Minkowski

Mulig jeg misforstår deg, men problemet her var ikke for mye sitering, men fremstilling av andres tekst som sin egen. Nå har Kjerkol, etter at hun måtte gå av, greid å dra denne juksesaken gjennom mediene enda en gang og som de aller fleste hadde forutsett, kom Felles klagenemd til samme konklusjon som nemda ved Nord universitet, nemlig at Kjerkol har jukset og dermed får masteren sin annullert. Men hun har ennå ikke fått nok. Hun ønsker å gå enda flere runder selv om hun er dømt til å tape. Loven er altså slik at når man jukser og jukset blir avslørt, så blir masteren annullert. Og dette synes Kjerkol er vanskelig å forstå. Man kan jo spørre seg om hvor oppegående advokaten hennes er, som ikke greier å forklare sin klient et så enkelt prinsipp. Men problemet er kanskje at advokaten ikke tør/vil forklare Kjerkol at det hun har gjort faktisk er juks, men bare snakker henne etter munnen. Vedtakene hun har fått er imidlertid godt begrunnet, så det begynner å bli oppsiktsvekkende hvor lite Kjerkol forstår. Det er i seg selv vanskelig å se for seg at et så lite oppegående menneske, mentalt sett, kan tildeles en akademisk grad. Så er det jo slik at det finnes en mulighet for å slippe unna med juks hvis jukset ikke oppdages. Slikt kan jo være svært forvirrende for de stakkars juksemakerne.

Det skal mye til at det ikke skjer. Men man kan like gjerne skylde på kollapsen borte mot Østerrike. Med ettmålstap i Østerrike ville Norge og Østerrike stått likt på innbyrdes oppgjør og med lik total målforskjell før siste kamp. Da hadde det vært tilstrekkelig for Norge å slå Kasakhstan med flere mål enn Østerrike slår Slovenia med i siste kamp. Det ville gitt dem en realistisk sjanse for å vinne gruppen. Men nå er Norge avhengige av at Østerrike avgir poeng hjemme mot et vesentlig dårligere lag og selv om ingen ting er sikkert, er det ikke realistisk at Østerrike skal avgi poeng i den kampen.

Før du kan snakke med troverdighet om at det ikke er likhet for loven, må du først ta innover deg og reflektere over følgende: Nye lover og skjerpede straffer har generelt ikke tilbakevirkende kraft og det er derfor ikke slik at Kjerkols juksing i 2021 skal straffes med utgangspunkt i strafferammer som er vedtatt i ettertid. Det ble påpekt her at Kjerkol har vært med på å vedta en strengere lov og det betyr i så fall at studenter skal behandles strengere nå. I enkeltsaker kan det eksistere formildende omstendigheter og/eller forhold som tilsier at man avviker fra standard straff. Det er spesifikt nevnt ting som lang saksbehandlingstid og lang tid mellom opprinnelig sensur og omgjøring i ettertid. Før du kan vise til konkrete tilfeller av at studenter i samme situasjon som Kjerkol har blitt utestengt, kan du ikke hevde at det ikke er likhet for loven. Samme situasjon betyr i dette tilfellet at eksamen/oppgave ble avlagt mens de samme reglene gjaldt som da Kjerkol leverte sin masteroppgave, og at det har gått tilsvarende lang tid fra oppgaven ble godkjent frem til vedtaket ble omgjort. Hvis du ikke har noen slike eksempler, kan du ikke hevde at det ikke er likhet for loven i dette tilfellet. Hvis du er bekymret/oppgitt over at det ikke er likhet for loven, burde du fokusere på de tilfellene hvor du vet at dette faktisk er et problem, istedenfor å dikte opp nye.

Dette er en påstand som ikke har noe med denne tråden å gjøre. Kjerkols master ble annullert og Felles klagenemnd opprettholdt dette vedtaket. At hun ikke ble utestengt i tillegg er begrunnet i vedtaket fra Nord universitet og det finnes ingen holdepunkter for å påstå at det ikke er likhet for loven i så måte.

Det ble jo redegjort greit for i det opprinnelige vedtaket: Det er vel ingen grunn til å tro at man ikke ville gjort samme vurdering med en hvilken som helst annen kandidat i samme situasjon.

Det var som forventet. Dette er en høyst misvisende fremstilling av saken. Et krampaktig forsøk på å skape et inntrykk av at det er noen tvil rundt fuskingen i denne saken. Sensorene som godkjente og sensurerte masteroppgaven i 2021 var åpenbart ikke klar over at en stor del av tekstlikheten ikke var redegjort for i form av sitater med korrekte henvisninger/referanser. Så vidt jeg har forstått hadde de kjørt en automatisk sjekk som bare gav dem andelen tekstlikhet (som i seg selv ikke sier så mye) og så gjorde de en stikkprøve som angivelig ikke avslørte noe av den alvorlige formen for fusk som man oppdaget senere. Kanskje de til og med slumpet borti et sitat som var gjengitt etter reglene med korrekte henvisninger i denne stikkprøven. Nemda ved Nord universitet, derimot, baserte sitt vedtak på en grundig undersøkelse av samtlige tekstlikheter og det har formodentlig Felles klagenemnd gjort også.

Jeg er enig i at det ikke alltid er likhet for loven (og det kan faktisk gå begge veier), jeg synes bare at NAV-skandalen er et dårlig eksempel fordi disse "stakkars" menneskene som ble straffet faktisk hadde begått de regelbruddene de ble beskyldt for før det ble oppdaget at reglene var i strid med EØS-avtalen. Den beste sammenligningen jeg kan komme på i farten er den såkalte miljøfartsgrensen i Oslo som lagmannsretten for en del år siden fastslo at ikke var hjemlet i veitrafikkloven. Man hadde altså en veistrekning hvor fartsgrensen opprinnelig var 80 km/t, men om vinteren skiltet man ned til 60 km/t av hensyn til luftkvaliteten. Man brukte de offisielle skiltene for fartsgrenser, dvs. forbudsskilt (runde skilt med rød kant) med tallet 60 i midten. Alle med førerkort vet hva dette skiltet betyr og det er ikke meningen at hver enkelt fører av motorvogn skal gjøre sin egen vurdering av om slike skilt er lovlig satt opp og ev. overprøve dem. I 2008 ble en 35 år gammel mann dømt til fengselsstraff i tingretten for å ha kjørt i 100 km/t på en slik veistrekning. Men i 2011 ble denne dommen omgjort i lagmannsretten og mannen fikk en langt mildere dom fordi man la til grunn at fartsgrensen han brøt var 80 km/t og ikke 60 km/t, hvilket betyr at overtredelsen ble ansett som mindre alvorlig. Men dette har jo egentlig ingen ting med mannens lovbrudd å gjøre. Hans holdning, vurdering og handling er nøyaktig like uredelig og forbrytersk, uavhengig av hva lagmannsretten måtte mene om lovligheten av miljøfartsgrenser. Og det samme vil jeg si om "ofrene" i NAV-skandalen.

Jeg synes dette er et dårlig eksempel, ettersom NAV-skandalen dreide seg om at regelverket til NAV, som en del navere ble tatt for å bryte, var ulovlig, dvs. ikke i henhold til EØS-avtalen. NAV stilte som krav at de som mottok støtte måtte oppholde seg i Norge og de det gjaldt hadde ikke fulgt dette kravet, men reist til utlandet og likevel tatt imot støtte. De kunne vanskelig påberope seg å ha handlet i god tro, for de hadde brutt de reglene som alle frem til da trodde var gjeldende. De hadde gjort nøyaktig det de ble beskyldt for å ha gjort (tatt imot støtte i utlandet) og det er således ikke snakk om justismord på den måten man normalt bruker begrepet.

Enig i det, men begrunnelsen er vel ganske sikkert lik den begrunnelsen som allerede foreligger i det opprinnelige vedtaket, nemlig at tekstlikhetene er for mange og for omfattende til at de kan ha oppstått ved tilfeldigheter, altså at det er snakk om utstrakt bruk av copy/paste. Gjengivelsene av tekstlikhetene i media inkluderer en del slurv med faktiske sitater, hvor kilden ikke er oppgitt på riktig sted eller ikke er fullstendig, men hvor teksten tross alt er angitt som sitat. Kjerkol har også tatt en del snarveier når hun siterer andre masteroppgaver som omtaler/siterer originalkilder. Men disse tekstlikhetene er som bagateller å regne sammenlignet med de lange passasjene av tekst som Kjerkol og hennes medforfatter fremstilte som egenprodusert, men som viser seg å være hentet fra andre masteroppgaver uten noen angivelse eller indikasjon på hvor det er hentet fra og heller ikke at det i det hele tatt er hentet annensteds fra. Det første (ufullstendig kildehenvisning osv.) kan man nok godta til en viss grad i en masteroppgave, selv om det selvsagt burde trekke veldig ned karaktermessig at kandidatene ikke har greid å sette seg inn i hvordan sitering skal gjøres. Det siste er direkte uredelig opptreden og vil nok alltid kvalifisere til stryk så lenge omfanget er stort nok til at man med sikkerhet kan fastslå at det er snakk om kopiering. Og det kan man her, både med tanke på det store omfanget og med tanke på flere tilfeller av små trykkfeil i originalteksten som også har kommet med i Kjerkols oppgave. Slikt skjer hvis man kopierer tekst uten å en gang lese den grundig. Den kanskje verste formen for tekstlikhet er den hvor man har kopiert andres tekst og utgitt den som sin egen og ikke en gang har satt seg ordentlig inn i hva denne teksten beskriver: Det går ikke an å tildele en mastergrad ut fra en slik prestasjon.

Kjerkols klage ble behandlet på onsdag: https://www.universitetsavisa.no/felles-klagenemnd-fusk-ingvild-kjerkol/klagenemnda-vil-ikke-offentliggjore-ingvild-kjerkol-vedtak/419759 Vedtaket er ikke offentliggjort, men det er vel ikke noen særlig tvil om hva utfallet ble.

Hva baserer du denne synsingen på? Hvilke konkrete holdepunkter har du for å beskylde politiet for å ha tatt på seg skylapper og sett bort fra beviser som peker i andre retninger? Det jeg vil holde imot politiet i denne saken er at de siktet Tom Hagen uten å ha beviser mot ham. De må riktig nok sikte ham for å kunne etterforske ham spesifikt, men da skal det foreligge en begrunnet mistanke. Jeg kan ikke se at det er gjort rede for noen begrunnet mistanke, bortsett fra at det ofte er ektefellen som står bak når noen blir drept, men det kan ikke alene være tilstrekkelig.

«De rikeste» er ikke noe entydig begrep og istedenfor å kritisere folks leseferdigheter når du føler deg misforstått, burde du heller rette et kritisk blikk mot dine egne skriveferdigheter, med tanke på at du uttrykker deg så upresist som du gjør. «De rikeste» kan være alt fra den rikeste halvdelen i befolkningen til den rikeste promillen eller de 10 rikeste personene. Det er umulig å vite hva du mener før du spesifiserer det selv, noe du så langt ikke har maktet å gjøre. Den eneste gangen du har vært spesifikk, som jeg kan se, var da du uttalte deg om de 10% rikeste (som eier 49% av rikdommen), men da jeg kommenterte dette, kom du med et intetsigende svar om at jeg skulle lese det mange ganger og «oppdage noe». Du er fortsatt velkommen til å forklare hva du mente, for det fremgår ennå ikke. Hvordan mener du at skattemodellen burde se ut? Har du noen konkrete forslag til hvor marginalskatten burde ligge ved inntekter på 0.5 mill, 1 mill, 1.5 mill, 2 mill, 10 mill. osv? Hva med formuesskatt? Hvor skal den slå inn? Hva skal satsen(e) være? Hva skal telles med i formuen (arbeidende kapital, fast eiendom osv)? Det er veldig lett å kritisere et system fordi det ikke er helt optimalt. Det er ofte vanskeligere å spesifisere et bedre system selv som ikke medfører nye vesentlige ulemper.

Til hva går opp for meg? Istedenfor å late som at jeg har skrevet noe som er åpenbart feil, kan du vel spandere å være spesifikk? Hva mener du egentlig? At ingen blant de 10% rikeste i landet eier små og mellomstore bedrifter? Hvem er det som eier dem da, om jeg tør spørre? Hvor tror du vi finner nedre grense for øverste desil i formuesstatistikken i Norge? Kan du komme med noen tall selv istedenfor å bare prøve å latterliggjøre det andre skriver?

Hadde det enda vært slik at det bare var snakk om dem som har mye penger, tror jeg det fleste ville vært enig i at det ikke er synd på dem fordi de må betale høy skatt. Men når du snakker om at 10% eier 49%av all rikdom, inkluderer dette en del som ikke har mye penger i det hele tatt, men som bare står som eiere av dyre skatteobjekter uten å nødvendigvis ha mye penger. Nå har jeg ikke inngående kjennskap til alle regler, men så vidt jeg forstår fungerer det omtrent slik (korriger meg gjerne om noe er galt): Hvis man eier en bedrift med eiendeler verdt 100 millioner kroner, så utløser det ca. 1.3 millioner kroner i formuesskatt (1% opp til 20 mill og 1.4% over 20 mill). For å betale denne skatten må bedriftseieren ta ut ca. 2.1 millioner kroner i utbytte fordi hen må skatte (37.4%) av inntekten før hen kan bruke den på å betale formuesskatt. La oss si at bedriftseieren (som er en mann og ikke en hen) tar ut 2.8 millioner kroner i utbytte for å ha noe å leve av selv også. Da sitter han igjen med rundt 450 000 kr etter at all skatten er betalt. Dette tilsvarer en medianlønn (etter skatt) i Norge. For at bedriften skal kunne betale eieren det han trenger (en netto medianlønn), må den gå med overskudd og dette utløser selskapsskatt som er på 22% av overskuddet. Det betyr at bedriften er avhengig av et overskudd på ca. 3.6 millioner kroner eller mer for å ikke gradvis tappes for penger. Nå tror du kanskje ikke at det finnes slike nøkterne bedriftseiere, men faktum er at skattemodellen åpner for at det kan være slik. Oppfatter du den bedriftseieren jeg beskriver her som en riking? Burde han skattlegges hardere fordi han eier bedriften? Er dette faktisk en riking med mye penger? Før du bestemmer deg for hva du vil svare, la oss tenke oss at bedriftseieren vurderer å flytte til et land uten formuesskatt. Bedriften kan da i prinsippet fortsette som før og eieren kan mangedoble sin egen lønn. Ev. kan eieren leve omtrent som før, mens bedriften vil gjøre det betydelig bedre økonomisk og stå sterkere enten til å kunne skalere opp eller til å overleve vanskelige tider hvor det å generere resultater på flere millioner hvert år ikke er mulig. Så har vi også den muligheten at hele bedriften flyttes ut av landet. Det er jo en viss sjanse for at det ikke anses som hensiktsmessig å fortsette driften i Norge når 87% av overskuddet forsvinner i skatt og man risikerer å tape penger i situasjoner hvor en rimelig skattemodell kunne gjort det mulig å få ting til å gå rundt. En slik bedrift har kanskje 70-80 ansatte med full lønn som de betaler inntektsskatt av. Kanskje bedriften kan gjøre det betydelig bedre ved å heller drive i et land med lavere skatte- og lønnsnivå? Hva er dine tanker rundt det? Selv mener jeg det er helt greit å skattlegge realisert inntekt både for bedrifter og personer. Det er faktisk veldig gunstig fordi realisert inntekt kan brukes til å betale skatt med. Men når man bryter forbindelsen mellom skatt og realisert inntekt, er det ikke lenger slik at det nødvendigvis finnes penger til å betale skatt med. Jeg oppfatter det som en helt åpenbar forbedring om man fjernet formuesskatten og heller økte inntektsskatten tilsvarende. Det ville vært mer treffsikkert med tanke på å skattlegge dem som faktisk har og tjener mye penger mens folk og virksomheter som så vidt får ting til å gå rundt ikke veltes av en skatt de ikke har råd til å betale.

Det er mange rike mennesker i Norge som betaler mye mer i skatt enn de hadde trengt å gjøre i henhold til regelverket. Du må gjerne komme med kilder på at det jeg sier ikke stemmer, men inntil du gjør det, tar jeg det for gitt at vi kan legge min påstand til grunn uten at jeg gir noen konkrete eksempler eller utdyper i mer detalj.

Det er en ting som oppegående velgere burde være klar over og det er at såkalte valgløfter er tomme løfter. Det går ikke an å forholde seg til ting som blir lovet av politikere i en valgkamp fordi det eneste fokuset de har der og da er å prøve å sjarmere velgere. Og det viser seg at tilstrekkelig mange velgere lar seg sjarmere og at triksene som benyttes i valgkamp virker. Og det er gjerne i nettopp slike saker det skjer: Man har en nedleggingstruet skole, kanskje en skole som har vært vurdert nedlagt lenge/flere ganger tidligere. Man har lokalbefolkning som ønsker å bevare skolen og man har politikere som ønsker å skaffe seg stemmer. Hvem stemmer lokalbefolkningen på? Den ærlige politikeren som sier at skolen må legges ned? Eller den løgnaktige politikeren som sier at skolen ikke skal legges ned? Ærlige politikere kommer ikke langt og følgelig har vi ikke ærlige politikere. Det er derfor du kan se en lang debatt mellom politikere som aldri innrømmer noe som helst og som sjelden svarer direkte på det de blir spurt om. Dette gjelder for øvrig alle partier. AP gikk til valg på at det nå er vanlige folks tur og vanlige folk har fått smake både økte strømpriser, økte matpriser, økte drivstoffpriser og økte renter uten at det har blitt gjort kompenserende tiltak som fullverdig strømstøtte, reduserte avgifter, økt skattefradrag for renter etc. FRP gikk i sin tid til valg på å fjerne bompenger, men så fort de kom i regjering spratt bomstasjonene opp som paddehatter. Demokratiet vårt har sine åpenbare svakheter med tanke på denne kyniske utnyttelsen av naive velgere. Likevel er det vel ingen annen styreform som fungerer bedre. Men man kunne jo likevel ønske at det å lyve for velgerne skulle straffe seg mer enn det lønte seg.

Er det ikke nettopp dette vi har oljefondet til, altså statens pensjonsfond utland? Det er jo der overskuddet i statsbudsjettet havner. Eller, når man ser bort fra olje og gass; det er der underskuddet i statsbudsjettet hentes fra. Så dersom man holder av 90 500 kr til pensjon fra en bussjåfør, så gjør vel det at oljefondet blir 90 500 kr større? Det ligger jo i navnet "pensjonsfond" og det er vel ingen grunn til å anta en annen avkastning enn det man legger til grunn for oljefondet. Når man sparer til egen pensjon, og forvalter innskuddspensjonen, er det riktig at man gradvis vil redusere risikoen når pensjonsalderen nærmer seg. Men disse pengene kommer jo fra arbeidsgiver og kan egentlig ses på som en del av lønnen.

Jeg er litt nysgjerrig på premissene for disse tallene. La oss si at du jobber i 40 år som bussjåfør og betaler 90 500 kr i året til egen pensjon. Da har du betalt inn 3,62 millioner kroner. Pensjonsfondet har fra 1998 hatt en årlig avkastning på 6,3% og hvis vi legger denne til grunn, vil verdien av ditt bidrag til pensjonsfondet være rundt 16 millioner kroner. Det er opplagt mer enn du kommer til å hente ut igjen fordi det årlige uttaket er mindre enn den årlige avkastningen. Man burde vel forresten se på inflasjon i en slik betraktning også. Gjennomsnittlig inflasjon siden 1998 er på rundt 2,4%. Hvis vi legger til grunn at både lønn og skatt øker med 2,4% årlig gjennom 40 år, så vil en lønn på 500 000 kr nå tilsvare en lønn på 1,29 millioner om 40 år. Og 90 500 kr vil tilsvare 233 700 kr om 40 år. Summen av all pensjonsinnbetaling vil da bli rett under 6 millioner kroner, men avkastningen vil gjøre at pensjonsfondet er 22 millioner større på grunn av disse innbetalingene. Når man da pensjonerer seg og begynner å hente ut pensjon, så får man altså ut 645 000 kr det første året (halvparten av lønnen). Men den årlige avkastningen på 22 millioner kroner er på 1,38 millioner kroner, så fondet vil bare fortsette å vokse helt til du dør og deretter vil det vokse enda raskere. Så her må professoren åpenbart ha lagt til grunn en lavere avkastning. La oss se på hva som skal til for å gå i null når man er 90 år. Jeg kan ikke se for meg at gjennomsnittsalderen vil bli noe særlige høyere enn det. (For bussjåfører vil jeg faktisk tro at den vil være vesentlig lavere.) Da må man så lavt som litt under 4,2% i årlig avkastning, med en inflasjon på 2,4% som gir en realavkastning på 1,8%. Det er vel ikke i tråd med de antagelsene man gjør i andre sammenhenger, f.eks. som grunnlag for handlingsregelen.

Vi kjøper strøm billig strøm fra Sverige og selger videre dyrt til England og forsyner oss av prisdifferansen. Det er jo så fint som det kan bli, rent bortsett fra at inntektene ikke fordeles tilbake til strømkundene i Norge som må betale høyere pris som følge av økt eksportkapasitet.

Der fikk jeg svar på det jeg spurte om: Det er altså slik at staten betaler mindre penger på grunn av nedgang i elevantallet. Det er da verdt å bemerke at færre elever fører til reduserte kostnader totalt sett. Men staten tar altså denne besparelsen på bekostning av (fylkes)kommunene. Jeg er enig med siste taler i at færre unge i mange tilfeller burde tilsi færre (dvs. nedleggelser av) skoler, men jeg har registrert veldig lite interesse rundt hvordan man akter å forvalte statens frigjorte midler i denne forbindelse og hvorvidt prioriteringen som gjøres således er fornuftig.

Hva har det med saken å gjøre? Spørsmålet var hvorfor færre elever har ført til økonomiske utfordringer. Med mindre du kan gjøre rede for at færre elever skulle tilsi flere klasser (totalt sett), har du ikke svart på det spørsmålet.

Av grafen som Nettavisen viser her, ser det ut til at antallet videregåendeskoleelever er på vei oppover og kommer til å fortsette å øke de neste 3 årene. Nå har jeg ikke fulgt med på alt som er skrevet og sagt om dette, men jeg har ikke oppfattet noen presisering av når det er snakk om å legge ned disse skolene. Skal det skje med virkning fra og med neste skoleår? I så fall ser jeg ikke helt relevansen ved den grafen som viser at antallet elever er økende. En annen ting jeg stusser ved er forklaringen i VG: https://www.vg.no/nyheter/i/W08lKg/dette-maa-du-vite-om-skolenedleggelsene-i-innlandet Dette er i beste fall en veldig ufullstendig beskrivelse, for jeg kan ikke på noen måte se for meg at det skal bli dyrere å ha færre elever. Jeg forstår selvsagt at det blir dyrere per elev, men fylkeskommunen må jo betale for alle elevene, eller får de inntekter basert på elevantallet? Jeg innser naturligvis at fylkeskommunen har dårlig råd og trenger å spare penger, og at det å legge ned noen skoler kan gi gode besparelser, men nedgangen i elevtallene kan da ikke ha ført til økte kostnader? Er det noen som har god oversikt over saken som kan gi en mer sammenhengende beskrivelse av bakgrunnen enn det VGs journalister presterer?

At staten tjener mye penger på dyr strøm har kommet godt frem i den offentlige debatten. At pengene med letthet kunne blitt omfordelt slik at man eliminerte de økonomiske konsekvensene som dyr strøm har fått for både private husholdninger og bedrifter, har ikke kommet spesielt godt frem. Derimot finner man ekstremt mange ytringer både her og over alt ellers fra folk som uttrykker seg kritisk til EU, ACER og utenlandskabler.

Problemet er jo at den politiske agendaen i knøttlille Norge i stor grad tar utgangspunkt i at Norge skal påvirke verden istedenfor å tilpasse seg den. F.eks. går man veldig langt i pengebruk for å kutte CO2-utslipp i Norge til tross for at det for det første primært er snakk om å flytte utslippet over landegrensen (hvilket ikke hjelper på klimaet overhodet) og for det andre at man vet med sikkerhet at det globale utslippet kommer til å fortsette å øke uansett hva vi måtte greie å få til av reelle kutt her til lands. Samtidig oppstår det lokale problemer (som kanskje kan skyldes klimaendringer) som flom og ras. Det snakkes om at vi vil få mer ekstremvær fremover. Hvorfor bruker vi ikke heller penger på flomsikring og drenering? Og noen steder på å flytte bebyggelse som man vet vil rammes av flom der det står i dag? Et annet eksempel er strømprisen som vi vet smitter over fra Europa når vi kobler oss til med kabler. Slik dette systemet er laget, må man forholde seg til at det er slik og heller tilpasse seg det. Vi har i dag en strømstøtte som tar de verste toppene, slik at privatpersoner i praksis aldri trenger å betale stort mer enn 1 kr per kWh + nettleie/avgifter. Men denne prisen er over dobbelt så høy som det vi er vant til å betale og pengene blir ikke borte, de havner i statskassa. Samtidig er det slik at alle som betaler strømregninger nødvendigvis må ha en inntekt som de betaler skatt av. Det hadde vært veldig enkelt, hvis man ønsket, å sørge for at denne skatten ble lavere slik at man kom omtrent likt ut som før om man summerer utgifter til skatt og strøm. Ev. kunne man bare justert strømstøtten slik at strømprisen alltid lå på et normalnivå, gjerne med en makspris på 30 øre/kWh f.eks. Men regjeringen velger isteden å forsyne seg av disse pengene og så har de lykkes veldig godt med å bortforklare og villede folk slik at hvis du spør mannen i gata, så tror han at strømkablene til utlandet er et problem for Norge og at vi taper penger på dem. Det er i hvert fall veldig sjelden jeg ser at folk som diskuterer strømpriser og utenlandskabler tar inn over seg at dette er en stor inntektskilde for Norge. Problemet er bare at pengene ikke dirigeres tilbake til strømkundene og det er regjeringen/stortinget ansvarlig for. Det finnes som sagt flere måter å gjøre dette på, men man velger å ikke gjøre det, så nå kan vi isteden lese om folk som fryser i hjel hjemme i huset sitt.

Det spiller ingen rolle hvem man tror ville kommet best ut av det dersom man fjernet arbeidsgiveravgiften. Det som betyr noe er hvor mye skatt/avgift som kreves inn totalt på lønn og dette illustreres veldig godt av eksempelet mitt med pengegaver som skattlegges.