Serpentbane

Om du tenker på å krysse Dnepr ved Kherson så vet vi ikke så mye. Det er nok ikke veldig aktuelt å krysse elva nord for demningen, selv om flere løsninger vil kunne gjøre en kryssing mulig. Det er et stort område som må forseres, og Russland har den østlige bredden. Det vi vet er at det en uke eller to før offensiven offedielt startet var et betydelig antall pontoon broer som krysset grensen fra Romania inn i Ukraina, tilsynelatende med kurs mot Kherson, og en indikator på at en krysning av elven kan ha vært en del av den planlagte offensiven. Om det var snakk om vestlig trente og utstyrte styrker blir spekulasjon, jeg ville tro mer regulære og lokalt utrustede styrker med noen forsterkninger i form av vestlige pansrede kjøretøyer. Vi vet også at Ukraina en tid hadde jobbet hardt for å etablere brohoder på østsiden av elva. En økning i vannføringen sør for demningen ville gjort dette vanskelig, og hva som skjedde og hvorfor vet vi ikke, men det kom mye vann akkurat i det offensiven skulle starte, og en krysning ble uaktuell på flere uker. Først pga vannføringen, deretter pga at bakken er helt våt, særlig på østbredden. Det mest aktuelle stedet å sette opp en kryssing er ved Antonovskiy broa. Der er det infrastruktur som tåler tunge kjøretøyer videre fra bredden når de kommer i land, og ikke 100 små elver og bekker og myk gjørmete grunn. Dette krever kontroll på østsiden av elva, fra Dachi inn mot byen. Klarer ikke Ukraina sikre dette blir en kryssing farlig. Ukraina hadde kontroll på øyene nærmere elveutløpet, og mye tyder på østsiden av elven også, men her er det større utfordringer med at elven er delt opp i mange løp, og særlig nå mer usikker grunn. Mye er generelt vått til vanlig også, men jeg kjenner ikke til nøyaktig hvor aktuelt det kunne vært å kjøre flere titalls tonn tunge kjøretøyer der om det har tørket opp. Dette kan fremdeles skje, elva har nå roet seg.

Nylig slapp Malyar ved det ukrainske forsvarsdepartementet akkurat denne meldingen. "The Armed Forces of Ukraine in the south of Ukraine have already broken through the first line of defense of the Russian troops in some places and switched to an intermediate one." Heller ikke særlig opplysende, foruten at de bekrefter gjennombrudd av første linje.

I følge flere russiske kilder skal elementer av den Ukrainske offensiven ha brutt gjennom den første forsvarslinjen i sørlig retning, og har gått i kamp mot mellomliggende forsvarsstillinger. Dette begynte så smått å sirkulere i går ettermiddag, men det er en del mer omtale nå. Det er like vel uklart nøyaktig hvor det skal ha skjedd.

Diplomisbilen har den, og med en stor klype salt mener jeg at jeg så en i isdisken på vår lokale Extra, men det er en del uker siden så jeg kan huske feil.

Jeg skjønner det forsåvidt, men ikke at det skulle gi Russland noen positiv innflytelse på Afrika. Russland har tross alt ikke uendelig mange støttespillere, og å tvinge dem med sult vil fort slå tilbake på Russland.

Nå var det vel ingen som argumentere for å bruke sult som våpen, men hvorvidt man aktivt skulle bruke makt for å bryte den russiske blokaden for å åpne for eksport til Afrika. Altså å risikere mannskap, utstyr, og i verste fall havne i krigshandlinger i prosessen, for å forhindre at Russland bruker sult som våpen. Og da hvorvidt vi skal gjøre det på eget initiativ, eller vente på at de aktuelle Afrikanske landene ber om hjelp med akkurat dette.

Man kan fint kritisere Russland og påpeke det man gjør om Afrika. Man ønsker ikke at de skal sulte, men om noen skal gjøre en aktiv innsats for å forhindre det bør de erkjenne hvem som er problemet. Hva kolonialisme angår, det er merkelig hvor selektivt dette minnet er. Som om ikke Afrika, Asia og meste av verden har vært århundrer med okkupasjon og krig. Er som med slavehandelen der man kun ser på USA, og glemmer at det sto afrikanere og solgte afrikanere på Afrikas vestkyst. At afrikanske pirater raidet nordover og tok hvite slaver, helt opp til Island seilte de og tok folk, som ble solgt i Afrika og Midtøsten. At slaveri fremdeles er et problem i Afrika. Dette er et politisk spill, og historien man forteller for å styre folkets meninger. Slemme slemme vesten. Passer Russland ypperlig. Skjønner ikke hvorfor Russland spiller dette spillet med korn, potensialet for å ødelegge forholdet til Afrikanske land er stort.

Jeg vil ikke si det. I flere uker før offensiven ble offisielt sparket i gang var det en betydelig opptrapping i angrep på Russisk logistikk og kommando infrastruktur, altså i hovedsak bak de russiske stillingene. Dette skaper forvirring, manglende ledelse, manglende forsyninger av alle slag, jevnt fordelt over hele fronten. Når offensiven ble annonsert gikk dette gradvis over til en mer aktiv jakt på artilleri, med SAM, elektronisk og andre våpensystemer nærmere fronten som andrepri. Der store depoter og kommandolinjen er generelle mål, hubber om du vil, som er færre i antall, så er enkeltenheter langt mer utbredt. Ukraina har ikke kapasitet til å gjennomføre høyintensiv jakt på alt av artilleri og andre enheter langs hele fronten. Hadde de begynt før på utvalgte steder ville dette avslørt hvor de tenker å sette inn støtet. De kunne ha fintet, men det begrenser seg hvor mange finter se ville ha kapasitet til, og Russland ville kunne plassert reserver før bakkestyrkene ble satt inn. Ikke heldig for Ukraina.

At de blir mottatt av sikkerhetsstyrker behøver ikke innebære at de har handlet på ordre fra noen andre. Det er like mye en bekreftelse på at det kan være feilnavigering med stort potensiale for å skape en internasjonal hendelse, hvilket ikke ble godt mottatt av den Belarusiske ledelsen, derav dette oppbudet.

Av de mer interesserte av oss har det vært klart at den Russiske krigsmaskinen har vært i forfall gjennom flere tiår. Om det var din mening om saken før februar 2022 så er du nok i en mindre gruppe mer opplyste. For, selv en bjørn uten tenner slår hardt, og Ukraina var en oter i forhold. Ukraina var militært sett et minirussland med et hint av vestlig stridsmakt. Hadde Russland fortsatt i 2014, eller angrepet før 2018, ville det nok kunne gått veldig mye værre for Ukraina. Selv så jeg tegnene på at Ukraina ville kunne ha en reell sjanse først noen uker ut i krigen, når det ble klart at Hostomel og flyplassen ville holde. Men troen på at de faktisk kunne slå Russland tilbake kom enda litt senere, med økte vestlige bidrag. I mine øyne ble Kyiv i hovedsak ikke reddet av overlegen Ukrainsk militær kapasitet eller det russiske militæret forfall i seg selv, men av at Russland undervurderte motstandsviljen. Samtidig hemmet hemmeligholdet styrkene deres i den kritiske innledende fasen da mange gikk i kamp uten klare mål, dårlig forberedt, med utstyr som manglet tilstrekkelig vedlikehold, og til og med med manglende kjennskap til hvor de var og at de var i krig. Russland trodde dette skulle gå så lett at mange soldater ble sendt i kamp ikledd paradeuniformer, fordi Russland trodde det var det de ville gjøre når de nådde byen. Denne feilberegningen førte så til mange andre følgefeil, som et logistisk helvete de aldri klarte å eliminere. Men, denne massive feilberegningen var ikke åpenbar de første par tre ukene. Hadde Russland tatt den potensielle motstanden på alvor og planlagt deretter kunne resultatet fort blitt noe annet, og ting kunne blitt avgjort før vesten kom skikkelig på banen.

Fredssamtaler er noe man helst innleder når man har overtak, eller er i ferd med å tape. Ingen ting tyder på Ukrainsk tap. Samtalene indikerer på ingen måte at Ukraina tenker å gi opp, men det er i deres interesse å få slutt på krigen med diplomati, selv om dette ikke betyr at de er villige til å gi land til Russland osv. Det er desuten et krav fra verden om at diplomati innledes.

Selv om det er helt riktig at Vesten kollektivt sett var for trege med å støtte Ukraina fullt ut, særlig mtp MBT og IFV, for ikke å snakke om fly og helikopter, så er det noen ting vi også må ta i betraktning. Når Russland angrep i februar så trodde man det allerede var for sent. Vi hadde gitt Ukraina mye i form av våpensystemer som Javelin og Stinger, og vi hadde i trodusert vestlige doktriner. Men jeg tror nok fåtallet med hånden på hjertet kan si at de trodde Russland skulle feile så fullstendig som de gjorde med det innledende angrepet, mye takket være disse lette, høyteknologiske og portable systemene. Og, denne erkjennelsen satt langt inne for mange, og de politiske prosessene for mer utstrakt støtte startet ikke før et par måneder inn i krigen, med noen unntak. De som ønsket å støtte mye ble holdt tilbake av et usikkert felleskap. Men, like vel har vi også hjulpet mye, også i tidlig fase. Systemer som HIMARS som på ingen måte kan vinne krigen alene, viste at de gjennom sin suverene effektivitet på akkurat det de kan, bidro betraktelig til å vippe vektene over på Ukrainsk side. Og slik har det vært med mange av de forskjellige våpensystemene vi har introdusert, til tross for lave antall totalt sett. Man kan likevel si at vi har levert for lite, for sent, men vestens våpen er ikke magiske. Å ha en MBT i kamp krever et gedigent støtteapparat med opplæring av dette. Videre krever det opplæring av operatører. Og, det klages allerede på at soldater og operatører ikke har nok trening, og dette er forsåvidt sant, de får de de behøver for å fungere i en stridssone, men de fleste får ikke mer enn det. Bedre enn de fleste russere kanskje, men de behøves på slagmarken i går. Ser man på tiden det tar å få et nytt stridssystem operativt og ikke minst effektivt, så tar det tid. Så mye tid at vi ikke ville klart å gjøre dette skikkelig uansett. Bedre kanskje om vi hadde begynt med en gang, men ikke skikkelig. Det er lett å bruke etterpåklokskap, men vår støtte har vært relativt betydelig tross alt. Det er ikke sikkert det hadde hjulpet å sende 100 Leopard til Ukraina i oktober 22. Så kan man naturligvis si at ikke alle vestlige har prestert som forventet på denne slagmarken. Eller kanskje også rettere sagt, forventningene var ikke i henhold til produktenes kapasiteter. Switchblade er et slikt eksempel, og særlig hva angår lillebror ble det snart klart at det i mange tilfeller var like effektivt, og ikke minst rimeligere, å benytte kommersielle droner. Men, det er en sweetspot mellom der kommersielle droner fungerer, og dedikerte våpen blir gjeldende. Bedre sent enn aldri vil Switchblade 600 og andre tilsvarende systemer bringe langt mer betydelig skadepotensiale inn på slagmarken. Det betyr naturligvis ikke at Russland ikke vil forsøke å kontre vestlige våpen med de midlene de har, være seg miner, jamming eller andre ting. Russland vil ikke rulle over å dø. Vi er vant til vestlig overlegenhet, men Ukraina er ikke der. I lang tid fremover vil det handle om å legge lodd på Ukrainas side av vekten. I lang tid vil det handle om å akseptere at våre våpen og trening ikke gir umiddelbar overlegenhet. Vi vil heie Ukraina fram gjennom voldsomme tap, forhåpentligvis til større russiske tap, særlig etter hvert. Derfor må vi fortsette å støtte dem, for å stadig minke disse tapene.

Det er lettere å forsvare enn å angripe. Derfor kalkulerer vi typisk med et nødvendig styrkeforhold på 3:1 for den angripende part i vanlig terreng, og fra 7:1 til 10:1 når man beveger seg over i befestede områder, bebygde strøk og byer. Man må altså forvente betydelige Ukrainske tap. I tillegg kommer her den betydelige bruken av miner som gjør jobben svært vanskelig for Ukraina. Men, det betyr ikke at Russland automatisk har kapasitet til å hive seg rundt og valse over Ukraina. Og minefelt er ukritiske, altså vil de i like stor grad forhindre en Russisk fremmarsj all den tid områdene bortenfor minene er kontrollert av Ukraina. Det faktum at Russland har lagt så store og tette minefelt er en klar indikator på at de ikke anser noen fremmarsj i disse områdene selv som en reell opsjon. Om Ukraina ikke lykkes vil det mest sannsynlige utfallet være en låst konflikt. På kort sikt en fordel for Russland, men ikke nødvendigvis en indikator på Ukrainsk tap. Så lenge denne konflikten går og Vesten jekker opp og vedlikeholder støtten, med stadig bedre våpen, så vil Russland befinne seg i en veldig kostbar kamp. Nå skriver jeg åpenbart noe pro Ukrainsk her, for når vi snakker om nødvendigvis og kan ditt og datt, så kan det også være Russland får et overtak. Særlig om vesten dabber av på støtten. Men enn så lenge så virker den å holde.

Næsj. Dette er realiteten og problemene satt på spissen, JK22 har en noe overkritisk tendens i formuleringen hva den helhetlige betydningen angår, om enn riktig nok hva problematikken i seg selv angår. Vi så den for eksempel samme formuleringen i fjor når Russland presset ut fra Popansa, inn mot tvillingbyene, og Ukraina hadde store problemer med tungt Russisk artilleri de ikke hadde god nok kapasitet til å besvare, og forsåvidt angående offensiven mot Kherson. Altså igjen, ikke at problemene ikke er reelle, men konsekvensene. Dette er realitetene i krig, og som jeg og andre har skrevet jevnt og trutt noen måneder allerede nå, ikke forvent noe steamrolling med vestlige tanks. Jeg er litt usikker på hvorvidt vesten ble tatt på senga mtp. minefelt osv, for dette var noe man snakket om før offensiven startet. Kanskje tildels i forhold til omfang, men... Man skal være forsiktig når man leser nyhetsartikler, for det første er de ute etter klikk, men for det andre har se samme mediene, sammen med diverse kontoer i sosiale media, bygget opp en hype i forhold til hva folk skulle forvente. Kanskje trodde de til og med på denne hypen selv, jeg vet ikke. Så er det også slik at vi har en situasjon som ligner en del på Kherson i fjor, med lite informasjon fra Ukrainsk side, og en god del tvetydig informasjon fra Russisk side. Samtidig sitter man altså å bedømmer suksessrate basert på manglende informasjon og linjer på et kart. Men kartene sier ikke nødvendigvis så mye om kampene, som jeg skrev tidligere, Ukraina kan ha betydelige seire over Russiske styrker selv om det ikke nødvendigvis gjenspeiles i fysisk forflytning. På samme måte kan de etter et gjennombrudd få en periode med mye fysisk forflytning uten noen særlige kamper eller seire å snakke om, men dette vil vises langt bedre på kartet. Men, på en annen side, Ukrsina ønsket naturligvis et raskere gjennombrudd, og hvis dette er tendenser som blir å vedvare over lang tid så er dette åpenbart noe som er problematisk for Ukraina, særlig knyttet til det offentlige synet på krigen og forventningene. Som alltid, jeg spår ikke Ukrainsk seier her enda, men man må være gjennomtenkt i hvordan man tolker informasjon. Og realiteten er at vi i stor grad forholder oss til bruddstykker, og det er i mine øyne nok til å peke på utfordringer, men ikke nok til å konkludere ene eller andre veien.

Ja, de har kommersielle GPS mottakere fordi det er det eneste som er tilgjengelig for dem på GPS. Russernes alternativ, GLONASS er på papiret like bra, men om du bruker noen minutter på å søke så er det åpenbart at systemet ikke fungerer godt nok, så ille at det Russiske militære i perioder ikke har kunnet, eller rettere sagt villet, benytte seg av systemet. Så har ting blitt bedre det siste tiåret, men det er fremdeles problemer, særlig med implementasjon på eldre fly og helikopter. Jeg undervurderer ingen, jeg vet hvor vanskelig det kan være, og hvor fort en feil kan få konsekvenser. Jeg henviser jo også til vestlige piloter her, og andre har nevnt ulykker knyttet til feilnavigering tidligere. Man kan også nevne skip som går på grunn, til tross for GPS og detaljerte kart. Som jeg avsluttet med i siste post, det er på ingen måte slik at man kan avfeie muligheten for at dette var et uhell. Og nyheten om at de aktuelle pilotene ble møtt av sikkerhetspersonell når de landet indikerer ikke at dette var en "job well done"... At det åpenbart kan ha vært et uhell utelukker ikke provokasjon eller andre oppdrag, men å avfeie muligheten for feilnavigasjon med å si at feilnavigasjon ikke er mulig blir alt for enkelt, og feil. Som du avslutter med, vi legger diskusjonen død nå (jeg svarte etter hvert som jeg leste) 😬

Det sies nå at Ukrainske piloter starter trening på F-16 i August. Overraskende nok skal treningen skje i Danmark, og etter hvert Romania, om dette stemmer. Så får vi se om de lærer å navigere, eller om noen av dem sleiver og treffer mål i Russland. I alle tilfeller, om resten av apparetet kommer på plass og fly overføres kan vi teoretisk sett begynne å se fly i lufta allerede mot nyåret. Men det er mye annet enn pilotene som skal læres opp, og vi vet ikke om og evt. hvor mye de har tjuvstartet.

Det du skriver her er feil på mange måter. Hvis disse navigasjonssystemene er så gode, hvorfor har Russiske piloter kommersielle GPS'er tapet fast i cockpit? Hvorfor navigerer vestlige piloter med langt bedre integrerte navigasjonssystemer feil? Selv de med navigasjon integrert i HUD. Jeg har en bekjent på F-35, og han fikk mye pes fordi han fløy opp feil fjord og passerte er cruiseskip i lav høyde. Han hadde riktig nok akkurat gått over fra F-16. Jeg kjørte bil på GPS her om dagen, jommen klarte jeg ikke kjøre feil like vel. Når vi ser bilder fra Ukraina, særlig tidlig i krigen, så så vi piloter som åpenbart navigere visuelt, fulgte lett gjenkjennelige strukturer, motorveier og terreng. Nei, vi kan ikke utelukke feil, og det handler ikke om de kan navigasjon eller ikke. Hva angår innrapportering av planer for luftfart så kommuniserer militæret med sivil luftfart, men avhengig av hvilke flyvninger det er snakk om så er det på ingen måte nødvendigvis detaljerte planer, men advarlser om militær aktivitet i et område, og potenielt informasjon om høyder det opereres i. Dette er imidlertid ikke relevant, for om det var oppdrag eller provokasjon så vil det ikke finnes en flygeplan. Når jeg skrev oppdrag eller provokasjon var det en henvisning til min forrige post, om man skulle være konspiratorisk så... Altså, en provokasjon er å krysse grensen med vilje. Men, det har vært mye snakk om Wagner og faren for at disse krysser inn i Polen. Skal man være konspiratorisk så har disse helikoptrene lastekapasitet. De kan lande folk på Polsk side av grensen. Altså et oppdrag. Enn så lange kan vi imidlertid ikke utelukke feil, og det fremstår som mest trolig med informasjonen vi har per nå. Men, den muligheten utelukker på ingen måte andre forklaringer.

Som jeg skrev over, Russland har gjort dette før, og vil gjøre det igjen. Og hver gang er det en pilot/crew som tar en risiko. Vi vet ikke om dette var en provokasjon eller en feil, eller et oppdrag for den saks skyld. Det er ikke sikkert pilotene visste hva de drev med, i flere betydninger av ordet. De kan ha fått et oppdrag, og utført det, med eller uten kjennskap om risikoen eller hensikten. Det er også mulig at de navigere feil. Russiske helikopter har ofte ikke navigasjonssystem som kan sidestilles med vestlige alternativer. Samtidig så trener de på grensen, de flyr lavt, kanskje navigerer de på terreng, det skal veldig lite til før man er på feil kurs, særlig om de ikke flyr i området til vanlig. Det skjer, det skal ikke mye til, og man kommer langt på kort tid. Jeg har imidlertid svært liten tro på at disse to pilotene ble bestukket av FSB eller noe for å skape en hendelse, kanskje med mål om at de skule bli skutt ned, slik at de med viten brøt ordre og fløy inn i Polen.

Dette blir for konspiratorisk. Jeg anser det som urealistisk at to piloter blir bestukket til å gjøre dette. Skal man drive med slikt kan man påpeke at disse helikoptrene hadde lastekapasitet og kan ha sluppet av soldater/personell inne i Polen. Slik jeg ser det er det enten en planlagt og beordret provokasjon (høyere i systemet) eller en feil.

Det er fint mulig at pilotene gjorde en feil, det har skjedd før, og vil skje igjen. Men, vi vet også at Russland har gjort slike provokasjoner før, og vil også gjøre det igjen. Det er også et faktum at det foregår en fullskala krig i Ukraina, på grensen mot Polen. Wagner er i Belarus, andre styrker er i Belarus. Russiske styrker har gått inn i Ukraina fra Belarus. Det trenes på grensen mot Polen. Det er i det hele tatt en veldig spent situasjon. At to helikopter under nåværende omstendigheter flyr inn over Polen, feil eller ikke, er ikke er triviell sak. Det er ikke en uskyldig feil. Legg til hva som er NATO's nye ofesielle forsvarspositur, Deterence by Denail, så er det åpenbart at risikoen ved å gjøre slike feil, eller provokasjoner, er mer betydelig enn noen gang.

President Volodymyr Zelenskyj sier i følge Reuters at han håper det kan avholdes fredssamtaler denne høsten. Merk at dette ikke nødvendigvis betyr at Ukraina vil gi etter for Russland, men at Ukraina med et potensielt overtak kan innlede slike samtaler, som vil gi dem helt andre kort enn om de hadde gjort dette med Russland utenfor Kyiv.

Noen som har anbefalinger til noe voksen Sci-fi som ikke er av typen kaptein Nick Name reiser rundt i skipet Ship Name og havner i en situasjon der han gjennom flere mer tvungende hendelser eller tilfeldig funn av Gjenstand eller Person MedEvner til slutt redder galaksen. Liker Peter F Hamilton veldig godt, omfattende, store og "voksene" Space Opera, så om noen kan anbefale noe i samme sjanger som disse? Det siste året har jeg lest en del SciFi og av disse likte jeg følgende bøker/serier nok til at de er verdt og nevne, selv om ingen helt når opp til Commonwealth Sagaen. Alt av Asimov. (Andre runde) Galaxy's Edge Humanity's Fire Hyperion (Andre runde) Lost Fleet (helt ok) Old Man's War Owner (Helt ok) Revelation Space The Cildren of Time The Eden Paradox The Fear Saga The Interdependency Hell Divers (litt annen sjanger)

Har lest de siste sidene her nå og vil starte med å si at det blir veldig feil å definere denne tråden basert på hva som skrives av enkeltpersoner. Det er på ingen måte konsensus om at man mener Ukraina bør gå mot Moskva, ei heller at man ønsker at Vesten dras inn i full krig med Moskva. Ei heller blir det riktig å betegne tråden som et ekkokammer all den tid det er diskusjoner og forskjellige meninger. Men, det er også åpenbart at de aller fleste her holder med Ukraina, ingen legger skjul på dette, og da er det også like åpenbart at man naturligvis heier på de gode nyhetene som dukker opp. Det betyr naturligvis ikke at man er blind for utfordringene Ukraina står ovenfor. Å komme hit å påstå noe annet blir bare fryktelig dumt, særlig når man fremstår som ny på tråden og åpenbart ikke har fulgt den gjennom ett og et halvt år med betydelige opp og nedturer, som alle har vært grundig "rapportert" og diskutert. Nei, dette er IKKE noe ekkokammer. Jeg mener at Ukraina ikke bør gå mot Moskva, dette handler på ingen måte om hva som er "rett", men kapasitet. Ukraina har all rett til å gjøre det. På samme måte har Ukraina all rett til å angripe mål på Russisk territorie, og med Russlands gjentagende terrorbombing så har de også rett til å gjengjelde etter samme lest. Det har de imidlertid ikke gjort, ikke i nærheten. Å kalle noe av det Ukraina har gjort så langt for terrorbombing er meningsløst. Så kan valg av mål naturligvis diskuteres, men de er neppe tilfeldig. Så, artikkel 5, og ønsket om at Russland skal trigge artikkel 5. Ja, på mange måter kunne dette ha vært en bra ting. Igjen, å si dette handler om at enkelte her har et ønske om at Vesten skal involveres i en fullskala krig med Russland er bare dumt. Det er ikke en gang hva artikkel 5 er. Artikkel 5 beskriver ikke en kollektiv krigserklæring og full krig mot en 3. part. Artikkel 5 handler om en plikt til å respondere på en trussel eller et angrep mot et medlemsland, men dette er beskrevet som en respons avmålt etter trusselen eller angrepet art. Kort fortalt så dreier det seg om at Vesten har betydelig offensiv kapasitet, og særlig flystyrkene kan utøve styrke presist og med kort respons. Vi har altså nødvendige kapasiteter til å bidra med betydelig effekt innenfor et svært kort tidsvindu. Om Russland da altså gjør en feil, eller provoserer med å treffe et NATO-land så kan altså resultatet ikke være krig, men en avmålt, men betydelig respons. Det kan være ett enkelt slagkraftig flyangrep på Russiske posisjoner i Ukraina. Og om dog et enkelt oppdrag som en direkte respons, så kan det være av en art som bidrar direkte til den Ukrainske offensiven. 8 B-2 som dropper 640 bomber over Russiske forsvarsverker og noen F-35 som raider SAM-sites ville spart tusenvis av Ukrianske liv. Selvfølgelig kan det være fristende å tenke slik uten at man er en krigshisser av den grunn. Det handler om å redusere tap på den siden vi holder med. For all del, det er lov å være uenig, det er lov å bidra, gjør det...

Vi kan naturligvis slutte å spise kjøtt. Eller vi kan vente på syntetisk kjøtt og slutte med dyr. Men, den faktiske verden er ikke sånn at man bare kan slutte å spise kjøtt og så blir alt bra og helt uten "konsekvenser". For det første er husdyra blitt en svært viktig del av det biologiske mangfoldet. https://www.matprat.no/artikler/matproduksjon/hvordan-pavirker-drovtyggerne-vart-biologiske-mangfold/ Videre er jakt nødvendig for å regulere viltbestanden da det ikke finnes noen naturlig regulator og de fleste som ønsker nok ville rovdyr til å gjøre jobben bor i Oshlogryta uten å ville måtte forholde seg til hva det ville innebære for bygdenorge i praksis. Poenget er at det blir for enkelt å se på bilder av en ku, lese noen artikler hos Noah, og lage seg en egen virkelighet basert på helt feil grunnlag og manglende kunskap om hvordan livet for denne kua er her i Norge.

Akkurat nå har vi nok kystlinje til at hver eneste innbygger har 20m hver. Enkelte kommuner ønsker å kunne tilby tomter innenfor sonen for å trekke innbyggere, men der eksempelvis Namsos har 80m strandsone per innbygger må de forholde seg til et lovverk forfattet i en kommune med 14cm strandlinje per innbygger.