsatte av hva de selv hevder å stå for. Fascisme = sterk statsmakt, autoritær ledelse, kollektivisme over individet. Three Percenters = anti-stat, anti-føderal myndighet, sterkt fokus på individuell våpenrett og personlig frihet. Woke-ideologien derimot, hvis vi ser på struktur og logikk har flere tilnærminger til fascisme enn denne gruppen. *Woke bygger i stor grad på et kollektivt tankesett hvor individet må underordne seg gruppetilhørighet og en "høyere moral" *Fascisme gjør noe lignende, men gjennom nasjon og stat i stedet for kjønn, rase eller seksuell identitet. *Three Percenters står derimot for det motsatte, ekstrem individualisme og motstand mot statlig kontroll. Three Percenters blir som høyresidens Antifa, hvis Antifa fokuserte på ekstrem individualisme.

Du sier at den eneste sidestillingen du har gjort er å omtale begge som flagg i flaggstang. Men det er nettopp poenget mitt: du reduserer hele forskjellen til form, ikke innhold. Norges flagg er et nasjonalt symbol med historiske røtter, regnbueflagget er et ideologisk symbol som representerer en bestemt bevegelse. Å late som de to er på samme nivå, er uredelig. Du spør igjen om disse "veldig konservative" som angivelig ville kalle det woke at kvinner jobber, og om de da bruker woke feil. Det eksempelet ditt faller helt igjennom, ingen seriøse konservative i Norge eller USA mener at kvinner ikke skal være i arbeidslivet. Det er mer en karikatur du har plukket opp, og det minner mer om holdninger fra helt andre samfunn. Woke-begrepet handler ikke om at noen vil tilbake til 1800-tallet, det handler om hvordan venstresiden bruker språk, symboler og institusjoner for å presse gjennom ideologi og stemple uenighet som hat. Du kritiserer meg for å være vag. Men jeg har vært helt tydelig: glorifisering av identitet gjennom regnbueflagget og undervisning er ideologi. Ingen glorifiserer det å være hetero, men homofili og kjønnsidentitet feires og markeres som om det er en dyd i seg selv. Å la være å feire noe er ikke ekskludering, det er nøytralitet. Ekskludering er en aktiv handling, og den forskjellen overser du. Så jeg vil stille deg et spørsmål: hvorfor skal én identitet feires på skolens flaggstang, mens nøytralitet, altså å ikke bruke flaggstanga til ideologiske markeringer, fremstilles som ekskluderende?

Svarer som regel ikke på dumme spørsmål, men la gå. Ingen seriøse konservative i Vesten er imot at kvinner er i arbeidslivet, så spørsmålet ditt faller egentlig på sin egen urimelighet. Det minner mer om praksiser vi ser i enkelte muslimske samfunn enn noe som hører hjemme i en norsk eller amerikansk konservativ kontekst. Woke-begrepet handler om dagens vestlige kulturkamp, ikke om å spole tilbake til 1800-tallet. Det norske flagget representerer nasjon og fellesskap, ikke en særpolitisk agenda. Å sidestille det med regnbueflagget er å late som nasjonale symboler og ideologiske markeringer er det samme. Det er de ikke. Når staten eller skolen heiser regnbueflagget, tar de side i en pågående kulturdebatt, det er forskjellen. Du kan godt late som det ikke er glorifisering, men å feire en bestemt identitet med flagg på stanga er nettopp det. Og det er ikke vaghet å kalle det et ideologisk prosjekt, vaghet er å late som slike symboler er nøytrale.

Så da er vi egentlig enige om kjernen: regnbueflagget er ikke nøytralt, det er et signal om skolens holdninger. Og nettopp derfor er det ideologisk. Du kan mene at det er et godt signal, men å late som det bare er "respekt" eller "rom for alle" uten politisk slagside, blir uærlig. Respekt og mobbefrihet trenger ingen flaggstang, det kan ivaretas med undervisning og klare regler. Flagg på stanga er markering, og da må vi være ærlige om hva slags markering det er. Og her ligger mye av problemet. Kjønns- og seksualitetsundervisning i dag er ikke lenger nøytral, den har tatt en vending mot å glorifisere homofili og kjønnsidentitet som om det i seg selv er en dyd. Ingen glorifiserer det å være hetero, det tas bare for gitt. Når en retning løftes frem som en egen "feiring", blir det ideologi. Det handler ikke om hat, og ikke om ekskludering, det handler om å forstå at å la være å fokusere på noe ikke er det samme som å utelukke det. Ekskludering er en aktiv handling, ikke en passiv "nudge". Og, det er ikke vaghet å holde seg til prinsippet. Vaghet er å late som ideologiske symboler ikke har en slagside.

😆 Det eneste du gjør er å bekrefte poenget mitt, dere er mer interessert i å demonisere enn å føre ærlig samtale.

Jeg sa aldri at feminisme i seg selv er woke. Poenget er at moderne feminisme ofte brukes til å fremme ideologiske prosjekter som går langt utover de opprinnelige rettighetskampene. Når du later som jeg snakket om lik rett til arbeid, driver du med stråmannsargumentasjon. Det er ikke saklig debatt, det er retoriske knep. Å lime inn en definisjon av feminisme sier lite om hvordan begrepet brukes i dag. Poenget mitt var nettopp at mange opplever at ordet er utvidet til ideologiske prosjekter langt fra det du siterer. Debatten handler om praksis, ikke hva som står i en lærebok. Å sammenligne det norske flagget med regnbueflagget blir feil. Korset i flagget er et historisk symbol for nasjonen, ikke en ideologisk bevegelse. Regnbueflagget representerer en konkret aktivistisk agenda. Når skolen heiser det, tar de stilling i en pågående verdikamp. Det er forskjell på nasjonssymbol og ideologisymbol... Skjerpings! Du later som regnbueflagget bare er et ‘vi ser deg’-symbol. Men alle vet at det er et politisk symbol med normpress. Å være for respekt og mot mobbing krever ikke å heise et aktivistflagg. Skolen kunne like gjerne fremmet respekt gjennom nøytral undervisning. Flagg på stanga handler om markering, ikke om undervisning. Personlige minner om hvordan det var å vokse opp er ikke et argument for å heise aktivistflagg. Ingen bestrider at utenforskap finnes, men spørsmålet er om skolen skal ta ideologiske standpunkt i stedet for å formidle nøytral kunnskap og respekt. Å blande sammen de to er å unngå hovedspørsmålet. Til syvende og sist handler dette ikke om definisjoner på Wikipedia eller personlige minner, men om prinsippet: skal skolen og samfunnet bruke ideologiske symboler for å presse fram normer, eller skal vi holde oss til nøytral kunnskap og respekt? Når du hele tiden forsøker å vri diskusjonen bort fra det spørsmålet, viser du egentlig bare at du ikke har et godt svar. Da er saken grei.

Nei, woke ER propaganda.

De gutta stormet Normandie under flagg og uniform, ikke med hetter og steinkasting. Å kalle dem “Antifa” er som å kalle en hær for en gjeng pøbler. Du viser bare hvor useriøs du er.

Antifa-vold i Norge er ikke fraværende, Filter Nyheter skrev blant annet om flere registrerte angrep for noen år siden. At det er sjeldnere enn i USA er riktig, men å late som det ikke finnes blir feil. Når det gjelder kultur: klassisk musikk, kunst og tradisjonelle uttrykk er kultur, men i dag blir slike ting ofte sett på som elitistisk mens all energien går til politiske symboler og slagord. Det er nettopp det som skaper kulturkrig-retorikken. Kunstnere som før sto for frihet og nyanser, er nå altfor ofte mest opptatt av å vokte språket til andre. Det er et paradoks.

Subara, du ser ikke ironien i det du selv poster? Listen du viser til er jo ikke et argument mot meg, men et perfekt eksempel på poenget mitt. Når forskere må styre unna helt vanlige ord som "diversity", "ethnicity" eller "women" fordi de står på en sensitiv-liste, da er det ideologien som setter grensene, ikke vitenskapen. Kirk møtte motstandere i åpne debatter, men i dag skal vi altså ha ordlister og filter som bestemmer hva som kan diskuteres. Hvis du synes det er ytringsfrihet, da har du mistet selve definisjonen av ordet.

Takk for at du delte denne halnes1.

Subara, det du sier kan ha et korn av sannhet, men det er overdrevet når du snakker om statskupp som om det var skjedd allerede. Problemet er at venstresiden har blitt matet med påstander om Trump i så mange år at de tror verden har brent ned, alle hans handlinger tolkes som om de var planlagte kupp, selv når de mangler realitetens grep. Mediene har et enormt ansvar her, for de blåser opp hver uttalelse og kontekstløs video til et bevis på alt som er galt. Publikum hjelper til ved å dele og bygge videre på det uten å tenke kritisk. Slik Anders Magnus stiller det i sin kronikk i Nettavisen, sier han at et "statskupp pågår" og at Elon Musk og hans stormtropper leder det sammen med Trump, at maktforskyvningen er i gang, og at demokratiske sperrer settes til side. Det er et dramatisk bilde, som gir advarsel og provokasjon, men som også driver frem frykt og uoversikt. Jeg sier det slik: du må vise at det du påstår faktisk oppfyller kriteriene for et kupp, maktovertakelse, institusjonell kontroll og maktfordeling i ruiner, ikke bare peke på intensjon, retorikk og presseoppslag. Hvis ikke, ender du opp med å male verden i svart-hvitt og misinformere flere enn du opplyser. Og bare for å sette det i perspektiv: se på denne meningsmålingen. Folk flest oppfatter ytre venstre og kanselleringskulturen som den største trusselen mot samfunnsdebatt og ytringsfrihet. Det sier ganske mye om hvor problemet faktisk ligger. Dette er en meningsmåling på en artikkel av Anders Magnus, spaltist for Nettavisen.