Jens Kr. Kirkebø

Ikke uten å bryte mange krav til minstevannføring.

Hvorfor skulle den ikke vare like lenge, har du en on/off pumpe med 1-fase kompressor? Visste i så fall ikke at det fantes. Jeg har 1-fase forsyning på kompressoren, men det er bare til inverteren. Den lager 3-fase med variabel frekvens til selve kompressoren. Min gamle on/off pumpe hadde 3-fase forsyning til kompressoren.

Tja. Her er det en del. Bergvarmepumpa går på 3-fase IT, den må i så fall byttes sammen med kabel. Platetoppen (5-platers induksjon) går på 3-fase, den klarer også 400V men da må kabel byttes og det er ikke enkelt siden den står på en øy. Dessuten er begge elbilladerne koblet på 3-fase, der må kabler byttes. I tillegg må alle kabler mellom sikringsskapene byttes (det er 4 skap her) samt at 2 solcelleinvertere + kabler til de må byttes. Alt i alt tipper jeg det ville kostet 300-400.000 kroner å oppgradere til TN.

Det vil koste ekstremt mye. Hvem skal betale omkobling i private hjem og bytte av masse 3-fase utstyr?

Det er begrenset hvor mye man kan kjøre ned produksjonen i NO2 for tiden. Det er strenge krav til minstevannføring i mange utbygde vassdrag, og når sideelvene nesten er tørket ut pga. lite nedbør må det produseres for å oppfylle kravene. Det eneste som kan fikse det er en uke med mye regn.

Du må kompensere for områder. NO3 og NO4 har hatt høyere tilsig, og kjørt maks eksport hele tiden. Det hjelper fint lite på tilstanden til magasinene i NO2 som alene har fått 5,6TWh mindre nedbør enn normalt. Dessuten kom mye nedbør som regn i vinter og dermed ble det produsert mer på vinteren. Resultatet er lav magasinfylling i NO1 og NO2 nå, siden det ikke kom mer snø. Rett og slett et veldig utypisk år.

Vel, vi er ikke så interessert i atomkraft til 218 øre per kWh heller. Da får de legge det langt unna mitt hus i hvert fall og så kan noen andre betale. Så får vi heller bygge noen flere utenlandslinjer og importere mer. Det er uansett rimeligere enn å bygge kjernekraftverk. EDIT: Jeg tror nok folkemeningen i en del fattige kommuner vil endre seg betraktelig om vi faktisk sørger for at vertskommunene for vindkraft får en del tilbake. Pr. nå er det bare eiendomsskatt og noe småtteri. Gi de 25% av salgsverdien for kraften, begrenset oppad til 10 øre per kWh. Det vil gi en kommune som f.eks tillater bygging av 200 vindturbiner oppimot 200 millioner i inntekt per år. For en liten kommune (i folketall, ikke areal) på f.eks 2500 personer er det enorme summer som totalt vil transformere den mengden tjenester som kommunen kan tilby sine innbyggere. Vindkraft er såpass billig å produsere at å avstå 10 øre per kWh til vertskommunen er helt uproblematisk.

Når har vi hatt negative kraftpriser i NO2 i år? Det kan ikke dreie seg om man timene, og jeg tipper alle de timene er på en søndag. I snitt har kraftprisen i NO2 i år ligget på 2-3 ganger det som vindkraft krever for lønnsomhet.

5TWh høyere eksport enn gjennomsnittet er en dråpe i havet i forhold til all snøen som aldri kom. Og husk at magasinene i NO3 og NO4 renner over, så der må det produseres og eksporteres maksimalt.

Selvsagt. Derfor burde vi satse på det i kombinasjon med en massiv utbygging av vindkraft. 50 nye TWh per år burde hjelpe mye.

Fordi det koster 8-10 ganger så mye som vindkraft, og vi har ikke behov for den jevne kraftleveransen hele tiden. Så hva er da vitsen med å betale det hvite ut av øya for kraften?

Hvis vi trenger mer effekt som forsyningssikkerhet gir det mye mer mening å bygget ut eksisterende vannkraftverk med flere turbiner og pumpemulighet.

Og dyre i drift. Vi hadde gasskraftverk, de ble lagt ned fordi de aldri ble brukt. De ble aldri brukt, fordi det aldri var lønnsomt å starte de opp. Ja, de var nok lønnsomme i noen få, dyre enkelttimer, men det nytter ikke å vedlikeholde såpass dyre installasjoner for drift noen få timer her og der.

Ja, de mangler jo magasinkapasitet for å utjevne produksjonen. Poenget mitt er at det er en dårlig løsning for Norge å gå for samme løsning. Alt for dyrt, og vi har ikke det samme behovet for jevn produksjon. Ideelt sett hadde vi bygget mer landvind og flere kabler til Storbritannia. Det ville gitt svært god avkastning tror jeg.

Jepp, til en strømkostnad på £160 per MWh. Det blir vel omkring 218 øre per kWh, eks. mva. Og da er Sizewell C i all hovedsak en kopi av Hinkley Point C, noe som burde tilsi en lavere byggekostnad. Ca. 8-10 ganger så dyrt som landbasert vindkraft altså.

Dårlig stilt i NO1 også. Jeg kjørte forbi Dokkfløyvannet i går, fikk dessverre ikke tatt noe bilde. Men det var knapt vann der i hele tatt, hele det visuelle inntrykket var digre skrånende fjellsider fra normal vannstand og ned til en liten pytt i midten. Elvene i området har knapt vannføring i det hele tatt.

Jeg var en tur på Raufoss på søndag og der bygges det ganske kraftig i hvert fall. Et ganske digert område var planert og flere bygninger i ferd med å reise seg. Byggingen av sprengstoffabrikken på Hurum blir vel også straks igangsatt.

Slike priser ses kun noen få timer i helgedager. Ukedager er prisene "normale", også utenom de få timene midt på dagen i enkelte av helgene. Ja, i går (søndag) var prisen 3-4 øre i to timer her i NO1, men jeg fikk likevel nesten 30 øre i gjennomsnitt for strømmen jeg eksporterte. Jeg har ikke sjekket NO2, men prisene ligger sjelden under NO1 der.

Synker spotprisen noe veldig på sommeren? Ikke nå i hvert fall, jeg har gjennomsnittlig salgspris på drøye 47 øre hittil i juli i NO1. Det er omtrent det samme som jeg hadde i mars. Og på dagtid produserer anlegget mitt bra fra siste halvdel av februar til godt ut i november. Folk så på solcelleanlegg som en forsikring mot svært høye strømpriser, nå har vi fått den forsikringen gratis isteden. Da synker selvsagt salget.

Det du sparer mest på er den solstrømmen du bruker selv. Og med Norgespris sparer du mye mindre. Hadde man f.eks gått for MDGs forslag med en flat sum tilbakebetalt til alle husstander pr. måned hadde problematikken vært omgått. Da kunne du fortsatt spart 2-3 kroner per kWh i dyr-strøm-perioder.

Og solcelleselskapene har uansett ikke hatt de store salgene i NO3 og NO4.

Det er ikke snakk om å holde en bransje kunstig i live men å gi den nakkeskudd ved å subsidiere strømmen (Norgespris, strømstøtte osv.). Hadde vi verken hatt Norgespris eller strømstøtte hadde nok solcelleselskapene klart seg mye bedre. Skal vi ødelegge markedsgrunnlaget deres med strømsubsidier synes jeg nok vi kan kaste litt i deres retning også så de klarer seg.

Ja, for en gangs skyld er jeg enig med ham, det skjer ikke ofte Tenk så mye solkraft vi kunne fått med de samme subsidiene som flytende havvind... Og satsing på hydrogen bør byttes ut med mer pumpekraft og flere strømlinjer slik at vi kan lagre mer og flytte energien dit den trengs (les:der prisene er høye).

Og her kan vi nok se årsaken. Bilde nr. 1 er tatt i dag av Sunsbarmvatnet som ligger i Telemark (NO2 altså) og er hovedmagasin for Sundsbarm kraftverk. Det er vanskelig å se på bildet, men jeg tipper det manglet ca. 10m vannstand opp til normalt nivå, ref. vegetasjonen. Bilde nr. 2 er tatt i går av Venemodammen. Der står det litt bedre til, men det er ganske mange meter opp til overløpet også der. Og det er ikke mer snø i fjellet, så påfyll blir det dårlig med om vi får en tørr sommer og høst.

Nei, lineær-TV tror jeg vi kuttet ut rundt 2016 en gang Men det var vel kun de gamle Altibox-dekoderne som trengte eget VLAN (101) mener jeg å huske? De nye (Model A?) går rett på "vanlig" internett etter hva jeg skjønner.