Jojimbo

Dette er nettopp problemet: du bygger hele resonnementet ditt på spekulasjon. Ingen dom, ingen tiltale, ikke engang en rettslig prosess mot Trump i Epstein-sammenheng. Når du likevel fyller hullene med fantasier om "hemmeligheter", "homofil sex" og "overgrep", så er det ikke lenger analyse, det er demonisering med løsrevne rykter. Hvis vi skal ta rettssikkerhet og seriøs debatt på alvor, må vi forholde oss til dokumenterte fakta, ikke til hvilke mørke romaner man selv ønsker å tro på. Jeg forstår frykten, men maktfordelingen i USA finnes av en grunn. En president kan ikke ensidig avskaffe statlige tiltaler, og ethvert forsøk på å bryte ned disse sperrene ville møte juridiske og politiske mottiltak. Bekymring er rimelig, men påstandene om at han enkelt kan «undergrave» alle tiltaler behøver konkrete bevis, ikke bare spekulasjon.

Det eneste jeg har sett de siste 9-10 årene i VG, NRK og ellers i verdenspressen er en historisk massiv dekning av Trump, nesten alltid i mørkt lys. Påstanden om at hans "mest vanvittige uttalelser" ikke vies oppmerksomhet blir merkelig når nettopp disse sakene får toppoppslag igjen og igjen. Å si at han blir normalisert i norsk presse er derfor vanskelig å ta seriøst. Det er den letteste oppgaven å bevise dette, men jeg kan jo overlate den oppgaven til deg. Men la oss være ærlige, du vet dette allerede.

Epstein-påstanden du trekker fram står på svært tynn is. Virginia Giuffre har selv trukket tilbake tidligere anklager mot Trump, og det finnes verken dom eller tiltale mot ham. PBS-artikkelen handler først og fremst om Epstein. Å bruke en enkelt persons påstand, uten rettslig belegg, som om det var fakta, er ikke annet enn demonisering. Å kalle loven for "dopapir" fordi Trump har hatt sivile søksmål og forlik er ren retorikk. Ja, han har hatt business-saker mot seg, men det er ikke det samme som å rive ned grunnloven. Det blir uredelig å smelte sammen private tvister, selskapsforlik og hele demokratiets legitimitet i en og samme pakke. Når det gjelder 6. januar, så er videoen krystallklar: Trump sa "peacefully and patriotically make your voices heard". Den setningen blir konsekvent klippet bort, og det er nettopp derfor narrativet om at han oppfordret til vold er så skjevt. Hendelsen var kaotisk og alvorlig, men uten plan, legitimitet eller støtte i systemet. Det gjør det til et stunt, ikke et kupp for endte gang. Å påstå at Charlie Kirk "så ingen problemer" med dette er nok en stråmann. Kirk støttet Trump for de politiske verdiene han sto for, free speech, motstand mot woke, innvandringspolitikk, ikke for privatøkonomi eller uavklarte påstander. Det er en grunnleggende forskjell mellom å støtte politiske retninger og å signere på alt en person har gjort privat. Hvis poenget virkelig er korrupsjon og respekt for loven, da må det også gjelde begge veier. Biden og hans familie har selv hatt en rekke saker hengende over seg, fra forretningsforbindelser til påvirkningsanklager. Det å late som om det ene er verdens undergang, mens det andre ikke eksisterer, er ikke analyse, men ensidig propaganda. Du maler alt Trump-relatert i de mørkeste fargene, mens du fullstendig ser bort fra paralleller på egen side. Den typen sensasjonisme er nettopp det som har gjort sosiale medier til en butikk for å piske opp følelser, ikke for å informere nøkternt. Det er noe av det Charlie Kirk reagerte på i sin kamp mot woke-bevegelsen, og diskusjonen her viser bare hvor rett han hadde. Det er litt for mye "oss" og "de" i hele væremåten til venstre, skal innrømme at det finnes på begge sider. Forskjellen er at jeg kan erkjenne når noe er galt, uansett hvem som gjør det. Jeg blåser ikke opp enkeltsaker til å bli verdens undergang, men når ideologier som woke får fotfeste og endrer spillereglene for hva man kan mene og si, da er det et reelt problem å ta på alvor.

Hvis du kun forbinder stunt med Tom Cruise utenfor Preikestolen, da skjønner jeg at vi snakker forbi hverandre 🙂 På engelsk betyr stunt også å hindre noe i å vokse eller utvikle seg, eller å beskrive en dramatisk handling uten reell mulighet til å lykkes. Og i filmsammenheng er en stunt double nettopp en etterligning, en slags kopi av det ekte. Derfor blir ordet presist: 6. januar var en dramatisk scene uten sjanse til å bli det ekte kuppet noen nå prøver å male det som. Det du peker på er i realiteten en konflikt mellom en republikansk president og demokratiske by og delstatsmyndigheter. Trump har lovt å ta seg av ulovlig innvandring til sine velgere, og da er det naturlig at han forsøker også i stater der han ikke kan avgjøre alt alene som president. Ja, han har sendt National Guard eller tropper for å støtte ICE-raid og kriminalitetsbekjempelse, men i flere tilfeller har domstolene stoppet eller reversert tiltakene. Det viser at systemet fungerer. At liberale politikere protesterer er ikke et demokratisk sammenbrudd. Det er en del av den evige dragkampen mellom høyre og venstre i USA. Ingen institusjoner er tatt over, ingen rettigheter fjernet. Demokratiet står fortsatt.

Der solen "ikke skinner" Words are hard!

Forskjellen er enkel: Bolsonaro brukte systemstøtte fra militæret og forsøkte å få institusjoner med seg, mens Trump sto igjen med kaos uten maktapparatet i ryggen, derfor var det et kuppforsøk i Brasil, men bare et stunt i USA.

Sensasjonisme er kanskje den største sykdommen i dagens debattklima. Ord brukes for å skape temperatur og tiltrekke oppmerksomhet, ikke for å informere nøkternt. Trump-dekningen er et godt eksempel, hele medieindustrien har gjort det til butikk å piske opp frykt og drama. Problemet er at dette utvanner språk vi trenger å ta på alvor. Når begreper som "kupp", "fascisme" eller "hat" brukes om alt man misliker, mister de sin tyngde. Da blir det propaganda, uansett om det kommer fra høyre eller venstre. Woke-ideologien har gjort dette til sitt fremste verktøy. Med løfter om "årvåkenhet" har den vokst voldsomt, men ikke på logiske premisser, snarere på å male motstandere som farlige og umenneskelige. Jeg tror det var nettopp denne mekanismen Charlie Kirk reagerte så sterkt på. Mye av retorikken til republikanerne er et svar på at venstresiden har pisket opp språkbruken i årevis. Men det er verdt å merke seg at Trumps ordvalg konsekvent tolkes på den mest ekstreme måten av venstresiden. Vi ser det i Norge også, hvor til og med "stem FRP" er blitt beskyldt for å fremme hat. Begge sider har sine utskeielser, men forskjellen er at venstresiden i stor grad har akademia i ryggen og dermed styrer språket. Det gjør at ordene deres ofte oppfattes som "analytiske", mens høyresidens ord automatisk tolkes som "ekstreme". Og denne tråden er et godt eksempel: vi ser hvordan begreper kastes rundt, hvordan "stunt" blir til "kupp", og hvordan alle tolker hverandres ord på verst mulig måte. Det viser at problemet ikke er teorier i en bok, men realitet i debatten her og nå.

Dette er siste gang jeg svarer på dette. Forskjellen er at et mordforsøk er fysisk mulig å lykkes med, selv om det mislykkes. Det samme kan ikke sies om 6. januar: uten plan, uten legitimitet og uten støtte i systemet var det aldri i nærheten av å kunne lykkes. Da blir "kuppforsøk" en overdrivelse, mens "stunt" beskriver det presist. Intensjon alene gjør ikke et politisk spill til et kupp. Hvis vi først skal bruke ordet kupp, så bør vi se til faktiske kupp i nyere tid, som i Chile i 1973 da Pinochet tok makten med militærmakt, bomber, vold og reell avsettelse av en valgt regjering. Eller flere kupp i Sør-Amerika på 60–80-tallet hvor militæret tok kontroll over hele statsapparatet. 6.januar manglet alt dette. Ingen militær støtte, ingen kontroll over institusjonene, ingen reell maktovertakelse. Det var kaotisk og alvorlig, men et stunt, ikke et kupp. Når du bruker ordet "forsøk" på noe som aldri hadde noen sjanse til å lykkes, mister det all mening. Jeg har forklart forskjellen flere ganger nå, så jeg lar det ligge her.

Godt poeng, Tussi. Nettopp derfor blir det meningsløst å bruke "nazisme-paralleller" som våpen i diskusjonen. Hvis man absolutt vil, kan man dra linjer både til venstresiden gjennom eugenikk, aktiv dødshjelp og fosterdiagnostikk, og til høyresiden via slagord og familieverdier. Det viser egentlig at slike paralleller først og fremst fungerer som retoriske grep, ikke som reelle analyser. Skal vi ha en ærlig debatt, bør vi heller se på hvordan ideer faktisk praktiseres i dag, ikke hvem som brukte hvilke symboler for 80 år siden.

Å kalle et mislykket politisk stunt for et kupp er å hoppe rett til det mest dramatiske utfallet uten å skille mellom forsøk og realitet. Ingen rettigheter ble fratatt, ingen regimeendring fant sted, og systemet stoppet det nettopp fordi det manglet både legitimitet og gjennomføringsevne, som du til nå burde klare å huske etter gjentatt repetering. Du kan male det med alle mulige dommedagsfarger du vil, men ordet kupp har en presis betydning, og den ble aldri oppfylt her. Ja, Kirk kunne bruke hardt og uheldig språk om Biden, akkurat som venstresiden til stadighet har kalt Trump for fascist, Hitler 2.0, diktator eller verre. Det betyr ikke at USA sto på randen av å innføre dødsstraff for politiske motstandere, like lite som venstresidens ordbruk betyr at de faktisk ville styrte demokratiet. Forskjellen mellom retorikk og reell handling er vesentlig. Å blande de to sammen er skadelig. edit: Når ord mister den presise betydningen de har, mister vi også evnen til å skille mellom ulike hendelser. Hvis du bruker sterke begreper om alt som hadde dårlige intensjoner, blir det umulig å se forskjellen på alvorlige handlinger og politiske stunt. Det er akkurat den logiske kortslutningen du driver med. Og du gjør det bevisst, uredelig og medviten.

At mennesker døde 6. januar er tragisk, men det gjør ikke selve forsøket til et kupp. Det var fortsatt et stunt, dømt til å feile fordi det manglet både plan, legitimitet og støtte i systemet. Å klistre ordet "statskupp" på alt som ender tragisk, er å blande sammen konsekvens og definisjon. Ordvalg er viktig.

Å sammenligne et drapsforsøk med et politisk stunt er rett og slett hårreisende. Drapsforsøk handler om liv og død, et stunt beskriver handlinger uten reell sjanse til å lykkes. Merkelig hvordan du prøver å vri og motbevise, har du kanskje vurdert å samtykke noen gang?

...Nei, tåpelig forsøk. Det er misbruk av ord å kalle folks reaksjoner på et drap "krampetrekninger", på samme måte som å blåse opp ethvert mislykket politisk spill til "kupp". "Stunt" er derimot riktig ordvalg, fordi det beskriver forsøk uten reell sjanse til å lykkes.

Folk reagerer sterkt på et drap, det er naturlig og menneskelig. Å omtale det som krampetrekninger eller hype bagatelliserer både handlingen og konsekvensene. Det sier sitt.

Å kalle et drap for et stunt som gikk galt er enda verre. Drap er ikke et stunt, og sikkerhetsmekanismer som feiler gjør det ikke mindre alvorlig. Det er en helt feil parallell å trekke.

Å omtale et drap og reaksjonene på det som "krampetrekninger" sier mer om deg enn om saken.

Jeg forsto metaforen din, men det gjør den ikke mindre problematisk. Å si at kristenkonservative "sprer gift" er en analogi som ikke unnskyldes av å kalles en metafor. Jeg oppfattet den som vag, og nettopp derfor står demoniseringen igjen som hovedinntrykket. Når du i tillegg tidligere har beskrevet kristendommen som "onde klør" og "undertrykkende", blir bildet tydelig: du velger konsekvent ord som maler kristendommen som noe jævlig. Det er derfor jeg ikke kan ta dette som nøytral analyse, men som retorikk.

Jeg forsvarer ikke det som skjedde 6. januar, det var alvorlig og kaotisk. Men det er forskjell på å støtte noe og å forstå hvordan systemet håndterte det. Poenget er at demokratiets sikkerhetsnett fungerte, Pence sa nei, sikkerhetsapparatet stod der, og planene manglet legitimitet. Derfor er det misvisende å kalle det et kupp, når det aldri var i nærheten av en reell maktovertakelse.

Jeg vil heller si det motsatt: å kalle dette et kuppforsøk er å kalle en spade for en gaffel. Når et forsøk er så illegitimt og dømt til å feile, blir det mer presist å kalle det et stunt. Det er nettopp å ivareta ordbruken å skille mellom spill og reell maktovertakelse.

Metaforen din bekrefter jo egentlig bare poenget mitt. Du plasserer kristenkonservative i samme kategori som gift, enten du kaller det lagret eller spredt. Da blir det ikke analyse, men mistenkeliggjøring uansett form. Og når du legger til at "ikke enda, iallfall" i Norge, viser det hvor mye skremselsretorikk dette bygger på. Det er nettopp den typen svartmaling som gjør at begreper mister kraften sin. Jeg bruker ordet fordi det er det riktige ordet for det du gjør. Når venstresiden kaller alt de misliker for fascisme eller kupp, mister ordene mening. Men når du konsekvent beskriver kristenkonservative som gift, så er "demonisering" faktisk det mest presise begrepet.

Å vise til Wikipedia som bevis for et "mykt kupp" blir tynt. Den siden kan redigeres av hvem som helst og gjenspeiler ofte narrativene til dem som roper høyest. Når du samtidig lenker side opp og side ned, virker det mer som du prøver å overdøve enn å forklare.

Enig. Det sier sitt når folk tåler alle slags grove karakteristikker, men får panikk når noen minner om dyder som selvbeherskelse, samhold og ansvar.

At de prøvde betyr ikke at systemet feilet. Systemet består nettopp av flere ledd, og når Pence sa nei, stoppet det der. Det er forskjell på et kuppforsøk som lykkes og politisk spill som faller sammen fordi det mangler legitimitet. Useriøse venstreradikale propaganda-linker hjelper ikke din sak her. Når man kaller hvert mislykket politisk spill for et «kupp», mister ordet all mening.

Hvis ideologien hans var så hul, hvorfor skaper den da så mye reaksjon og motstand? At folk tyr til merkelapper i stedet for å forklare hva som faktisk er galt, sier ofte mer om hvor svak kritikken er enn om selve ideene.

Den handler om CK og attentatet mot ham, og naturlig nok også om verdiene han sto for. Hele diskusjonen vi har nå kommer av de sterke påstandene folk har slengt ut om kristendommen og konservatisme i lys av det.