Romeren

Det er vel ikke verre enn å la være å følge opp sånt, så stopper det av seg selv?

Det er vel ikke uvanlig i de fleste miljøer? Tenker du at dette forumet skal ha en spesiell oppdragende funksjon?

Kan ikke bare de religiøse få diskutere religion, da, og filosofene filosofi? Hva er det du stresser sånn med?

Men det er fortsatt et forum for "Religion, filosofi og livssyn"? Så hvem er da de prioriterte deltakerne, om noen skal kastes ut?

En gjennomgangstema i samtalene mellom troende og ikke-troende er gjerne har bibelen rett - når det gjelder naturvitenskap? Nei, den har ikke alltid det, men den er heller ikke skrevet som en lærebok i dette. Derimot beskriver bibelen hendelser som tolkes som åpenbaringer - "avdekkinger" - av forhold som ligger utenfor vår verden og vårt univers (ikke direkte naturvitenskapelig ment), det som er tilgjengelig for oss i seg selv og slik vi er. Åpenbaringene kommer til oss fra utsiden av vår verden. Og det som åpenbares er at 1) Gud finnes og 2) Gud har skapt oss og resten av verden av sin vilje og med en hensikt. Det er i dette andre punktet "meningen med livet" ligger for troende - "livets hvorfor". Uten dette blir det bare et "livets hvordan" - og altså meningsløst. Nå sier jeg ikke at det ikke finnes mening i samfunn, relasjoner og handlinger iblant oss, uansett hva man tror, men det store hvorfor er borte uten troen.

Ja, det siste. Det du peker på - den allmenne åpenbaring - er ikke mulig å oppleve som en åpenbaring av Gud, eller et gudsbevis, utenfor troen. Det tenker jeg vi må kunne erkjenne og slå oss til ro med. Vi må kunne høre på dem som ikke ser Gud i alt, som ikke har Gud som alle tings opphav og akseptere at slik tenker de. Jeg ser mye av det samme som deg, men vet ihvertfall ikke om noe bevis for Gud som alle er nødt til å akseptere. Da ville jo dessuten omvendelsens og troens tid vært forbi. Og der er vi vel ikke enda?

Hvor langt tenker du det egentlig er mulig å komme i retning av en felles forståelse om dette? Er det ikke greit å slå seg til ro med at vi ser dette, andre ikke? Og når vi ser det så er det fortsatt med "troens øye"? Etter "vanlige" parametre - som alle er enige om - ser vel heller ikke vi noe mer en dem?

For meg går det på syndens alvor og om synd får noen konsekvens. Det handler og om rettferdighet. Om det ikke er noen dom eller noe oppgjør får ikke synd noen konsekvens og den som har lidd urett blir heller ikke sett og får sin rett til slutt. Det er jo det som skjer i en hver rettsal. Samfunnet, eller staten, tar affære, den skadelidte blir hørt og den skyldige blir dømt. Det meste av urett blir likevel aldri løftet frem og pådømt. Derfor er tanken om en gud som til slutt skal løfte frem alt som har sjedd en god tanke for meg og slett ikke "rar lære om "offerlam" uten virkelighetsresonans." Hva gjør Ein med synd og hvordan får den svake sin rett i islam?

Ja, loven(e) gjelder fortsatt - i det minste når det kommer til de til bud. Jo, brudd på disse - syndene som du sier - førte til fortapelse - Jesus døde og gikk fortapt, slik loven sa. Men ikke for den som tro, det er rett. Med Jesu død er det ikke lenger noe rettslig krav etter dem. de er gjort opp. Du mener GT? Uansett - det er 613 bud i Moseloven. De fleste av disse regulerer jødisk samfunnsliv og den jødiske gudsdyrkelsen. Det er ikke meningen at vi skal følge disse. Kjernen er de ti bud, med vekt på sinnelag og innstillingen til hensikten med dem, slik Jesus også skjerper forståelsen av flere av dem - og oppsummerer dem i kjerligehtsbudet: Du skal elske din neste som deg selv. Ingen, så videt jeg vet. Det som hindrer frelsen er om den enkelte selv vil stå ansvarlig for sine synder. Da får de lov til det.

Og jeg støtter deg i det. Om vi nå ihvertfall holder oss til de ti bud, så er ikke de opphevet. (Vi kan saktens diskutere Lov om mugg på klær og ymist anna ved en senere anledning). Jeg tenker det betyr to ting: Først - å leve etter lovens bokstav, fullt ut (= uten synd). Dernest, når han har tatt på seg verdens synd - å ta dommen, fortsatt etter lovens bokstav - nemlig fortapelsen. Det mener jo jeg at den gjør. Men den som tror blir ikke lenger tilregnet sine brudd på loven fordi Jesus ble dømt og har sonet i mitt sted.

Sies det hvorfor det ble gjort sånn?

Kan du forklare hva det betyr å "gi han parntnere"? Hva er en partner i denne sammenhengen?

Men og islam har to mulige utganger på livet - et evig liv eller en fortapelse? Er frelse et begrep dere bruker? Både i det gamle og det nye testamentet er det loven - budene - som gjelder. Har man ikke rett ferd - altså rettferdighet - og har brutt ett eller flere bud er dommen døden, eller fortapelsen. Harde ord, men slik er Guds absolutte krav. Jesus endrer ikke på dette. Det store spørsmålet er likevel om man blir tilregnet sine lovbrudd. Det er her nåden kommer inn. Hvordan er dette i Islam?

De nytestamentlige tekstene er skrevet på gresk, med vokaler. Der står det Ἰησοῦς - Jesus.

Det er sant og det varer nok livet ut. Men slett ikke alle begynner på denne reisen med gassen i bånn, heller undrende og forsiktig famlende. Derfor har jeg blitt stadig mer obs på at et krafig - tilsynelatende selvsikkert - vitnesbyrd ikke nødendigvis hjelper dem som er der på reisen. Egen tvil og uro hører vel og med, noe andre også kan kjenne seg igjen i? Men det er jo bra at du er kommet dit du er.

Kan det hende at vi står i fare for å gå fra gjerningskrav (budene) til emosjonelle og mentale krav - og at det er like uheldig? Er det ikke mulig å bli kjent med Jesus uten å gjennomføre alt du lister her? Det er jo også ganske store krav til hva man skal tenke og føle? Er alt nødvendig for å være en sann og god kristen? Hva med alle dem som ikke kan sjekke av på alle de ulike punktene?

Og det er jo mulig, men det var ikke tema i tråden. Siden dette er en tråd i Prekestolen er det helt innenfor. Kanskje du heller kan starte en egen tråd for dine synspunkter så holder vi oss til tema i denne? edit: typo

Mobbere gjør jo gjerne det, sier at det bare var en spøk. Men en spøk for hvem? Det er ikke gitt at den andre synes det er like selvfølgelig. Den slags hører ikke hjemme på et forum som dette.

Nei, jeg leste hva du skrev og om det skulle være en spøk var den ikke morsom. Det er fortsatt en negativ personkarakteristikk av en av de du snakker med her. Du hevder jo sterkt at ditt livssyn og ateismen er bedre enn oss som tror. Tenker du at det er dette, å se ned på andre som ikke er enige med deg, du vil vi skal gå over til?

.. og så var han igang med personkarakteristikkene sine igjen. Du tenker dette er gode eksemplet på ateistenes etikk og hvordan man ser på andre mennesker?

Himmel og hav! Jeg hiver jo ikke dartpiler på "skiven for dagens tro." Vis meg noe som er bedre, så skal jeg tro på det.

Ja, jeg har jo sagt det hele veien. Jeg velger selv hva jeg vil tro på og jeg vil tro på Jesus! Og ikke på julenissen. Har du det nå?

Som jeg sa: Som betyr at jeg kan tenke og konkludere nytt om det jeg alt vet. Er det så uklart?

Da kan du kanskje lese om igjen denne og ikke bare ta det som en fornemelse? https://www.diskusjon.no/topic/1937239-kan-man-velge-hva-man-tror-på/page/2/#comment-26729534

Nei, men det er jo ikke så lett når du ser bort fra eller avfeier det jeg og flere med meg svarer. Men du vet vel best. Kanskje du kan gjøre som cold case gruppen i politiet - nullstille biasen og se på det som alt foreligger av materiale med nye øyne. Det er en del saker etterhvert som har fått et nytt, tildels motsatt, utfall etter en slik prosess.