Minkowski

Det sier mest om hvor langt du forstår. Veilder og sensor tok stikkprøver. Nemda for studentsaker gikk igjennom hvert eneste tilfelle av tekstlikhet. Brennløkken skrev: Kjerkol og medstudenten skrev: Her snakker de altså hva informantene deres har uttrykt og det har de kopiert fra Brennløkken. For alle som forstår litt av konseptet med en masteroppgave, eller med forskning generelt, er det utenkelig at en professor eller amanuensis ville godkjent slik kopiering om de ble gjort oppmerksom på den.

Artig at du formulerer deg slik, for det er enkelte her som argumenterer ut fra sakens faktum og de reglene som gjelder, nemlig Forskrift om studier og eksamen ved Nord universitet. Du er ikke blant dem. Du serverer bare en noen personlige forestillinger og synsing om hva du synes er rimelig. Har du gått igjennom tekstlikhetene som vg har gjort rede for? Hvis ikke burde du gjøre det. Legg spesielt merke til at det ikke barer er såkalte transportetapper som innledning, teori og metode som er kopiert, men også drøfting og konklusjon. Det er ikke slik at synsingen din tillegges noe mer vekt bare fordi du setter "konklusjon" som overskrift. Du har åpenbart ennå ikke lest Forskrift om studier og eksamen ved Nord universitet, så jeg oppfordrer deg på nytt til å gjøre det. Eller i det minste addressere det jeg har referert til i kapittel 9 hvor det står svart på hvitt at det regnes som fusk å publisiere andre arbeid som sitt eget og å sitere kilder uten tilstrekkelige kildehenvisninger. Så lenge du ikke forholder deg til dette, er det uten enhver interesse hva du måtte mene at det er rimelig å tro og ikke. I dette tilfellet foreligger det ny informasjon (det var ikke tidligere kjent at oppgaven i så stor utstrekning var kopiert fra andre). De stikkprøvene som ble tatt gav åpenbart ikke den samme informasjonen som man får ved å studere hvert eneste tilfelle av tekstlikhet, som man nå har gjort. Hvis man vil ha likhet for loven, finnes det i hvert fall ingen måte å akseptere dette plagiatet på, når du ser hvilke reaksjoner andre studenter har møtt etter langt mindre alvorlige overtramp enn dette. Beslutningen er ikke basert på synsing i det hele tatt. Det er på det rene at dine betraktninger her begrenser seg til synsing, men det er altså andre som er i stand til å lese forskriften og innse at Kjerkol og medstudenten har fusket, både ut fra reglenes bokstav, hva som med rimelighet kan ha vært ment basert på forarbeider til forskriften, og ut fra hvordan andre studenter har blitt behandlet. Du har ganske enkelt ikke forstått hva plagiat er, hvis du tror at matematiske uttrykk er relevant her. Man kan skrive 1 +1 = 2 uten noen kildehenvisning fordi det er lett å argumentere ganske overbevisende for at man ikke trenger å ha kopiert dette fra noen andre. Når det gjelder fysiske lover uttrykt på matematisk form, er dette noe folk lærer på skolen over hele verden og det finnes bare noen ganske få gyldige måter å uttrykke dem på (i hvert fall som gir mening). Men hvis du skriver E = 1/2*v*v, vil du nok uansett ikke risikere å bli beskyldt for plagiat, for dette er det svært få andre (om noen) som har skrevet før deg og jeg tviler på at det noen gang har blitt publisert. Det er nemlig feil, ettersom du tilsynelatende tror at et legemes kinetiske energi er uavhengig av legemets masse. Det lukter ikke mastergrad i fysikk av dette. Altså må ditt krampaktige forsvar av Kjerkol ha de edleste av motiver. Det er det du prøver å få frem, ikke sant? Og det synes du er viktig å få frem her?

Klemetsdal har ikke forholdt seg til Forskrift om studier og eksamen ved Nord universitet og er f.eks. opptatt av om plagiatet dreier seg om unikt/originalt meningsinnhold, eller generelt meningsinnhold. Det er ingen ting i forskriften som tilsier at dette er relevant. I henhold til forskriften er det her snakk om plagiat og fusk, det er går ikke an å tolke det på noen annen måte: Jeg har uthevet noe av det som er mest relevant her.

Det handler ikke om "for mange" brudd. Hvis man i en masteroppgave skriver én setning som er identisk med en setning som skrevet i en annen masteroppgave eller en annen tekst, så kan det godt skyldes tilfeldigheter. F.eks. når man gjør rede for teori og metode som andre har brukt før, så finnes det ikke uendelig mange måter å uttrykke det samme på, så enkeltsetninger kan godt være like og det kan godt skje flere steder i en masteroppgave uten at det er snakk om plagiat. Faktisk er det nærmest utenkelig at man ikke vil finne tekstlikheter om det er tilstrekkelig mange som har skrevet om samme tema, fordi det er begrenset hvor mange måter det går an å formulere seg på. Det helhetsbildet man må se på er om tekstlikhetene har oppstått på den måten som beskrevet over, altså ved tilfeldigheter, eller om man har kopiert tekst fra andre. I dette tilfellet har man funnet mange tilfeller av lengre passasjer med tekstlikhet, ikke bare enkeltsetninger. En stor mengde av disse kommer dessuten fra en og samme kilde. Derfor kan man trygt fastslå at det dreier seg om kopiering/avskrift og ikke er tilfeldig

Det er ikke sånn det fungerer. En masteroppgave er et selvstendig dokument. Det er ikke slik at man kan avtale med sensor/veileder at man skal plagiere andre oppgaver og forvente å bli belønnet med en mastergrad. Bibelen er ikke underlagt Forskrift om studier og eksamen ved Nord universitet.

Ja, og det har Kjerkol og medstudenten gjort over en lav sko i oppgaven sin. Jo, det er juks, eller i hvert fall fusk, jmf. Forskrift om studier og eksamen ved Nord universitet eller les de foregående innleggene hvor dette er redegjort for. Hva du ev. velger å kalle juks eller fusk selv er en helt annen sak. En masteroppgave er ikke noe man skriver bare for sensor/veileder og den skal være et selvstendig dokument. Det skal fremgå for alle som leser den hva som er hentet annensteds fra og kildene skal oppgis. Trykk på linken over, så ser du hvilke krav som stilles. Kjerkol har selv valgt å omtale masteroppgaven sin som forskning og i den konteksten burde det være åpenbart for alle at det ikke bare er et dokument beregnet på to lesere. Det er for øvrig ikke slik at "rotet med referanse" beskriver det som har skjedd her. Å rote med referanser kan f.eks. være at man i et enkelttilfelle oppgir feil referanse eller glemmer å føre den opp enten i teksten der sitatet befinner seg eller i litteraturlisten. Men når man ikke indikerer at den siterte teksten er sitat og heller ikke oppgir kilden verken i teksten eller i litteraturlisten, kaller man det ikke å rote med referanser, man kaller det plagiat og fusk. Når dette gjøres mange ganger med flere ulike kilder, er det snakk om bevisst fusk av verste sort.

Hvordan kan man plaigere tekst uten at det er snakk om juks? Kan du forklare dette nærmere og gi noen eksempler?

Du later til å ha en helt annen oppfatning av de faktiske forhold enn jeg har. Jeg har ikke oppfattet det slik at Nord universitet først har konkludert med at disse tekstlikhetene ikke er juks. Slik jeg oppfatter saken, har de ikke undersøkt og heller ikke tatt stilling til dette, med unntak av noen få stikkprøver. De har altså brukt et verktøy som har funnet 19% tekstlikhet. Dette er ikke i seg selv det samme som juks, man må gå mye dypere ned i tekstlikheten for å bedømme det. Dette har de så gjort med et par tilfeller av tekstlikhetene uten å finne noe alvorlig. Nøyaktig hva og hvor mye de undersøkte har ikke kommet frem, men det har kommet frem at det var snakk om stikkprøver. Det er altså ikke slik at de eksplisitt gikk god for all tekstlikheten, de lot bare være å undersøke nærmere da stikkprøvene ikke gav noen grunn til økt mistanke. I januar ble tekstlikhetene undersøkt nærmere og omtalt i media og det viste et mer alvorlig bilde enn det man hadde . Dette har ført til at Nemda for studentsaker ved Nord universitet har sett nærmere på dette og de har avslørt regelrett juks i ganske stor utstrekning. "Old sinns cast long shadows" er det noe som heter og slik er det også i en rettsstat. Akkurat nå sitter Jan Helge Andersen på tiltalebenken for et mord som ble begått for nesten 24 år siden. Det er slik vi behandler folk og det må Kjerkol også innfinne seg med. Når man oppdager at ting ikke har gått rett for seg, så går man tilbake og ser nærmere på det og det kan få konsekvenser for de involverte. Og sånn skal det være!

Hva mener du med at fusk ikke er spesielt godt definert? Hva er det som mangler i definisjonen? I dette tilfellet kan jeg i hvert fall ikke se at det er noe med definisjonen av fusk som er problematisk. Trykk på linken her og les kapittel 9, eller les det viktigste som jeg siterer under: Forskrift om studier og eksamen ved Nord universitet Kjerkol og medstudenten har presentert andres arbeid som sitt eget. Dvs. at de har kopiert uten å angi at den kopierte teksten er et sitat, og de har dermed utgitt den kopierte teksten som egenprodusert. Når dette forekommer mange ganger, går det ikke an å bortforklare det som slurv, det er en bevisst handling. Kjerkol og medstudenten har også sitert kilder uten tilstrekkelige kildehenvisninger. Dvs. at de har angitt kopiert tekst som sitat, uten en tilfredsstillende redegjørelse for hvor sitatet er hentet fra. Dette kan man nok i en del tilfeller vurdere som utilsiktet slurv, men det er likevel ganske alvorlig dersom det skjer mange ganger og ikke bare er snakk om en enkelt glipp. Dette faller åpenbart inn under definisjonen av fusk, det kan det ikke herske noen tvil om.

1. Om lag hele kapittel 4 er kopiert fra en annen oppgave uten at denne er nevnt noe sted, verken der tekstlikheten forekommer eller i litteraturlista. Kjerkol må ha visst at hun ikke skrev kapittel 4, uansett om det var hun eller medstudenten som stod for kopieringen i det tilfellet. Hva Kjerkol visste i så måte er derfor ikke så viktig, for det er helt på det rene hva hun skulle visst: Manglende kjennskap til regler for kildebruk, tillatte hjelpemidler, retningslinjer for eksamen og lignende fritar ikke studenten for ansvar. 2. Det har kommet frem ny informasjon, etter som man nå vet at vesentlige deler av oppgaven er kopiert. Det eneste man visste fra før var at andelen tekstlikhet var 19%, men man tok bare noen stikkprøver uten å finne noe veldig alvorlig. Nå har man sett nærmere på all tekstlikheten og funnet svært graverende tilfeller av juks. F.eks. at kapittel 4 nesten i sin helhet er kopiert fra en annen oppgave. 3. Enig, men dette begrenser seg ikke til bare dårlig håndverk.

I så fall er vi enige. For øvrig: Når man setter navnet sitt på en masteroppgave, så setter man det på hele oppgaven, ikke bare deler av den. Hvis én av studentene har jukset ved å kopiere store mengder tekst fra andre oppgaver, uten at den andre studenten er klar over dette, er det etter min mening uredelig å sette navnet sitt på oppgaven og levere den inn for å få en mastergrad, og jeg vil tro det er i strid med regelverket. Man må kunne stå inne for hele oppgaven, når en ev. mastergrad skal baseres på hele oppgaven. Men nå skal jeg innrømme at jeg egentlig ikke har forstått konseptet med å skrive masteroppgave sammen med andre. For å få en mastergrad, ville jeg trodd at det var nødvendig å kunne skrive en masteroppgave på egenhånd. Jeg så det ble diskutert her tidligere at hvis to studenter med ulik spisskompetanse skrev en oppgave sammen, så kunne resultatet bli bedre enn om man skrev alene. Jeg kan ikke helt se poenget med å tildele mastergrad til folk på bagrunn av andres spisskompetanse.

Jeg kan ikke helt se at dette forandrer noe. Om noe, gjør det saken enda verre, ettersom hun har brukt Fosslands oppgave mange andre steder i oppgaven også, uten å refere til den noe sted og uten å nevne Fossland i det hele tatt. Kjerkol har uansett kopiert teksten og utgitt den for sin egen. Det er ikke slik man skriver masteroppgave. Og som forskriften fastslår: «Manglende kjennskap til regler for kildebruk, tillatte hjelpemidler, retningslinjer for eksamen og lignende fritar ikke studenten for ansvar.»

Jeg siterer fra vedtaket, som jeg vil anbefale deg å lese i sin helhet før du går ut og kritiserer det: Begrepet fusk er ikke definert i loven, men det er gitt uttalelser om hva som anses som fusk i forarbeidene, jf. Ot.prp. nr. 40 (2001-2002), pkt.12.1.10: «Departementet legger til grunn at det er å anse som fusk når en student har ulovlige hjelpemidler tilgjengelig under eksamen eller på annen måte handler i strid med eksamensreglementet eller regler om kildebruk.» I forskrift om studier og eksamen ved Nord universitet § 9-1 andre ledd er det gitt eksempler på hva som regnes som fusk eller forsøk på fusk: [...] I forskriften § 9-1, 3. ledd presiseres studentens eget ansvar; «Manglende kjennskap til regler for kildebruk, tillatte hjelpemidler, retningslinjer for eksamen og lignende fritar ikke studenten for ansvar.» Det er altså ikke tvil overhodet om at Kjerkol og medstudenten har fusket. Det er heller ingen tvil om at Kjerkol har løyet om dette, ettersom hun sa rett ut at de ikke hadde kopiert. Igjen siterer jeg fra vedtaket og anbefaler deg å lese det i sin helhet, men dette burde være tilstrekkelig for å tilbakevise dette krampaktige forsøket på å hindre annulering: Nemnda for studentsaker har kommet til at forvaltningsloven § 35, 1. ledd, bokstav c på selvstendig grunnlag gir adgang til å annullere et sensurvedtak dersom det i ettertid viser seg at det foreligger fusk på den innleverte oppgaven. Det kan innledningsvis slås fast at det ikke foreligger noen tidsfrist for omgjøringsadgangen etter forvaltningsloven § 35, 1. ledd, bokstav c, jfr. Woxholth «Forvaltningsloven med kommentarer» (2011) s. 574. Etter nemndas syn bygger det opprinnelige sensurvedtaket på feil faktum dersom ikke sensorene oppdaget at det forelå plagiat som kunne medføre annullering mv. og dette i ettertid viser seg å være tilfelle. Et av hovedhensynene bak regelen i forvaltningsloven § 35, 1. ledd, bokstav c, er å kunne omgjøre ugyldige vedtak i tilfeller hvor parten kan lastes for at forvaltningsorganet har bygget på feil faktum. I denne forbindelse kan det vises til Bernt sin kommentar i note 915 på Gyldendal kommentarutgave til forvaltningsloven hvor det uttales: «Reglene om omgjøring til skade for en part forutsetter at myndighetene ikke uten videre kan omgjøre når vedkommende i god tro har innrettet seg etter vedtaket. Dersom parten vet at vedtaket skyldes en feil, er det ikke samme betenkeligheter som ellers ved å tillate omgjøring. Her vil vedtaket forholdsvis lett kunne bli ugyldig.» For ordens skyld. Fordi Kjerkol og medstudenten ikke viste til f.eks. Fossland et. al. (2019) i oppgaven, kan de lastes for at plagiatet ikke ble oppdaget i forbindelse med den første vurderingen. Les gjerne hele vedtaket for en utfyllende redegjørelse.

Det argumentet kan du bruke om ethvert regelbrudd eller lovbrudd hvor den skyldige blir avslørt. Det kan jo ikke ha vært med vilje, fordi de ikke sørget for å unngå å bli avslørt. Det er ikke et veldig overbevisende argument. I vedtaket fra nemda står det at Kjerkol og medstudenten gjennom hele oppgaven har basert seg på en oppgave fra 2019, uten å referere til den: https://www.khrono.no/files/2024/04/12/Kjerkol fusk vedtak.pdf Omlag hele kapittel 4 er hentet fra den samme oppgaven, ifølge det samme vedtaket. Når man kopierer tekst fra andre og utgir den som sin egen, kan man godt se på det som et forsøk på å skjule juksingen ved å sørge for at det ikke finnes noen referanser til kilden. Da vil det være mer krevende å avsløre plagiatet enn om kilden hadde vært oppgitt.

Jeg er enig i matematikken her, men usikker på om forutsetningene er riktige. I den artikkelen NRK skrev om tekstlikhet med en bestemt oppgave, som jeg linker til her, er det et helt annet forhold mellom umarkert tekst som er sitert fra oppgaven og opprinnelig tekstlikhet (markert i gult). Her kan det kanskje være snakk om 3-4 ganger så mye tekst som er sitert fra Kjerkols oppgave som det som opprinnelig var markert som tekstlikhet. Det er uansett vanskelig å forholde seg til disse andelene av tekstlikhet så lenge det ikke presiseres nøyaktig hva som menes. Men 19% var i hvert fall det man kom frem til før noen hadde hatt mulighet til å sitere fra oppgaven, og det er angivelig også det nemden tok utgangspunkt i, selv om de av en eller annen merkelig grunn fant det for godt å nevne 43% i vedtaket sitt. Man kan spekulere i hva differansen på 24% består i, men slike siteringer som vi snakker om her kan i hvert fall forklare en del.

For å kunne hevde det, må du jo ha en fullstendig oversikt over hva alle nettaviser har sitert fra Kjerkols oppgave. Har du det? Det er ikke bare snakk om ord mellom identisk tekst og i artikkelen du linker til, ser du flere eksempler på at det siteres vesentlig mer enn det som opprinnelig var identisk tekst. Jeg kan vise et par små eksempler her: https://www.vg.no/spesial/2024/kjerkol-masteroppgave-tekstlikheter/ Bare det som er understreket var identisk tekst fra før, altså det som vg markerte med gult, men hvis man sjekker Kjerkols oppgave mot denne artikkelen, blir alt som står uten å være markert med gult (dvs. alt det som jeg ikke har understreket) også registrert som identisk tekst. Jeg gidder ikke å bruke masse tid på å telle ord, men det kan kanskje være snakk om noe sånt som 20% av det VG siterer her som ikke er gul tekst. Det er ikke riktig. Selv om VG skulle ha fått med seg 100% av de opprinnelige tekstlikhetene i sin oversikt, vil andelen tekstlikhet kunne øke når andre nettaviser skriver om de samme tekstlikeheten fordi de kan ha tatt med ulike deler av teksten enten før eller etter. Hvis VG tar med setningen før en tekstlikhet, mens Aftenposten tar med setningen etter den samme tekstlikheten, så vil dette i prinsippet føre til et dobbelt så stort bidrag til den totale andelen fra den ene tekstlikheten.

Hvordan kan du si det? Det kommer jo an på hvor mye av den delen av oppgaven som Kjerkol og medstudenten hadde skrevet selv, som har blitt sitert i media etterpå. Jeg har ingen full oversikt over dette, men jeg forstår det av gårsdagens artikkel i nettavisen at 43% er en grov overdrivelse: https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/ingvild-kjerkol-fortjener-unnskyldning-for-grovt-feilaktig-forhandsdomming/o/5-95-1520954 Jeg er for øvrig helt uenig i hovedpoenget i denne artikkelen, da jeg ikke ser at Kjerkol fortjener noen unnskyldning. Folk har snakket om tekstlikhet uten at det har vært presisert nøyaktig hva som menes med dette, men Kjerkol og hennes advokat har i likhet med flere andre påpekt at tekstlikhet i seg selv ikke er det samme som fusk. Kritikken mot Kjerkol handler om de konkrete eksemplene på kopiering som foreligger. Det er mange som snakker om slurv, men dette dreier seg ikke om slurv, det dreier seg om bevisst juks. De har kopiert store mengder tekst fra en to år eldre oppgave som de overhodet ikke nevner. Og teksten er ikke fremstilt som sitat, de utgir den for å være egenprodusert. Kapittel 4 er nesten en ren kopi fra denne oppgaven. De har også kopiert en del andre ting, men dette alene viser at det er snakk om bevisst fusk. Det eneste som kanskje kan kalles slurv er om de ev. ikke har satt seg inn i hvilke regler som gjelder og hvilke krav som stilles til en slik oppgave. Men det sier seg selv at å kopiere et helt kapittel fra en annen oppgave og utgi det som sitt eget arbeid ikke er akseptabelt. Både Kjerkol og medstudenten vet at de ikke har skrevet kapittel 4. Hypotetisk sett kan man tenke seg at de var enige om at én av dem skulle skrive kapittel 4 uten at den andre involverte seg i de hele tatt. I så fall kan det tenkes at én av dem ikke vet om denne kopieringen. Men man kan jo ikke få en mastergrad på bakgrunn av en oppgave med hele kapitler som man overhodet ikke har vært involvert i.

Det må vel være slik at når VG og andre har omtalt denne saken, så har de sitert fra Kjerkols oppgave og for å få med sammenhengen, har de sitert mer enn det som allerede var identifisert som tekstlikhet. På den måten har andelen tekstlikhet økt til 43%. Jeg kan være enig i at gir mening å vise til at verktøyet i dag vil gi 43% tekstlikhet, men bare i en kontekst hvor det tydelig fremgår at dette tallet er totalt irrelevant for dette vedtaket. Dette tallet skiller jo tydeligvis ikke mellom det å plagiere og det å bli plagiert, rent bortsett fra at andelen tekstlikhet blir forskjellig når oppgavene har ulik lengde.

Ikke bare litt. Det er for meg uforståelig at de har valgt å nevne dette tallet i vedtaket og heller ikke nevner med et ord at det er et fullstendig irrelevant tall.

Etter å ha lest rapporten fremstår dette enda mer alvorlig enn jeg hadde trodd. Det er ganske klart for meg at Kjerkol og medstudenten ikke har skrevet masteroppgaven selv, de har i stor grad "kokt" (dvs. plagiert) en oppgave fra 2019 som de overhodet ikke har vist til i sin oppgave og de har sågar et helt kapittel som nesten i sin helhet er hentet fra denne oppgaven: "Nemnda viser også til at det er skjerpende at om lag hele kapittel 4 i masteroppgaven er hentet fra Fossland et al. (2019), en kilde som ser ut til å gå igjen gjennom hele masteroppgaven til tross for at den ikke referert til hverken i teksten eller litteraturlista." Dette handler altså ikke om trykkfeil i litteraturlista eller å glemme sitattegn ved et par anledninger, det dreier seg om å ta noe som andre har skrevet og fremstille det som sitt eget arbeid, altså å late som om det er deres egne ord. Det at Fossland et al. (2019) ikke nevnes noe sted viser tydelig hva som har skjedd her. Når det gjelder økningen fra 19% til 43% tekstlikhet, har jeg ingen tro på at dette har noe å gjøre med tekster som er produsert etter at oppgaven ble levert. Så useriøs fremstår ikke denne nemden og rapporten deres, at de ville vist til noe slikt. Imidlertid oppfatter jeg av det som står i rapporten at nemden har identifisert passasjer som de mener er hentet fra andre steder, men som er "lettere omskrevet". Lettere omskriving vil nok være vanskeligere å ta med et automatisk plagiatverktøy, eller i hvert fall kreve mer arbeid og det kan forklare at andelen har økt. Et eksempel på dette er gitt i rapporten, hvor det er snakk om hvordan Platon og Aristoteles definerte begrepet kunnskap. Her har de kopiert en lang passasje fra en oppgave fra 2014 skrevet av Elisabeth Dyb, som inneholdt sitater med kildehenvisninger. Dette har Kjerkol smurt rett inn i sin oppgave, inkludert kildehenvisningene som hun kopierte fra Dyb. Men hun har ikke referert til Dyb og hennes oppgave fra 2014, hun later i stedet som det er hun selv som har skrevet alt sammen, inkludert kildehenvisningene. Men her og der har hun gjort noen små ubetydelige endringer, f.eks. har hun fjernet "i tusener av år" fra følgende setning: Forståelsen og definisjonen av begrepet kunnskap har vært diskutert av filosofer og kritiske tenkere i tusener av år, helt tilbake til de gamle grekernes tid. Det betyr at når man ser på helheten, kan man regne hele avsnittet som "tekstlikhet", mens et automatisk verktøy vil ekskludere alt som ikke er helt identisk. Det kan i hvert forklare noe av økningen fra 19% til 43%, selv om jeg fortsatt er usikker på hva disse andelene faktisk beskriver. Det skulle vært interessant å vite kriteriene for tekstlikhet, f.eks. hvor mange ord på rad må være like for at et slikt verktøy skal identifisere det som tekstlikhet?

Jeg forstår hva du mener, men det er nok ikke opp til meg eller deg å avgjøre, med mindre du er hans arbeidsgiver. Arbeidsgiveren hans, på den annen side, må ta stilling til om denne 60-åringen er kvalifisert og gjør en god jobb eller ikke, men det må han bedømme uansett hva 60-åringen gjorde med hovedoppgaven i 1990. For øvrig har vi jo et par stygge eksempler i Norge på at alvorlige designfeil med trebruer kan forekomme, selv om verken DNV eller de som konstruerte broen noen gang har blitt tatt for, eller vært mistenkt for å jukse på masteren.

Det vil vel være på sin plass med en nærmere presisering av hva som menes med tekstlikhet her. Kjerkols advokat har jo prøvd å bortforklare den høye andelen tekstlikhet, blant annet ved å vise til at innholdsfortegnelsen og kildehenvisninger inngår i denne andelen. Men hun har ikke, så vidt jeg har fått med meg, sagt noe om at mye av tekstlikheten stammer fra ting som er skrevet etter at oppgaven ble levert. Det ville vært merkelig om en oppegående advokat ikke fikk med seg et så viktig poeng. Samtidig vil det være merkelig om en slik nemd i det hele tatt omtalte en slik andel av tekstlikhet som inkluderer likhet med tekst som er produsert etter at oppgaven ble levert. Det er jo en fullstendig irrelevant parameter. Er det mulig å be om et sitat (med riktig kildehenvisning, selvsagt) av det du mener indikerer at 43% er inkludert tekst som er produsert i ettertid?

Ja, i slike yrker er man også avhengig av tillit. Men i de fleste yrker er det den jobben man gjør hver dag som er betyr noe og jo eldre man blir, desto viktigere er arbeidserfaringen og desto mindre viktig er utdannelsen. For en 60 år gammel ingeniør er det i utgangspunktet helt uinteressant hva han gjorde da han skrev hovedoppgaven i 1990. Men dette er i motsetning til Kjerkol og mange andre norske politikere som i første omgang er avhengig av tillit og i neste omgang kommer til å sikte seg inn mot høyt gasjerte lederstillinger hvor det å ha en ekstra master på CVen kan gi et fortrinn.

Dersom det viser seg at Per på 60 år jukset da han skrev oppgaven sin i 1990, ved at han hadde kopiert store deler av teksten fra andre uten å referere til kildene, mener du da det vil være urettferdig overfor Per på 60 år å underkjenne oppgaven hans nå? Sannsynligvis vil det ikke få konsekvenser for hans ansettelsesforhold, med mindre det er snakk om en stilling som krever tillit, som f.eks. helseminister.

Det blir for dumt å klage over at vi har et demokrati hvor politikere holdes ansvarlig for de feilene de gjør. Denne saken handler sågar om en minister som hele tiden har prøvd å nekte for at hun har gjort noe galt. Hadde Kjerkol lagt seg flat med en gang og innrømmet at hun (og medstudenten) ikke hadde peiling på hvilke regler som gjelder for sitering i en masteroppgave, er det slett ikke sikkert at hun ville vært nødt til å gå av. Da kunne man vist til at man ikke må ha master for å være minister. Men når hun i stedet prøver å lyve seg unna, viser hun at hun ikke er til å stole på og demonstrerer samtidig elendig dømmekraft, for hun burde forstått at når søkelyset først hadde kommet på denne oppgaven, så ville den omfattende kopieringen bli oppdaget. Det er altså ikke bare feil i fortiden som felte Kjerkol, det skyldes vel så mye feil hun begikk etter at saken dukket opp i januar.