Serpentbane

Leste vi samme dokument? Du skriver at det militærindistruelle komplekset ikke har vær en pådriver, men dette er jo en av de aller første tingene som nevnes. Og du tar ikke med at dette beskriver veksten frem til 2023. Tar jeg et utdrag spesifikt for Russland får jeg følgende fem nøkkelunkter som har skapt økonomisk vekst. Olje- og gassinntekter: Russland har store reserver av olje og gass, og inntektene fra eksport av disse ressursene har vært en betydelig drivkraft for økonomisk vekst. Offentlig forbruk: Høyt offentlig forbruk, spesielt innen forsvarssektoren, har stimulert økonomien. Dette inkluderer store investeringer i militæret og krigsrelaterte utgifter, aka krigsøkonomi. Råvarepriser: Stigende priser på råvarer har hjulpet Russland med å opprettholde inntektene til tross for internasjonale sanksjoner. Fleksibel økonomi: Russlands evne til å tilpasse seg og omgå sanksjoner har gjort det mulig for mange bedrifter å fortsette driften, noe som har bidratt til økonomisk stabilitet. Finanspolitisk stimulering: Kreml har implementert omfattende finanspolitiske tiltak for å støtte økonomien, inkludert stimulering knyttet til krigsutgifter. Det er riktig at det også har vært en økning i privatøkonomien, men dette er et direkte resultat av punkt 2 og et presset og stadig varmere arbeidsmarked. Det er også riktig at det har vært en betydelig økning i maskinivestering for industriell bruk, men mye av dette er også knyttet til krigsøkonomien og/eller for å demne opp for resultatet av å ha innført denne, også kjent som brannslukking. Du hopper også over at det beskrives en forventet og betydelig nedgang i den Russiske økonomien fra 2023 til 2024, altså det siste året som gjerne har vært det som har blitt diskutert det siste året, med fortsatt forventet tilbakegang gjennom 2025.

Poenget er veldig enkelt. Det var en folkeavstemning, landet ble etablert som en selvstendig stat. Det er et faktum, og alt ble gjort i henhold til folkerettslige prosedyrer. Det nye landet ble anerkjent av FN, inklusive Russland. At situasjonen var en annen, at forhold til andre land var et annet, det er lite relevant for det faktum at dette ble gjort. Dette selvstendige landet eksisterte så også i 2014, det hadde en etnisk Russisk minoritet i øst, som ikke er unormalt i flere land. 38% i området/byen med desidert størst andel etniske russere. Hva denne gruppen eventuelt måtte ha ment om avgjørelsen tilbake på 90-tallet er irrelevant. Hva denne gruppen mente om tilhørighet i 2014 er irrelevant. Donbas var en etablert del av den frie uavhengige nasjonen Ukraina. Fra et folkerettslig standpunkt er dette helt klart og enkelt, om en gruppe mennesker ønsker tilhørighet til en annen nasjon så er det ikke tilstrekkelig å ha en lokal avstemning og så tro at man det kan skifte nasjonalitet med landet man bor på. Dette er helt klar og tydelig definert i folkeretten, om de etniske Russerne i Ukraina ønsket å bli Russere kunne de flyttet til Russland. Men, de hadde en folkeavstemning for å bli uavhengige Ukrainere sier du, og det ble gjort en ny avstemning nå. Det er helt riktig, men dette er en prosess som må involvere alle parter. Den Ukrainske regjeringen må for eksempel være en del av prosessen og det må være en viss grad av enighet begge veier om et gitt mål. Når dette målet er definert vil man ha en avstemning blant folket. Like klart er det i folkeretten at en slik prosess ikke lovlig kan gjøres i tilfelle krig eller borgerkrig. Altså, om folket i Donbas ønsket selvstendighet etter 2014 opprøret så fantes det prosesser for dette, men, Russlands invasjon den gang og i 2022 har for alltid ødelagt alle muligheter for en slik prosess. Så, jeg spekulerer på hva det egentlig er som diskuteres frem og tilbake over flere sider her? Hva er målet med argumentasjonsrekken? Er litt misnøye blant en etnisk minoritet argumentasjon for en invasjon?

Ukraina har så vidt meg bekjent ikke kjent kapasitet for høyanrikelse av uran. De fleste kjernekraftverkene i Ukraina bruker lavanriket uran, som de hovedsakelig har importert fra Russland og nå senere andre leverandører. Ukraina har reaktorer som kan produsere plutonium som et biprodukt, men det er ingen indikasjoner på at de har anlegg for å bearbeide dette til våpenformål. Så selv om Ukraina har en omfattende kjernefysisk energiproduksjon og det teoretisk sett er mulig, er det en lang vei derfra til å kunne produsere selv enkle kjernefysiske våpen, i alle fall om de ikke får omfattende ekstern hjelp.

Behøver ikke å kun geofence heller. Er helt sikkert mulig, om de vil, å kun åpne for enheter basert på serienummer (etc) i et gitt geografisk område. Da kan Ukraina rapportere hvilke enheter de aktiverer, alt annet vil feile.

Ser det er svært mange missoppfattelser eller forenklinger av hvordan ting henger sammen over de siste par sidene. For eksempel 140M innbyggere vs 40M og da tilgangen til et gitt antall soldater, atomkrig og NATO-ekspansjon. Jeg føler på meg at dette blir litt langt. Ja, det er strengt tatt riktig at Russland har tilgang til flere folk, men dette kan ikke oversettes 1:1 til antall folk på slagmarken. Som noen allerede har nevnt så skal disse også bevæpnes, og selv om artilleri og lette våpen har vært en driver i krigen så er det på ingen måte den eneste. I krigens tidlige fase ble Russlands angrep i praksis knelet av høyteknologiske lette våpen som Stinger, Javelin og etter hver NLAW. Russlands superioritet innen antall artilleri ble atter hvert jevnet ut med tilførselen av langt mer presise vestlige alternativer og M270/HIMARS. Og sånn har det vært over hele linja. Kvantitet utfordres av kvalitet. Og for Russlands del gjelder ikke dette bare våpen, men også selve soldatene og menneskene. Samtidig må også Russland fungere som en nasjon under krigen. De har klart seg bra ved å bruke fattige folk, krigsfanger og PMC'er for å unngå misnøye blant de mer priviligerte og opplyste. Men et samfunn kan bare mobilisere så mange før de begynner å merke slitasje, og i et land som Russland der kompetanse ofte er mangelvare så merkes det fort at mange allerde har flyktet og de som er tilbake enten mobiliseres eller konverteres til arbeidskraft i en krigsøkonomi. Når store bakerier begynner å bruke produksjonsanlegg og lagerhaller for å produsere droner så vil dette påvirke nasjonen og tilgangen på varer. Samtidig har krigsøkonomi og krig en tendens til å redusere tilgangen til arbeidskraft, og overhete økonomienover tid. Normalt vil dette også gjelde begge stridende parter, men problemet til Russland er at Ukraina ikke har like stor grad av disse problemene fordi de tilføres eksterne resurser på toppen av egen industri. Der Russland sliter med å produsere høyteknologiske våpen pga tilgang til komponenter, får Ukraina denne teknologien tilført utenfra, og har ikke slike restriksjoner. Ukraina kan ha en lavere grad av krigsøkonomi, og behøver ikke like stor andel av befolkningen aktiv i denne. Krig handler ikke bare om hvem som tar land, men om kost nytte. Hva koster det Russland å opprettholde denne krigen? Ukraina slipper Russland sakte inn i nye områder, men det har en kostnad for Russerne som ikke kan opprettholdes over tid. Økonomien vil kollapse, hvor fort det skjer og hva konsekvensene blir avhenger av mange faktorer, men resultatet vil i neste omgang kunne bli en kollaps på slagmarken selv om Ukraina ikke slår tilbake, eller en svekket Russisk hær som ikke vil kunne motstå en teknologisk overlegen Ukrainsk hær over tid. Men det er helt åpenbart at dette kun vil gjelde om Vesten ikke bare opprettholder, men også styrker sin støtte. Problemet er at MAGA i USA og andre feiginger har holdt tilbake for mye allerde, og dette har allerde påført Ukraina betydelig og unødvendig skade. Ukraina vil ikke tåle mange slike runder. Det er derfor helt umulig å spå utfallet av krigen fordi vi ikke vet hva fremtiden faktisk bringer. Hva gjelder atomvåpen så er det mye tøys om at Russland vil starte en atomkrig om de taper i Ukraina, eller at vår bistand til Økraina har økt atomtrusselen. Jeg skulle gjerne likt å se resonnementet bak den e påstanden. Sier dere at Putin om han taper i Ukraina plutselig blir suisidal og ønsker å utslette sin familie, slektninger, venner, kolleger, ja hele sitt folk og land, fordi de ikke lykkes i Ukraina? Jeg anser det som svært lite trolig, og Putin kan ikke sette i gang en slik krig alene. Alle må tenke slik. Alternativet er naturligvis et begrenset taktisk kjernefysisk angrep, men Russland ventet for lenge med å gjøre det i Ukraina, samtidig som sjansen for et slikt angrep kunne ha økt om de hadde lyktes med invasjonen. Med det mener jeg at om Russland for eksempel var stålsatt på sine ekspansjonsplaner og vi ikke støttet Ukraina slik at Kyiv falt slik Russland ønsket, så ville Putin sett to ting. At Vesten er svak, feig og handlingslammet, og at den Russiske hæren kan okkupere et annet land på få dager. Resultatet av dette ville i neste omgang vært at Russland gjennom Ukraina så ville koblet seg fysisk til mer Russiskorienterte land som Slovakia og Ungarn, og kanskje enda et par land til vestover, samt Kaliningrad. En massiv inflytelse inn mot sentrale Europa, EU-land og NATO-land, og en torpedering av begge allianser samtidig som de direkte kunne støtte galvaniseringen av lederskapet i disse landene slik som i Belarus. Ruset på en slik fremgang er det ikke usannsynlig at Putin ville utnyttet et svekket NATO og sterk selvsikkerhet med en invasjon av de baltiske landene og deler av Polen. Konvensjonelt ville ikke Russland kunne gjøre dette, men de kunne trolig benyttet en utvidelse av deres "escalate to deescalate" doktrine. Plutselige og målrettede taktiske angrep på militære installasjoner og baser, samt regjeringene og annen kommandostruktur etterfulgt av en konvensjonell invasjon ville lammet landenes selvforsvarsevne. Samtidig som Russland selv går ut med nye røde linjer om strategiske svar om vesten også svarer taktisk. Og naturligvis en massiv propagandakampanje om hvordan Russland gjør dette i selvforsvar og skremselspropaganda mot folket om deres regjeringer blander seg i deres forsvar. Dette ville tatt vesten på senga, vi ville nølt, Russland ville avansert så langt de kan, trolig hele de baltiske landene og deler av Polen før de ble bremset av NATO-styrker som kun kan komme inn via Tyskland og Østersjøen, og ville de forsøkt å bite seg fast og snakke om våpenhviler for å låse konflikten og etablere seg. Selvsikkerheten ville kanskje fått seg en skrape når de da hadde fått sett den overlegne vestlige våpenteknologien de har møtt deler av i Ukraina de siste over to årene, men dette ville ikke vært et umulig scenario med holdningene og ideene Putin fremholder. På samme måte kunne Russland om de ikke hadde vært så skråsikre på å enkelt vinne brukt samme strategi i Ukraina. Et begrenset og målrettet taktisk angrep som først og fremst hadde slått ut den sivile og militære ledelsen i landet som ville ført til en kollaps og seier. Men, det ville kommet sterke reaksjoner, ikke bare fra Vesten, men også Russlands mer vennligsinnet land, og de politiske konsekvensene ville vært svært store. I stede prøvde Russland en ren konvensjonell invasjon som feilet, samtidig som vestlige land fikk etablert en rød linje selv, om Russland bruker kjernefysiske våpen i Ukraina så vil vesten svare med et massivt konvensjonelt angrep på Russiske styrker i Ukraina. Samtidig har det kommet veldig klare advarsler fra Kina og andre land. Med etablerte konsekvenser og responsplaner så vil ikke et slikt taktisk angrep lenger ha den ønskede effekten, snarere tvert i mot. Ingen vestlig støtte har som mål å invadere Russland eller ødelegge Kremlin, og det foreligger ingen eksistensiell trussel mot Russland samme hvor mye Russland antyder dette i sin propaganda. Eneste bruk av kjernefysiske våpen som ikke ville garantere massive konvensjonelle tap er kanskje om Russland gjør et hevnangrep etter at de trekker seg ut, kanskje. Men, det ville ført til kraftige politiske reaksjoner. Og til sist, NATO og ekspansjon østover. Ja, man kan si man hører den russiske argumentasjonen, og ja jeg ser "blå blå bla" Mexico dukker opp. Tull og tøys og hva så? Først og fremst, NATO ekspanderer ikke, NATO aksepterer medlemskap etter at en hel del kriterier er oppfylte. Videre, NATO som organisasjon kan ikke uten videre ekspandere med makt, angripe eller invadere. NATO har ingen militære styrker og heller ingen baser. Alt dette eies og opereres av de enkelte individuelle medlemsland. Ei heller kontrolleres NATO av USA, som er tydelig ved at NATO ikke ble en del av koalisjonen som invaderte Irak. Hvis et NATO-land invaderer Russland så har ingen andre medlemmer en forpliktelse til å støtte dette landet. Ja, alle landene i NAC kan bli enige om å angripe Russland som en samlet NATO-styrke, men dette er en enighet de sammelandene kunne ha kommet fram til uavhengig av NATO-medlemskap. I realiteten klarer NATO-landene knapt nok å bli enige om nye medlemmer og våpenstøtte til Ukraina. NATO er en forsvarsallianse med en administrativ og kommando struktur. Om et NATO-land angripes så kan artikkel 5 utløses, og de respektive landene velger ut relevante militære styrker der kommandoen overføres til NATO under felles kommandostruktur for akkurat dette oppdraget. Eksempel, Finland ble akkurat medlem av NATO, før dette medlemskapet hadde Finland et betydelig forsvar med tilhørende baser. Etter medlemskapet har Finland akkurat de samme styrkene og basene. Så hva endret seg? Ingen verdens ting annet enn at Russlands evne til å angripe Finland er betydelig svekket. Russland frykter ikke et angrep av NATO, for Russland vet at ingen NATO-land ønsker en krig med Russland. Personlig er jeg drit lei denne frykten for Russland. Jeg er drit lei argumentasjonen om atomkrig. Hvor skal denne argumentasjonen slutte? Hvis vi tror Russland vil utslette verden for å vinne i Ukraina, hvorfor skulle de da ikke gjøre det samme for Polen, eller Norge. Mener dere som skriver dette at vi skal overgi oss til Russland nå med en gang, de har jo atomvåpen. Hvorfor er det en forskjell? Jeg er drit lei Putins røde linjer. Hvorfor er det kun Russland som definerer røde linjer? Hvorfor kan ikke vi definere røde linjer også? Jeg har en rød linje. Om Russland gjennomfører ett eneste missilangrep rettet mot utelukkende sivil infrastruktur, slik som boliger, skoler, sykehus osv, så i fører vi Stealthy Friday, F-35 og B-2 får 24 timer der de angriper alt de kan finne av Russisk materiell og troppesamlinger. Neste gang blir det Tomahawk Thursday osv. Faktisk skulle dette vært faste dager til Russland trekker seg ut.

Får ikke lest akkurat denne artikkelen, men i 2024 har Sverige donert støtte til et innfasingsprogram som skal klargjøre Ukraina for mottak av JAS Gripen samt en større batch reservedeler og komponenter som skal produseres til C/D variantene som egentlig skulle fases ut som er aktuelle for donasjon. Så dette hører absolutt til på 2024 posten, og i og med at dette kjøpet ligger i støttepakken til Ukraina så må man gå ut i fra at Sverige absolutt planlegger en fremtidig donasjon av Gripen C/D. Hva dette innebærer eller når "fremtidig" er, er vanskelig å si for Sverige har per nå ikke fly å donere i særlig antall på kort sikt. SAAB har vel i snitt bygd 8-10 fly per år, men om jeg ikke husker helt feil startet SAAB produksjon av Gripen E/F i 2019, og jeg mener at jeg leste en rapport fra SAAB at de hadde omtrent 30 i produksjon i 2021. De første serieproduserte flyene ble overlevert det svenske flyvåpenet sent i 2023, men dette var en svært liten batch, og seks av disse ble i samme periode levert til Brasil. Jeg har ikke fulgt med så nøye etter dette, men jeg kan ikke huske å ha sett at noen E har blitt rullet ut i særlig antall, om i det hele tatt. Om jeg ikke husker helt feil så jeg en artikkel om at de faktisk har forskjøvet leveransene pga en oppgradert teknologipakke, og at leveransene nå faktisk er planlagt etter 2025. Poenget er uansett at de har brukt seks år på å enda ikke levere de 30 flyene i produksjon uansett årsak, og dette hjelper ikke Ukraina, i alle fall ikke på kort sikt. Så om svenskene ikke tar av tar av sine egne fly og satser på at det nye kampflysammarbeidet og NATO er trygghet nok til å balansere risikoen frem til de klarer å nå egne interne mål for Gripen E, som er en betydelig forsterkning av flyvåpenet i antall, så ser jeg ikke at dette skulle skje med det første. Det sagt, jeg leste tidligere en uttalelse av en representant for SAAB-fabrikken i Sverige at de om fabrikken maksimerer output og får løpende ordre kan skalere til 35-40 fly per år. Hvis dette er reelt, og de kommer i gang, så er det naturligvis mulig at de ca 30 E flyene som står i produksjon kan erstatte et tilsvarende antall av C/D variantene allerde neste år, og samtidig produsere nok til at Svenskene kan nå egne mål innen rimelig tid selv med en donasjon av et større antall Gripen C/D. Fra og med 2023 (de hadde testproduksjon tidligere) har også Gripen (den heter der F-39E) blitt lisensprodusert på fabrikk i Brasil. Men jeg er veldig usikker på om det vil være aktuelt for Brasil å bistå Sverige med støtten til Ukraina, det er ingen indikasjoner på dette. En annen motvekt til snarlig leveranser er at Sveriges forsvarsminister Pål Jonson i 2023 uttalte at leveranser ikke ville være aktuelle før Ukraina ble medlemmer i NATO. Men dette står altså litt i kontrast til denne åpenbare klargjøringen av en Gripen C/D leveranse siden NATO-medlemskap ligger langt fram i tid. Om jeg måtte gjette tror jeg i utgangspunktet Ukraina og partnere fremdeles kommer til å satse på F-16 programmet i alle fall det neste året eller kansje to, men dette oppkjøpet av deler og komponenter kan være en indikasjon på at Svenskene til tross for alt over vil "skynda på litet". Kanskje tenker de at dette kan være en billett inn hos et land som i mange år fremover helt åpenbart vil satse på et solid flyvåpen, og at sjansen for å bli valgt reduseres jo mer eksklusiv tid de får på Amerikanske, og potensielt Franske fly.

Det var opp til 180 Leo1 som det ble gitt eksporttilatelse for, men vognene var ikke klare og krevde en hel del klargjøring av henholdsvis FFG og Rheinmetal. Nederland og Danmark tok regningen for 100 av disse, og Ukraina la selv bestilling på over 30 hos Rheinmetal. Det var snakk om flere på spleiselaget også. 25-30 av disse var forventet klare til levering sent 2023, og resterende vogner fortløpende noe ute i 2024, altså nå.

Min kjære fru har et bidrag til tråden. Oppgradering av rullebanen på Ørland nærmer seg slutten, banen er allerde klar, nå gjenstår kun finpussen rundt omkring. https://tv.nrk.no/se?v=DKTL98090524 Sak 3 i listen under videoen. Kort oppsummert er rullebanen nå rustet til å ta i mot de største transportflyene, både militære fly som C-5 Galaxy og sivile fly som 747 Freighter. Det betyr at basen nå er i stand til å ta i mot alliert luftbåren støtte hvilket på kort tid kan øke den lokale stridskapasiteten betraktelig, samt at man kan støtte våre nye allierte i øst. For den som ikke vet er Ørland militære flyplass også hjem for våre F-35.

De skriver om amerikanske F-35, norske F-35 gjorde dette for omtrent et år siden så det er et definisjonsspørsmål hvor historisk dette faktisk var. Men det er helt klart ekstremt viktig at også allierte styrker øver på å operere fra alternative lokasjoner, inklusive USA. USA er i en relativt unik posisjon der hjemlige baser er relativt trygge fra deres åpenbare potensielle fiender, og de har fremskutt operasjonell kapasitet gjennom hangarskip og tilstedeværelse på allierte baser. Dette fungerer veldig bra med de tradisjonelle konfliktene som har vært frem til nå, men risikobildet ovenfor særlig allierte baser i Europa, men også hangarskip, endrer seg ganske radikalt om man kommer i full væpnet konflikt med Russland og andre stormakter. Denne kompetansen er svært viktig, ikke bare for pilotene, men også alt fra støttecrew til operasjonell ledelse. Det er neppe tilfeldig at Amerikanere trener på dette nå...

Jeg forklarte hvorfor jeg nevnte deg, og jeg tror andelen dobbeltposter gjennom det siste halve året er en del høyere enn hver enkelt er klar over, derav reaksjonen til de som leser. Poenget er at dette ikke kun gjelder en person, selv om enkelte gjør det mer enn andre, men det var bare en person som virket å erkjenne sin del av problemet. Og at flere av de som poster mest bør ta seg bedre tid til en ekstra sjekk. Dette gjelder også relevansen av det som postes, flere ganger har jeg sett tweets der innholdet mye godt har blitt debunked, eller utfordret mange ganger på X, likevel postes det her uten at dette nevnes eller tas med. Dette er også et problem når mange kun leser her og ikke ser svarene skrevet på X. De som er mest aktive her må ta seg tid, for det er faktisk de som har størst ansvar for å holde tråden relevant, informativ, sannferdig osv. Hva formatet på min post angår, nei, jeg syntes ikke det var nok å skrive "alle bør skjerpe seg", for mange føler ikke de hører hjemme i den benevnelsen. Dette er ikke et angrep på bare deg. Ut over det har jeg sakt mitt og anser meg ferdig med denne saken nå.

@Dragavon Siden diskusjonen om "dobbeltposting" for noen dager tilbake tas opp igjen nå så synes jeg @bojangles tok uforholdsmessig mye av støyeten. Han var vel også mye godt den eneste som tilsynelatende tok til seg "kritikken" her om dagen. Jeg tenkte å skrive den gangen at jeg ikke syntes det stemte helt med virkeligheten, @Brother Ursus lurte på om @bojangles hadde han på ignore, selv lurte jeg på om akkurat dette gikk begge veier. Det var ikke bare @bojangles jeg i hovedsak tenkte på når jeg skrev at de som syndet mest på dette også var de postet desidert oftest. Men antok at alle kollektivt tok det til seg etter forrige runde. Jeg vet ikke om det er helt tilfellet. Det er en mindre gruppe i denne tråden som har blitt ekstremt aktive, og det virker som det i det siste har gått sport i å poste mest mulig først, og det fremstår som det til tider, er svært lite energi som legges ned i å gjøre en liten sjekk. Ja, det er bedre at noe postes en gang for mye enn at det faller ut. Men, det er ikke bedre når det blir en gjenganger at det meste postes både to og tre og fire ganger. Er folk late, er folk bare så ivrige, eller er det en sammenheng med det faktum at dette er en tråd der det så absolutt er mulig å farme likes og vinne dagen? Jeg vet ikke, men jeg er enig i at det tidvis blir irriterende når andelen dobbelt+++poster eksploderer og det til stadighet gjøres av en mindre gruppe personer som til tider virker å knive om å gjøre tråden til et enmannshow, selv om det ikke har sklidd ut like mye igjen siden det ble diskutert for noen dager siden. Og ja, jeg synes det er på sin plass å påpeke om det er i ferd med å gjøre det igjen. Og bare så det er sagt, henger ikke ut @Brother Ursus spesielt her, det var bare tilfeldigvis den første jeg så og som jeg la litt ekstra merke til gitt hans kommentar sist gang. Men også han har syndet en god del på dette den siste tiden. Jeg klager ikke på mengden innhold i seg selv, dette er et bra sted å holde seg oppdatert. Men, vi har klart å holde et bra nivå på denne tråden i over to år. Jeg tenker hovedfolkus bør være å fortsatt holde den relevant, informativ, ryddig og saklig. Ikke bare at man poster mest mulig på kortest mulig tid uten å sjekke hva andre skriver. Ut over dette tåler vi naturligvis en dobbeltpost eller to her og der... Det er nærmest umulig å unngå.

Det er mange faktorer, mange er nevnt, men når man ser på andelen soldater innenfor gitte aldersgrupper er også pre 2022 demogeafien ekstremt relevant. Ukraina har i utgangspunktet en veldig nedgang i aldersgruppen +-20 år. Så, selv uten noen andre hensyn vil andelen 36/38-åringer være dobbelt så høy som andelen 20-åringer. Og dette vil i en eller annen grad gjelde alle aldersgrupper innenfor hva vi vil anse som stridsdyktige med en bratt stigning opp til midten av 30-åra. All statistikk vil derfor gi en høyere gjennomsnittsalder.

Synes ikke det har vært det før, men i det siste synes jeg det har vært i overkant. Jeg tenkte selv å skrive det samme tidligere i dag. Nesten så det har gått sport i å poste mest mulig uavhengig av hva som er postet før. Vet at det ikke er like lett å få med seg alt, særlig om noe var postet for sju sider siden, eller at to noen ganger kan poste ganske samtidig, det har skjedd i hele trådens levetid. Men nå er det mye unødvendig ekko her... Gjelder kanskje de som uansett poster mest i tillegg. Skjønner hva du mener, men dette krever minimalt av innsats å sjekke ut, og det er ikke konkurranse i å være den som er mest synlig.

Så vidt jeg kan se er det bekreftet at piloten Oleksiy "Moonfish" Mes døde i det som beskrives som en ulykke mandag.

Siste relativt sikre informasjon tilsier 6 aktive fly, men det er ikke sikkert Ukraina spiller med helt åpne kort her...

Manøvreringsevne er helt i baksetet på denne typen missiler/droner. Størrelsen på vingene i dette tilfellet er knyttet til det faktum at denne tar av fra en rullebane, deretter lufthastighet. Selv om det er mulig at denne kan skifte mål under veis så anser jeg dette som en fordyrende sekundærfunksjon jeg blir overrasket om den har fått. Det er ikke en gang sikkert den støtter way points og er et direct to target GPS styrt missil. Hele formålet med missilet er lav kostnad og så enkel og rask produksjon som mulig. Å skifte mål etter launch grenser strengt tatt opp til å være en atypisk funksjon på tradisjonelle cruise missiler, selv om Tomahawk dette fikk med block IV og det har dukket opp på mer moderne missiler. Nå kan den naturligvis også ha alt dette, men vi vet i praksis veldig lite om det aktuelle missilet. Og det jeg skriver baserer seg på det vi har sett skal være Palianytsia, men jeg ser at forskjellige design knyttes til navnet, så å konkludere med kapasiteter fremstår noe prematurt. https://mil.in.ua/en/news/united24-releases-the-appearance-of-the-palianytsia-missile-drone/

Prinsippet er det samme, det er et "fattigmanns" cruise missile. Større vinger kreves for lavere hastighet i luften og muligheten til å kunne ta av fra rullebane som et fly. Om bildet er representativt.

For å utdype siden koblingen mellom Azov Battaljonen og nynazisme er en sannhet med modifikasjoner. Azov bataljonen oppsto som et direkte resultat av den Russiske invasjonen i 2014, opprettelsen av pro Russiske militante grupper, og det faktum at den Ukrainske hæren feilet i forsvaret av landet. De som sto bak AB var ikke nødvendigvis nynazister, men det var helt åpenbart nasjonalister og ultranasjonalister. Men man må også spørre seg, hvilke typer mennesker er mest tilbøyelige til å danne militante grupper på denne måten. Typisk vil dette være mennesker med sterke nasjonalistiske trekk. Det skal også legges til at de i stor grad var russisktalende og fra Mariupol, Donbas. Men, det betyr ikke nødvendigvis nazister, og det var ikke primært en ideologisk gruppe, det var en militant gruppe med et spesifikt formål. I en 2015 dokumentar der et team fulgte gruppen anslo en av lederene i felten at omtrent 20% av medlemmene identifiserte seg som nazister, selv mente han de best kunne beskrives som militante anarkister som hadde mistet troen på regjeringens evne til å beskytte dem. Etter hvert som gruppen økte i populæritet ble også det nasjonalistiske preget vannet ut enda mer, og alt dette ble tydelig da de nasjonalistiske lederene brøt ut og forsøkte å bruke suksessen politisk. Dette endte i et et megamageplask, og ingen nasjonalistiske partier klarte å samle over 3% av stemmene, som i seg selv sier litt om galskapen i Putins narrativ om denasifisering. Og som sagt tidligere, Azov eksisterer i navn i det Ukrainske militæret, til ære for Azov Battalionens forsvar av Mariupol frem til 2022, men battaljonen sluttet i praksis å eksistere med fallet av Azovstal.

Jeg anbefaler at om man skal lese denne boken bør man lese hele bokserien i kronologisk rekkefølge... Og ikke se den fryktelig dårlige filmen...

Hva er dette for no tull? I undersøkelser omkring hvilke språk folk snakker så bruker 67,7% ukrainsk som primærspråk i Ukraina, og 13,8% snakker russisk som primærspråk. 17,4% bruker både russisk og ukrainsk til daglig der de fleste har en overvekt på russisk. Resten snakker andre språk. Så selv om man legger godviljen til er andelen som snakker russisk som hovedspråk ikke større enn 30%. Dette står i sterk kontrast til Belarus der hele 70% bruker russisk som primærspråk og litt over 20% bruker belarusisk.

De er på vingene, men jeg tror det vil ta noe tid før de blir skikkelig operative, det må bygges mye erfaring gjennom alle ledd. Jeg tenker vi i innledningsvis vil se dem brukt til å levere stand off våpen, og så vil det utvikle seg derfra etter hvert som kompetansen øker. Jeg mente innledningsvis at vi trolig ville se dem først i sør/sør-øst og i vestlige deler av Svartehavet og potensielt inn mot nordvestlige deler av Krim der risikoen for Ukrainsk luftfart er lavest, men vi ser at Ukraina har begynt å operere Su-27 relativt aggressivt nært den nord og nord-østlige fronten, så det kan være de sjanser på å presse på med F-16 også. Jeg tror imidlertid det ville være dumt, og at de bør utnytte flyenes langdistansekapasitet så lenge de får slike våpen, særlig siden det er relativt få i luften enda.

Når de skal skyte senkes plogen/støtten samt bakerste hjulsett ned i bakken for stabilitet.

Sannheten er at i den store patriotiske krigen Putin liker å snakke om så utgjorde etniske ukrainere et sted mellom 1/3 til 1/2 av de sovjetiske dødstallene. Den sørøstlige delen av operasjon Barbarossa endte mye godt i Ukraina. På samme måte var andre etnisiteter også sterkt representerte, slike som Belarus etc. Av etnisk Ukrainske som gikk til kamp mot nazistene så returnerte kun 5% så det er åpenbart at Ukraina utgjorde en betydelig rolle av kampen mot nazistene. Derfor er det også et ikke ubetydelig paradoks at Putin og Russland snakker om å denazifisere Ukraina så er det i praksis olde og barnebarna til de som døde i kampen mot nazistene.

Hva som er Putins innerste tanker er vanskelig å si, men selv om ting som buffersonemot NATO og å stoppe en spredning av NATO, samt andre ting som denaskfisering og å redde "Russere i Ukraina" brukes offentlig så var ingen av disse som nevnt særlig aktuelle problemstillinger. Det vi vet er at Putin drømmer om å gjenoppbygge det imperialistiske Russland og/eller hans kjære Soviet til sin storhet. Det er helt åpenbart en personlig drøm. En diktator drømmer om storhet og ettermæle skal ikke undervurderes. Ellers gir kontroll over Ukraina enorm makt på mange områder. Der ligger enorme rikdommer under bakken og havbunnen, og strategisk plassering er ikke hovedgrunnen til at Russland brukte så mange resurser på å holde slangeøya, men heller hvordan landområder definerer eierskap over havbunnen. Dette ville gitt Russland enorme inntekter og makt måde Øst, Sør og Vest. Videre er Ukraina en massiv produsent av landbruksprodukter, i hovedsak for den 3. verden, Afrika, i tillegg til Russland selv. Kontrollen over Ukrainsk matproduksjon ville gitt Russland enorm makt over Afrika, sammen med deres vilje til å levere våpen og støtte autoritære regimer. Afrikanske lands syn på Russland ville i stor grad kunne avgjøre hvorvidt deres borgere går sultne eller ikke, satt litt på spissen. Politisk sett har vi sett en del fremspring av populistiske mer autoritære ledere i Europeiske land. Disse støttes av Russland, og sliter mer med anerkjennelse i vesten jo lengre de sklir inn i autoritærisme. De er imidlertid avhengige av land rundt seg, om Russland okkuperer Ukraina bygger de en bro, og kunne med det støtte disse lederene direkte slik de gjør med Belarus. Til og med militært, og således skape Russiske enklaver inn i hjertet av Europa. Ser vi de politiske ytterpunktene i politikken har Russland støtte på begge sider, særlig gjennom Europa, så dette skal ikke undervurderes. I tillegg samler disse partiene enorme mengder velgere på enkle ensaks agendaer mer sentrert partier har vansker med å møte politisk.

Selv om situasjonen er alvorlig, og dette helt klart skaper en buffersone i den grad at man flytter fronten, men så er det helt åpenbart at mye av det Ukraina sier og gjør er en soleklar parodi på Russlands invasjon av Ukraina. De skaper en buffersone. De snakker med folk som ønsker dem velkommen og mer til. De snakker med folk som snakker Ukrainsk. De tuller med å etablere selvstendige republikker. I det hele tatt, de gjør som Russland, bare uten drap, tortur, voldtekter og kidnapping. Så, denne offensiven har helt klart flere mer eller mindre tilsiktede og utilsiktede effekter, og målgruppene og meningen bak det som sies er mange og har flere lag. Og klart, klarer man å bløffer å så tvil hos fienden er dette også nyttig...