Romeren

Ok? Hvor finner vi det?

Hvor tenker du de generelle etiske levereglene og det gode utdanningsnivået kommer fra? Og - hva ved vår tradisjon, moral og kultur er det som ikke har rot i kristendommen?

At det å tro ikke slett ikke gir svar på alt, eller er en enkel løsning på alle livets utfordringer. Tvert om, tvil og undring over de store spørsmålene er helt vanlig sammen med det å tro. Hvor har du det fra? Troen baserer seg på et grunnlag, ja, men derfra til å hevde at det ikke finnes flere spørsmål er et godt stykke vei - og ikke slik jeg opplever det. Jeg opplever heller ikke at man ikke skal kunne stille slike spørsmål om man har dem. Æhh, ok? Det er kanskje ikke det inntrykket man sitter mest igjen med etter noen runder i dette forumet? Ikke minst fordi: Det er ikke alltid like sympatisk eller skaper et godt rom for dialog, når den ene siden alltid krever definisjonsretten om hva som er en reell god grunn? Da er det jo game over igjen. Eller..? Edit: I tillegg slår det beina under det du sier over om at man fortsatt undrer og holder konklusjonen åpen. I beste fall en sterk selvpålagt begrensning på hvor eller hvordan man kommer frem til denne konklusjonen.

Du får det til å låte som likegyldighet. Men det å ikke få svar på alt, det å godta at å tro også er å godta undring, er ikke det samme som å være likegyldig. Jeg tror du undervurderer hva som bor i dypet - bevisst eller ubevisst - i mennesker. Så er det også slik at det som definerer en religion ikke er hva den vanlige troende måtte mene om saken, men teologene og de lærde. Da å si at "religion først og fremst handler om at mange mennesker har behov for enkle svar" gir for meg liten mening.

Du tenker ikke vel enkelt om mennesket og dets intensjoner nå?

Tror du det er så enkelt, at all religion bare er jakten på enkle svar? Ingen dyptgående studier, ingen kamp med seg selv og tekstene, tvil og usikkerhet og en måte å forstå verden og seg selv i forhold til denne på?

"Oppfatning" brukt på den måten blir ganske distansert, som i "regner (ikke) med" eller "antar (ikke)". Men det sier lite om hva det betyr for deg? Slik jeg tenker om kristen "tro" er at det alltid burde fulgt et "på" - "tro på" når vi bruker det. Vi har et objekt for troen, nemlig Jesus. Ikke bare det, det betyr egentlig "stole på", som er langt mer enn en "oppfatning".