Gå til innhold

Romeren

Medlemmer
  • Innlegg

    1 043
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Nylige profilbesøk

11 017 profilvisninger

Romeren sine prestasjoner

336

Nettsamfunnsomdømme

  1. Ok. Det hender jeg ser for meg visse motorsykkelklubbers familiearrangementer med is og pølser til barna for å vise at de er gode borgere. Eller gullgravere i Amasonas som utrydder indianerstammene - uten sammenlikning forøvrig. Jeg vet selvfølgelig ikke hva alle tenker rundt om, men at vi alle har noe - i en eller annen grad - vi vet kunne vært anderledes. En prosess, ja, men basert nettopp på det jeg tenker er en objektiv sannhet: Sannheten. Er det ikke det som står under press. ikke minst i vår samtid? Bra, ingen uenighet på noe av det. 👍
  2. Nei, enig i det. Om vi med objektive verdier mener et verdisett, gjeldende for alle gjennom alle tider, bør de i det minste være kjent på et gitt tidspunkt, om de skal ligge til grunn for de da gjeldende felles verdiene. Det blir vel å ekstrapolere indisiene vel langt? Uvilje mot selv å ta konsekvensene av det man "innerst inne vet er rett" er vel en ganske stor faktor i dette? Et eksempel kan være det å snakke sant om ting som har skjedd og å anerkjenne den andres opplevelse av dette. Jeg tenker det er grunnlaget for all forsoning. I Sørafrika hadde de ikke en altomfattende rettsprosess - en "Nürnbergprosess" - etter aparteid, men en sannhetskomminsjon. Der fikk de som var utsatt for overgrep fortalt sin historie. "Dette skjedde, dette gjprde du / dere mot meg". Og dem som sto bak fikk erkjenne og anerkjenne. "Ja, dette skjedde, jeg / vi gjorde dette og ser at du led under det." Jeg tenker at dette er viktig å si om sannhet, ikke bare at 2 + 2 = 4. Du sier mye om hva du ikke hvil ha, jeg etterspør hva du vil sette i stedet?
  3. Til et godt liv for den enkelte og for samfunnet som helhet. Er det mulig uten felles - og dermed objektive - verdier?
  4. Så en despot som bruker alt og alle til sitt formål har like mye "rett" som alle andre, også dem som blir utnyttet? Det vet du sikkert, men jeg er mer interessert i dine. Tenk deg at du står på en talerstol og skal lede folket. Hva vil du si? Sikkert ikke at 2 + 2 = 4?
  5. Ja, vi deler denne realiteten og fakta er fakta. Men er fakta hele sannheten? Hva med verdier, finnes det sanne verdier?
  6. Det har jeg forstått at du mener. Det er derfor jeg spør hva du mener som er sant?
  7. Så, hva er sant? Hva har du funnet?
  8. Så du tenker jødene tok feil når det var slik de tolket ham?
  9. Ikke et offer per se, som å blidgjøre Gud, eller gave, men som en konsekvens av synd, et oppgjør. Det som gjør at synd får følge i motsetning til å la det passere eller feie det under teppet. Du tolker det som du vil, men syndens følger var at Jesus var reelt død, før han igjen sto opp. Ja. For hvis ikke har forbrytelsen lønnet seg og den som har lidd urett sitter igjen med tapet. Ved at synden påtales og dømmes løftes den også frem i lyset som den uretten den er og den skadelidte ses og får sin rett til slutt. Om du er i trøbbel, i en farlig situasjon eller på annen måte trenger hjelp som vil kreve mer enn man normalt vil forvente av andre. Er du da takknemlig om du blir hjulpet, eller forarget fordi du helst vil klare deg selv uansett? Hva med soldatene som forsvarer sitt land i krig? Redningsmannskaper som setter livet på spill for å redde andre som har forulykket? De er sikkert redde, har en egen familie å ta seg av, men de er der for å redde de. Hvem har bedt dem være der? Kaller du det de gjør også for "urettferdige ting"? "Ingen har større kjærlighet enn den som gir livet for vennene sine."
  10. Det må du gjerne mene. Men dette handler ikke om mellommenneskelige forhold. Det er meg bekjent ingen kirkesamfunn av betydning som vil innføre dette i daglig rettspleie eller lovverk. Heller ikke bibelen sier det. Men her er vi på en helt annen bane, i en Gud / menneske relasjon, der en hver form for synd fører til en evig død, en evig adskillelse fra Gud og liv. Den som fastholder sin egen synd og dømmes etter den lider denne døden. Selv ikke en dødsdom over den som står bak forbrytelsen, om vi skal holde oss til din analogi, fører til en evig død. Den som dømmes til en dødsdom i rettsvesenet kan fortsatt få Guds nåde i troen. Ok. (*) Du vil la alle som har begått ugjerninger gå evig fortapt? Ingen nåde noe sted? Hva er bedre med det moralske kompasset enn mitt (egentlig Guds)? Kan du forklare? Og nå holder det ikke å si at du ikke tror på det, eller at Gud og evig liv / fortapelse ikke finnes, for gjør han ikke det er vi skjønt enige. Dette handler ikke om juss i AS Norge. Jeg har vel sagt noen ganger at dette ikke handler om fri vilje, allmakt, eller hva Gud kan eller ikke kan? Det handler om at ugjerninger må sones for å oppfylle rettferdighet samtidig som Gud vil at alle skal bli frelst. (**) Sa jeg at han ikke sto opp igjen? Selvfølgelig gjorde han det. Uten det hadde dette vært meningsløst og døden hadde vunnet. Det jeg sa var at Jesus var reelt død før han sto opp fra de døde. Jeg vet jo det, og det er derfor dette ikke går opp for deg. Men nå er dette en diskusjon om kristendom, så om du går opp igjen til der jeg merket med (*), tar inn over deg det kristne verdensbildet og reflekterer over synd, nåde og fortapelse som en kristen vil gjøre, hva kommer du til da? Er din rettferdighetssans fortsatt den beste? Hvem vil da få evig liv? Se (**)
  11. Ja - hvis du mener slik Jesus møter enkeltmennesket. Nei - hvis du mener at enkeltmenneskets tilgivelse ikke henger sammen med Jesu død og oppstandelse. .. og, ja, fordi det første her henger sammen med det over. Og han bryr seg absolutt om offeret er skyldig - noe Jesus jo er siden han har tatt på seg andres skyld. Han trer inn i vårt sted i den saken. Dette henger sammen med rettferdighet og siden Gud er rettferdig og tar all urett på alvor og lar all urett få følger, så blir det slik. Jeg kan ikke se at dette verken er sirkulært eller et spørsmål om Guds frie vilje. Du synes mitt nest siste svar til deg (to før dette) også var for kort? Skal offeret og soningen være reell må også døden være reell. I Joh. 10 sier Jesus "Far elsker meg fordi jeg gir livet mitt for siden å ta det tilbake. Ingen tar mitt liv, jeg gir det frivillig. For jeg har makt til å gi det og makt til å ta det tilbake igjen." Hva tenker du ligger i det at han ga sitt liv? Var det en ikke en reell død som omfattet "hele Jesus"? Var det bare mennesket Jesus som døde, ikke personen Jesus i treenigheten?
  12. Neivel? Hva tenker du da om Matt. 26, 26-29? "Mens de holdt måltid, tok Jesus et brød, takket og brøt det, ga disiplene og sa: «Ta imot og spis! Dette er min kropp.» Og han tok et beger, takket, ga dem og sa: «Drikk alle av det! For dette er mitt blod, paktens blod, som blir utøst for mange så syndene blir tilgitt." Ingen andre enn Gud selv.
  13. Tja, hva kan vel jeg vite om det? Det står flere steder i bådet GT og NT at alt er mulig for Gud, spørsmålet er kanskje hva "alt" er. Et sted som kommer nærmest det vi snakker om er kanskje i Markus 14, Jesu dødskamp i Getsemane: "Han gikk fram et lite stykke, kastet seg til jorden og ba om at timen måtte gå ham forbi, om det var mulig. Han sa: «Abba, Far! Alt er mulig for deg. Ta dette begeret fra meg! Men ikke som jeg vil, bare som du vil." Det er tydeligvis Guds - Fars - vilje at det som ligger foran skal skje, men om noe annet var reelt mulig om målet om frelse for skaperverket skulle nås? Jeg tror egentlig ikke det, jeg tenker at vilje og mulighet henger sammen her. Jeg tenker det er den ene av personene i treenigheten - Jesus, Guds (Fars) sønn. Den personen som var inkarnert som menneske og som med det både var sann gud og sannt menneske. Ved at denne personen dør, dør både gud og menneske en soningsdød for all synd. Samtidig er ikke himmelen tom, Far og Ånden er der fortsatt. Som det sies i Hebreerne 2: "Siden barna er av kjøtt og blod, måtte også han fullt ut bli som dem. Slik skulle han ved sin død gjøre ende på ham som har dødens makt, det er djevelen, og befri dem som av frykt for døden var i slaveri gjennom hele livet. Det er jo ikke engler han tar seg av. Nei, han tar seg av Abrahams ætt. Derfor måtte han på alle måter bli lik sine søsken, så han kunne være en barmhjertig og trofast øversteprest for Gud og sone folkets synder." Han tilgir vel på bakgrunn av sitt eget offer som snart skal skje. Slik jødene kunne vendre om og angre sine synder på bakgrunn av syndebukken som ble ledet ut i ørkenen (3. Mos. 20-22) er Jesus det endelige Guds lam som bærer all verdens synd. Det er jo det som er hele dynamikken i Guds nåde til oss - vi får tilgivelse ved å erkjenne og bekjenne (legge syndene på Jesus), mens synden gjøres opp med Jesus som offer. Paulus tydeliggjør nok dette i en form for "utskrevet teologi", mer enn evangeliene som er fortellinger om hendelser. Jeg er enig i det. Samtidig er det absolutt spor av det samme i evangeliene - også synoptikerne - om vi ser etter: Dagen etter ser han Jesus komme gående mot seg, og han sier: «Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd! (Joh. 1) Han sa: «Menneskesønnen må lide mye og bli forkastet av de eldste, overprestene og de skriftlærde. Han skal bli slått i hjel, og den tredje dagen skal han reises opp. (Luk. 9, 22) Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine at han måtte dra til Jerusalem, og at de eldste, overprestene og de skriftlærde skulle la ham lide mye. Han skulle bli slått i hjel, og den tredje dagen skulle han reises opp. Da tok Peter ham til side og ga seg til å irettesette ham: «Gud fri deg, Herre! Dette må aldri hende deg.» Men Jesus snudde seg og sa til Peter: «Vik bak meg, Satan! Du vil føre meg til fall. Du har ikke tanke for det som Gud vil, bare for det som mennesker vil. (Mat. 16, 21-23) En av dem, Kaifas, som var øversteprest det året, sa da: «Dere skjønner ingenting. Dere tenker ikke på at det er bedre for dere at ett menneske dør for folket, enn at hele folket går til grunne.» (Joh. 11 , 49-50) Som jeg har sagt før har jeg ikke problemer med at du har din definisjon av allmakt. Kan det likevel tenkes at den akademiske definisjonen av ordet kan komme i veien for evangeliet? Jeg tenker i hvertfall ikke slik, eller oppfatter ikke allmakt slik at Gud faktisk kan og gjør alt. Jeg oppfatter Guds allmakt som at han har makt til å tilintetgjøre døden og frelse sitt skaperverk. Om det nødvendiggjør Jesu død på korset og at bare å se bort fra synd ikke er mulig er det helt uproblematisk for meg. Gud er fortsatt allmektig.
  14. Men det tror jeg ikke du gjør, og det sa jeg ikke heller. Derimot: Det sa jeg heller ikke, jeg tenker han visste det.
×
×
  • Opprett ny...