Gå til innhold

fuzzyboots

Medlemmer
  • Innlegg

    1 214
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av fuzzyboots

  1. Det kommer an på om den andre parten vil bli behandlet sånn. Gjør ikke mot andre som du ikke vil at andre skal gjøre mot deg. Så hvis den andre ikke vil bli behandlet sånn, så bryter du dermed budet. Om du hadde hatt et godt hjerte, ville du skjønt at det selvfølgelig fungerer andre veien rundt også.

    Nei, kompis. Er jeg en sadomasochist som liker å (og vil) bli voldtatt/banka, så legitimerer det å behandle andre likedan.

     

    "Gjør ikke mot andre som du ikke vil at andre skal gjøre mot deg." impliserer ikke at en skal ta annenpartens ønske i betraktning. Det er jo skjønnheten med imperativet (silver rule). Man er sin egen moralsk autoritet.

    • Liker 1
  2. Du blander "definisjon" og "bruk", Tabris.

     

    Z: Hvorfor i alle dager må muligheten for å tro være tilstede for å at man skal beskrive fraværet av tro? Tror du går i samme fella som Tabris.

     

    Det gir omtrent like mye mening som å si at begrepet "ugift" er vagt og upresist, da man kan beskrive "ungkarer som ugifte".

    • Liker 2
  3. Det er forskjell på diskurs og debatt om diskurs (debatt/metadebatt), åpenbart. Men hvorfor er det galt å ta diskusjonen om hvorvidt det i det hele tatt finnes et riktig grunnlag for å opprette tråden? Eksempel: noen oppretter en tråd, hvor vedkommende spør "hvorfor tror dere soulless ser bra ut toppløs?" - er det ikke verdt å ta diskusjonen om hvorvidt det finnes grunnlag for å ha en "meningsfull" diskusjon om tema?

     

    Dette er riktignok synsiologi, og du kan (åpenbart) ta ordet for å la dumheten stå ukorrigert - det kommer jeg dog aldri til å innfinne meg med.

  4. Eg trur du og eg opererar med litt forskjellege definisjonar på kva ei hypotese verkeleg er. Ei hypotese er ein uprova, men sannsynleg teori eller påstand basert på observasjonar. Observasjonen i dette tilfelle er det synlege universum og som før argumentert er Gud ein sannsynleg, men uprova påstand.

    Hvilken hensikt tjener det å snakke om gudspåstanden som en hypotese? Å henvende seg til en forholdsvis åpen term, som "hypotese" i teorien er, gjør ikke saken din mer kredibel - det er ikke denne veien en slik beskrivelse er ment å gå.

     

    For å ta stilling til de faktiske kvalifikasjonene "tesen" din har, mangler den grunnsteinen i "tittelen": den er ikke observerbar og den kan ikke testes. Å snakke om at verden, slik vi kan observere, er et vitne om gud, er selv i panteistisk forstand, langt fra holdbart. Det er to forskjellige ting, det angivelige skapelsesverket til en gud og selve påstanden om at gud eksisterer. Da måtte det være hold (observerbart grunn) i påstanden om relasjoner mellom gud og skapelse. Reduserer vi definisjonen til dette, vil Thales teori om at alt er vann være en hypotese, fordi vi kan både observere vann og materie. Jeg skal gi deg definisjonen på de premissene.

     

    Som fuzzyboots har sagt strid det imot logikkens tre klassiske lover å tru noko anna.

    Å si at det er i strid med logikkens lover å si at ingenting kan oppstå av ingenting er ikke galt, forutsatt at du er inneforstått med betydningen av denne loven. Dersom jeg hadde forklart deg at det er i mot min personlige lov å si at cuadro er slem, hadde du satt automatisk satt spørsmålstegn ved legitimitet, likevel velger du her å stole på "logikkens autoritet". Og dette til tross for at cuadro har forklart deg hvordan muligheten for forskjellige grunnleggende "paradigmer", gir oss grunnleggende forskjellige forutsetninger for erkjennelse. Han eksemplifiserte tom. dette med singularitet og BBT.

     

    Dersom ingenting kan oppstå frå ingenting, må vi kunne anta at universet er resultat av årsak-verknad, som igjen vil implisere at noko/nokon/nokre er årsak til universets eksistens. Gud i termens vagaste betydning kan deretter definerast som denne logiske førsteårsak, og vi kan konkludere med at Gudshypotesen er logisk plausibel.

    Nei, det er feil. Forutsetter du at universet er lovfestet årsak/virkning, så vil en "uendelig" gud (eller "noko/nokon/nokre"), stride med med det konseptet:

     

    P - gud er uendelig

    P - årsak/virkning er endelig i hvert tilfelle (det være en årsak til årsaken)

    K - gud er ikke en logisk gyldig "førsteårsak" (selve begrepet utelukker egentlig årsak/virkning)

     

    Så er det veldig interessant at du sier "logisk plausibel", et uttrykk som virker konsekvent brukt for å ikke skumpe borti noe, og som forøvrig ikke sier deg stort. Er du spesielt interessert i at "gudhypotesen" skal være logisk gyldig, så kan jeg føre det opp for deg:

     

    P - det finnes en beskrivelse av gud

    P - denne beskrivelsen av gud inkluderer allmektighet

    K - gud kan eksistere

     

    Eller hva med:

     

    P - alt som har egenskapen A må nødvendigvis eksistere

    P - gud har egenskapen A

    K - gud må nødvendigvis eksisterer

     

    Hvor langt tar det deg? Logisk gyldighet sier bare noe om forholdene mellom premissene dine og konklusjonen du trekker - ingenting om konsistens og innhold. Du er veldig opptatt av å diktere premissene i så måte at konklusjonen samsvarer med det du i utgangspunktet tror, og det tror jeg er kjernen i slitet ditt. En litt sunnere tilnærming vil være å ikke tilpasse premissene etter konklusjonen, men heller konklusjonen etter premissene.

     

    Som vi ser dekkjer Gud denne definisjon, i det vi gjennom å anta Guds eksistens kan dedusere oss fram til sannsynlege forklaringar i samsvar med naturlovene. Gud i seg sjølv kan ikkje provast, men vi kan observere følgjene av aksiomet og vurdere om det er logisk at desse kan eksistere uavhengig av aksiomet.

    Sett i sammenheng med det forrige innlegget ditt, så ser det ut til at du ikke helt har forstått begrepet "aksiom". At du kan kalle guds eksistens et aksiom - og videre anvende det til å utvikle teorier om det vi ikke kan forklare uten, gjør ikke guds eksistens særegen. Se for deg heller en kanin med sigar, fyll inn ham som fasit i spørsmålene vi pr. i dag ikke kan besvare - og begrens ham til det. Du sitter igjen med en mektig kanin. For å snu rundt et kjent ateistsitat: "fravær av bevis er ikke bevis på fravær", og på samme måte som "de fleste av oss" har anstendighet til å "være åpne for andre muligheter (for gud(er))", skulle en tro det ikke være stort å forlange at du hadde det samme.

     

    Et annet begrep du surrer litt med er "sannsynlighet". For at dette begrepet skal gi mening og muligens bære tyngde, må det være snakk om statistisk sannsynlighet (dette gjelder forøvrig også ateister som påstår at "gud ikke er sannsynlig"). Problemet med dette er at det ikke finnes noen klare grenser for hva som kvalifiserer til "praktisk" sannsynlighet. Jeg kan ta i betraktning at jeg har følelser for gud, ta disse indisier for god fisk og sannsynliggjøre deretter. Snakk heller utelukkende om hva som gjør tanken din "sannsynlig", ikke at den er det.

    • Liker 7
  5. Jeg tror vi alle er offer for det største (trolig det mest elegante) trollet på forumet her. Er veldig usikker nå, for jeg føler at jeg muligens er med på noe banebrytende, og at dette kan bli en tråd vi kommer til å le av siden (?). Bare... kaster det ut der. La det komme frem... diskré om du er et troll, Baltazar, gi oss noen semiotiske "whatups" som anonfolket kan klare å tolke. I'll be waiting.

     

    1298836197323.jpg

×
×
  • Opprett ny...