fuzzyboots

Så "tyngden av empiri" er ikke "empiri opp mot virkeligheten", hvor godt den gjenspeiles osv? Da er det i bestefall en misforståelse i hva man legger i "tyngde". For min del, i en debatt eksplisitt rundt epistemologi, vil "tyngden til empiri" være i hvilken grad den gjenspeiler virkeligheten. Mulig jeg antar for meget...

Men så lenge empirismen handler om å undersøke virkeligheten, vil virkeligheten være relevant. Å si at virkeligheten er irrelevant til denne måten å undersøke virkeligheten på er bare å misforstå hva ordet betyr, som jeg poengterer med eksempelet.

Teit? Empirisme er en måte å forholde seg til "angivelig kunnskap" om virkeligheten - om det er virkeligheten en forholder seg til eller ikke blir jo påfallende relevant. Litt som å si at "hvorvidt det finnes rett og galt er irrelevant for pliktetikken".

Vi hadde et møte i Ateistene her i fjord, og vi kom frem til at det er bedre å få velge selv. Noe annet hadde dessuten vært vedtektstridig jfr. Ateistenes vedtekter §666.

Blåbær:

Richard Dawkins forstår ikke spørsmålet. Det irrasjonelle ved deontologi o.l. i religion er ikke at jøder skal få svi, homser skal brenne osv. det er at all etikk er irrasjonell i dets veldige essens. Hvordan skal man rasjonalisere det at noe bør være, eller enda mer, bør være noe annet?

Alle ateister som utagerer mot religiøse, som henviser til rasjonell tenking, men selv forfekter enkelte etiske retningslinjer, er hyklere.

Hva med norskkurs, i så fall?

Han sier at opprettholdelsen av det uforklarlige er essensielt for vår evne til å fantasere, og at det er en av grunnene til at han kommer med filosofiske innvendinger til empirismen som rår denne forumsdelen. Dette er hans religiøse perspektiv.

OP:

Hvorfor likestiller du og dere (you know who you are) det vi kaller "kunnskap" (gjerne av vitenskap) med det som endelig er. Er det fordi ingen andre teorier ser ut til å stemme bedre overens med metodene man tar i bruk? Når du ser et eple falle ned i hånden din, hvorfor ikke konkludere med det strake motsatte? Fordi alle sansene (+/-) dine kjenner igjen og kommer fram til det samme? Er det ikke pga. fraværet av andre forklaringer i hop med indisiene for nettopp denne forklaringa, at du konkluderer med det du gjør? Om du ble fortalt at det var 50 % sjanse for at alt du gjorde var i en drøm, helt identisk med det du oppfatter som virkelig, hadde du da vært sikker i din sak, om at det som foregikk var virkelig? Det er ikke rasjonelt å ekskludere muligheten for at alt er fiktivt, og det å anta empiri er da å hoppe på ett skip, fordi det er absurd å spekulere i en evig stor marine. Kan man trekke noen paralleller?

Bussen går visst ikke dit du bor, hahahah

I alle seriøsitet: 2 ulikheter, de rimer begge på schmestikkel

Om det foreligger brudd på retningslinjer eller ikke kan tas i egen rapport og ikke her!

Personlig gir jeg faen, mr. f-f-f-fo-fo-orumsveileder.

Rent praktisk har det ingen verdi å ta høyde for den usikkerheten.

Rent surrealistisk har det ingen akjsdasdjk, heller.

Hvilke indisier har vi på at vi egentlig finnes? Sett i sammenheng med metafysikk og forsøk på å si noe sikkert om virkeligheten, så er det relevant å snakke om en generell uvitenhet. Vitenskap er, for alt vi kan dedusere, en like usikker tilnærming til de facto virkelighet, som religion er.

I spørsmålet om hvem som best besvarer spørsmålet "hva er virkeligheten", pleier jeg å bruke analogien: Jeg og Per står ved vannkanten. Jeg står 1 meter bak Per. Hvem er våtest? (no homo/pervo)

Hahahah, fantastisk!

Det er ikke smaken som avgjør om det er galt eller ikke å spise kjøtt.

Det er ikke smaken som avgjør om det er galt eller ikke å spise kjøtt.

Det er ikke smaken som avgjør om det er galt eller ikke å spise kjøtt.

Det er ikke smaken som avgjør om det er galt eller ikke å spise kjøtt.

Det er ikke smaken som avgjør om det er galt eller ikke å spise kjøtt.

Det er ikke smaken som avgjør om det er galt eller ikke å spise kjøtt.

Forutsatt at innholdet er viktig. Poenget er at det er fremsatt fiksjon og barnsligheter av filosofer - de du sier vi skal heve oss til. Forstår du fortsatt ikke det?

Det er vel ytterst få i Norge som har vært vegetarianere hele livet, de fleste vet nok godt hvordan kjøttet smaker. Det er ikke smaken som avgjør om det er galt eller ikke å spise kjøtt.

Og det dikterer du? Begrunnelsen for hvorfor det er galt/riktig å spise kjøtt, er fra et strengt rasjonalistisk synspunkt, likegyldig. Jeg utfordrer deg til å demonstrere hvorfor det ikke er smaken som avgjør om det er riktig eller galt å spise kjøtt.

Hvordan er dette relevant til trådens tema?

Hvordan er dette relevant til trådens tema?

The evil genius also presents to Descartes' senses a complete illusion of his own body, including all bodily sensations, where in fact Descartes has no body. Most Cartesian scholars opine that the evil daemon is also omnipotent, and thus capable of altering mathematics and the fundamentals of logic.

Hvilken relevans har det i denne tråden?

Det er et svar til din påstand om at det er fælt "å redusere temaer vitenskapsmenn og filosofer har vært opptatt av fra tidenes morgen", og at debatten må "heves".

Dette tror du på?

Nå har jeg riktignok verken påstått eller insinuert dette, men om du er spesielt interessert kan jeg forklare betydningen av Descartes demon i forbindelse med religion: Demonen illustrerer hva som kan være, innen for samme epistemologiske paradigme som den de fleste av oss bygger våre verdensyn på. At det kan eksistere en slik demon, gir positivister nok et forklaringsproblem.

Trenger du sitere Wikipedia for å komme til den konklusjonen. Er ikke det man kaller Erasmus Montanus logikk?

1. Nope. Jeg har verken redegjort for innholdet av linkene eller mitt forhold til dem. Føler du deg ikke selv litt tilbakestående når du må ty til så notorisk stråmannsargumentasjon?

2. Det er snaut logikk. Bare en rekke premisser.

Forstod ikke du i et kort svar i en tideligere post at jeg hevdet at man ikke kan bruke logikk på Bibelen / Guds eksistens. I siste instans dreier det seg om tro, selv om noen Filosofer som ovenfor siterte Kant har argumentert bedre enn det du her viser til.

At man ikke kan forklare bibel/gud utifra logikk er ikke et forklaringsproblem som ligger på min banehalvdel. Tror du bør sjekke hva du argumenterer for, før du begynner å sparke i alle vindens retninger.

Jeg synes det er interessant hvordan du mestrer å skape din egen debatt, sånn med egne argumenter på begge sider. Tankene faller straks på noen som drukner og som desperat må ha noe å holde fast i. Om du er interessert i å diskutere, så er jeg alt for det, men å plukke opp tråden ved å finne på argumenter på min side er vel i drøyeste laget?

1. Jeg har aldri påstått å representere noen andre enn meg selv.

2. Hvorvidt andre er uenige i min påstand om at du er full av ingenting, spiller ingen verdens rolle. Trøst av dette kaliber... Åssen har du det?

Det må svi å være akkurat smart nok til å vite hvor dum du selv er, for så å bli påminnet om det av en attenåring.

Min teori er at du kun har diskutert dette muntlig. I en dialog med en venn eller nabo holder det å drive forbisnakk og overflødig informasjonskampanje, men her er det eneste interessante hva som treffer. Og du er bare ikke interessant.

Jeg fikk jo en Pm av deg om hva jeg syntes av David Hume

1. Det er ikke relatert til hva vi her diskuterer

2. Jeg spurte ikke om hva du syntes om David Hume, jeg spurte om du hadde lest noe av ham. Det hadde aldri falt meg inn å tro din mening om Demolition Dave var verdt en ettertanke. Syntes jeg så noe som minnet om Humes epistemologiske kritikk, noe som jeg i ettertid ser at det langt fra var.

For å heve debatten kan du jo begynne med å Google og lete dypere i[...]

For å heve debatten kan du begynne med å debattere? Denne fasaden av unnvikelser er rent pinlig.

Kultiver deres srpåk unge mann.

Haha, ironien...

Kilder:

http://en.wikipedia.org/wiki/Evil_daemon

http://en.wikipedia.org/wiki/Russell's_teapot

Det han sier er at religiøs etikk (deontologi) er en forutsetning for å kunne avgjøre om en handling er etisk riktig og en annen feil, rent objektivt.

Selve resonnementet er feil på så mange punkter, at jeg ikke skal ta meg bryet med å rette. Men det han sier er i essens interessant: de ateistene som velger å ta avstand fra "gud" av den grunn at det ikke er rasjonelt å "tro", har oftest en oppfatning om hva som utgjør en god/dårlig handling. Å si at det ikke er rasjonelt å tro på gud og i samme åndedrag snakke om hva en bør gjøre er hva man kaller "hyklersk".

Heve debatten? Hvilken debatt? Alt du ser ut til å gjøre er å gå i lengden for å beskrive kristendommen og hva den er basert på. Skal jeg fortelle deg om Islam? At den også er fundert på en del dogmer, som en videre kan trekke paralleller til i empirismen? At du kan forklare hvorfor noen tror, til tross for at bevisene enkelte forespør her ikke kan legges på bordet, gjør deg ingen seriøs debattant.

Og ta ikke feil, det er flere filosofer som har inngått tankeeksperimenter med både demoner og tekanner. Det reduserer ikke debatten, det reduserer religion til noe hva som helst annet uten håndfaste bevis. Det er i seg selv et poeng at det er "useriøst", skjønner du ikke det?

LSD?

Kan ikke stort om gitar o.l., men fyren der visste å spille. Vet ikke helt om jeg elsker vokalen, gitt at House of the rising sun er en klassiker og vanskelig å covere.

6/10

http://www.youtube.com/watch?v=IsPFDzAGb4A

ATHEIST!!! :mad: :mad:

Problemet er at folk forventer skikkelig argumentasjon. Ok.

snx

En meget vitenskapelig tilnærming til semantikk, dette!

"Det går ikke an å vite noe, så vi redefinerer viten til å bety noe svært sannsynlig"

Om teister er skyldige i å møte opp og frustrere andre og ateister er skyldige i å la seg frustrere, så pleier jeg bare å dele på begge sider.

(noe som i seg selv er et generaliserende utsagn)

ER DET??