fuzzyboots

Eller er du enig at du selv også lider av vrangforestillinger? Om svaret er nei, hvorfor i alle dager hever du deg over religiøse mennesker på denne måten og ser på deg selv som mer kunnskapsrik?

• Tror du mener "ja"
  
• Invaliderer hykleri argumentasjon?
  
• Hvor får du kunnskapsrik fra?
  

Er hundre tolkninger rundt et emne ensbetydende med at alle tolkningene er feil?

Om svaret er nei, hvorfor skal det da gjelde for religion?

Implikasjonen av argumentasjonrekka hans er at det er kontradikterende postulater om/av guder innad i ulike religioner. Hvor får du dette fra?

Seriøst. Hvor ligger logikken bak denne tankegangen?

Hvor blir denne tankegangen presentert?

(...)Eller nekter du for at du har etabelert et subjektivt syn på hva Gud er? Har dette subjektive synet noe å gjøre med fakta?

"Subjektive meninger" er ikke antonymt med "objektiv virkelighet", bare fordi ordet smaker sånn. Det er hvorvidt man kan snakke om noe (subjektivt) jfr. virkeligheten man diskuterer i ontologien.

Du forutsetter at så lenge ikke alle har rett i forhold til religion, så kan ingen ha rett. Ikke sant?

Dette har han verken sagt eller insinuert. Hvor i pokker har du det fra?

Du blåser så mye røyk ut av ræva at jeg blir oppriktig bekymret.

Handler kanskje om å gå inn i det med litt forståelse for hva som kan ligge i begrepet. "Fri" eller "frihet" er jo definert opp og ned, ettersom situasjonen kaller for det. Dersom man snakker om "fri vilje", uten at det er klarifisert, så vil et obsøknt barberblad foreslå at vi leter etter den mest plausible definisjonen (sett i forhold til hvor uttrykket måtte komme fra). Litt på samme måte som at du ikke kikker rart på en eksfange, som sier han endelig er fri (med mindre det er andre foreliggender som slår deg merkelige). Skulle jeg selv prøvd med på en definisjon, med opphavets beste intensjoner ivaretatt, måtte det bli noe á la "tilsynelatende uavhengig meningsdannelse eller motivløs(e) handling(er)" eller bare "objektivitet" (i journalistisk forstand). Ser uttrykket "fri vilje" ofte kommer opp i forbindelse med doktriner om ansvar eller ansvarspåleggelse, som knytter det litt opp mot etikken. Siden antikken og før, har handlingen alltid vært sentral i spørsmålet om rett og galt, og på samme måte som at folk ser ut til å miste fornemmelsen av mening uten dette konseptet, tror jeg tanken om at vi gjør ting uavhengig har slått rot på samme premiss.

Noen sentimentale ord en mandags morgen...

Looooooongshot: Georgi Malenkov?

Pot, enkelt og greit.

seconded!

Tror tråden er løst...

En ny lunge... eller sig

Vgs?

legg deg

... hvis legitimitet er basert på et "lokalt konsensus". Om en professor i matematikk legger frem sin definisjon på fagdisiplinen, så skal du slå ham i trynet og si "det er regning og sånn".

Onde, onde mennesker

Stiller få krav.

Hvor høyt kan et lite fly?

Beste sitatet du vet om?

Dersom jeg kunne her ført en argumentasjonsrekke som ledet til det endelige beviset på at det ikke finnes objektivt rett og galt, eller for den saks skyld en gud, ville jeg brukt tiden min på noe helt annet og sannsynligvis levd et mer spennende liv enn det jeg gjør.

Allikevel inngår du i argumentasjonsrekker som "det faktum at ALLE ikke deler de samme oppfatningene er i seg selv punktet som tilsier at det IKKE FINNES noen objektive moralverdier". Her snakker du på det beste om "universell" moral, om det gir mening for deg.

Ahhh, jeg husker selv hvordan det var å plaske i attenåringens hybris. Det var fint. Men etterhvert vil det dessverre gli over i takt med at du dør litt innvendig dag for dag helt til du blir voksen på ordentlig:)

Ja, vi var nok like da, du og jeg.

For å styrke ditt eget selvbilde, uten tvil.

Litt som å si at jeg løfter fyrstikker for å bli sterkere, men press on.

Så, om det ikke er for å forsøke å lære meg hyggelig forumstone, så vet du ikke hvorfor jeg er her? Om du er særs interessert, er det er tilfredsheten av å sette dumme, påstående mennesker på plass som motiverer meg.

Det rare her må vel være at du ser ut til å tro jeg har et ønske om å "lære meg hvordan jeg skal føre en vennlig diskusjon", eller at jeg ikke kan om jeg vil.

Premisset er således at det ikke finnes en gud (i noen form, i fortid, nåtid eller fremtid). Således vil jeg som ateist hevde at de verdier som påstås å være gitt av gud (skrevet i hjertene våre) er konstruerte størrelser, og resultat vår arts biologiske og sosiale historie.

La meg innvende at:

1. Premisset for en ateist er ikke "at det ikke finnes noen gud", se agnostisk ateisme, svak ateisme, negativ ateisme osv.

2. Ingenting av det du lirer av deg her er relevant.

Dersom fenomenet som diskuteres er skapt av mennesker mister begrepet "objektivt" sin relevans overfor dette, dersom oppfatningen av fenomenet ikke deles av alle og denne oppfatningen ikke endres over tid.

Påstanden din på annen hånd, var at divergerende oppfatning om etikk er bevis på at det ikke finnes noen objektiv moral. Her misforstår du, fordi "objektiv moral" ikke er avhengig av hva folk måtte mene, synes eller tenke. Finnes det en objektiv moral, så er det bevis på seg selv. Det er ikke så ulikt det å påstå at: fordi det finnes ulike oppfatning om hvorvidt gud eksisterer, så eksisterer ikke gud. En påstand om noe objektivt kan ikke falle ved noe subjektivt, det har med begrepenes natur å gjøre.

Ut fra mitt ateistiske standpunkt kan ikke etiske verdier ha gyldighet utover den gyldighet de har for mennesket som formulerte dem.

Glem "ditt ateistiske synspunkt", det er irrelevant.

Fortell meg nå hvordan du vet at riktig og galt ikke finnes, uavhengig av din oppfatning. Kanskje noen religiøse her kan fortelle deg det motsatte, så kan dere utveksle ideer.

Kan noe om mordietikk

Helt konkret er det et spørsmål om epistemologi. Med litt mellom ørene, vil en besvarelse på spørsmålet være en redegjørelse av eventuelle premisser (metaetikk, etikk, og andre tvetydige begreper som "moral"). Du gjør deg ikke forstått, fordi du ikke forstår.

Åkei ;p

Det vil jeg kalle en veldisponert setning.

(du har åpenbart litt å lære her, soulless)

En vittig tankerekke, det der. "Ingenting kan være uavhengig av mennesket, fordi avhengig av mennesket er det divergerende oppfatninger". Etterspør fortsatt et digitalt munnbind på enkelte...

1) Vår galakse er bare en av flere milliarder der ute, vi ble ikke skapt ut av "ingenting". Liv på kloden kom i form av flere reseptorer i ursuppen som skapte arvestoffet til alt liv på jorden idag. Evolusjon - microbe-fisk-landyr-etc.

Jeg ser du skriver "1)" her, men du svarer ikke på spørsmålet. Om du ikke mestrer forskjellen på kosmogoni og abiogenese, er det et forkurs du må ha før du kan bli lektor i bastant svada.

2)Lol. Det blir like dumt som å si" hvorfor koker vannet akkurat på 100 grader?" Det er vi mennesker som har lagt til denne målestokken. Vannet koker eller fryser på gitte punkt, men målestokken som sier at dette er 0 og 100 grader er det vi mennesker som har laget.

Igjen, hva faen vil du? "Null grader" er åpenbart bare referansepunktet trådstarter (?) bruker for å snakke om punktet hvor f. eks vann fryser. Du kan forsåvidt også dra den videre og si at "språk er et menneskelig konstrukt", den språklige (les skriftlige) kommunikasjonen vi anvender i denne diskursen er menneskeskapt. Hvor tar det deg? Ble du smart nå?

3) Forskjellen på rett og galt er en veldig overfladisk måte å karaktisere menneskets etikk og moral.

Nei, vedkommende gir ikke uttrykk for at det er et forsøk på så. Det gir igrunn ikke mening å snakke om en slik distinksjon som en "måte å karakterisere etikk/moral på". Men hey, så lenge det høres kult ut. Right on, man.

men for å svare på et slikt spørsmål må vi vite litt om hvordan genene våre fungerer.

Våre gener eneste formål er å reprodusere seg. Kroppen vår er bare en vert for genene våre. Våre gener har levd i flere millioner år, og deres formål er å reprodusere seg. Alle gener fungerer slik. Og hva burde genene gjøre for å sikre reproduksjon? Vel, i flere dyriske systemer er det sosiale systemer. Og det er bare de dyrene som tilhører en gruppe som faktisk får formert seg. Samme kan sies om mennesker til en viss grad. De menneskene med god moral, god etikk og som tar sunne valg, har større sjangse til å reprodusere seg. Selvfølgelig spiller miljø også inn her, hvordan du er oppdratt. Men "forskjellen på rett og galt" er på en måte inne i systemet vårt, samt vi blir oppdratt til dette.

For å svare på spørsmålet, må du ha klart for deg hva "rett og galt" impliserer. Du må legge ut premissene for at et svar skal være adekvat, om så på gale premisser - så lenge man forstår argumentasjonsrekka og kan se den i lyset av spørsmålet du besvarer. Besvarelsen din her, gjør så mange merkelige antakelser at det er vanskelig, til håpløst, å vite hva i alle dager du besvarer. Jeg er spesielt ikke interessert i å spille Jeopardy, men jeg vil anta at spørsmålet du forsøker å besvare er: "hva er vår moral (verdisystem) et produkt av?"

Hvordan går det forresten med kunsthistorie- og/eller sosiologiutdanninga? (jeg bare antar ting nå). Right on, man!

Utfordring:

Kan noen av dere svare på dette spørsmålet uten å tilfredsstille kriteriene for hva som skal til for å svare på spørsmålet?

Snakker du med en religiøs, så må du forholde deg til vedkommendes syn på moral. Du kan ikke kaste armen over trynet og forvente deg en innbyrdes deinifsjon, eventuelt nekte for at "moral" skal bety noe annet enn akkurat det du føler det skal bety, i alle hedensk forstand. Det er en grov misforståelse å tro at det holder å snakke om "gode handlinger" som de handlingene vi i triviell forstand har regnbuekonnotasjoner til.

Ny utfordring til ateister:

Kan dere være snille mennesker? (TA NÅ FORBEHOLD OM AT "SNILLE MENNESKER" KUN INNBEFATTER KRISTNE).

Undres på om du er seriøs. Jeg har få problemer med sarkasme, eller periferi eksempler for å statuere poenger, men her er du så langt fra spikeren at du selv ikke er klar over det. Å jobbe seg "rundt" etiske prinsipper som "du skal ikke drepe mennesker", ved å inngå i semantisk diskusjon er jo tilbakestående.

En positiv påstand er en ubegrunnet, deskriptiv påstand...

Skal ikke anta at du vet mer enn du gir uttrykk for så: en deskriptiv påstand er en påstand om hva som er, en kan kalle det en "beskrivelse av de virkelige/faktiske forhold".

Tåpelig debatt, forøvrig. Om du kategoriserer et foster som menneske eller ikke, gjør ikke fosteret mindre et foster. "Merkelappen" menneske rettferdiggjør ikke noe som helst, men jeg regner igrunn med at cuadro har gått over det med deg.

Og mens vi er i gang kan vi begynne å bruke lysår om tid, "evolusjonsteori" om hypoteser osv.

Kan jeg få nr til Kari?

Så jeg kan... hjelpe.

(Btw, det heter ikke voldtekt, om ei jente tvinger en gutt til å ha sex. Da heter det "veldedighet mot egen vilje" eller "fiction")

At du i det hele tatt må tenke i så små nyanser føler jeg sier mye om denne grå kjellern av et verdenssyn. Lykke til.