Dotten

Makta var artig. Samtidig, NRK velger å sende pengene våre ut av landet og kjøper internasjonal krim, der Netflix og TV 2 i år valgte å bruke pengene i Norge på norsk drama. NRK og TV 2 har også begge investert i norske produksjoner som ble satt til utlandet. Harry Hole er et spennende eksempel på et amerikansk selskap som valgte å investere i norsk drama, spilt inn og produsert i Norge. Skriverier til en norsk forfatter som tok permisjon og reiste til Australia i 1997 er bakteppet. Klisjeene sikrer inntekter til norsk dramaproduksjon, som vil smitte over i kvalitetsheving til andre produksjoner. Både NRK og TV 2 sender store deler av sine inntekter til utlandet gjennom eksempelvis sportsrettigheter, og økende andel her hjemme til influensere og realitykonsept. Det er tøff konkurranse for norsk dramamiøjø for å få finansiering. The White Lotus-produksjonen glapp også, den var tenkt gjort en sesong i Norge. Det ville betydd flere hundre millioner til norske produksjonsmiljø. Insentivordningen til NFI var ikke stor nok til å lokke produksjonen hit. Det er synd.

NRK fokuserer på internasjonalt samarbeid, det gjør også TV 2. Både for å sikre finansiering, men også eksport av serier. Skam er vel av de større NRK-suksessene internasjonalt. Kiss in Crime og Dag er vel de to kritikerroste TV 2-seriene jeg kommer på i farten. Tror Okkupert nådde litt ut internasjonalt (den var ikke helt min kopp te)

Den må først prestere godt nok for at det skal bli sesong 2. Dvs endel millioner mennesker må velge å se ferdig hele sesongen. Visningstallene fra første uken er 4.9 millioner. Dvs, slik Netflix måler dette, at den er sett nok minutter til å utgjøre at hele sesongen er sett 4.9 millioner ganger. Det sier ingenting om fullføringsrate. Dvs det kan være 10 millioner abonnenter som har sett halve sesongen, eller 1 million som har sett hele sesongen fem ganger. Det ser vel forholdsvis bra ut. Blir den fornyet betyr det at Netflix bruker hundrevis av millioner på produksjon i Norge, som vil gagne norsk dramaproduksjon. Det er vel en form for paradoks at Netflix er de flinkeste på å eksportere norsk drama, kontra NRK og TV 2. Samtidig er en analyse av Netflix-bibliotekets norske originaler ganske enkel å analysere. Katastrofefilm, nordisk noir, feelgood juleunderholdning, tordengud, katastrofeserie. Norske skapere som er veldig påvirket av amerikansk underholdning, med produksjoner deretter. Som vel forklarer at det har en viss internasjonal appell, og passer godt inn i Netflix-algoritmen.

Friedlander har utrettet nok i bransjen til å ha god peiling på hva som er best for Mass Effect. Han var den første som ble ansatt av Netflix i sin tid på teamet for originalserier, og arbeidet der med å få ut noen av de beste seriene fra de siste 15 årene. Har han innsigelser til manus vil jeg tro det er godt faglig begrunnet.

The Studio er god påskeunderholdning her i heimen. Faller nok litt ekstra i smak for de som er over snittet interessert i film og TV

Det er relevant fordi du lurte på hvorfor ingen på settet hadde hatt innvendinger som du har hatt. Det kan best gjøres ved å forsøke å sette seg inn i deres (showrunner og regissørs) perspektiv. Klisjeene har gjort Jo Nesbø til en av krimsjangerens bestselgende forfattere internasjonalt, det satses vel på at det også kan fungere i serieformat.

Jeg vil tro få personer får samme opplevelse som deg. Serien er laget for et internasjonalt publikum. For alt vi vet kan noen ha hatt innvending, men det ble ignorert. Som, ut fra responsen, fungerte for serien. Den vil ende opp med å bli sett av langt flere i utlandet enn det som ville vært mulig i Norge, hva som parodieres i Norge er nok ikke en særlig bekymring for en serie som må toppe i land som Tyskland for å bli ansett som en suksess. At mannlige skuespillere senker toneleiet sitt er ganske så vanlig i alt av krim og action.

Harry Hole er en type karakter som har sine inspirasjon i littetatur tilbake til 1920-tallet, her et det nok en kombinasjon av at Jo Nesbø verner om sin Harry Hole, en formel om at serien er avhengig av internasjonal suksess og at Tobias Santelmamn må gjøre mange grep for å skille Tobias fra Harry. Jeg tok det for hva det var ment å være, og serien har klare grep for at den skal tilfredsstille bokfans og bli en kommersiell suksess (som kreves av en serie Netflix spyttet inn over en halv milliard i). Nå er jeg nok litt påvirket over å ha møtt og intervjuet Santelmann et par ganger, og at han klarer å fremstå troverdig i roller som er så ulik hvem han er (han er usedvanlig hyggelig og likandes). Stemme-valget var et grep Santelmann gjorde. Det falt i smak for regissøren. De har sikkert testet ut med normalt toneleie, som kanskje ikke fungerte like bra. Som en trivia valgte Charlie Cox å senke stemmen til Daredevil i en scene i nyeste episode av den serien. Det kunne fort blitt kritisert fordi Nolans Batman jo er kjent for det, men jeg syntes det fungerte. Cillian Murphy gjør lignende stemme-grep i Peaky Blinders. Syntes det passer fint der, og reagerte ikke på det i Harry Hole heller. Samtidig er det jo honnør til parodien i Jul i Blodfjell, at det satt såpass inntrykk. "Mørk stemme parodien" gjøres jo også av Will Arnett som Lego Batman.

Ut fra tilbakemeldingene Santelmann har fått på sin rolletolkning, er det nok bra ingen hadde innvendinger til at han tok valget om å senke toneleiet for rollen. Han høster ros både nasjonalt og internasjonalt. Serien omfavner sjangerkonvensjonene og skyr ikke vekk fra dem. Ut fra Jo Nesbøs uttalelser fremstår det å ha vært viktig å bruke utgaven av karakteren - tilbake til dets opphav for 29 år siden - som utgangspunkt. Jeg tviler på at en parodi fra forrige tiår er noe som har påvirket i ene eller andre retningen. Jeg fant en viss sjarm i det. Den beste alkoholiserte utgaven av en etterforsker er for meg McNulty, som jo kom for 25 år siden (men etter den første Hole-boken). Det gjorde ikke noe fra eller til for mitt inntrykk av Hole, like lite som Jul i Blodfjells parodier for mange år siden. Fyllakjørende etterforsker-scenen som for alltid vil være legendarisk (og litt mindre dramatisk enn Harry Holes):

Konkurransen kinofilmer opplever i 2026 er på et helt annet nivå enn i 2000, det medfører mange feilslutninger om publikums ønsker og preferanser. Mangfoldet innen film og TV-serier i 2025 kontra eksempelvis 2015 eller 1995, også hva angår filmer på kino, er medievitenskapelig interessant å se på. Project Hail Mary var en herlig kinoopplevelse. Lydsporet gjorde at jeg var glad jeg så den i en kinosal, det var lekent.

Det har vært en god vår for norsk dramaproduksjon med Affeksjonsverdi-Oscar og Harry Hole-suksessen. Da er det lov å håpe på fortsatt investering i norsk drama, med tilhørende økning i kvalitet. Det er over 70 serier som er ute med nye episoder i april på strømmetjenester i Norge, det er tøff konkurranse. Apple TV har en sterk fredagstrio med variert underholdning gjennom For All Mankind, Monarch: Legacy of Monsters og Your Friends and Neighbors. Ukentlige episoder av Daredevil, Rooster, DTF St. Lois og The Madison er også gode greier, i tillegg til siste sesong av Outlander. Savner tung kvalitetsdrama-tilbud a la Chernobyl. Det er lenge siden jeg har sett en ny serie som når helt opp i toppsjiktet. From er blitt en guilty pleasure, gleder meg til ny sesong nå i april. God gammel "hva pokker er det som skjer" type serie.

Det er mye interessant historisk data på IMDb. Det er en overvekt av menn blant brukerne, som i seg selv også påvirker. Dessverre har IMDb fjernet muligheten til å se hvor forskjellig snittet kan være basert på kjønn og alder, nå er det kun for de ulike landene. Det påvirkes også av kampanjer, markedsføring og mer. Poenget er ikke at snittet skal matche hva man selv mener om en film eller serie. Arbeidet til Pierre Bourdieu (kulturell kapital) og Daniel Kahneman vil være interessant i den sammenheng. Det er viktig egenskap å verdsette at andre har ulik opplevelse av en film eller serie. Det handler like mye om evnen til å se og høre andre mennesker, som det å vurdere en film eller serie. Jeg blir oppriktig glad på andres vegne som gjerne elsker en film jeg selv ikke helt falt for. Da blir jeg også nysgjerrig på hva det er som ga den opplevelsen.

Harry Hole-serien er så populær at redaksjonene vil finne alle mulige vinkler for skrive om den. Jo Nesbø har vært gjentagende og tydelig i sin kommunikasjon om at han skaper en "Gotham-utgave av Oslo" i sitt univers. Det er litt av utfordringen med å skape norsk drama kontra britisk eller amerikansk, det må mye teskje-formidling til overfor deler av det norske publikum. Det er litt kjedelig, fordi ulik tematikk som blir berørt i Harry Hole (våpenbruk i politiet, smugling, korrupsjon, giftig mannsideal, sosiopater, alkoholisme osv) viker for å diskutere at enkelte ønsker mindre søppel i Jo Nesbøs utgave av Oslo. Rent personlig håper jeg vi kan få mange utgaver av Oslo (og andre byer) gjennom film og TV-serier. På settet til Harry Hole fikk jeg snakket med Joel Kinnaman om det å være ung mann i dagens samfunn. Det var interessant, han berørte selvmordsstatistikk m.m.. Han har nok måtte gjøre endel research for å spille en såpass forstyrret karakter. Det var også kjekt å snakke med mange som jobbet på settet, som kunne fortelle at dette var på et annet nivå enn hva man var vant med i Norge. Det er jo lov å håpe på mer av det, dette kan heve nivået på norsk dramaproduksjon ytterligere. At bok 5 ble valgt for første episode, passer godt med tanke på presset det er for nye serier å utmerke seg på Netflix. Det krever nå ganske tidlig action og sjokk for at seerne fortsetter til neste episode. Fullføringsprosenten på serier er viktig for at Netflix velger å investere i nye sesonger. Det igjen er interessant, fordi det påvirker manus og historiefortelling. Serier som tar seg tid til å bygge opp en historie, kan bli mer sjelden kost i så måte.

ICBM (interkontinentale ballsistiske missiler) fra Russland vil i mange scenario passere over Grønland. Den amerikanske basen på Grønland står der sentralt med sin varslingsfunksjon. USAs sikkerhetspolitiske analyser bygger på scenario med krig mot Russland og evt. Kina, og det er et scenario hvor USA også melder seg ut av Nato om de ikke er fornøyd med Europeisk betalingsvilje/styrker. Grønland er en av de viktigste faktorene for USA å holde seg i Nato. Samtidig tjener det russisk påvirkningsoperasjon å skape splid i Nato, da er Grønland et lett bytte å gjøre nettopp det. Er dette tilfellet, kan vi trygt si at både USA og Europa bet på det agnet. Enten roer dette seg, eller partene vil fortsette å ase hverandre opp. Jeg tolker situasjonen som at USA vurderer at krig mot Russland er av større sannsynlighet og at det forberedes på at USA enten deltar der, eller at de ønsker å holdes utenfor og overlater det til Europa. I begge scenario er Grønland essensielt. Status quo ville betydd at USA ville vært mer enn happy med dagens løsning. (At Russland fyrte avgårde en hypersonisk missil (IRBM) i Ukraina er en form for psykologisk krigføring)

Ut fra den står jeg fortsatt ved at den er undervurdert. Både viljen, styrken, omfanget, utholdenheten og trusselen den fortsatt utgjør. Ikke bare i Ukraina, men også i Europa forøvrig. Hvis ikke Russland snart imploderer eller trekker seg, er det overraskelser i vente.

Jeg finner forøvrig god hjelp i å se på Trump som en kynisk forretningsmann, Putin som en (ledende) etterretningsmann og Zelensky som en ufrivillig general. Ingen av de er politikere. Norge er i økende grad destabilisert, dette blir tydelig i et lengre tidsperspektiv med å sammenligne nå med 1996. De håpefulle årene etter murens fall var nok en noe blåøyd periode.

Takk! Alltid kjekt med din innsikt og korrekser.

Donald Trumps uttalelser og holdning oppleves noe paranoid mtp Grønland. Det ville vært interessant hvordan han endte på standpunktet sitt, det er endel år siden han begynte å snakke om dette. Med mindre det eksisterer noe konkret gradert etterretning om risiko rundt Grønland. Det gir lite mening, også i forsøk på å se ting fra Trumps perspektiv eller sikkerhetspolitisk perspektiv. Unntaket er at scenarioet bygget på at USA trakk seg fra Nato, som Trump også truet med på samme tidspunkt. Med USA i Nato er det meningsløs munhuggeri som foregår.

Det er et veldig godt spørsmål. Min vurdering av hele Grønland-situasjonen er at det er USA som har bitt på destabiliseringsforsøk mot Nato. Det er en ball som burde blitt lagt død/bli løst med diplomatisk snakk mellom de direkte involverte. Det blir fort mye hysteri og avsporinger, det hjelper ikke nevneverdig med Trumps stadige uttalelser. Fokus burde være mot Russland og dets allierte (også de kriminelle miljøene). I tillegg til å stabilisere berørte Nato-land og Europeiske land, for mye påvirket av russisk påvirkningsoperasjon. Eksempelvis Tyrkia og Ungarn. USA er også alt for destabilisert og bør se på hvordan det gikk til.

Vi diskuterer strengt talt med utgangspunkt i at jeg påpekte at Russland var undervurdert. Da settes premisset deretter. Det var ikke vurdert dithen at deres militære kraft var på et nivå hvor Russland så seg tjent med fullskalainvasjon. De har vært villig til å ta store tap og saboterer fredsforhandlinger. Dette har pågått i 4 år. Vi får se om det nærmer seg bristepunktet for hva Russland som nasjon kan håndtere. Det fremstår ikke som de er fremmed for å eskalere våpenbruken, ref missilen, og hva som foregår i Europa. I Norge har landet vist seg villig til å ta stor risiko rundt spionasje, selv om vi er Nato-land. Vi bør behandle de resolutt som hva de er: Et land som er villig til å både angripe, spionere og destabilisere naboland - også å ramme sivile mål som barnehager og boligblokker. I Nord er frontlinjen til havs våre grenser, om situasjonen tilspisser seg, og den russiske nordflåten er i liten grad involvert i det som skjer i Ukraina (naturlig nok). (beklager om jeg oppleves som noe skarp i tonen)

De skjønte vel at det var en undervurdering å ikke være med i Nato

Etterretningsapparatet til Russland er anslått å være verdens største. Destabilisering, påvirkningsoperasjoner og sabotasje er ikke til å kimse av. Vi merker det også i Norge, men det er vanskelig å oppdage for hver enkelt fordi det blir så hverdagslig. En spennende økt er å ta med chatgpt og om du lever i et destabilisert land. Spør hvordan du evt. merker det på hverdagslivet, spør så hvor det kan komme fra Det er ikke tanks og droner som er det skumleste med Russland. De har ingen hemninger.

Jeg kan legge til at Russland heldigvis har undervurdert Ukraina. Kanskje også Europeisk vilje til å hjelpe. At vi bommet fullstendig i vår vurdering av Russland, står jeg fast ved. Nå rustes det opp. Vi undervurderte også mangelen på stabilitet i USA. Dermed oppstår nå usikkerhet rundt Nato og kjekling om Grønland. Spesielt Norge er i en skvis, hvor UD må jobbe overtid. Det er destabilisering i praksis. Slikt skjer ikke ut av intet, og vi bør ikke ta for lett på Russland. Jeg er glad vi ruster opp og fikk Finland og Sverige med i Nato, med økt samarbeid med Storbritannia.

Den vurderingen er gjort fordi Russland ble undervurdert. Europa forventet ikke krig i Ukraina, en undervurdering som vi nå betaler en mektig pris for. Det var nok av smarte hoder som advarte. Vi var for opptatt med TikTok og reality til å skjønne tegningen. De angrep vel Europas nest største hær, eller noe i den dur (rettelse: en av de største). Hvis vi hadde gjort korrekt vurdering, ville Krimhalvøya aldri blitt anektert, og flere år senere en fullskala invasjon funnet sted. Nå dør sivile hver dag som resultat av undervurderingen. Det ansvaret bør vi ta, for i vår arroganse lyttet vi ikke til forvarslene eller skjønte hva Russland har drevet på med siden Putin kom inn i korridorene. En tidligere FSB-leder.

Nå undervurderer du Russland. Vi skal være glad de rotet med værmelding og logistikk for snart fire år siden. Heldigvis utvidet Nato, vi kjøper inn nye fregatter, nye ubåter, har styrket samarbeidet med Storbritannia, brukt hundrevis av milliarder på å hjelpe Ukraina, bruker militæret vårt til å trene de og er klar til å bidra med sikkerhetsstyrke ved en evt. avtale. Over en million mennesker er døde fordi Russland ble undervurdert. En rekke hendelser i Europa mistenkes å være hybrid krigføring. Det spioneres også i Norge, med planer om aksjoner (dette er offentlig kjent). Så ja, undervurdert. Så til de grader. Vi må omdisponere store summer i vårt eget statsbudsjett for å hjelpe til. (PS: Ukraina er ikke en liten nasjon).