Dotten

Ender sikkert opp som bakteppe i en eller annen svært dårlig påskekrim. 😚 Som forumveteran er jeg glad Egmont-stiftelsen har steppet inn og at TSP er med på teamet igjen. Jeg vet at forumet for han er som folks første favorittlåt. Det handler om mye mer enn jobb. Samtidig er han fagmann. Fag og lidenskap i skjønn forening.

En trygg og seriøs eier, har troen på at dette går brillefint 🙂.

@TSPble jo født på forumet (jeg rekrutterte han i sin tid da jeg jobbet som ansvarlig her for mange herrens år siden). En ildsjel og fagmann som kjenner mediet godt.

Taylor Sheridan har gjort sine saker bra siden han ditchet Sons of Anarchy (hvor han hadde en, i sine øyne, underbetalt rolle). Seriene hans er litt som om HBO-drama og Dallas skulle unnfanget barn i en trekant med FX.

Han ba om redegjørelse med hva som er radikalt i She-Hulk. Underlig å ta så på vei for. Undrer på det samme. Hva er radikalt i She-Hulk?

She-Hulk er både tro til tegneserien og veldig unik. Det er ikke så mye å ta på vei for. Alt der ikke helt min kopp te (enda), men det er slitsomt når verdensvevens befolkning i økende grad er så priviligerte at de krever at innhold skal endres slik de ønsker det skal være. Jeg gleder meg på vegne av de som koser seg med serien, erkjenner at den har noe unikt over seg som gir økt mangfold i seriejungelen, og håper aldri vi kommer dit at serieskapere der ute skal ta hensyn til min boble. Håper inderlig ikke alle serier skal ha budskapene jeg liker, da blir det hjernevask. Det er et demokratisk sunnhetstegn om det også her er variasjon. Rart folk blir så sinna over slikt. Vi er biroller i alle andres liv, ikke hovedrollen. 😊

Jeg vil anslå at den er langt fra den dyreste hva angår penger brukt på selve produksjonen. Rettighetene alene og markedsføringskroner utgjør en hinsides sum. Det ble også langt dyrere pga innspilling på New Zealand midt under pandemien. Serien er veldig ofte vakker, bevares - spesielt de første par episodene. Og det er ofte suverent for fantasysjangeren å være, den måtte lene seg til seernes fantasi og suspension of disbelief før HBO smått begynte å endre spillet med Game of Thrones. Nå må det mer data til for å konkludere noe, men jeg kan vanskelig se for meg at serien har gitt Amazon ønsket ROI. Fantasysjangeren har alltid måtte klare seg med sparsommelighet, det blir spennende å se hvordan fremtidige historikere ser på denne perioden hvor fråtsing er blitt del av det hele

Var veldig kjekt (og slitsomt) å få intervjue ni skuespillere fra fem serier (Star Trek: Strange New Worlds, Halo, A Friend of the Family, Let the Right One In og The Calling) i løpet av tre timer. Sett de fire første seriene, anbefaler alle (Halo er ujevn), traileren til den siste ser knall ut. Hadde lovet meg selv å være proff nok til å i samtale med Colin Hanks å ikke nevne faren Tom (som er min favoritt blant levende skuespillere). Røk til etter ca. tre sekunder , ble helt satt ut over hvor lik han er blitt faren (og stemmen er nå knapt til å høre forskjell på, spesielt når han har farens dialekt - som han ikke alltid har i seriene han spiller i). Men gode og innsiktsfulle samtaler ble det, holdt mye fokus på arbeidsmiljø, fankultur, utfordringer og stikkordet "takknemlighet" denne gang. For en Star Trek- og superhelt-geek veldig spesielt å møte Rebecca Romijn, og Ethan Peck var overraskende "larger than life". De inviterte til å ta bilde med de, som jeg selvfølgelig takket ja til. PR-folket ikke helt happy, streng beskjed om å ikke publisere det ihht kriterier for intervju (som jeg ikke hadde fått, vel å merke). Får holde å ramme det inn og ha på kontoret.

De kutter det de kan spare penger på (avskrivinger) og som ikke nødvendigvis har like mange seere som det løpende lisensutgifter kan forsvare. Det er ikke nok å tjene penger på seriene/filmene som velges, de skal tjene mer penger enn alternativene for hva pengene kan brukes på. Rundt 40 prosent av seriene forsvant i løpet av få uker i sommer. Ingen av de, med unntak av de nordiske (som Beforeigners) var for trekkplastere å regne, selv om det var flere gode serier. Og det holder ikke at noe er populært i en avgrenset region, det jaktes på internasjonale slagere. Hvilken rolle norden, med få innbyggere, får i en slik setting blir interessant. Vi er uansett så glad i britisk og amerikansk innhold at det bør gå fint, samt at reguleringer vil fremtvinge at de ikke kan ignorere nordiske produksjoner helt.

Tradisjonelle HBO har også gitt mye inntekter, ikke minst fra de betalingsvillige. Utfordringen blir nok å matche de nye konkurrentene som satser på tung kvalitetskrama, som Apple TV+ og SkyShowtime. Så får vi se hvordan det blir når Discovery+ og HBO Max smeltes sammen. Innholdet der er jo to motpoler med det jeg antar er ulike målgrupper.

HBO er eid av ny-sammensmeltingen Warner Discovery. Der er det absolutt kaos grunnet store innsparinger og kursendring med ny ledelse. Kanselleringer, oppsigelser, spareplan på over 30 millarder kroner. Der blir det utelukkende snakk om KPIer, bunnlinjer, avkastning osv fremover. De kreative kreftene får en tøff kamp for å overbevise om at ikke alt handler om prosjektene som gir størst avkastning på investering. Sjefen David Zaslav med sin 2.5 millarder kroners lønnspakke har et oppdrag: Å få selskapet konkurransedyktig igjen og han har forkastet nyere forretningsplaner og fremmet retur til lengre kinovindu før strømming, fokus på storproduksjoner rundt eksisterende (populær) IP og lavere risiko ved valg av prosjekter. Suksessen til Top Gun: Maverick er målestokken. Utfordringen er jo at det er mer penger å få igjen på Ex on the Beach enn en god dramaserie. Blir veldig spennende å se hvordan HBO Max håndterer det hele. Kinobransjen tror jeg vil bli fornøyd. Spent på om den gamle modellen virkelig gir mer inntekter enn det nye de forsøkte på da HBO Max ble skapt.

Snakket med Gao for noen uker siden. Dyktig dame, ga en god faen i de som ønsket det samme som før, og var glad for at Disney tillot at de gjorde narr av sjangeren. Snakk om å stikke hånden ned i et vepsebol. Jeg er litt usikker på hvor jeg lander på det hele, ble ikke helt grepet av den. Artig at de forsøker med satire, og at de fulgte She-Hulk tegneseriene på det området. Jeg leste den aldri, men forstår det slik at satire var en ingrediens der.

Målet til alle selskaper som investerer, det være seg i serie eller filmer, eller salg av epler, er best mulig økonomisk resultat. På lik linje med at ansatte jakter best mulig lønn og arbeidsvilkår. De to henger sammen. Hva angår Tolkien- boet, som ivaretar hans verk, sa de nei til mer penger fra Netflix fordi Amazon ga de kreativ innpass. Det er verdt å merke seg. Amazon tilbød altså økt hensyn på bekostning av penger. Jeff Bezos snakket i London om at hans sønn, en LOTR/Tolkien-fan, var den han fryktet å skuffe. "Dad, please don't fuck this up" ble han fortalt. Hva angår kreativ kontroll snakket jeg med regissør, production designer og komponist. De fremhevet alle stor kreativ kontroll, begrensningene de nevnte var budsjett og pandemi-restriksjoner. Spesielt komponist Bear McCreary påpekte at han for første gang i sin karriere ble gitt full kreativ frihet. Det fant jeg spesielt, jeg ville tro bl.a. arbeidet på Battlestar Galactica, Outlander og Black Sails var med like stor frihet. De manglene jeg selv føler på mtp serien, vil jeg mest av alt tilegne rytme og forutsigbarhet, og at spesielt Southlands-scener og Harfoots bar preg av at innspilling åpenbart ga begrensninger i antall extras. Jeg vil anta denne serien var en stor nok oppgave for to uerfarne (men åpenbart svært Tolkien-kunnskapsrike, ref dybdeadtikler om bud-prosessen) sjefprodusenter. Å også håndtere serien under en pandemi og den voksende giftige og polariserende online-kulturen, setter nok også sitt preg. Håpet er at de involverte blir godt ivaretatt, og at de bygger videre på det som fungerte i første sesong, de får mer igjen i budsjettet med å flytte produksjonen til London (men nervøs mtp det visuelle). Men jeg er redd de, som så mange før dem, kommer til å bli spist opp av hatbølger. Det kan vanskelig være sunt mentalt å jobbe på slike prosjekt, det var ikke rent lite de måtte jobbe med dette eksempelvis i forberedelsene til Obi Wan-serien, hvor de erfarne måtte forberede de nye på hva de har i vente (Hayden er forøvrig verdens hyggeligste mann). Utover det er jeg skuffet over at jeg ikke har fått millioner av Amazon. Siden jeg var eneste nordmann (ble meg fortalt) invitert inn på rød løper (den var grønn) under verdenspremieren for å snakke med de involverte, er det skuffende at bestikkelser ikke kom. Det var rimelig dyrt å være med på dette her. 😊

Med all respekt, dette blir jo rimelig navlebeskuende. Jeg kan jo si at jeg har vært sjef på dette forumet her noen år, og reist og snakket med flust av skuespillere - også de i denne serien. Rasismen skuespillere blir utsatt for er reell. Det samme går for hva kvinner gjennomgikk under metoo. Jeg sitter ikke på et forum for å konkludere med det. Jeg beveget meg ut døren, tok fly og satt meg ned og pratet med folkene - som er gjort i et tiår nå. Forsøk gjerne det. Du kan nok få sett litt av hvert i innboxen og søppelbøttene hos ulike SoMe-aktører Neste tur blir Amsterdam for å møte litt Paramount og Showtime-folk (må jo være lov å håpe på en Kevin Costner eller Sylvester Stallon, selv om sjansen for det er liten). Jeg får høre litt med de som dukker opp der om hva de har å si til en slik konspirasjonsteori. Imens gleder jeg meg til i morgen for å se hvordan de akter å runde av denne sesongen. Men først: Litt She-Hulk.

Rings of Power-skuespillere som ble utsatt for rasisme. De kan ikke engang forsvare seg uten at kritikere også skal få det til å handle om sin egen offerrolle. Et typisk eksempel er at skuespillere setter foten ned for rasisme som har kommet i sin retning, så presterer gjerne noen som ikke har kommet med rasisme å allikevel få det til å handle om seg (typisk narsissisme). "Ikke kall meg rasist fordi jeg kritiserer dårlig skuespill"-type innvending, når det ikke var dette skuespillerne reagerte på. Noen tror jo hele verden handler om dem, og som forventer at serier skal være slik de ønsker. Sitter på en eller annen universell fasit og skal belære resten av verden om det. Går en eller annen stolthet i det hele. Når den gjengen går i flokk blir det gjerne litt slitsomt. Rings of Power er for meg blitt interessant fordi to uerfarne fikk ansvaret for serien. Det er litt kult, de tar også selvkritikk for enkelte deler av serien. Blir spennende å se hvordan de løser det i sesong to, eller hvordan endring fra New Zealand til London spiller inn på det hele. For meg er rytmen og at mye av historien alt er kjent noe som gjør at en x-faktor mangler, samtidig er jeg blitt mer investert i flere av rollefigurene. De kan gjerne holde litt mer fokus på færre fremover. Nå var det en veldig rolig episode, den blir nok mest mislikt. Men for min del ble det gitt mer pusterom til å bli bedre kjent med de ulike

Nei, de mener de som troller og sprer giftig stemning. Det er nok av de både rundt denne serien og House of the Dragon. Det er forskjellen på kritikk og det å ramle over i en hatsk mobb. Det står mer om det lenger ned i artikkelen, den er vel verdt tiden å bruke på å lese ferdig. Det et en ukultur som har levd siden verdensvevens tidlige dager, Star Wars ep 1-3 var vel kanskje først ut. En ting er at folk eksempelvis ikke likte Jar Jar eller Anakin, men det ble så massivt at en skuespiller vurderte selvmord. Det samme gikk for reaksjonen på siste Game of Thrones-sesong. Noe var fattet og edruelig kritikk, så var det den organiserte og giftige som rammer mennesker hardt over noe så enkelt som en TV-serie. Det er avslørende for ens karakter hvordan man omtaler og responderer på kultur man ikke liker, eller om man klarer å respektere andres synspunkt. Det er nok av mennesker som mangler anstendighet og folkeskikk. Sesong 2 flytter produksjonen til London. Ikke spilt inn. Det som er kartlagt er en historie som går over fem sesonger, den måtte pitches til Tolkien-boet som måtte overtales og ga tommel opp (de har kreativ innpass iflg avtalen for å kunne ivareta det de mener er i Tolkiens ånd).

Det er med en viss undring jeg sitter her, for det er ikke dette jeg har skrevet. Jeg snakker ikke på andres vegne, det er uhøflig og er å frata dem deres stemme. Du kan snakke for deg og vet nok best hvorfor du ikke liker noe, poenget mitt er at jeg ikke anser det som objektivt riktig og skal projisere over på alle andre. Det går helt strålende for meg at du har din egen smak. Poenget mitt er at du ikke behøver å tilhøre en demografi eller ha en spesiell personlighet for å like eller mislike serien. Det som derimot kan skje, og det er bygget på empiri, er at folk kan skryte av eller kritisere et verk for å bygge status eller styrke relasjoner i omgivelsene de tilhører. Golf er det klassiske eksempelet. Dette gjelder både idrett og kultur, men det et en langt mer omfattende diskusjon.

Både Game of Thrones og Avengers vil jeg si er avleggere inspirert av Tolkien. De har ulikt formspråk og snakker også mer til tidssktuelle tema som kvinnerollen, teknologi (Avengers) og depresjon/angst. GoT har den samme åpenbare "alle er så opptatt av å krangle at de ikke er obs på den største trusselen". Avengers er kanskje mer rett frem, slik The Mattix er en mer actionfylt beretning om Platons hulelignelse.

Hans ånd, slik jeg opplevde det, var at de som levde med mistro til hverandre måtte sette den til side for å kjempe mot en felles fiende. Til det må tradisjoner brytes, nye perspektiv må slippe til og gamle feider settes til side. Man må våge å tråkke en ny sti. Gjøres ikke det vil det skape en blindsone for ondskap å vokse. Jeg kan vanskelig se at dette ikke er hva som formidles i serien, det gjøres med ganske bred pennestrøk. Du står fritt til å tolke Tolkien på annet vis. Edit: Christopher var ingen fan av Peter Jackson. Som også oppgis som årsak at Amazon ble valget, da sjefprodusentene der overtalte Tolkien-boet. Selv om andre la mer penger på bordet.

Om andre ser det jeg ser aner jeg ikke. At en stor andel er fornøyd og ser frem til neste episode fremstår som rimelig åpenbart, deres grunner kan være helt andre enn mine. Jeg operer i et miljø med høy psykologisk trygghet, hvor vi trives veldig godt med ulike perspektiv og oppfattelser. En av professorene jeg hadde mente i sin tid det måtte eksistere en objektiv sannhet på hva som er en god film. Mitt ståsted er at han var fanget av egen hubris. Nå beveger jeg meg litt på siden av denne diskusjonen, men jeg kan vanskelig se at en film eksempelvis kan være bedre enn en som får den du elsker til å le, eller lindrer plagene til en venn i smerter. Ikke at RoP har gitt meg den opplevelsen. Den gir meg derimot noe å se frem til, og skaper gode relasjoner til mennesker som står meg nær - ja til og med nye bekjentskap. Som for meg er en god målestokk for en serie. Hva den bringer mellom episodene. Hva produsentene mener kunne forbedres snakket de om i intervjuet jeg lenket til. Det er et langt og grundig et.

Kan godt være serien er ment for tenåringen i deg. Den er definitivt ikke ment for tenåringen i meg, jeg er 43 år og finner dessverre sjeldent den karen i meg. Det kreative uttrykket har jeg liten motforestilling mot. Jeg har hørt og lest hva de ønsker å formidle, og ser det igjen i verket deres. Det er absolutt i Tolkiens ånd og uttrykket er helt greit det. Jeg ville åpenbart gjort det annerledes. Og serien ville utvilsomt blitt dårligere i mine øyne.

Jeg snakker om modenhet nok til å omfavne andres synspunkt, og en erkjennelse av at skaperes kreative uttrykk ikke er ment å la seg diktere av hva du eller jeg ønsker. Det er en traust verden om budskap skal samsvare med de man selv ytrer og mener. Nei, jeg kan fint glede meg og respektere andres synspunkt. Det finner jeg berikende. Jeg har ingen tro på en objektiv sannhet, og det er ikke min plass å kreve at min opplevelse skal projiseres på andre. Det er godt mulig universet har et sentrum, det vet jeg ikke. Men jeg vet at jeg er langt unna å være det. Utover det, nyheten nå er at Netflix overbød Amazon. Men fordi Tolkien-etterkommerne fikk større innflytelse til å ivareta det de anser som J.R.R. Tolkiens verk, og at eksempelvis Netflix ville ha mer "Marvel-modellen", så falt valget på Amazon. Sjefprodusentenes håndverk med serien kan man nok mene mye om, noen liker det - andre ikke. Men det skal godt gjøres å lese dette intervjuet og ikke se at det er en lidenskap og kjennskap til originalmaterialet. Og den lidenskapen de snakker om, var enkelt å kjenne igjen blant de jeg snakket med i rollebesetning og produksjonsteam. Det er ikke uvanlig å oppleve det i intervjuer og samtaler, men det er også tilfeller hvor det åpenbart var en lønssjekk og ikke mer. Her var det åpenbart mer enn det. Om kritikken, lidenskapen, budrunden, misnøyen med Peter Jackson og mer: https://www.hollywoodreporter.com/tv/tv-features/the-rings-of-power-showrunners-interview-season-2-1235233124/ Episode 7 krever forøvrig mer tålmodighet og er ikke for tenåringsgutten i oss. Fikk sett den i går. Uten at jeg skal spoile noe.

Det er en sann fryd å se hvor godt Band of Brothers holder seg. Hatt et intenst gjensyn etter mange år, blir mer og mer grepet av den jo eldre jeg blir.

Jeg vil si ingen. Det er alt fra høyt utdannede professorer til unge ferske geeks på 20 år som er happy og gleder seg til neste episode. Og de med lignende bakgrunn som ikke liker den. Fenomenet med kulturell kapital, hvor noen bruker egen smak til å fremheve/posisjonere seg selv, er forsket på i noen tiår nå (Pierre Bourdieou er vel den vanlige inngangsvinkelen der for nysgjerrige sjeler). Det er en modningsprosess å komme dit hen i livet at man kan finne glede og respektere ulike perspektiver og opplevelser av eksempelvis en serie. Noe så enkelt som å sove dårlig natten før, eller oppleve nyforelskelse, vil biologisk påvirke ens oppfattelse av det man ser den dagen. At jeg har møtt og diskutert serien med de som lager den og spiller i den påvirker selvfølgelig oppfattelsen av det jeg ser, det er en annen innsikt. Påvirkes også av at jeg er en fagmann som koser meg i livet. At jeg har høyere utdannelse og arbeidserfaring enn folk flest er ikke noe jeg ville brukt som argument for at det er "riktig" å like denne serien. Jeg gleder meg enn så lenge til fredager. Det gjør også familien og kolleger, denne er kjekt å snakke om på jobb og hjemme. Så lenge det vedvarer er jeg happy, så får vi se om den klarer å levere de to neste episodene.

Det var da er lite nobelt svar, det er noe å hente i å sette litt høyere krav til egen diskurs. Får håpe det jeg skrev var av interesse for andre.