Minkowski

Det kan godt være at Norge har en bedre stall enn Skottland, men i så fall har de en mye dårligere trener. I 2023, da kampene ble spilt, hadde for øvrig Skottland bedre ELO-rating enn Norge. Resultatene i gruppespillet viste også at Skottland var et bedre lag enn Norge, ikke bare de innbyrdes oppgjørene, men alle kampene. Etter at Norge (som ventet) tapte hjemmekampen mot Spania, var Skottland sikret andreplassen i gruppen og EM-spill, med to kamper igjen å spille. De hadde da tatt 15 poeng av 18 mulige, mens Norge stod med 10 poeng av 21 mulige. Dagen etter møtte Skottland Georgia på bortebane og hadde egentlig ikke noe å spille for. Spania hadde også 15 poeng og de var likt på innbyrdes oppgjør, men Spania hadde en målforskjell på +16 mens Skottland stod på +9. Siden Spania dessuten hadde igjen sine to enkleste kamper var det derfor lite håp om å ta førsteplassen, så jeg vil ikke legge for stor vekt på at Skottland bare greide 2-2 borte mot Georgia.

Skottland er vel jevngode med Norge og har vært det lenge. De siste 4 årene har Skottland vært ranket mellom 30 og 52, mens Norge har vært ranket mellom 36 og 50. Akkurat nå er Skottland nummer 45 og Norge nummer 43. Det er så nær jevngodt som man kommer. Dette er uansett ikke vanskeligere enn at Norge må bli bedre generelt, både mot dårlige lag, mot middels lag og mot de aller beste lagene. Norge har lenge holdt et nivå som akkurat ikke holder til å ta seg til mesterskap og det innebærer at man innimellom snubler mot dårlige lag, at man tar for få poeng mot middels lag og mot de aller beste lagene er det stort sett sjanseløst. Sånn sett er jeg enig i at det å slå Israel ikke sier så mye om at laget har blitt bedre. Hvis man kunne vist til en lang rekke resultater hvor man konsekvent vant mot lag på det nivået, ville det sagt noe fordi Norge tidligere har hatt det med å snuble litt for ofte. Men noen slik historikk kan ikke Norge vise til og som vi nettopp var inne på, snublet de mot Kazakhstan for et halvt år siden. Et enkeltresultat sier veldig lite. Norge slo jo Østerrike i høst på hjemmebane. Men så ble de latterliggjort på bortebane mot samme motstander. Man kan altså ikke si at Norge er bedre enn før bare fordi de slo Israel. Men man kan si at de er nærmere en forhåpentligvis overkommelig motstander i play-off. Men der må de vise noe de ennå ikke har vist under Solbakken, ellers blir det ikke noe VM likevel.

Vi trenger ikke å gå så langt tilbake heller. For et halvt år siden, 6. september 2024, spilte Norge 0-0 mot Kazakhstan.

Man bør vokte seg litt for den "sykdommen" som herjer blant norske sportsjournalister. Den rammer langtidsminnet slik at man sjelden husker mer enn 1 - 2 fotballkamper tilbake. Kombinerer man dette med manglende forståelse for at fotball i stor utstrekning er et spill som preges av tilfeldigheter, og at enkeltresultater ikke sier så mye, stiller man svakt når man skal prøve å vurdere et lags nivå. Man må se på mange kamper over tid for å kunne trekke konklusjoner. Jeg synes ikke det er så tydelig at Norge har blitt bedre og FIFA-rankingen viser ingen klar fremgang. Det er mange som har kritisert FIFA-rankingen, men den er i hvert fall objektiv og resultatbasert. Og den tar med alle faktiske resultater. FIFA-rankingen lar seg altså ikke lure av Solbakkens cherry-picking og andre bortforklaringer (som f.eks. én god omgang borte mot Østerrike og best i banespillet mot Danmark). Den eneste svakheten er at hvis en lag plutselig blir mye bedre eller mye dårligere på kort tid, så vil rankingen gradvis justeres over tid og i mellomtiden vil det være et avvik. Derfor kan det ofte være lurt å se på trenden i tillegg til å bare se på rankingen i øyeblikket. Solbakken spiller en veldig ambisiøs type fotball med mye ballbesittelse og offensivt fokus. Så har vi noen verdensstjerner fremover på banen som kan briljere når motstanderne tillater det. Det gjør at Norge ofte ser gode ut mot svake motstandere, men mot sterkere motstand kan det bli desto styggere. Det finnes noen unntak og Norge var f.eks. gode hjemme mot Østerrike og slo dem ganske fortjent 2-1. Men det finnes også unntak i motsatt retning og det er bare et halvt år siden Norge kom hjem fra Kazakhstan med 0-0. Dette var det eneste poenget Kazakhstan tok og det skjedde (selvsagt) mot Norge. Da Norge senere ble rundspilt i Østerrike og tapte 1-5 (også dette for bare et halvt år siden) så det stygt ut med tanke på gruppeseieren fordi Østerrike da sikret seg fordelen innbyrdes mot Norge. Men Norge ble reddet ved at Østerrike snublet mot Slovenia og da er det kanskje lett å glemme at 2 av 6 kamper så sent som i fjor høst var temmelig begredelige fra Norges side.

Ja, nå ser det lovende ut med tanke på å bli blant de to beste. Men play-off var vel allerede så godt som sikret før gruppespillet startet.

Norge fungerer bra fremover mot svake motstandere, det har de gjort lenge. Men bakover er det fremdeles for dårlig. 2 baklengs mot Israel viser nøyaktig hva som har vært Norges problem hele tiden siden Solbakken tok over. Det blir ikke lettere å forsvare seg mot Italia, men det blir vanskeligere å skåre selv. Vi kan glede oss over at Norge ikke har snublet ennå, men Norge må mest sannsynlig vinne hjemme mot Italia for å kvalifisere seg direkte til VM og dagens kamp tilsier ikke at de er gode nok til det. Men siden Norge vant sin gruppe i nations league, er det veldig godt håp om å nå playoff og med litt flaks i trekningen der har de kanskje en liten mulighet. Men det sørgelige faktum er at Norge fortsatt bare er ranket som nummer 43 i verden med 24 europeiske lag foran seg på rankingen. Bare 16 europeiske lag skal til VM, så her må det store fremskritt til. Det er for tidlig å si at Norge har gjort store fremskritt, og selv om Solbakken har prøvd å hevde dette i 4 år, har det ikke vist seg i form av resultater på banen.

Du har fått denne oppfordringen mange ganger før, men foretrekker tydeligvis å forholde deg til din egen fantasi istedenfor å skaffe deg innsikt før du uttaler deg. Men alle andre kan trykke på denne linken og se den faktiske definisjonen på fusk i denne sammenhengen. Eller bare se noen sentrale utdrag her: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2024-06-19-1643/KAPITTEL_9#KAPITTEL_9 Det er ingen steder nevnt noe om i hvilken utstrekning fusket har gitt en tidsbesparelse, eller om jukset foregikk i det skjulte eller ikke. Det er ikke nevnt noen forbehold vedrørende om man oppnår noe vesentlig/av en viss betydning. Men de fleste forstår jo at det å oppnå en mastergrad må kunne sies å være noe vesentlig i denne konteksten. Og som et litt morsomt apropos: Kjerkol kopierte store mengder tekst, inkludert lange avsnitt, fra en masteroppgave som ble levert et par år før Kjerkol skrev sin oppgave. Denne masteroppgaven nevnte hun ikke noe sted i sin oppgave, verken der teksten ble limt inn, eller i litteraturlisten. Teksten ble heller ikke markert som sitat, den ble fremstilt som om hun hadde skrevet den selv. Dette kan man godt se på som å "bryte reglene i det skjulte" og det er til og med på det rene at dette jukset ble skjult for sensor da oppgaven ble vurdert første gang. Da denne saken kom for en dag, lot Kjerkol seg intervjue og påstod da at hun ikke hadde kopiert, bare brukt samme metode som andre. Dette er en ren løgn som også kan ses på som et "dårlig" forsøk på å skjule jukset ved å benekte at det har funnet sted. Jeg synes for øvrig at Kjerkol har sluppet ganske billig unna i media med denne løgnen. Jeg kan ikke huske at noen har konfrontert henne ordentlig med dette i det hele tatt.

Absolutt ikke! Det er du som (feilaktig) vektlegger tidsbesparelsen. Jeg stiller bare spørsmål ved din påstand om at hun bare sparte noen minutter ved å jukse, noe jeg ikke kan se at du på noen måte har begrunnet.

Jeg har aldri sagt at det er tilfeldig, stille bare spørsmål ved din konklusjon om at det er en kausal sammenheng, for denne har du ikke begrunnet. Du tror tydeligvis at du begrunner den ved å vise til en korrelasjon, altså at to ulike ting opptrer samtidig, men det er dessverre ikke noe argument for at det er en kausal sammenheng eller for den saks skyld hvilke vei kausaliteten virker dersom det er en kausal sammenheng. Jeg har allerede gitt deg noen eksempler for å illustrere dette, men det virker som du lot deg forvirre og trodde at jeg faktisk snakket om BNP. Poenget var bare å vise at argumentet ditt ikke holder. La meg bare gjøre det klart at dette er et nytt eksempel som illustrerer at selv om du finner en sammenheng og konkluderer med at den ikke er tilfeldig, så trenger det ikke å være en kausal sammenheng: Folk som bor på Slemdal eller lenger opp i Holmenkollåsen lever lenger enn folk som bor i Groruddalen. Det er ikke tilfeldig. Men det er ikke slik at bostedet direkte påvirker i særlig grad hvor gammel du blir. Men økonomi og utdanningsnivå viser seg ha betydelig innvirkning på hvor lenge man lever. Og folk som bor Slemdal har jevnt over bedre økonomi og høyere utdannelse enn folk som bor i Groruddalen. Man kan altså forklare sammenhengen og fastslå at den ikke er tilfeldig. Men det er fortsatt ikke noen betydelig kausal sammenheng mellom hvor man bor og hvor gammel man blir. Du kan flytte fra Slemdal til Grorud eller omvendt, uten at det er noe som i seg selv vil påvirke hvor gammel du blir.

Du svarer ikke på det jeg spør om. Du må ikke henge deg opp i eksempelet jeg nevner som om det er BNP jeg ønsker å diskutere. Poenget er ikke om BNP er relevant eller ikke. Her må du tenke prinsipielt over hvordan du analyserer to parametere for å vinne eventuelle årsakssammenhenger. Poenget er at du ser på to parametere, finner en korrelasjon og antar kausalitet. Denne fremgangsmåten fungerer ikke og gir, som jeg har prøvd å vise deg, mange helt absurde utslag. At du ikke tror det er tilfeldig er ikke noe argument, det er ikke slik at det må være tilfeldig hvis det ikke er en kausal sammenheng. Jeg kunne like gjerne brukt skonummer og språk som eksempel, du vil finne en sammenheng der også. Men det er altså ikke slik at språket du snakker påvirker hvor store føtter du får, selv om du kan finne mønstere som ikke er tilfeldig.

Du er veldig opptatt av å sammenligne kristendom med islam og påpeke hvor mye bedre det går med kristne land. Men dette sier ingen ting om hvorvidt kristendom bidrar positivt i større utstrekning enn islam, eller om kristendom bidrar negativt i mindre utstrekning i islam. Når det gjelder listen din over land, så kan du jo ta for deg en annen karakteristisk parameter ved kulturen i ulike land, nemlig språket. Jeg tror at vi alle kan enes om at hvilket språk man snakker ikke i seg selv burde ha noen særlig innvirkning på demokrati-indeksen, eller på BNP for den saks skyld. Men hvis du sorterer verdens land etter språk, så ser du likevel tilsvarende trender som dem du er så opptatt av for kristendom og islam. Blir man rikere av å snakke tysk enn av å snakke spansk? Ta en kikk på BNP per capita i de landene hvor flertallet har tysk som morsmål og der hvor flertallet har spansk som morsmål. Ser du ikke en påfallende sammenheng her? Man blir rik av å snakke tysk, ikke sant? Og for den saks skyld, man blir enda rikere av å snakke norsk! Ser du nå hvorfor argumentet ditt, hvor du ser på to ulike parametere og finner en sammenheng, kanskje ikke er så sterkt?

Jeg har aldri sagt at det beviser verken årsakssammenheng eller noe annet. Men det du skriver i uthevet tekst er egentlig nok til å legge diskusjonen død: Det er like sannsynlig at… Det sier seg selv at man da ikke kan gjøre de endringene i læreplanen som du etterlyser. Det er ikke tilstrekkelig at noe er «like sannsynlig» for å kunne fremstille det som sannhet i skolen.

Jeg minner igjen om at det er 8 år siden den norske kirke tillot homofile å gifte seg i kirken. Mange kristne er ennå motstandere av homofile ekteskap. Da blir helt håpløst å snakke om stabilitet og forankring og robusthet med tanke på endringer som kan komme, på den måten du gjør.

Det har ingen relevans hva vår grunnlov sier, all den tid grunnloven ikke er noe som helst forsøk på å analysere årsakene til at samfunnet vårt har blitt som det har blitt. For øvrig har ikke Norge vært kristent i 2000 år og mye av det de fleste er enige om er positive innslag fra kristendommen har i realiteten sitt opphav annensteds fra, f.eks. julefeiringen. Det er direkte uredelig å si at jeg glemmer 2000 år med historie, jeg uttaler meg om hvordan samfunnet har utviklet seg de siste århundrene, som på alle måter er mye mer relevant for vårt samfunn i dag enn det som skjedde i middelalderen. Det er meningsløst å hevde at det gamle testamentet tok slutt da Jesus kom, når man fremdeles inkluderer det gamle testamentet i dagens bibel. Jesu såkalt endelige offer var altså at han var død i litt mer enn et døgn, så stod han opp igjen fra de døde og 39 dager etter fór han opp til himmelen. Jesus ble riktig nok torturert litt før han døde, men det er mange mennesker som har ofret langt mer enn dette og som har forblitt døde etter at livet tok slutt. Han lærte overhodet ingen av dem med inflytelse blant kristne at man skulle akseptere homofile ekteskap i kirken. Det lærte den norske kirke først i 2017. Nestekjærlighet var for øvrig "oppfunnet" lenge før Jesus var påtenkt. Du snakker om de siste 2000 årene, men mennesket har eksistert i størrelsesorden 100 000 år og nestekjærlighet, har stått sentralt gjennom menneskets utvikling. Dette var åpenbart ikke noe som ble introdusert av Jesus selv om han, i likhet med mange både før ham og etter ham påpekte viktigheten av det. "Uten noen form for argumentasjon," sier du? Jeg påpeker altså at religionen har mistet innflytelse samtidig med at samfunnet har utviklet seg i positiv retning argumenterer med dette for at det er grunn til å gå ut fra at kristendommen ikke har bidratt positivt. Dette er i all sin enkelhet et argument for at kristendommen har hatt en negativ effekt, men at denne effekten har blitt gradvis svekket over tid. Du kan godt si at jeg ikke har noe endelig bevis for min konklusjon, men når du sier "uten noen form for argumentasjon," overdriver du så mye at det grenser over til det løgnaktige. Denne påvirkningen har langt på vei vært negativ. Men effekten har blitt stadig svakere over tid og i vårt samfunn i Norge i dag har kristendommen nesten ingen påvirkning lenger og samfunnet fungerer bedre enn noen sinne, i hvert fall på mange viktige områder. Det kan man si om alle mennesker. Eller kan du dokumentere at kristne mennesker er en større ressurs enn andre mennesker? Har du dokumentasjon på at kristne mennesker har mer energi og er mer kreative eller at de ligger lenger fremme på ulike områder i samfunnet enn ikke-kristne?

Jeg er fristet til å trekke følgende konklusjon med hensyn til trådens tema: Religion generelt har historisk sett påvirket samfunnet negativt på mange måter, blant annet gjennom undertrykking og unødvendig ressursbruk. Religion har gjennom de siste århundrene, i hvert fall i mange land, fått stadig mindre innflytelse på/i samfunnet. Kristendommen, i hvert fall vår lutherske kristendom i Norge, har ligget langt fremme med tanke på å begrense/fjerne disse negative elementene, mens f.eks. Islam i mange tilfeller ligger langt bak. Sånn sett kan man i det minste si at kristendommen ikke har hindret oss i å utvikle samfunnet vårt til det vi har i dag og at det kanskje kunne vært verre om vi hadde en annen religion, uten at det på noen måte er mulig å konstatere dette med sikkerhet. Uansett later det til at kristendommen i beste fall har hatt en svakere negativ effekt på samfunnet og ikke en sterkere positiv effekt. Religionen, selv i Norge, har hele tiden holdt igjen og bremset utviklingen snarere enn å være en pådriver og man har (foreløpig) ikke valgt å forkaste de mange og lange passasjene i bibelen som preges av diskriminerende, umoralsk og voldelig innhold. Selv ikke i den norske kirke har man gjort dette. Isteden baserer man seg i stadig større utstrekning på bortforklaringer og mildt sagt tvilsomme og bagatelliserende tolkninger av disse tekstene. Uten at jeg vet det, tror jeg ikke det skjer lenger i norske kirker nå til dags at man siterer eller baserer seg på de verste passasjene i bibelen under gudstjenester, så det beste ville nok vært å fjerne det fra bibelen, eller på annet vis eksplisitt erkjenne at man tar helt avstand fra det. Man står ikke fritt til å omdefinere betydningen av en gitt tekst bare fordi man har innsett at samfunnet ikke lenger aksepterer innholdet i teksten. Det blir som med blomsterspråket til Eirik Jensen. Han skrev til Cappelen: "Kontoret er tynt bemanna. Ferie over hele linja," hvorpå Cappelen så innførte et stort parti narkotika til Norge. Alle forstår hva denne meldingen betydde, men Eirik Jensen prøvde å påstå at det betydde noe helt annet og ikke hadde noe å gjøre med at Cappelen smuglet narkotika og ville vite om det var fare for å bli stoppet på grensen. Slik er det med tekstene i det gamle testamentet også. Når det står at man skal stene en pike hvis det ikke fremstår som at hun er jomfru når hun skal gifte seg, og man prøver å hevde at dette betyr noe annet enn det som faktisk står der, så er det verken troverdig eller etterrettelig. Vær ærlig og innrøm at dette er bestialsk, kvinnefiendtlig vrøvl som ikke hører hjemme i et skriftlig verk som står sentralt i den religionen du omfavner. Ikke prøv å lure folk til å tro at det betyr noe annet eller kan tolkes annerledes, det er i mange tilfeller ikke noe rom for tolkning. Den norske kirke har mye å skamme seg over. F.eks. er det bare 8 år siden man begynte å la homofile få gifte seg i kirken. Det er jo en stor skam, intet mindre. Hadde jeg vært kristen, ville jeg vært flau, både over dette og de uredelige tolkningene av bibeltekst som florerer. Jeg ville gått stille i dørene, snarer enn å prøve å få inn i læreplanen i den norske skolen hvordan kristendommen har påvirket samfunnet vårt, for det er ingen ting å skryte av.

Her synes jeg du bommer. Nå vet jeg ikke om du uttaler deg i kontekst av Kjerkol-saken eller på generelt grunnlag, men i Kjerkol-saken er det i hvert fall uinteressant om det statistisk sett er mulig å skrive noe som er 100% originalt eller ikke, all den tid det er på det rene at Kjerkol har kopiert store mengder tekst fra tidligere masteroppgaver. I det generelle tilfellet er det nok riktig at det kan bli en del tesktlikhet som følge av antallet oppgaver som er skrevet om samme emne, og det faktum at det er begrenset hvor mange måter det går an å formulere seg på for å uttrykke én og samme ting. Dette gjelder i særlig grad når man gjør rede for teori og metode, som det nødvendigvis vil være mange andre som har gjort før dersom det er snakk om etablert teori og en anerkjent metode. Men nettopp derfor er det ikke noe problem at man finner en og annen setning i en masteroppgave som er identisk med en setning man finner andre steder. Kunstig intelligens brukes for å finne tekstlikhetene, det brukes ikke for å vurdere dem og ta beslutninger. Det er det informerte mennesker som gjør. Og de som tar beslutningene om hvorvidt studenter skal anklages for juks (og de som til syvende og sist dømmer dem) er selvsagt klar over denne problemstillingen og vil ikke ta affære med mindre tesktlikheten er av en slik karakter at man med sikkerhet kan fastslå at det faktisk er juks. Det er således fremdeles fritt frem å være inspirert av andre sine formuleringer som man henter fra hukommelsen når man skriver sin oppgave, i hvert fall for vanlige mennesker med normal hukommelse. Én ting er at man ikke greier å huske lange avsnitt ordrett og en annen ting er at hvis man mot formodning husker det ordrett, så må man innse at det å kopiere dette (via hukommelsen) er plagiat på lik linje med om man hadde brukt "hjelpemidler" for å huske teksten, f.eks. ved lagre den elektronisk. Det man skal gjøre og som jeg umulig kan forestille meg vil medføre noen form for problemer med hensyn til tekstlikhet/plagiat, er å formulere sin egen tekst basert på sin egen kunnskap og sine egne oppfatninger og vurderinger. Gjør man dette, har man sitt på det tørre og jeg ser overhodet ingen grunn til å bekymre seg for å bli tatt i juks om man følger denne fremgangsmåten. Kravet er veldig tydelig og meget enkelt å forholde seg til. Du skal skrive oppgaven selv og det innebærer at du må komme opp med dine egne formuleringer. Det er ikke noe krav om at disse formuleringene må være unike på alle måter, men det sier seg selv at hvis man følger kravet, så oppstår det ikke flere lange avsnitt som blir identiske med en masteroppgave som ble levert ved samme universitet et par i forveien. Det er dessuten full anledning til å sitere andre i tilfeller der det er naturlig å bruke andres formuleringer, da med korrekte kildehenvisninger og selvsagt ved å markere teksten som sitat, slik at det ikke fremstilles som egne formuleringer. Det har lenge vært slik at man genererer referanselisten automatisk, ikke nødvendigvis ved hjelp av KI, men ved å oppgi riktig input manuelt. At man kan bruke KI til å genere referanselisten har ingen ting å gjøre med det denne saken dreier seg om. Man må uansett være ærlig om hva det er man har hentet fra andre og hva det er man har produsert selv. Vi ser i dag mange eksempler på at f.eks. nyhetsartikler blir skrevet ved hjelp av KI og det er ingen ting i veien med dette. Men det opplyses da f.eks. om at journalisten har brukt KI og så lest igjenn og sjekket (ev. korrigert) resultatet før publisering. Det kan godt tenkes at det vil bli aksept for å jobbe på denne måten med masteroppgaver og vitenskapelige papirer også (om det ikke allerede er det) men det sier seg selv at man ikke skal være uærlig og late som om noe som er KI-generert, er egenformulert. Jeg er helt enig i at tekstgenereringen i seg selv ofte ikke er det essensielle og godt kan overlates til et eller annet verktøy. Men det forutsetter at man er ærlig og åpen om det og dessuten at man like fullt (i hvert fall når det gjelder masteroppgaver og tilsvarende arbeider som danner grunnlaget for tildelingen av en akademisk grad) viser at man møter de kravene som gjelder. I denne forbindelsen vil jeg si at jeg er enig med Abigor i at en masteroppgave ikke primært er å anse som forskning. Det er å anse som et eksempel på forskning hvor kandidaten skal vise/demonstrere i hvilken utstrekning h*n er i stand til å drive forskning/skrive en vitenskapelig rapport. Det hender at masteroppgaver siteres i forskning og at funnene faktisk har interesse i forskermiljøet, men det er mer som en tilfeldighet å betrakte.

Kan du gjøre rede for hvordan du har kommet frem til at Kjerkol bare har spart noen minutters arbeid ved jukset sitt? Potensielt kan hun ha spart flere uker/måneder med arbeid ved å skrive av andre istedenfor å sette seg inn i stoffet godt nok til å kunne skrive det selv. Hvor lang tid tar det å skrive ned Maxwells ligninger? Kanskje et par minutter hvis man ikke kan dem utenat og litt kortere tid ellers. Det tar jo litt tid å få inn alle tegn og symboler på riktig måte, enten man skriver ligningene på integralform eller differensialform, men det tar i størrelsesorden noen få minutter og du kan altså bruke en stoppeklokke hvis du vil måle det mer nøyaktig. Hvor lang tid tar det å lære seg hva Maxwells ligninger innebærer, gjøre rede for teorien bak, sette seg inn i hvordan de kan utledes og sette seg i stand til å skrive en selvstendig tekst om emnet? Da kan du legge bort stoppeklokken og finne frem kalenderen. Avhengig av bakgrunnskunnskapen din, tar dette i beste fall måneder, kanskje år, selv for de mest oppegående studentene. Men hvis du kopierer noe som andre har skrevet, kan du finne frem stoppeklokken igjen, for det kan man gjøre på få minutter. Det er for øvrig en stor misforståelse at straffen for en forbrytelse er eller skal være proporsjonal med konsekvensene av forbrytelsen. Du kan f.eks. bli buret inne i mange år for å ha planlagt og prøvd å utføre et drap, selv om du i det avgjørende øyeblikket ikke lykkes med å drepe ditt tiltenkte offer og det således kan argumenteres med at din forbrytelse (drapsforsøk) ikke fikk noen konsekvenser i det hele tatt hvis det tiltenkte offere forblir uskadd. Hvis du begår ran og bare får med deg 1 kr, er det ikke slik at man vil si at beløpet er så lite at man kan se gjennom fingrene med det. Eller hvis du driver med innsidehandel uten å greie å tjene penger på det, er ikke det frikjennende. Så din innvending om at Kjerkol bare sparte noen få minutter på jukset er på alle måter feilslått.

Her må jeg få lov å påpeke at denne saken ikke primært handler om å utelate kildehenvisninger. Det er noe en slurvete student kan glemme uten at det dreier seg om juks. Denne saken handler om at Kjerkol lot som hun hadde skrevet oppgaven selv, mens hun i virkeligheten hadde stjålet lange utdrag fra andre og utgitt det som sitt eget arbeid. Det er ikke veilederens oppgave å holde masterstudenten i hånda hele tiden mens oppgaven skrives og man kan således ikke forvente at veilederen er klar over at Kjerkol valgte å ikke skrive teksten selv, men heller kopiere lange utdrag fra andre. Nå forekom det riktig nok også tilfeller hvor Kjerkol i oppgaven sin faktisk hadde brukt sitater som hun markerte slik man skal markere sitater, men hvor kildehenvisningen ikke var oppgitt på korrekt måte. Men det er en bagatell i denne konteksten og Kjerkol ville fortsatt vært minister og ingen ville ha hørt om denne oppgaven dersom det dreide seg om en slik bagatell. Det som gjør denne saken alvorlig er plagiatet, men dette er ikke noe veilederen nødvendigvis har forutsetninger for å oppdage uten å gå langt utenfor sin tiltenkte oppgave. Da jeg skrev min master var det jeg selv som i stor grad avgjorde hvor mye veilederen var involvert og da han var involvert var det for å definere scope for oppgaven, primært innledningsvis, og senere for praktiske ting som å søke eksterne teknikere om assistanse for å gjøre kompliserte målinger. (Jeg skrev min masteroppgave innenfor eksperimentell fysikk hvor det bl.a. ble utført laserprofilometri av avstøpninger jeg hadde tatt av sprekkoverflater. Dette involverte blant annet å dekke overflaten med gull, såkalt spattering, og var ikke noe jeg som masterstudent utførte på egenhånd.) Jeg har hørt om veiledere som tilbyr seg å lese igjennom oppgaver og gi kommentarer, men jeg er skeptisk til denne praksisen med tanke på at en masteroppgave skal være et selvstendig arbeid. Min veileder så aldri på referanselisten før oppgaven ble levert, men han hadde anbefalt en del literatur jeg kunne basere meg på. Selve referanselisten i dokumentet som ble levert inn ble (naturlig nok) generert helt til slutt ved hjelp av et verktøy som sørget for at alle henvisninger ble riktige i den utstrekning jeg hadde gitt riktig input. Dette er nesten 20 år siden og i dag finnes det sikkert enda mer brukervennlige verktøy, men allerede da var det altså svært enkelt å lage en fullstendig og korrekt referanseliste, det er vel bare et spørsmål om man gidder, gitt at man ikke prøver å jukse.

Du vil sikkert heller si det, men det er ikke noe godt argument i seg selv. En minst like plausibel forklaring er at befolkningen i denne delen av verden, etter hvert som man gjorde fremskritt både vitenskapelig, teknologisk og økonomisk, fikk en større drivkraft for å utvikle samfunnet i stedet for å kaste bort tiden på religiøst fjas. De endret på kristendommen ganske dramatisk og utviklingen har fortsatt i samme retning siden den gang, ved at det i stadig større utstrekning er andre ting enn religion som legger føringer for samfunnet. Og samtidig har samfunnet stort sett utviklet seg i det de fleste er enige om er riktig retning. Da nytter det ikke å likevel prøve å gi religionen æren for suksessen, i hvert fall ikke i undervisningssammenheng hvor pensum skal være kunnskapsbasert. Hva hver enkelt liker å tro er noe annet og det er helt greit så lenge man ikke prøver å tre denne troen nedover hodet på andre.

Dette er jo et stor paradoks ved vår såkalte religionsfrihet. Gjett hvilken religion de kristnes foreldre tilhører, i så å si alle tilfeller. Riktig, det er kristendommen. Og hvilken religion tilhører foreldrene til muslimene? Ja, det er selvsagt Islam. Man har altså frihet til å indoktrinere sine egne barn, så konsekvensen av religionsfrihet blir i mange tilfeller en svært begrenset (religions)frihet. Jo sterkere foreldrene er i troen, desto større er tendensen til at de trer religionen ned over hodet på barna sine. Så skal jeg skynde meg å legge til at jeg ikke er imot religionsfrihet, jeg bare påpeker dette paradokset med at man strengt tatt ikke velger sin religion. Hadde Kjell Sande blitt født i Iran av iranske foreldre, ville han vært muslim (og hatt et annet navn). Det er bare helt unntaksvis at religiøse folk har valgt religionen sin selv. Det nærmeste man kommer religionsfrihet er en sekulær oppvekst hvor man i minst mulig grad eksponeres for religioner før man har fullført skolegang og utdanning og er rustet til å "tenke sjæl og mene".

Når man ser at to ting har en tendens til å opptre samtidig, er det lett å tenke at det ene har forårsaket det andre. Mennesket er skrudd sammen slik at man prøver å finne årsakssammenhenger og gjerne lar seg overbevise av slike observasjoner, men ofte bommer man. F.eks. oppdaget man i en studie for ganske lenge siden at mødrene til barn med autisme oppførte seg unormalt. Så var det noen som mente at dette hadde en sammenheng og lanserte teorien at mødrenes/foreldrenes oppførsel hadde forårsaket autismen. Men den egentlige forklaringen på observasjonen er at det er stikk motsatt. Man preges av å ha barn med autisme og det er årsaken til at man ikke oppfører seg normalt. Så har vi den observasjonen som er aktuell her: Kristne land er mer demokratiske enn andre land. Dette er ikke i seg selv noe som helst bevis for at kristendom forårsaker demokrati. Hvis du kaster en terning to ganger, så er det et skoleeksempel på uavhengige begivenheter. Hvis du først får en femmer og så en ener, så er det ikke slik at eneren oppstod fordi du hadde fått en femmer først. Det spiller ingen rolle om man har én terning som man kaster to ganger eller om man har to terninger som man kaster samtidig. De to resultatene er likevel uavhengige av hverandre. Det samme kan være tilfellet med kristendommen og demokratiet fordi kristendommen har spredd seg i spesifikke deler av verden hvor også kulturen for øvrig har spredd seg i de samme områdene. Så finnes det også mulige forklaringer som innebærer at det ikke er rent tilfeldig, at kristendom og demokrati finnes i de samme landene, men som ikke går ut på at kristendom forårsaker demokrati. Det kan jo være omvendt. Eller det kan være bakenforliggende faktorer som er årsak til begge deler. I Europa har man lenge ligget foran resten av verden med tanke på vitenskap, teknologi og økonomi. Det har ikke vært slik hele tiden, men siden renessansen har det vært slik. Det er jo slik at religiøse ritualer generelt er lite matnyttige. En religion som jevnlig forbyr folk å spise store deler av døgnet vil fort kunne komme i veien for positiv utvikling. Det samme gjelder religioner som pålegger folk å ofre ressurser til Gud på den ene eller den andre måten. Dette inkluderer tid som man må bruke i kirken for å høre på uforståelig preik, eller tid man jevnlig må sette av for å vende seg mot Mekka. Martin Luther startet det som over tid har utviklet seg til samfunn hvor man langt på vei har kvittet seg med slike ulemper. Selv blant kristne er det nå svært vanlig å ikke gå i kirken regelmessig, eller sågar konsekvent la være å gå i kirken, gjerne med unntak av høytider. Jeg vil tro at et opplyst folk i større utstrekning vil foretrekke en religion hvor man ikke kaster bort ressurser på direkte ødeleggende ritualer. Som mange andre her påpeker, er det de minst religiøse landene som ligger lengst frem og man trenger definitivt ikke noen religion for å unngå ødeleggende religiøse ritualer.

Det finnes selvsagt bedre måter å varme opp et rom på, ingen tvil om det. Men energien fra en lyspære inne i et rom går ikke tapt og bidrar til å varme opp rommet. Det blir altså feil å betrakte denne energien som et rent tap, slik enkelte gjør når de regner på besparelsen ved å gå over til LED. Det er for øvrig ikke helt riktig at denne varmen ikke sirkulerer og bare bidrar til høy temperatur oppunder taket. Hadde det vært riktig, ville temperaturen omkring lyspæren fortsatt å øke hele tiden mens lyspæren var på, men det er ikke tilfellet. Energien/varmen vil overføres videre og etter en stund med lampen på vil temperaturen ha stabilisert seg i den forstand at den ikke lenger endrer seg med tiden. Det innebærer at tilført effekt er lik avgitt effekt for et hvilket som helst kontrollvolum i rommet. Nå vil sikkert noen hevde at man avgir mer energi ut av rommet gjennom taket når temperaturen oppunder taket er høy, og det er riktig. I den del tilfeller ville denne energien bli utnyttet i etasjen over, mens i andre tilfeller, hvor det ikke er noen etasje over, vil den forsvinne ut og «gå tapt». Men dette er en sekundær effekt og jeg vil hevde at uansett hvilken varmekilde man har, så vil man møte samme problemstilling med at varm luft har lavere tetthet og legger seg øverst, med mindre man har god luftsirkulasjon, i hvilket tilfelle man også bøyer på problemet for lamper akkurat som for elektriske panelovner. Man vil fortsatt ha litt mindre gunstige forhold med lamper oppunder taket, men mesteparten av energien kan bli nyttiggjort.

Det er likevel et poeng at en del av belysningen befinner seg innendørs i elektrisk oppvarmede bygninger. Og behovet for belysning sammenfaller i stor grad med behovet for oppvarming (om sommeren når det er varmt ute og mindre behov for oppvarming, er det også lyst ute og mindre behov for belysning, mens om vinteren når det er kaldt ute, er det også mørkt). Hvis du har en lampe ved siden av en elektrisk panelovn, hvor det er et behov for oppvarming, er det i praksis null gevinst ved å bytte fra glødetråd til LED, eller ved å skru av lyset. "Energitapet" i en lampe er jo varme, så det er bare når man ikke har behov for denne varmen at man kan regne det som rent tap, for ellers må denne varmen erstattes på et vis. Det er riktig nok tilfelle for utendørsbelysning at man vanligvis ikke har bruk for varmen, f.eks. gatebelysning, så der får man full virkning av å bytte til LED eller skru av lyset.

Jeg finner ikke noe svar på mitt spørsmål her. Bibelen er full av motsigelser. Hva er det som tilsier at Paulus' ord veier tyngre enn andre? Gjelder det generelt? Hvor er dette i så fall klargjort? Gjeldende tolkning nå er altså at siden gamle testamentet gjaldt før, men ikke gjelder for kristne i dag, så har man sine ord i behold når man sier at alle mennesker er like mye verdt, er det riktig oppfattet? Den homofile mannen som levde for få tusen år siden, eller piken som ikke var jomfru da hun giftet seg, skulle stenes. Men dagens homofile og dagens piker slipper unna. Det hjelper da ikke dem som allerede har blitt stenet i henhold til Moseloven at andre slipper unna i dag. Blir det da riktig å si at "alle mennesker har samme verdi"? Må man ikke komme med en tilleggspresisering om at denne likheten er begrenset til samtidige, og innrømme at ikke alle mennesker opp gjennom tidene har/har hatt samme verdi?

Dette er ikke et sentralt spørsmål i denne konteksten, for du kan ikke påberope deg at de kristne verdiene er definert til å være identiske med dine verdier. Det var derfor jeg spurte om hvordan du kan være så sikker på hva de kristne verdiene er, for jeg ser ikke andre kilder enn kirken, som ikke er enig med andre kirker og som stadig ombestemmer seg, og Bibelen, hvor det står at man skal drepe menn som ligger med menn.