krikkert

Det følger av husleieloven § 3-3 annet ledd at rettidig betaling har skjedd når 1) beløpet er mottatt av norsk bank, eller 2) det er dekning på konto og det er gitt et rettidig betalingsoppdrag. Transaksjonstid mellom leietakers og utleiers bank er utleiers risiko. Det er ikke lovlig å avtale at leien skal være på utleiers konto innen dag X, og en slik avtale kan leier konsekvensfritt se bort fra.
 
Dersom leietaker misligholder leieavtalen (ved ikke å betale til rett tid, ref. dog over om hva som skal regnes for å ha betalt til rett tid) er det grunnlag for å si opp leieavtalen, jf. husleieloven § 9-5 første ledd bokstav c. Merk imidlertid at i husleiesaker kan retten ved protest sette en oppsigelse til side selv om den er lovlig hvis den vil virke urimelig for leietaker. Dette er en interesseavveining.
 
Utleier vil gjennomgående tape en slik interesseavveining hvis alt man har å vise til er få dagers betalingsforsinkelse.

SA er en forkortelse som er forbeholdt samvirkeforetak, jf. foretaksnavneloven § 2-2 åttende ledd. Det høres da ut som om vasslaget ditt er et samvirkeforetak. Da kan foretaket utelukkende gi rimelige gaver.
 
I vurderingen av om noe er rimelig må man se på foretakets økonomiske stilling. Rimelige gaver for et foretak med millionomsetning er noe annet enn rimelige gaver for "nabosjappa som selger røyk og Joker Nord".
 
En merkostnad på over 60 000 kr per abonnement nominell verdi (nåverdi litt over ca. 40 000 kr) vil man nok ha utfordringer med å si at er "rimelig".

Vegtrafikkloven har en materiell definisjon av ruspåvirkning i § 22 første ledd: Ingen må føre motorvogn når han er påvirket av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel.
 
Er du påvirket bryter du altså alltid loven.
 
Men lovgiver vil ikke ha individuelle vurderinger av om man er påvirket - det tar for mye tid og fører til urettferdige resultater. Derfor er lovens effektive hovedregel i annet og tredje ledd.
 
Annet ledd sier at hvis du har mer enn 0,2 promille alkohol i blodet skal du anses å være påvirket (uavhengig av om du faktisk er det). Tredje ledd lar departementet bestemme tilsvarende grenser for bl.a. THC.
 
Så ja, du kan dømmes for ruspåvirket kjøring selv om du ikke var ruspåvirket.

1) Forsinkelsesrenten er fastsatt i forskrift (som fastsettes to ganger i året, fra 1. januar og 1. juli). Den har vært 8,5 % per år fra 1. juli 2016. Forsinkelsesrente inndrives som andre pengekrav, ved at man sender krav om innbetaling av den.
 
Det er 365 rentedager i ett år (366 i skuddår). Hvis A er antall dager forsinket og H er kjøpesum blir renteberegningen for rentebeløp R = H * 8,5 / 100 * A / 365. Hvis kjøpesummen er 100 000 vil man ha oversteget 1000 kr i forsinkelsesrente etter 44 dager.
 
Det er ingen materiell ugyldighet i pkt. 3 om betaling og oppgjør. Rente vil løpe fra hhv. 22. juni 2017, 30. juni 2017, og 20. oktober 2017.
 
2) Muntlig avtale om betalingsutsettelse avskjærer forsinkelsesrente. Betalingen er ikke forsinket hvis man er enige om ny forfallsdag. Selger må eventuelt ta forbehold om at man likevel vil kreve rente.
 
Ellers er regelen at man har krav på forsinkelsesrenter i kraft av loven, det er ikke nødvendig å avtale det, og renter løper selv om man ikke har gjort oppmerksom på det.
 
3) Dette vil typisk være en skjult feil. Siden det er "as is"-forbehold i punkt 5 er slike feil kun reklamasjonsgrunnlag hvis selger har gitt feil opplysninger, holdt opplysninger han hadde (eller måtte hatt) tilbake, eller hvis bussen er i vesentlig dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å regne med, se kjøpsloven § 19.
 
3.1) Det mest naturlige er et prisavslag. Prisavslaget skal reflektere reell verdi, men maksimalt prisavslag vil være kostnadene ved å rette mangelen.
 
4) Har man råd til buss har man råd til juridisk bistand for å kvalitetssikre avtalen. Det er uklart hvilken side du representerer (de fleste spørsmålsstillingene har en kjøpervinkling, men du skriver "avtale ... med kjøper", og det er ikke ukjent her at man stiller spørsmål og later som om man er motparten). Fra et kjøperperspektiv er det grunn til å være skeptisk til at det fremstår som om Selgere er noen andre enn eierne.

Det er skattemessig emigrasjon etter norsk intern skatterett. Skatteavtalen går foran dette.

Med mindre du kan få det ut i kontanter for å skyte det inn i sekundærboligen, nei.

De kan avslå hvis de mener at du er for frisk til å få AAP (og at du jobber mindre enn det du kan), men hvis det først aksepteres at du er syk så er ikke 20 % arbeid et selvstendig hinder for å få AAP.

Jeg har ikke klart å finne rettspraksis som gir noen generelle retningslinjer for når man kan splitte en søskenflokk ut over barnelovens regel om at barnets beste er det sentrale hensynet.
 
Retten vil typisk vurdere søskenenes tilknytning til hverandre og konsekvensene av å skille dem for vanlig søskenkontakt. Det jeg har sett av praksis indikerer at terskelen ligger ganske høyt.

Vel. Straffeprosessloven § 438 gjelder utgifter "til siktedes forsvar", altså saksomkostninger. Det er sjelden det nedlegges noen påstand om erstatning straffeforfølgningen i straffesaken (eller i noen rettssak, egentlig), ettersom det er Statens Sivilrettsforvaltning som behandler slike saker, se straffeprosessloven § 449 (domstolene har heller ikke lov til å ta stilling til slike saker før spørsmålet er prøvd av sivilrettsforvaltningen, se HR-2014-741-A).
 
Erstatning for uberettiget straffeforfølgning følger av straffeprosessloven § 444, "en siktet [har] rett til erstatning av staten for økonomisk tap som forfølgningen har påført ham a) dersom han blir frifunnet, b) dersom forfølgningen mot han blir innstilt [saken henlagt], eller c) for så vidt han har vært pågrepet eller fengslet i strid med [EMK] artikkel 5 eller [sP] artikkel 9".

Så lenge arbeidsoppholdet utenfor riket er av minst tolv måneders varighet kan du kreve norsk skatt nedsatt slik at du i praksis ikke beskattes av lønnsinntekt tjent i arbeidsoppholdet utenfor Norge, se skatteloven § 2-1 (10).

I G-102/2000 beskriver Justisdepartementet et tilfelle hvor tre måneders inndragning av førerkort ble opprettholdt "hvor det ble kjørt med snedekket bil og hvor sikten forover og til sidene var sterkt begrenset".
 
Den samme tolkningen er stadfestet senest i en kjennelse fra Borgarting lagmannsrett i januar 2016 (LB-2016-8766), det er et krav at sikten forover og til sidene er sterkt begrenset, et uttrykk som også er tatt rett ut av tapsforskriften § 2-5 nr. 12.
 
Det er nok for bøtelegging, men ikke for tap av førerrett, at sikten er hindret eller forstyrret. For tap av førerrett må hindringen/forstyrrelsen være sterk. Dette kan omformuleres som at det er høy risiko for at skade kan skje som en følge av hinderet.
 
Bildene viser at syn direkte fremover er totalt hindret. Jeg vil tro at det da ikke skal mye til for å konstatere at begrensningen er sterk.

Ja.
 
For renter skriver du typ, "lovens rente fra" dato "og til betaling skjer".

Det du spør om her er i realiteten hvilket rammeverk som gjelder når arbeidsgiver skal sette opp sin bemanningsplan - hvor fritt står arbeidsgiver med tanke på å velge forskjellige muligheter, versus hva har den enkelte arbeidstaker (eller arbeidstakerkollektivet) krav på.
 
Det faller under arbeidsgivers styringsrett å bestemme hvordan hull i bemanningsplanen skal dekkes opp - ved overtid, ved tilkalling, ved merarbeid/turnusendring, ved tjenestereduksjon, mv.
 
For at arbeidsgiver skal ha plikt til å bruke Anita må det være snakk om så mye fravær som må dekkes opp at det i realiteten er en ny stilling som utlyses, jf. arbeidsmiljøloven § 14-3.

Den primære grunnen til å ha to selskaper (alternativ to, tre, og fire) fremfor ett (alternativ en) er diversifisering - ikke ha alle egg i én kurv. Ryker din nye bransje så tar den ikke med seg penga fra din gamle.
 
En farbar vei å gå er å stifte et datterselskap (alternativ tre), som du fellesregistrerer med mor ("MVA-konsern"). Da vil datter bli mva-registrert fra første krone med fradragsrett (som mor ville hatt hvis mor startet avgiftspliktig virksomhet i ny bransje). Skattepliktig overskudd i datter kan utlignes mot mors fremførbare underskudd via konsernbidrag. Samtidig er overskuddet i mor vernet mot at datter velter overende (mor kan selvfølgelig låne datter penger).

Når utleieren dør går rettigheter og plikter uten videre over på dødsboet, som er en juridisk person. Leiekontrakten består som den gjorde mens utleier levde. Husleieloven § 8-6 gjelder ikke situasjonen avdød -> dødsbo, men vil gjelde for situasjonen dødsbo -> arving(er).
 
Dødsboet styres av tingretten der utleier bodde da han døde. Leie skal betales som vanlig til dødsboets konto. Dersom det oppstår forpliktelser på utleiers side må henvendelser om dette rettes til tingretten, som eventuelt oppnevner bostyrer. Hvis utleier er skyldig dere penger må dette meldes tingretten som en fordring i dødsboet.

Du har ingen rettslig påvirkningsevne mtp mors valg. Her er det kun sosial påvirkning som gjelder.

Utgangspunktet er at skadelidte må søke sitt tap dekket ved forsikring først, jf. skadeserstatningsloven § 4-2, men her er det høyst sannsynlig slik at forsikringsselskapet ikke vil dekke noe, og skadelidte kan da kreve skadevolder for sitt tap hvis de øvrige vilkår for erstatning er oppfylt.
 
Alminnelig erstatningsrett kan etablere erstatningsansvar for bl.a. parkeringsplass hvis den er uegnet for bruk som parkeringsplass. Manglende og mangelfullt veivedlikehold av riksveg har i enkelte tilfeller ledet til erstatningsansvar for Statens vegvesen (fra Asfaltdommen i Rt. 2000 s. 253 til den nyere TOSLO-2016-114198).
 
Den rettslige normen for erstatningsansvar for private vegholdere kan avledes av veglova § 54 som etablerer at eigar, brukar, eller den som har bruksrett plikter "å halde vegen i forsvarlig og brukande stand". I denne sammenhengen inkluderer "veg" også parkeringsplass, se definisjonen av veg i veglova § 1.
 
Det første spørsmålet vil dermed være "var parkeringsplassen i forsvarlig og brukbar stand".

En slik sak vil være risikofylt å prøve for domstolene, fordi det blir "he said, she said", og spørsmålet blir hvem som fremstår som mest troverdig. Bevisbyrden ligger på den som hevder noe, og her har kreditor en god sak i at du tilsynelatende ikke leste avtalevilkårene før du aksepterte dem skriftlig.
 
Ett argument i din favør vil være i hvilken grad "fornyelse" var synlig. Hvis dette ble presentert som "dette er noe du må kjøpe nå", og ikke "dette er et abonnement", så kan du argumentere med at du ble villedet.
 
Å møtes i forliksrådet er ikke dyrt - kostnadene topper ut på cirka 6-7k, hvorav ca. 1k er rettsgebyret. For saker under 125k er det heller ikke nødvendigvis særlig dyrt å møtes i tingretten, fordi ved småkravsprosess kan man ikke idømmes saksomkostninger på mer enn 20 % av tvistebeløpet (dog minimum 2500 kr og maksimum 25 000 kr, eks.mva.).
 
 

Datatilsynet forbyr lagring av lydopptak etter at en avtale er bekreftet skriftlig, så du bør revurdere dine "sterke indisier".

Å betale inn depositum nå er lite gunstig for deg. Utleier har ingen reaksjonsmidler mot manglende depositum når dere nå likevel skal flytte ut, og de andre leietakerne har ikke noe krav mot deg uten en avtale dere imellom (hvor ble for øvrig depositumet til "tredjemann" av?).
 
Eksistensen av et depositum påvirker ikke resultatet når det gjelder erstatning for skade, det er kun en sikkerhet for at erstatningsansvaret kan oppfylles. Å ikke betale inn depositumet betyr ikke at utleier er avskåret fra å kreve erstatning fra deg, og det betyr heller ikke at dine medleietakere er avskåret fra å kreve regress hvis du er erstatningsansvarlig for noe som de har måttet dekke av sitt depositum. Men det betyr at du slipper å legge ut av dine midler og så kreve regress av dine medleietakere for skader de er ansvarlige for.
 
Kostnadene fra bredbåndsselskapet og Get bør bæres alene av den som forsømte seg ved oppsigelsen.
 
Jeg hadde antagelig derfor verken betalt depositum eller disse andre kostnadene.

Vilkåret for skattefri utleie (over 20k per år) er eieren benytter minst halvparten av boligen til egen bruk, regnet etter utleieverdien, jf. skatteloven § 7-2 første ledd bokstav a.
 
For det første regnes boareal som både disponeres av utleier og leietaker som utleid areal (det er ikke "egen bruk").
 
For det andre er kravet at eieren må benytte boligen. Boligen må være eierens husstands egen bolig. Det er ikke nok å være folkeregistrert der, eiendommen må faktisk brukes som egen bolig.
 
Det gjelder et unntak for ikke-bruk (se Skatte-ABC 2017 "Bolig - realisasjon" pkt. 9.3, henvist til i "Bolig - fritaksbehandling" pkt. 14.8), hvor leieinntektene kan være skattefrie hvis skattyter er forhindret fra å bruke boligen som egen bolig. Ett eksempel brukt i Skatte-ABC er når skattyter tar utdanning ved universitet som ligger et annet sted, også ved universitet i utlandet. Men det er et krav at skattyter hverken kjente eller burde kjent til brukshindringen da boligen ble kjøpt, og det er et snevert unntak som man ikke bør påberope seg uten å ha sjekket nærmere først.
 
Konsekvensene av å ikke innberette skattepliktig inntekt kan være alt fra tilleggsskatt (på 20, 40, eller 60 % av det opprinnelige skattebeløpet), bøter, eller fengselsstraff, avhengig av beløpets størrelse. Hvis nettoinntekten er 100k vil han da få en regning på 24k (skatt) og mellom 4800 og 14400 kr (tilleggsskatt).

Alt som er sendt etter at avtalen er avbestilt/hevet/angret er i utgangspunktet sendt uten avtale, og det kan man ikke kreve betalt for, jf markedsføringsloven § 11.

Det du kan gjøre er å be namsmannen om f.eks. to måneders utsettelse av saken, og hvis han overholder avdragene vil du trekke saken når de to månedene er gått.

Jeg forutsetter at du fortsatt anses som skattemessig bosatt i Norge etter skatteloven § 2-1, dvs. at du disponerer bolig i Norge eller at det ikke har gått tilstrekkelig mange år fra du flyttet til at du anses som skattemessig emigrert.
 
Det følger av den norsk-belgiske skatteavtalen artikkel 11 nr. 1 at bostedsstaten (Belgia) kan skattlegge renter. Det følger videre av artikkel 11 nr. 2 at kildestaten (Norge) også kan skattlegge rentene, men skal aldri skattlegge rentene med mer enn 15 % av bruttobeløpet.
 
Etter artikkel 24 nr. 2b skal Belgia gi kreditfradrag i belgisk skatt for den norske skatt som utmåles etter artikkel 11 nr. 2.
 
Det du gjør er altså å kreve i skattemeldingens pkt. 5 at Norge begrenser skatten på dine renteinntekter til maksimalt 15 % av brutto iht artikkel 11 nr. 2 i DTA Norge-Belgia. Du legger et CoR (Certificate of Residency) fra belgiske skattemyndigheter som vedlegg til skattemeldingen.
 
Når du får skatteoppgjøret fra Norge hvor det fremgår at du er blitt beskattet for rentene søker du om kreditfradrag i Belgia etter DTA Norge-Belgia artikkel 24 nr. 2b.
 
Resultatet blir at Norge får litt skatt, Belgia får litt skatt, du får jævlig mye merarbeid men du betaler bare det høyeste skattebeløpet, ikke begge.

Det hører under kommunens skjønn å avgjøre hvem som får løyve og hvor mange løyver som skal gis. Dette skjønnet kan domstolene i begrenset grad overprøve - kun hvis skjønnet er helt usaklig eller grovt urimelig (myndighetsmisbrukslæren).
 
Det er også resultatet som teller. Selv om kommunen tar feil om lovforbud kan resultatet bli det samme, kommunen kan opprettholde vedtaket på andre grunnlag (som for eksempel fritt skjønn).

Hvis du markedsfører dine varer og tjenester med "5 % til veldedige formål", og det veldedige formålet er en av dine egne bankkonti, vil du kunne få noen utfordringer med markedsføringsloven.
 

Ja, man kan opprette bankkonto for en stiftelse under etablering.
 

Før midlene faktisk er stilt til stiftelsens rådighet, er de da donert til veldedige formål?