Minkowski

Da må jeg visst minne deg om hva du skrev: Det var dette jeg svarte på.

En forsker som skriver vitenskapelige artikler, er ikke underlagt reglene i Forskrift om studier og eksamen ved Nord universitet. Hvis du hadde vært en forsker som skrev vitenskapelige artikler, ville du formodentlig vært klar over dette, men det er du tydeligvis ikke. Når man avlegger en eksamen, må man forholde seg til en tidsbegrening. Dette kan være alt fra et par timer (eller kanskje mindre) til noen dager. Kandidaten vurderes i en kontekst hvor denne tidsbegrensningen legges til grunn og sammenlignes med andre kandidater som er underlagt den samme tidsbegrensningen. Hvis du på en hjemmeeksamen benytter deg av arbeider som du har jobbet med på forhånd uten å vise at det er det du gjør ved å referere til det, så gir du sensor et feilaktig inntrykk av hva du har greid å oppnå i løpet av den tilmålte eksamenstiden. Dette er således å betrakte som fusk og det forstår nok de aller fleste om de tenker seg om litt. Når man skriver en masteroppgave gjelder akkurat det samme. I denne konteksten er en masteroppgave ekvivalent med en lang hjemmeeksamen.

Her presterer du i ett og samme avsnitt en logisk saltomortale som gjør at man kan stille spørsmål ved om du overhodet forstår den enkle logikken du tilsynelatende forsøker å vise til (i realiteten var det jeg som måtte påpeke denne logikken for deg etter at du begynte å snakke om bevisbyrde). Det er riktig at man ikke kan bevise at det ikke finnes grønne menn fra Mars fordi det ikke går an å bevise det universelle fraværet av noe. Det man søker kan alltid hevdes å være et annet sted. Men når du sammenligner dette med bevis for eller imot plagiat, svikter din logiske innsikt totalt og du trekker plutselig stikk motsatt konklusjon. Du snakker om bevisbyrden for at man har funnet på noe selv, men som jeg tidligere har forsøkt å forklare deg, er dette umulig å bevise av samme årsak som at man ikke kan bevise at det ikke finnes grønne menn fra Mars, for dette går også ut på å bevise det universelle fraværet av noe. Du kan ikke demonstrere at du aldri før har sett noen andre bevise Pytagora's læresetning på den måten du har gjort. Likevel snakker du om bevisbyrden som om det skulle være mulig. Også rent juridisk blir det helt bakvendt å kreve bevis for at man er uskyldig (i plagiat). Det strider mot det generelle prinsippet om at man er uskyldig inntil det motsatte er bevist. (Så kan det legges til at et juridisk bevis ikke er like stringent som et matematisk bevis.) Så for å oppsummere: Dette forstår du ikke ordentlig og det har du nå demonstrert ganske tydelig.

Du svarer fortsatt ikke på spørsmålet. Det er på det rene at du kan slenge ut påstander. Spørsmålet dreier seg om hvordan du begrunner påstandene dine og svarert er at det gjør du ikke, du bare slenger ut nye grunnløse påstander. Det er ikke riktig at man har bevisbyrden i spørsmålet om man har plagiert/kopiert/skrevet av. Tvert imot. Hvis du påstår at jeg har skrevet av, må du bevise det, f.eks. ved å vise til overbevisende tekstlikhet slik som man har fra Kjerkols masteroppgave. Hvis du hadde forstått enkel logikk, hadde du visst at det er umulig å bevise at man ikke har plagiert/kopiert/skrevet av, for det kan aldri utelukkes at det ett eller annet sted finnes en tekst som du har kopiert fra, med mindre man har en komplett oversikt over alt som er skrevet noen sinne, inkludert upubliserte arbeider. Når Kjerkols oppgave bedømmes som plagiat, er det ikke fordi hun ikke har bevist at det ikke er plagiat. Fraværet av slikt bevise har jo foreligget hele tiden og foreligger også for samtlige masteroppgaver som noen sinne er skrevet (jmf. den tidligere omtalte umuligheten av å legge frem noe slik bevis). Det er fordi man har gjort en rekke positive funn hvor man vet at den teksten hun utgav som sin egen er identisk med det andre har skrevet før henne, og ved å studere disse tekstlikhetene, at hun er tatt for plagiat.

Du svarer ikke på det jeg spør om. Siste spørsmål var: Hvordan kan du påstå at det er avskrift? Det har du ikke besvart. Og årsaken er nok ganske enkelt at du ikke har dekning for påstanden. Til orientering: Avskrift er ikke det fenomenet at man kan finne enkelte tekstlikheter når man formulerer noe som mange andre har formulert på ulike måter fra før. Avskrift betyr at man ikke formulerer noe selv i det hele tatt, men bare skriver av noen andres formulering. Det stiller i samme kategori som kopiering. Det beviset jeg presenterte for deg av Pytagoras' læresetning formulerte jeg selv. Ingen ting av det var avskrift og ingen ting var kopiering. Det spiller ingen rolle at det er mange som har gjort det før meg og det har heller ikke noe å si i denne sammenheng om det er jeg som har funnet opp beviset (som tidligere nevnt, dette handler ikke om plagiat av unikt meningsinnhold). Du kan godt si at den geometriske figuren jeg bruker i det vesentlige er tatt fra andre, men poenget var aldri å vise at jeg kunne komme med et nytt bevis, poenget var bare å vise at jeg kunne bevise at kvadratet av hypotenusen er lik summen av kvadratene av katetene i en rettvinklet trekant. Når man har sett figuren én gang og forstått beviset, så kan man lage en tilsvarende figur selv uten å kopiere fra andre fordi man forstår hvordan figuren må se ut. Dersom dette hadde vært en del av en eksamen (å bevise Pytagoras' læresetning), ville det vært helt uinteressant for oppgaven om jeg hadde funnet opp dette beviset selv. En eksamen handler om å vise sin kunnskap og sine ferdigheter. Det eneste relevante ville derfor vært om jeg satt inne med denne kunnskapen eller ikke og på en eksamen viser man hvilken kunnskap man har ved å gjøre eksamensoppgavene selv. Og da nytter det ikke å kopiere fra noen andre, man må gjøre det selv for å vise at man kan det. Og slik er det i en masteroppgave også. Hensikten er å vise hva man er god for ved å gjøre det selv. Hvis man kopierer fra andre, viser man ikke at man kan det.

Dersom man ikke finner tekstlikhet og innholdet gir logisk mening, så har man relativt gode holdepunkter for å fastslå at kandidaten har forstått det. Dersom man derimot avslører at kandidaten har kopiert, er hele besvarelsen verdiløs. Nå har du jo akkurat skrevet at det ikke er mulig å vise matematisk forståelse, så her møter du deg selv i døra. Kandidaten kan jo ha tatt alt det fornuftige meningsinnholdet fra andre. Hvordan mener du at man kan vise god matematisk forståelse ellers? Kan du gjøre rede for logikken din her? Det ser ut til at det atter en gang er nødvendig å sitere fra Forskrift om studier og eksamen ved Nord universitet Reglene åpner rett og slett ikke for din tolkning. Hvordan kan du påstå det? Jeg kan ikke se at du på noe vis har begrunnet den påstanden. Jeg har selv vist det hvordan man kan presentere et slikt bevis uten å ty til avskrift. Kan du komme med noen eksempler på avskrift da, i det minste?

Ja, det kan jeg: Som student er hensikten med å levere en oppgave å vise hva man er god for. Det gjør man ikke ved å kopiere fra andre, for det kan hvem som helst gjøre uten å forstå innholdet i det man kopierer. Det gjelder selv om man skulle sitere korrekt og oppgi kilden på forskriftsmessig måte, men da har man i hvert fall ikke jukset. Hvis man derimot kopierer fra andre og utgir det for å være egenprodusert, er det juks i sin pureste form. Av ovennevnte årsak finnes det regler for hva man kan gjøre og ikke gjøre når det gjelder copy/paste. Det mest alvorlige her er ikke at de som faktisk skrev det som Kjerkol kopierte ikke har blitt kreditert, det er at Kjerkol urettmessig tok æren for å ha skrevet det.

Det er i så fall et generelt problem. Hvis du planlegger og gjennomfører et drap, og dette så blir avslørt, så vil du siktes, tiltales og dømmes for overlagt drap, uavhengig av om du var klar over at det er ulovlig å drepe. Dette er selvsagt veldig satt på spissen fordi «alle» vet at det er ulovlig å drepe, men det er altså ikke frifinnende på noen måte om du ikke vet det. Hvis man går til økonomisk utroskap, er det lettere å finne reelle eksempler på det samme. Hvis du ikke oppgir all inntekten din og på den måten unndrar deg skatt, er det ikke frifinnende om du ikke var klar over at du skulle oppgi inntekten. Nå har vi jo i Kjerkols tilfelle videoopptak av at hun lyver om at hun ikke har kopiert, så det blir nok uansett vanskelig for henne å hevde at hun ikke visste at det var ulovlig å kopiere.

Det ser ikke ut til at du forstod hensikten med mitt innlegg. Poenget var å vise at det er fullt mulig å bruke samme metode som andre har brukt før, uten å kopiere. Hensikten var ikke å hindre andre i å gjøre det samme. Poenget var heller ikke å hevde at jeg tilfører noe nytt i matematikken, snarere tvert imot. Meningsinnholdet kommer ikke fra meg opprinnelig, jeg har sett beviset presentert på ulike måter mange ganger før, og det er det mange andre som har også. For den saks skyld: Det er ikke primært for forskningens del at man ikke aksepterer slik kopiering i masteroppgaver, det handler mer om at en masteroppgave er en slags eksamen hvor kandidaten må vise seg mastergraden verdig. Det gjør man ikke ved å kopiere fra andre. Men hvis du kopierer mitt bevis, så er det altså ikke meningsinnholdet du risikerer å bli tatt i plagiat for, men formuleringene mine. Det er ikke tilstrekkelig å endre på fargene for å unngå det. Du kan gjerne nummerere trekantene isteden, eller gi dem navn, men det er fremdeles plagiat. Så kan det sikkert tenkes at det ved hjelp av AI er mulig å omformulere teksten for å fjerne tekstlikheter, men da må du gå nøye igjennom etterpå for å forsikre deg om at innholdet blir riktig. Hvis du ikke forstår innholdet godt nok selv, risikerer du at noe blir feil. Og hvis du forstår det godt nok selv, er det omtrent like enkelt og raskt, og dessuten langt mer tilfredsstillende å formulere det selv. Og uansett: At det er mulig å skjule juksing betyr ikke at det er greit å jukse. Kjerkol (eller «kjedekollisjon», som Apple tror jeg mener når jeg skriver navnet hennes) kopierte uten å bruke AI for å skjule det og kan derfor hevde at hun var i god tro (selv om det åpner for spekulasjoner rundt hennes åndsevner), men det er ikke tilstrekkelig å være i god tro. Man må følge de reglene som gjelder.

Jeg kan ikke se noe som tyder på at studenter noen sinne blir tatt i fusk bare som et resultat av uheldige omstendingheter. Jeg regner det da ikke som en "uheldig omstendighet" at studenten ikke har satt seg inn i hvilke regler som gjelder. Det er jo det aller første man må gjøre, nærmest uansett hvilken oppgave man har tatt på seg, å sette seg inn i hvilke krav som stilles. Bevisst fusk i Kjerkols tilfelle innebærer at hun utførte de ulovlige handlingene bevisst. I hvilken utstrekning hun var klar over at disse handlingene var ulovlige kan man bare spekulere i, men det spiller ingen rolle i vurderingen av masteroppgaven hennes.

Ja, det er et morsomt eksempel. En vanlig måte å bevise Pytagoras' læresetning på, er å tegne opp et kvadrat med sidelengder a+b. Så deler man opp dette kvadratet slik at det oppstår to mindre kvadrater i to motsatte hjørner av det opprinnelige kvadratet, slik at det f.eks. nederst til venstre er et kvadrat med sidelengder a og øverst til høyre er et kvadrat med sidelendger b. Det vil da gjenstå to områder innenfor det opprinnelige kvadratet som er utenfor de to mindre kvadratene. Dette vil være et rektangel i hjørent øverst til venstre og et rektangel nederst til høyre. Disse to rektanglene har sidelengder a og b. Så deler man hvert av de to rektanglene diagonalt slik at det blir bestående av to rettvinklede trekanter med kateter a og b og hypotenus c. Figuren består da av 4 slike rettvinklede trekanter, ett kvadrat med sidelengder a og ett kvadrat med sidelengder b som til sammen utgjør kvadratet med sidelengder a+b. Så kan man f.eks. fargelegge trekantene med hver sin farge slik at man holder styr på dem og modifisere figuren ved å flytte (ev. speile to av dem, hvis man ikke har tenkt fremover da man delte opp rektanglene) dem slik at de står med den rette vinkelen i hvert sitt hjørne av det opprinnelige kvadratet og slik at hypotenusene deres danner et nytt kvadrat med sidelengder c. Hvis man nå ser på det samlede arealet som ikke er fargelagt, fremgår det at arealet av kvadratet med sidelengde c er lik summen av arealene av kvadratet med sidelengde a og kvadratet med sidelengde b, altså: a² + b² = c² Dette beviset er det mange som har beskrevet før meg, men jeg har ikke skrevet av noen av dem, jeg har formulert det selv og bare basert meg på det jeg hadde i eget hode fra før. Jeg har altså ikke skrevet av fra en bok eller nettside selv om du vil finne samme fremgangsmåte på flere slike steder. Vær så god å kjøre plagiatkontroll og arrester meg hvis du finner tekstlikheter.

Det er nettopp derfor det etter nemdas oppfatning ikke er noe i veien for å vurdere Kjerkols oppgave på nytt. Hun slapp unna i første omgang da det ble tatt stikkprøver, men nå sitter man med ny informasjon på bordet, for nå har man identifisert en masse tekstlikhet blant annet med tidligere masteroppgaver som gir grunnlag for å vurdere saken på nytt. Det ligger åpenbart mye mer informasjon i de 125 tekstlikhetene som VG har beskrevet, enn i tallet 19% (altså andelen tekstlikhet) som er det Kjerkols advokat later som er den eneste informasjonen man baserer seg på, og som var kjent fra før. Da Kjerkols oppgave ble vurdert og fikk karakteren B, og da hun etter muntlig presentasjon ble satt opp til karakteren A, antar jeg at man ikke kjente til at Kjerkol hadde kopiert nesten hele kapittel 4 fra en annen masteroppgave og at hun i en oppsummering av hva informantenes oppfatninger innebar, hadde kopiert et helt avsnitt fra en annen masteroppgave. Dette vet jeg riktig nok ikke, men jeg finner det svært usannsynlig at de som vurderte oppgaven og endte med å gi toppkarakter, kan ha kjent til all kopieringen som forelå i oppgaven. Til og med Klemsdal, som har gått ganske langt i å forsvare Kjerkol, har sagt at dette omfanget av kopiering i beste fall bør gi karaktertrekk: https://www.khrono.no/vurderte-kjerkols-oppgave-og-kom-til-en-annen-konklusjon-enn-nemnda/865629

Nei, det er her du tar feil. Hvis du formulerer deg med egne ord, kan det gjerne oppstå en del tekstlikhet i slike sammenhenger, rett og slett fordi det er så mange som har formulert det samme før, men det er ikke det samme som ren avskrift. Det er faktisk noe helt annet og i eksamenssammenheng er forskjellen enorm mellom å vise at man har forstått konseptet ved å formulere det med egne ord, og å kopiere noe som andre har skrevet. Det siste krever ingen forståelse og dette har nok blitt vektlagt i forbindelse med utformingen av regelverket som gjelder for de ulike utdanningsinstitusjonene.

Her er det faktisk både relevant og nyttig å vise til Klemsdals distinksjon mellom plagiat av generelt meningsinnhold og plagiat av unikt meningsinnhold. Hvis du oversetter en roman fra engelsk til norsk, før denne romanen har blitt utgitt på norsk av rettighetshaverne, og så prøver å utgi denne romanen som din egen, er det snakk om plagiat av unikt meningsinnhold. Det er altså ikke formuleringene i seg selv det er noe galt med, men meningsinnholdet. Hvis det er snakk om plagiat av generelt meningsinnhold, er det ikke selve meningsinnholdet som er viktig, men måten det er formulert på. Et eksempel på slik plagiat kan være en lærebok i matematikk for grunnskolen. Meningsinnholdet i en slik lærebok har vært allment kjent i hundrevis av år, men man finner stadig på nye måter å fremstille det samme meningsinnholdet på og det er åpenbart ikke akseptabelt å plagiere dette. Men det er helt greit å formulere selv hvordan man utnytter posisjonssystemet ved summering av flersifrede tall, til tross for at det samme meningsinnholdet finnes fra før i eldre lærebøker. Hvis du derimot skriver en lærebok i matematikk og det viser seg at du har kopiert kapittelet om multiplikasjon fra en annen lærebok, så får du problemer. Du vil ikke komme noen vei med å vise til at det er «godt kjente ting» og at betydningen av det du skriver allerede har blitt uttrykt fra før mange ganger på alle mulige språk. Så har vi til slutt dette med at en masteroppgave er noe man må skrive selv fordi den skal vurderes i forbindelse med tildeling av mastergrad. Da gjelder det enda flere regler som man må forholde seg til.

Jeg forstår meg ærlig talt ikke på Klemsdal: https://www.nrk.no/nordland/behandlet-kjerkol-saken-pa-vegne-av-nord-_-na-mener-professoren-kjerkol-gjor-rett-i-a-anke-1.16868358 Det er veldig lett å forholde seg til at plagiat er å utgi andres verk som sitt eget, akkurat som at tyveri er å tilegne seg andres eiendom som sin egen. Det er ikke slik at man må vurdere hva det er som er stjålet for å kalle det tyveri, men det kan ha betydning for straffeutmålingen. Jeg kan ikke fatte hva Klemsdal ønsker å oppnå ved å modifisere begrepet plagiat. Han mener at plagiat forutsetter at det man har stjålet er et unikt uttrykk, men han har ikke kommet med noen presis definisjon av "unikt uttrykk". Et enkelt ord er åpenbart ikke et unikt uttrykk. To ord etter hverandre er nok heller ikke unikt, f.eks. "det er". En hel setning trenger heller ikke å være et unikt uttryk, men kan være det. To setninger etter hverandre vil nok i mange tilfeller kunne sies å være et unikt uttrykk og hele avsnitt må i hvert fall være det. Et helt kapittel i en masteroppgave må nødvendigvis kunne kalles et unikt uttrykk, skulle man tro. Men Klemsdal mener tydeligvis ikke det. Han sier i hvert fall at han er i tvil. Spesielt med tanke på studentenes rettssikkerhet og hensynet til sårbare studenter som har handlet i god tro, vil det være skadelig med en slik tåkelegging av hva som er plagiat og ikke. Man kan tenke seg en student som kopierer fra andre i bacheloroppgaven og premieres med gode karakterer. Så er det tid for masteroppgaven og igjen kopierer studenten fra andre. Men denne gangen finner plutselig sensor ut at teksten som er kopiert er et "unikt uttrykk" og studentens oppgave underkjennes og studenten utestenges i et år. Hvorfor ønsker Klemsdal en slik situasjon og hvordan mener han at det er bedre enn dagens klare og tydelige definisjon av plagiat? (At Klemsdal ikke vil forholde seg til denne definisjonen betyr ikke at den ikke er klar og tydelig.) For øvrig stiller jeg med uforstående til at man ikke kan leve med krav til en masteroppgave som ikke gjelder for fagfolk ellers. En masteroppgave skal f.eks. skrives innen en gitt frist. Det er ikke noe som nødvendigvis er tilfellet for en alminnelig forskningsrapport. Hensikten med en masteroppgave er ikke å forske, hensikten er å få en mastergrad. Denne mastergraden kan man føre opp på CVen sin og søke på stillinger hvor det er visse formelle krav til utdannelse/kompetanse. Man må derfor stille helt spesielle krav til en masteroppgave som ikke nødvendigvis stilles til enhver forskningsrapport.

Nei, ikke annet enn at hun som politiker ikke er tjent med at denne saken fremdeles skal omtales i media mer enn nødvendig. Og så er sannsynligheten for å vinne frem mildt sagt lav, mens det å protestere/nekte, klage og så tape igjen neppe vil gavne henne og partiet hennes. Det trengs verken makt eller ressurser for å klage. Sårbarheten består i at man ikke er i full jobb. Blir man utestengt, så forstår jeg at det er verre for en ung student enn en som er i full jobb og tar master ved siden av. Men slik er det hvis man blir tatt i å bryte reglene, nærmest uansett hva det er snakk om. Det får konsekvenser og noen er sårbare og rammes hardt, mens andre er ressurssterke og kan håndtere det fint. Det som er viktig her er jo å ikke straffe uskyldige (enten det er sårbare unge studenter eller ressursterke politikere), men jeg kan ikke se at det er noe tema her. Finnes det overhodet noen eksempler på studenter som har blitt utestengt uten å ha gjort noe galt? Jeg forstår det slik at noen mener de har handlet i god tro og derfor er overrasket over å bli straffet, men slik er det nå en gang både når man studerer og ellers i samfunnet. Blir du tatt i fartskontroll, kommer du ingen vei med å si at du var i god tro fordi du trodde at fartsgrensen var 80 og ikke 60. Studenten som spurte om håndboken var godkjent som hjelpemiddel fikk ikke noe svar. Likevel valgte hun tydeligvis å bruke den, til tross for at hun åpenbart ikke følte seg sikker på at det var tillatt. Da tok hun en sjanse og må ta ansvaret for det. Jeg kan godt være enig i at det blir for strengt å utestenge slike regelbrudd som ikke nødvendigvis er forsetlig fusk, men mer uskyldige overtramp, men man kan aldri godkjenne en eksamen eller en oppgave når man vet at reglene ikke er fulgt. Reglene må man uansett sette seg inn i fordi man er ansvarlig for å følge dem. Dette ansvaret kan ikke skyves over på andre. Det virker som at dette er en vanlig misforståelse i disse plagiatsakene. Studentene har ikke innsett at de selv er ansvarlige for å følge reglene og er overrasket over at de straffes til tross for at de handlet i god tro. Forskningsresultatene kan jeg ikke helt se er relevante ved bedømmelse av en masteroppgave. En dårlig student kan gjøre oppsiktsvekkende og interessante oppdagelser, men skrive en dårlig oppgave full av feil, misforståelser, plagiat andre ulumskheter. En god student kan utføre en studie på vitenskapelig korrekt måte uten å finne ut noe nytt. Om man tenker seg en klassisk hypotesetest, så vil man i mange tilfeller beholde nullhypotesen og det gir ikke mening å belønne studenten for å finne data som gjør at nullhypotesen forkastes. Kjerkols oppgave kan således sikkert inneholde interessante resultater og slik jeg har forstått det, er resultatene hennes egne. Men i forbindelse med en oppsummering av resultatene har hun kopiert tekst fra en annen oppgave, så dette er egentlig et skoleeksempel på at det er mulig å gjøre interessante funn, men likevel stryke på oppgaven.

Dersom Kjerkol mot formodning skulle få medhold, tolker jeg ikke det som at man konkluderer med at hun ikke har fusket. Hun anfører at det ikke er anledning til å gjøre om et såkalt gyldig vedtak, uavhengig av om hun hadde fusket eller ikke. Jeg anser det forøvrig som svært usannsynlig at hun vinner frem. Det som i noen tilfeller kan være komplisert er å fastslå om det er snakk om kopiering eller tilfeldig oppstått tekstlikhet. I dette tilfellet er det imidlertid ikke komplisert fordi mengden tekstlikhet er så stor at den ikke kan ha oppstått tilfeldig, den har oppstått blant annet ved at Kjerkol og medstudenten plagierte en rekke andre masteroppgaver. Det er altså ikke snakk om hvor strengt man skal håndheve regelverket, i hvert fall ikke i denne saken. Regelverket er tydelig på at når det foreligger plagiat, så er det å regne som fusk. Studenter er vel ikke noe mer sårbare enn andre? Bryter man reglene, risikerer man at det får konsekvenser. Det gjelder overalt ellers i samfunnet og det skulle bare mangle at det ikke også gjaldt folk som fusker seg til en mastergrad. Dette er en helt misforstått oppfatning. Det er ikke fordi universitetet slurvet med sensuren at Kjerkol mister graden, det er fordi hun fusket at hun mister graden. Ut fra det som har kommet frem, har sensorene tatt stikkprøver av tekstlikhetene uten å finne noe alvorlig og dersom dette stemmer og er i henhold til normal praksis, ser jeg ikke hvordan sensorene kan klandres. Man kan ev. klandre universitetet for svake rutiner for å oppdage plagiat, men det er nå en gang slik at man ikke kan kontrollere alt hele tiden. Hvis du blir tatt i fartskontroll, nytter det ikke å klage på at du har kjørt for fort på samme sted mange ganger før uten å bli tatt. Stikkprøver er en vanlig måte å håndheve regler på. Veilederen kan heller ikke klandres for at studentene kopierte. Da jeg skrev min master, var det som regel på mitt initiativ at vi diskuterte det jeg holdt på med, bortsett fra i begynnelsen da vi hamret ut planen og hva jeg burde fokusere på i oppgaven, men det var før jeg hadde begynt å skrive et ord. Veilederen min så ikke oppgaven før jeg leverte den. Jeg kunne sikkert bedt ham om å ta en titt først, om det hadde vært tid til det (dvs. hvis jeg hadde skrevet ferdig oppgaven i god tid før fristen), men jeg kan ikke tenke meg at han da ville satt i gang med plagiatkontroll for å korrigere meg i tilfelle jeg hadde kopiert en masse tekst fra andre. Jeg kjøper ikke forklaringen om redigeringsfeil, det er en veldig vag beskrivelse av noe som ikke ser ut som noe annet enn en bortforklaring. Det er ikke en redigeringsfeil som har gjort at kapittel 4 ble kopiert fra en annen oppgave. Og hva bestod denne redigeringsfeilen i? At de glemte å omformulere den teksten de hadde kopiert for å fjerne tekstlikheter? I så fall er det fortsatt snakk om fusk, all den tid de aldri oppgav kildene. At man har 125 tilfeller av tekstlikhet uten korrekt kildehenvisning kan heller ikke tilskrives en redigeringsfeil. Det som har skjedd er at de har kopiert tekst fra andre oppgaver istedenfor å lage sine egne formuleringer. Enkelte steder har de gjort små tilpasninger og omformuleringer, men det er fortsatt tydelig hvor teksten kommer fra. Dette har de gjort enten fordi de innbilte seg at det var tillatt, eller fordi de trodde de ville slippe unna med det. Jeg finner i hvert fall ingen andre plausible forklaringer.

Omlag hele kapittel 4 er hentet fra en annen masteroppgave. Å skrive et kapittel i en masteroppgave er ikke gjort på 10 minutter, uansett hvor godt man kan stoffet. Når man kopierer fra andre, kan det faktisk være et resultat av at man ikke har brukt tid på å sette seg inn i stoffet selv. I så fall sparer man, ved å kopiere, ikke bare tid ved at man slipper å jobbe med formuleringene selv, det kan ta veldig lang tid å lære seg stoffet tilstrekkelig godt til at man er i stand til å gjøre rede for det med egne ord. Forøvrig burde du bite deg merke i følgende fra nemdas vedtak vedrørende forsett: Det kan altså tenkes at Kjerkol trodde at det var lov å kopiere uten å oppgi referanser. Men det regnes likevel som forsettlig fusk fordi hun var klar over at hun utførte handlingen. Forøvrig har hun løyet om dette etterpå og påstod i mediene at hun ikke hadde kopiert. Det legger jeg merke til at du ikke adresserer overhodet.

Kjerkol og hennes advokat anfører at det opprinnelige sensurvedtaket var gyldig og at det derfor ikke var anledning til å gjøre om dette i ettertid. De argumenterer altså ikke for at Kjerkol fulgte reglene da hun skrev oppgaven, men de mener at man i henhold til forvaltningsloven kan si at "gjort er gjort og spist er spist" (Egner, 1953). Reglene, derimot, er klinkende klare og jeg har sitert dem og linket til dem mange ganger her allerede. De sier eksplisitt at å publisere andres arbeid som sitt eget er å regne som fusk (eller forsøk på fusk). Enklere går det ikke an å gjøre det, men det finnes alltid kranglete advokater og politikere som vil protestere likevel. Enkelte av dem anser det tilsynelatende som en del av jobben sin å aldri innrømme noe som helst.

At folk bryter reglene betyr ikke at reglene ikke er enkle å forholde seg til. I dette tilfellet er reglene klinkende klare: Hvorfor skulle Moxnes risikere karrieren ved å stjele solbriller? Betyr det at man må endre på definisjonen av tyveri fordi han stjal? Hvorfor skulle høyt gasjerte politikere jukse med reiseregningene? Det er jo enkelt å forholde seg til at man ikke kan skrive reiseregning og motta penger for det uten å ha reist. Men flere politikere har risikert karrieren sin ved å jukse med reiseregningene, så da må man vel endre på reglene, eller?

Det er nok ikke slik det fungerer. Det er mulig jeg misforstår deg, men det virker som om det fremstilles slik at man må passe på, når man skriver noe selv, at det ikke er noen andre som har skrevet ordrett det samme. Det er ikke tilfellet. Når man blir tatt for plagiat, er det fordi tekstlikheten er så omfattende at den ikke kan ha oppstått ved at man har skrevet det selv. Det krever ikke årvåkenhet å la være å kopiere fra andre. Det er heller ikke spesielt komplisert å oppgi korrekte kildehenvisninger de gangene man ønsker å sitere andre, ev. parafrasere. Jeg leste forresten at Klemsdal og Lund prøvde å forklare hvorfor de var i tvil om det var snakk om fusk. Jeg synes ikke de greier å få frem noen god grunn og det de skriver minner veldig om stråmannsargumenter: https://www.khrono.no/tekstlikhet-plagiat-fusk-samme-sak/865642 De skriver f.eks: Dette er ikke riktig. Det er på det rene at man kan ha relativt mye tekstlikhet uten at det vil vurderes som plagiat, f.eks. hvis man har sitert andre og angitt det som sitat og tatt med kildehenvisning, eller hvis man sporadisk har formulert seg likt som andre har formulert seg før. Nemda har imidlertid vurdert det slik at tekstlikhetene i Kjerkols masteroppgave ikke er sporadisk like formuleringer, de er systematisk identiske i så stor utstrekning at man kan fastslå at de har kopiert. Studentene som mistenkes for fusk vil ut fra nemdas argumentasjon bare få oppgavene sine annulert dersom de faktisk har fusket. Jeg forstår ikke denne merkelige sympatien med studenter som får oppgavene sine annulert etter å ha jukset. Det er jo veldig enkelt å forholde seg til at det ikke er lov å plagiere når man skriver en masteroppgave. Tvert imot! Rettssikkerheten til studentene ivaretas best med klare og entydige regler og det har vi i dag. Klemsdal og Lund tar til orde for å viske ut grensen mellom hva som er fusk og ikke og det er det samme som å legge opp til inkonsekvent håndheving av reglene og vil lettere føre til at folk føler seg urettferdig behandlet.

Det ser ikke ut til at du greier å ta inn over deg sakens realiteter. Det enkle faktum at Kjerkol nektet for å ha kopiert, viser med all mulig tydelighet at hun ikke har vært i god tro, for da hadde hun innrømmet dette med en gang. Vi vet jo at hun har kopiert og vi vet at det har skjedd så mange ganger og i et så stort omfang at det ikke kan ha vært en feiltagelse. Hvis du går inn i en butikk, tar med noe og går ut igjen uten å betale, så har du per definisjon stjålet, men man kanskje diskutere om det var en forglemmelse eller ikke. Men hvis du så blir konfrontert med dette i media og nekter for å ha stjålet istedenfor å legge deg flat, er det ikke mer å diskutere. Og for den saks skyld: Hvis du går inn i 16 forskjellige butikker og tar med deg ting ut igjen uten å betale for dem, går det ikke an å skylde på forglemmelser etterpå. Kjerkol og medstudenten kopierte tekst fra 16 forskjellige masteroppgaver. Og noen av dem kopierte de fra mange ganger. Det går ikke an å gjøre noe slikt uten å vite om at man gjør det. Derfor er det fusk.

Tilsvarende "sunn fornuft" kan du bruke om Moxnes da han stjal solbriller på Gardermoen. Han kunne jo ha gjort mye mer for å skjule tyveriet og han kunne prøvd å forkle seg, dekke seg til, kanskje gå med skyggelue og solbriller, etc. Derfor var det ikke så ille at han stjal disse solbrillene. Enig?

Kjerkol klager på fuskedommen Her snakker vi også om dømmekraft som står til stryk.

Er det slik at du ikke forstår at de faktisk har trukket frem ny vesentlig informasjon? I så fall kan jeg opplyse om at de har det. De har gått i dybden på alle de identifiserte tekstlikhetene og oppdaget at de skyldes plagiering av andre masteroppgaver. Dette var ikke kjent fra før, da man i sensuren bare hadde tatt stikkprøver av tekstlikhetene uten å finne noe alvorlig. Når det gjelder sunn fornuft, later det ikke til at du er den rette til å uttale deg om dette. Det går ikke an å kopiere store mengder tekst fra andre masteroppgaver uten å vite om det. Da handler det om, hvilket innebærer at det foreligger forsett. Hadde det vært snakk om å glemme en referanse eller to, kunne du man snakket om slurv og dårlig håndverk, men så er ikke tilfellet her. Og for ordens skyld: Forsett innebærer at man har utført den ulovlige handlingen med vilje, uavhengig av om man visste at handlingen var ulovlig eller ikke. Kjerkol og medstudenten må ha visst at de kopierte, men trenger ikke å ha visst at det var ulovlig å kopiere for at det skal regnes som en forsetlig handling. Imidlertid må man ha veldig urealistiske oppfatninger om hva det vil si å ta en mastergrad hvis man tror at det er greit å plagiere andres masteroppgaver.