Minkowski

I en enkelt kamp kan det gi mening å vise til antall sjanser man skapte og se litt forbi sluttresultatet. Men i en hel kvalifisering med to kamper mot hvert lag, fungerer ikke en slik bortforklaring. Hvis man da for alvor mener at man har skapt flest sjanser i flesteparten av kampene, uten å skåre flest mål, må man nødvendigvis konkludere med at sjansene ikke er store nok eller at man er ekstra dårlig til å omsette store sjanser i mål. Og dersom det er dette som er problemet, blir det helt feilslått å skryte av banespill og antall sjanser istedenfor å ta innover seg det faktiske problemet. Det er også helt tullete å snakke om at Norge har styringen i en kamp hvor de ligger under med to mål. Når det gjelder Danmark, så er jeg enig i at de ikke imponerte så mye, men de gikk likevel videre fra gruppespillet uten å tape en eneste kamp. Og mot Tyskland synes jeg de spilte bedre og den kampen var lenge ganske jevnspilt.

Danmark ledet med to mål store deler av kampen, også da kampen var over. Da nytter det ikke for Norge å skryte av at de hadde mest ball. Fotball handler om å skåre flest mål, ikke om å ha mest ball. Hvis man legger til grunn at Norge skapte mest, må man nødvendigvis også legge til grunn at de var mindre effektive og sluttresultatet blir det samme: Norge er ikke gode nok. Norge er langt bak Danmark. Danmark viste senest nå i EM at de holder et nivå som Norge ikke har vært i nærheten av siden forrige årtusen.

Hadde Solbakken vært opptatt av risikokontroll, ville vi ikke sett slikt etter 3 1/2 år med Solbakken ved roret. Vi ville heller ikke fått så mange bortforklaringer med uflaks som argument om treneren var klar over og bevisst på risikoaspektene som gjør seg gjeldende i fotball. For øvrig ble jo Norge dominert av Danmark, ikke omvendt. De lå 2 mål under mesteparten av kampen. Det blir helt absurd å snakke om at man styrer kampen når man ligger under hele veien og taper.

Det virker ikke som du forstår hva jeg skriver når du avfeier det som Drillo-nostalgi. Det som må ta slutt for at Norge skal kunne komme til mesterskap igjen er at treneren legger opp til å spille med for høy risiko uten en gang å reflektere over det selv. Ofte er det hensiktsmessig om ikke nødvendig å ta risiko i fotball. Den som intet våger, intet vinner, er det noe som heter og for å skape målsjanser må man ofte risikere å miste ballen med laget høyt på banen. Men det er helt avgjørende at man da tar en såkalt kalkulert risiko, dvs. hvor den potensielle gevinsten er stor nok og sannsynlig nok til at det lønner seg. Å spille seg ut bakfra under press er et godt eksempel på noe som fort kan koste mer enn det smaker og Norge viste oss dette i kampen mot Danmark, men Solbakken gav ikke uttrykk for at han forstod det. Han avskrev det som en personlig feil og forutsetter tydeligvis at det ikke vil gjenta seg. Gevinsten ved å spille seg ut bakfra er for øvrig svært begrenset. De fleste mål skåres like etter at man har gjenvunnet ballen, ikke etter lange angrep som begynte hos keeper.

Hvorfor skal vi si at det er 5 setninger? Kjerkol kopierte mye mer enn det. La oss heller si at det er snakk om akkurat det omfanget av tekstlikheter som VG og andre har avdekket. Det er helt åpenbart over grensen. Om du ønsker å flisespikke på akkurat hvor grensen går og om 5 sammenhengende setninger er akseptabelt eller ikke, så er ikke det relevant i denne sammenhengen. Dette handler for øvrig ikke om hva som er et juridisk poeng eller ikke, det handler om hva som skal til for å få en masteroppgave godkjent og det har du åpenbart svært begrenset innsikt i. Det er ingen, meg bekjent, som har beskyldt Kjerkol for å være en virkelig tyv innen vitenskap og akademia selv om man godt kan kalle henne amatør og latsabb i denne sammenhengen. Dette er uansett ikke hva denne saken dreier seg om. Den dreier seg om at Kjerkol har jukset på sin mastergrad og utgitt andres tekst som sin egen. Dette er i strid med de reglene hun var pålagt å følge og derfor har hun fått sin mastergrad annullert.

Nei, men den setningen ville det vært naturlig å formulere selv, det ville verken vært nødvendig, hensiktsmessig, tidsbesparende eller forenklende på noen måte å lete frem denne beskrivelsen hos andre for å kopiere den. Det er heller ingen fare for å bli anklaget for plagiat på bakgrunn av en slik enkeltsetning. Hadde det derimot vært snakk om flere lange avsnitt, ville det vært nødvendig å angi at det var kopiert/sitert fra andre og oppgi kilden, f.eks. hvis det stod: Er du i stand til å se forskjellen mellom å kopiere alt dette og den enkle setningen du kom med?

Tekstlikhet og kopiering er aldri noe problem så lenge man spiller med åpne kort og er ærlig om det. Og selvsagt refererer til kilden og angir sitater på korrekt måte. I mange tilfeller hvor det eksisterer en etablert og velkjent metode, kan man i en forskningsrapport godt vise til denne metoden, men da selvfølgelig med korrekte referanser slik at det fremgår klart og tydelig hva man viser til. I slike tilfeller trenger man ikke nødvendigvis å gjengi innholdet heller fordi det kan anses som kjent. Men hvis man gjengir noe ved å kopiere tekst, skal man selvsagt oppgi at det er kopiert og hvor det er kopiert fra. Men i en masteroppgave er det ikke det vitenskapelige innholdet som har det primære fokuset. Poenget her er å vise hva man er god for, f.eks. at man kan skrive oppgaven selv og dersom man bruker en slik etablert og velkjent metode er det naturlig at man beskriver den med egne ord for å vise at man har forstått hva metoden går ut på og hvordan den fungerer. Derfor finner man slike beskrivelser i mange masteroppgaver. Kjerkol fant også dette i en masteroppgave og så kopierte hun det og limte det inn i sin egen oppgave og utgav det som sitt eget arbeid. Uten å angi sitering og uten å oppgi referanser.

Nå begynner det å bli mange ganger at dette har vært nødvendig å påpeke: VAR gjør ikke om avgjørelser. VAR gir dommeren nøktern informasjon om hva som har skjedd og så er det opp til dommeren hvordan han vurderer situasjonen i lys av denne informasjonen. Unntaket er offside, men det er helt svart/hvitt og alle forstår, eller burde forstå, hvorfor VAR ev. gjør om en feilaktig offsideavgjørelse.

Det er vel det man har prøvd å gjøre ved å begrense bruken. Uten et objektivt svar finnes det heller ikke noen clear and obvious error. Men man bruker i tillegg VAR når dommeren har gått glipp av noe i forbindelse med skåringer og røde kort. Men dette løser ikke problemet med inkonsekvent dømming og det rydder f.eks. ikke opp i alt rotet rundt hands. I dette EM har vi hatt flere omdiskuterte hands-situasjoner hvor folk er uenige om det skulle dømmes hands eller ikke, til tross for at alle sitter på den samme informasjonen om hva som skjedde: Belgias annulerte mål, Tysklands straffe mot Danmark og den de ikke fikk mot Spania er diskutable avgjørelser fordi reglene er vage og dårlig formulert. Mange har skyldt på VAR, men beskyldningene er helt grunnløse og skulle heller blitt rettet mot reglene og ev. dommerens tolkning av dem. Personlig har jeg ingen forståelse for at man ikke kan la VAR få bruke 3 sekunder på å avgjøre hvem som skal få innkastet, når man gladelig gir spillerne 20 sekunder eller mer på å ta det samme innkastet. En endring man kunne gjort i så måte er å åpne for at avgjørelser kan omgjøres selv om spillet er satt i gang, som f.eks. da Tottenham hadde tatt indirekte frispark for en feilaktig idømt offside i kampen mot Liverpool. 3 sekunder etterpå innså man at Liverpool skulle fått målet godkjent, men det var for sent å gjøre noe på grunn av et overrigid regelverk. Den situasjonen vil nok neppe gjenta seg med det første, men det kan jo være en verdi i å kunne la et lag ta innkastet raskt for å utnytte ubalanse hos motstanderen og heller bli avblåst etter noen sekunder hvis det viser seg at de ikke skulle hatt innkastet. Selvsagt er dette en dårlig løsning hvis VAR bruker et halvt minutt eller mer, men slike ting kan åpenbart avgjøres på veldig kort tid om man virkelig går inn for det.

På ingen måte. Det er ingen ting som må tilpasses VAR. Jeg gjentar at VAR er et verktøy som gir dommeren nøktern informasjon om hva som faktisk har skjedd. Det er ikke noe som må tilpasses VAR. Men hvis man vil gjøre noe med inkonsekvent dømming og unngå feil dommeravgjørelser, burde man endre på reglene slik at de blir entydige og klare. Hadde holding konsekvent blitt slått ned på med en straff som var streng nok til at det aldri lønte seg å holde, så ville man blitt kvitt all holding og samtidig fått flyt i spillet. Men i dag er gevinsten ved å holde større enn straffen og derfor holder alle hverandre hele tiden og dommerne lar det passere for å få flyt i spillet. Konsekvensen er typisk nok at det blir vanskeligere å angripe og det skåres få mål. Så måtte jeg le av kommentatorene som uttrykte så stor tilfredshet med at gule kort strykes før semifinalene. Det betyr altså at man i kvertfinalen (om man ikke har gult fra før) kan få et gult kort helt uten konsekvenser. Og i semifinalen kan alle få et gult kort helt uten konsekvenser. Gult kort virker ikke. Det er ikke en avskrekkende straff og fungerer verken til å forhindre eller kompensere for regelbrudd på en tilfredsstillende måte. Og i kvart- og semifinaler virker gult kort enda dårligere.

Premisset ditt er feil. VAR gir dommeren nøktern informasjon om hva som faktisk har skjedd. Det gir ikke mening å bedømme dette som rettferdig eller urettferdig. Problemet ditt er, i tillegg til at du mener VAR bruker for lang tid, at du ikke er enig med dommeren i hans tolkning av reglene i disse situasjonene. I tillegg later det til å være uenighet om hva som regnes som «clear and onbvious» i forbindelse med at VAR griper inn for å korrigere dommeren. Men ingen ting av dette er problemer ved VAR, problemet ligger i uklare regler og inkonsekvent dømming. Holding i feltet er noe som har sklidd helt ut og er nærmest umulig å forholde seg til. Plutselig blåser man for noe som har pågått hele tiden uten konsekvenser. Jeg spiller selv fotball på fritiden med venner for moroskyld og for mosjonens del og det har jeg gjort i over 30 år. Jeg har aldri holdt noen. Det er ikke en del av spillet for min del. Men så vidt jeg kan huske var det slik at det ble stadig mer holding, dytting og professional fouls på 80- og 90-tallet og kampene ble en stund veldig oppstykket på grunn av avblåsinger. Som en reaksjon på dette ble listen for å blåse lagt stadig høyere for å få mer flyt i spillet. Jeg mener at det var feil å gå, for nå er det ren bingo når man plutselig får et straffespark med eller mot seg. Årsaken er i utgangspunktet at slike små forseelser som regel lønner seg. Det hadde vært bedre å innføre en straff som svir. Når man bryter reglene i fotball er som regel ikke et frispark en kompensasjon. Selv i god skuddposisjon er et frispark noe man er villig til å pådra seg i mange situasjoner. Et regelbrudd burde etter min mening resultere i en målsjanse til det andre laget, for da tar det slutt. Bare se hvordan mange oppfører seg inne i feltet med armene på ryggen i frykt for å handse. Det er ganske mye ironi i at en forsvarsspiller i det ene øyeblikket legger armene på ryggen i frykt for å bryte reglene og i det neste øyeblikket begår en såkalt professional foul og «tar en for laget» midt ute på banen. Og på corner står alle og holder hverandre inni feltet fordi de er vant til at dommeren lar det passere bare man ikke holder «for mye». Etter min mening burde man endre handsreglene slik at det aldri er hands hvis man holder armene inntil kroppen, mens det alltid er hands hvis det er kontakt mellom hånden/armen og ballen ellers. Det er lett å forholde seg til for alle inkludert dommer og publikum. Det gjør det dessuten mulig for forsvarsspillere å unngå å lage straffe på en ufrivillig hands, mens spillere som gjør seg større blir straffet for det hvis ballen treffer hånden.

Hvorfor det? Hvordan kan du utelukke at det ble oppfattet hva som skjedde, men at det ikke ble vurdert som ulovlig? Man så jo handsen i kampen mellom Tyskland og Spania også, men det ble vurdert som ufrivillig og ikke ulovlig.

Det er én ting som burde presiseres her, siden mange tydeligvis ikke har forstått det. VAR er et verktøy som gir dommeren informasjon om hva som har skjedd. Denne informasjonen er relevant i vurderingen av hvordan det skal dømmes. Men det er selvsagt fremdeles mulig for dommeren å gjøre en dårlig vurdering, dvs. en vurdering som mange mener er feil. Fotballreglene er ikke entydige. Ofte kommenteres det i begynnelsen av en kamp at dommeren f.eks. har lagt listen høyt. Det er mye holding og knuffing i fotball som i utgangspunktet kan blåses på, men som likevel aksepteres selv om dommeren får med seg at det skjer. Og hands-reglene er også åpne for tolkning. Mange mener at Tyskland skulle hatt straffe mot Spania og klager på VAR. Men faktum er at mange andre, deriblant vår egen landslagstrener, mener det ikke skulle vært straffe, til tross for at han har sett hva skjedde fra flere vinkler på TV. Personlig mener jeg det skulle vært straffe og Solbakkens argument om at ballen søker hånden er ikke et gyldig argument ettersom det ikke er noe kriterium for hva som er hands eller ikke. Helt siden EM i 2000 da Frankrike fikk straffe mot Portugal har det vært vanlig å dømme hands når «synderen» gjør seg større ved hjelp av armene. Det var definitivt ballen som søkte hånden til Xavier i 2000, man han holdt armen litt ut fra kroppen og blokkerte målet. Dette er bare et eksempel for å illustrere at selv om alle vet hva som skjedde, så finnes det fortsatt uenighet om hvordan det skal dømmes. Det blir feil å kritisere VAR for dette. Da Belgia fikk sitt mål annullert for hands, var det en konsekvens av at dommeren mente at det hadde skjedd noe ulovlig. Han så ikke at det var kontakt mellom hånden og ballen, så han dømte ikke med en gang. Men da han så bilder og sensordata, vurderte han det som en ulovlig hands. Man kan godt være uenig i dommerens vurdering, men å ta til orde for at dommeren ikke burde fått informasjon om hva som skjedde er helt bak mål.

VAR er også en del av spillet. Venting på viktige dommeravgjørelser er også en del av spillet. Jeg trodde det vi snakket om her var hva som ideelt sett burde være en del av spillet, ikke hva som faktisk er det. Ellers kan vi jo bare fastslå at VAR er en del av fotballen, ferdig snakka.

Men hva er det tallet beskriver? En kamp har hundrevis av pasninger og i prinsippet må alle disse vurderes for offside. I det perspektivet er 92% treffsikkerhet elendig og ganske sikkert feil. Det er derfor jeg spør om hvor tallet kommer fra. Dette har ofte tatt for lang tid, det er jeg enig i. Men det er ikke et intrinsisk problem med VAR og det går stadig raskere. For øvrig vil jeg mye heller vente litt på en korrekt dommeravgjørelse enn på en spiller som ligger på bakken og synes synd på seg selv. Eller for den saks skyld vente på et spillerbytte 2 minutter på overtid som gjøres utelukkende med den hensikt å drøye tiden. Dette skjer hele tiden og alle aksepterer det.

Hvor har du dette taller fra? Det fremgår ikke hva som menes, men det kan jo tolkes som at av 100 tilfeller hvor det ble dømt offside så var 8 feil. Hva med de tilfellene hvor det ikke ble dømt offside, men det skulle blitt dømt? Uansett, en kamp inneholder mange situasjoner som potensielt kan være offside. Hvis det skjer 10 ganger per kamp, så kan du jo se på hvor mange ganger det skjer i løpet av EM eller VM hvor det spilles 63-64 kamper. Da snakker vi om 600 avgjørelser og rundt 50 av disse er feil. Det er ofte nok til å utgjøre et problem. En premier league sesong består av 380 kamper, da snakker man om 300 feil. Så spilles det også i Spania, Italia og Tyskland på omtrent samme nivå. Og i Champions League. Så ja, det skjedde ofte at slike feil fikk betydning. Dette er fremdeles et dårlig argument. Vil du at jeg skal illustrere det for deg igjen ved å snakke om trafikksikkerhet? Eller brannsikkerhet? Eller helse? Man kan jo få lungekreft selv om man ikke røyker, så da er det jo bare å fyre på, ikke sant? Forresten så er kritikken mot VAR i forbindelse med offsideavgjørelser uberettiget, med ett unntak som jeg kjenner til; kampen mellom Tottenham og Liverpool hvor dommerne greide å kuke det til med uklar og dårlig kommunikasjon. Den øvrige kritikken handler om å flytte offsidegrensen eller å endre definisjonen av offside, men det vil ikke løse noe problem.

Før tiden med VAR skjedde det ofte at feil lag vant på grunn av feilaktige offsideavgjørelser og det ble kraftig kritisert hver gang. Dette problemet er nå løst med VAR. Prisen å betale er et annet, betydelig mindre problem, at man må vente litt på å få riktig avgjørelse. Men dette går stadig raskere og vil før eller siden skje automatisk uten at man må vente i det hele tatt. Problemet med å si at man ikke skal dømme offside på 1 cm er at man da like godt kan si det samme om å dømme offside på 2 cm (fordi forskjellen mellom 1 cm og 2 cm er like ubetydelig som mellom 0 og 1 cm) og da kan man si det samme om 3 cm osv. og så har man, kanskje uten å innse det selv, argumentert for å aldri dømme offside uansett hvor klar den er. Man må ha en grense mellom offside og onside og i den utstrekning denne grensen kan tillates å være uskarp, må dette tilsvare måleusikkerheten. Og slik er det i dag. Dersom man ikke greier å påvise at det er offside, så skal man ikke dømme offside, selv om det i realiteten kan være 1 mm offside.

Dette er fortsatt et dårlig argument. Like dårlig som at de fleste trafikanter kommer trygt frem fordi de gjør gode vurderinger og derfor er det ingen grunn til å øke sikkerheten ytterligere.

Men du gir eksempel på det motsatte, altså noe man ikke kan akseptere går upåaktet hen. Det gir ikke mye mening. Det er en utilsiktet og uønsket konsekvens av at reglene er vanskelige å håndheve, og som man har vent seg til å leve med. Men det har alltid vært stor misnøye med feilaktig godkjente eller annulerte mål, feilaktig idømt straffespark osv. Bare vent noen år, så har folk lært seg å leve med at dommeravgjørelsene blir riktige også. De få som ønsker seg feilaktige dommeravgjørelser fordi de synes det er en viktig del av fotballen kommer ikke til å bli hørt. VAR kommer også til å bli mer strømlinjeformet og effektivt etter hvert og de fleste har innsett at dette er veien å gå.

Nei, for jeg skrev eksplisitt «ved hjelp av overkommelige tiltak». Å sette ned fartsgrensen til 20 overalt er ikke å regne som et overkommelig tiltak. Men i fotball har man nå muligheten til å bedømme offside veldig raskt og presist og det er et overkommelig tiltak. Hadde det tatt en time å finne ut av det, kunne man ikke regnet det som overkommelig. Jeg er for øvrig enig i at VAR ofte bruker for lang tid. Men det gjelder situasjoner som er så viktige for kampen (mål, straffespark, utvisninger) at det likevel er verdt det hvis det reduserer sannsynligheten for å dømme feil. Det beste ville vært om man i VAR-rommet kunne ha myndighet til å ta selvstendige avgjørelser istedenfor å måtte gå via hoveddommeren som ikke har sett TV-bildene. De snakker jo sammen uansett, så det er bare tull at dommeren skal stå med fingeren i øret i 2 minutter og deretter gå ut og se på bildene selv. Det er bortkastet tid.

Og da synes du det er bedre å åpne for at en utøver kan jukse og slippe unna med det, for å bevare spontaniteten? Det er det du vil frem til, ikke sant?

Feilaktige dommeravgjørelser inkluderer feilaktig annulerte mål. Man kan altså oppnå hele formålet med fotball og skåre flere mål enn motstanderen, men likevel tape kampen fordi dommeren tar feil og annulerer skåringer på sviktende grunnlag. Man skulle tro det var unødvendig å presisere at dette er urettferdig. Jeg mener det er hensiktsmessig å skille mellom feil begått av utøverne og feil begått av dommerne, uansett idrett. En skiskytter kan gjøre en feil og bomme på et skudd og det har vel aldri skjedd at dette ikke har blitt akseptert. Men hvis man hadde utropt feil vinner av en fellesstart fordi en dommer blingset og trodde at svensken vant spurten, mens TV-bildene viste at nordmannen var en halv meter foran, er det ingen som hadde funnet dette sjarmerende. For øvrig har jeg aldri hørt noen klage over at man mister spontaniteten når vinneren kåres ved hjelp av målfoto i f.eks. langrenn eller sykling.

Så det å få trafikken på norske veier trygg er rett og slett umulig, for man vil aldri greie å eliminere alle ulykker. Mener du dette er et godt argument for å aldri gjøre tiltak for å bedre trafikksikkerheten? Man ønsker selvsagt å øke trafikksikkerheten så mye som mulig ved hjelp av overkommelige tiltak. Og man ønsker selvsagt å øke rettferdigheten i fotball så mye som mulig ved hjelp av overkommelige tiltak. At det fortsatt kan oppstå uønskede situasjoner er et elendig argument for å ikke gjøre det man kan.

Hvis dommeravgjørelsene blir riktig, har man seg selv å takke hvis man taper kampen uansett om noen mener det er feil lag. Offside-avgjørelser er mye vanskeligere å bedømme riktig enn alle andre avgjørelser fordi man må ha kontroll på 3 ting samtidig som kan være langt unna hverandre: Forsvarer, angriper og ball. Dette har blitt feil så mange ganger at det er bred enighet om å bruke VAR for å få det riktig. Offside var sågar eksplisitt noe som skulle plukkes opp av VAR helt fra begynnelsen av i 2018. At du anser noe som tilfeldig betyr ikke ar det blir rettferdig. Dersom alle kamper ble spilt 10 ganger, kunne man begynt å snakke om at tilfeldighetene vil jevnes ut, men i en turnering som dette kan man ryke ut på et bare feilaktige dommeravgjørelser og det er definisjonen på urettferdig.

Offsideregelen gir store utslag fordi offside er et verktøy man bruker for å forsvare seg, men man er da helt avhengig av at det dømmes på, ellers blir gjerne konsekvensen at motstanderen får en sjanse alene med keeper. Og så er det et viktig prinsipp som gjelder all konkurranse og det er at den skal være rettferdig. Før VAR så man av og til at feil lag vant fordi de fikk godkjent offsidemål, mens motstanderen fikk mål feilaktig annullert for offside. Hvis man skal fjerne cm-nøyaktigheten og heller basere seg på hva dommeren synes er en «stor nok» margin for å blåse, så er det oppskriften på en urettferdig konkurranse og det er ikke ønskelig. Da havner vi plutselig der igjen at en spiller som er 1 meter onside kan blåses av for offside, mens en annen er 1 meter offside uten å blåses av.