Dotten

Harry Hole ramlet ut av topp ti-listene i UK og USA (var innom en uke), som vel ikke var uventet. Er fortsatt topp ti i mange land. Jeg vil anta at valget av Joel Kinnaman, som nok ikke var billig, kan ha vært med håp om å også nå gjennom i USA - han brukes mye i markedsføringen.

Margo's Got Money Troubles er en serie som tillater å bruke tid for å få meg til å bli skikkelig glad i serien. Slike serier er blitt sjeldnere kost i dagens algoritme-pregede serielandskap. Anbefales 🙂

Det er ganske bra kinobesøktall i år. Det er også marked for flere filmer. Samtidig er det mye støy, bl.a. pga oppkjøp m.m. Det må tas litt med en klype salt, fordi de som jobber i bransjen har egeninteresser og også gjerne mener mye om fagområder som ikke er deres. Det blir mye krisemaksimering, uten at jeg har sett data som tilsier det brukes mindre ressurser på filmproduksjon. De siste par tiår har teknologiselskapene gjort sitt inntog og spyttet mer penger inn i produksjon, som Amazon, Netflix og Apple. De er også flinkere på innovasjon og har det som del av kulturen sin, noe som sitter hardere i hos etablerte studio. Folk ønsker fortsatt å gå på kino. 🙂

Forretningsmodellen, og innsikten de har gjennom data, gjør at Apple fint tjener det inn igjen. Det et så mange synergieffekter i sving - som gir inntekter eksempelvis Netflix ikke kan oppnå (siden det selskapet er rendyrket strømming, mens Amazon og Apple har en mer komplisert forretningsstruktur og tilhørende synergieffekter). PTA-filmer blir nok som vin å regne i så måte, de øker med verdi og inntjening etterhvert som årene går. Jeg sliter mer med å se hvordan flere av Netflix-originalene skal dra penger/abonnenter når det er gått et år eller to. Det er synd Netflix-topplistene ikke inkluderer innkjøpte serier og filmer, jeg vil tro alt fra War Machine til Harry Hole gjerne ramler lenger ned på listen i møte med klassiker-filmer og serier som gjør sine entre. Det var nok også en god grunn til at Netflix ville kjøpe WB, de har en sårbarhet med at egenprodusert innhold ikke har bygget opp samme posisjon som den gamle distribusjonsformen. One Battle After Another kommer til å være mye verdt også om 10 år, slik The Wire og Breaking Bad fortsatt er trekkplaster på seriefronten.

Euphoria er god på områdene hvor en rusavhengig forteller historien om en rusavhengig. De andre områdene og karakterene fungerer ikke helt for meg (jeg er kommet til slutten av sesong 2). Det manglet endel tyngde/dybde som ellers kjennetegner HBO-dramaserier. Estetikken dekker over for svakheter i historien. Det et kanskje ikke den beste serien å binge, det blir tydeligere hvor den går seg litt fast. Det er litt som å binge en Taylor Sheridan-serie, da blir hans gjenbruk en demper på hele opplevelsen. Alt med måte 😊

Det er en regel godt gjeldende for OBAA. Jeg vil tro den, grunnet bl.a. Oscar og skuespillerne, vil tjene gode penger. Kinotallene er ikke de mest interessante, den filmen ville fint vært en som en ren strømmetjeneste ville satset på og brukt et slikt budsjett på. Netflix punger ut mer for dårlige filmer uten samme salgspotensiale, og tjener det inn igjen. Både de og Apple TV ville drømt om å ha en slik film i biblioteket sitt.

Tommelfingerregel er at en film gjerne tjener 1.5-2 ganger kinoinntektene over tid.

Da har jeg fått sett ferdig de tre første sesongene av White Lotus, veldig fornøyd. Kjekt å se at Mike White har fått suksess, var kjedelig at 2011-serien hans Enlighetened bare fikk to sesonger. Nå blir det å sjekke ut Euphoria i "serier jeg aldri fikk tid til å se" listen.

Det har vært en sterk serieuke dette, med flere serier som har levert solide enkeltepisoder. Debatten som startet for 15 år siden hvorvidt vi vil gå over til at hele sesonger slippes på en gang, ser ut til å ha fått sitt svar. Netflix har holdt på det, andre aktører forsøkte på det, men gikk tilbake til ukentlige slipp. Det Disney gjør med å kutte ned på Marvel-serier og aktivt bruke de opp mot MCU-filmene ser ut til å bli en gigantisk suksess. Daredevil dominerer hver uke, den kobles til neste Spider-Man film og resultatet er solide strømmetall og det jeg vil tro er formidable kommende kinosuksesser.

Kinobransjen klarer seg fint. Det er solide besøkstall tross siste tiårs disrupsjon fra andre skjerm-formater.

De avslutter det neste sesong, når serien har kommet til vår tid 🙂. Gårsdagens episode var fin.

Håper TV 2 satser på mer av Mord i Sogn. De trenger mer innhold som har verdi over tid, og det kan bli en trivelig påsketradisjon. Veldig enkel og grei krim

I starten er det Terry O'Quinn (Lost), før det er Michael Dorman (For All Mankind) som synger om et av sine mange helsprø oppdrag som agent. De spiller far og sønn. Stakkaren må håndtere de mentale utfordringene med hele agentlivet, det lekker ut gjennom bl.a. låter. Kurtwood Smith har også en helt fantastisk rolle i serien.

Spent på sesongavslutningen. Dette er noe av det særeste jeg har sett, mye latter kombinert med triste og tragikomiske scener. At HBO har gitt serieskaper Steven Conrad et hjem er bra. Han laget i sin tid Parriot for Amazon, før selskapet ble opptatt av algoritmer og jaktet blockbustere (det er en distinkt forskjell på serier før og etter dette på Amazon). Scener som dette er sjelden kost i TV-serier. Serien fikk to sesonger, anbefales på det sterkeste.

Ser ut til å være tilgjengelig på engelsk (og en rekke andre språk). Den kom seg inn på topp ti listen i USA denne uken (7. plass), den var ikke inne der første uken (siden den premierte midtukes mistet den noen dager). .

6,9 millioner visninger i Harry Holes andre uke (totalt 11.8 millioner), det er nr. 1 ikke-engelskspråklige serier og delt 2. plass når engelskspråklige er inkludert. XO Kitty sesong 3 på suveren førsteplass. Hva angår norske serier er det verdt å merke seg at La Palma er på all-time topp 10-listen for ikke-engelskspråklige serier på Netflix (nr. 8 ) med totalt 70 millioner visninger. Merk at Netflix måler en visning som totalt antall minutter sett delt på seriens lengde. Det blir feil å si at 11.8 millioner mennesker har sett Harry Hole, tallet er langt høyere. Tallet sier ingenting om hvor mange som har sett hele sesongen (som er det essensielle). https://www.netflix.com/tudum/top10/most-popular/tv-non-english

Har begynt på White Lotus nå. Jake Lacy kan det å spille creepy. Intervjuet han for noen år siden i Amsterdam i forbindelsen med rollen hans som den beryktede kidnapperen Robert Berchtold i A Friend of the Family. Grei serie det.

Er spent på hva Sinners-regissør Ryan Coogler får til med den planlagte X-Files serien. Fun fact er at Breaking Bad-skaper Vince Gilligan, da han jobbet på en episode av originalserien, hadde Bryan Cranston i en av rollene. Etter Malcolm In The Middle letet Cranston etter en helt annen type rolle, samtidig letet Gilligan etter hovedrollen til Breaking Bad og skal ha hatt Cranston i tankene etter arbeidet på X-Files. I april kommer Malcolm in the Middle tilbake med oppfølgerserie og en ny X-Files er under produksjon. Ikke rart jeg føler meg gammel 😊 (Jeg er ikke imot nyversjoner. Eksempelvis Battlestar Galactica-suksessen, den serien holder nivå selv i dag).

Sykehusserie. Jeg har samlet norske serier i en løpende oppdatert oversikt her: https://serienytt.no/2026/03/oversikt-over-norske-tv-serier/ Rushprint har skrevet positivt om LIS (har ikke sett den enda selv): https://rushprint.no/2026/04/kino-og-strommetips-fra-paskekrim-til-paskekom/ Sykehusdrama er noe som står sterkt i Norge, primært gjennom amerikanske serier. Kanskje det kan bli en serie som får flere sesonger, og bygge opp dramatilbudet i Norge.

Da jeg snakket med Reed Hastings (Netflix-grunnleggeren) om dette i 2012 anså han at det var marked for 4-5 aktører. Den gang hadde Netflix passert 30 millioner abonnenter og Lilyhammer var den første originalen de investerte i (samarbeid med NRK). House of Cards var også på vei. Nå har de 325 millioner abonnenter og trakk seg fra Warner Bros.-oppkjøpet, det ga ikke finansiell mening. Siden den gang har Disney+, Apple TV, Paramount+ (SkyShowtime i Norge i samarbeid med Sky), Prime Video, Britbox kommet til. Youtube droppet dramasatsingen sin, Viaplay holdt på å gå konkurs, MGM er kjøpt opp av Amazon og Warner Bros Discovery kjøpes opp av Paramount (som er deleier av SkyShowtime). Lokale aktører som TV 2, NRK og Viaplay har brukt store summer på innhold som er primært direktesendt-verdi, korlevd verdi i bibliotek (reality) eller innkjøpt. Bibliotekene deres blir rimelig fattig når de store kommer til å sikre seg eksempelvis Premier League (vil tro Netflix eller Amazon går etter dette), og markedet for innkjøpt drama skrumpes inn. Blir det satset videre på påskesatsingene Mord i Sogn og Harry Hole, kanskje med mer også av Wisting, er det i hvert fall et fundament til kontinuitet innen krimsjangeren. Det jeg frykter er at de lokale knekker ryggen på å betale mangfoldige milliardær for engelske fotballrettigheter. Det er vanskelig å se på det som bærekraftig all den tid selskap som Amazon og Netflix har begynt å utforske sportsrettigheter. Målgruppen jeg er innenfor er en som mer trekkes til plattformer som Apple TV, HBO Max, Disney+ og SkyShowtime. Litt mer ambisiøs norsk dramasatsing ville ikke vært meg imot, men der har lokale aktører ansett det som mer penger å hente i reality og veldig dyre sportsrettigheter. Ser frem til å sjekke ut Ølhunden Berit, Nepobaby og Psykodrama fra i fjor. Ser de har høstet lovord. I 2011, året før Netflix og HBO kom til Norge, var det fire nye norske serier. Det har blitt satset mer totalt sett siden den gang, noe jeg mener har medført kvalitetsheving. Fremover kommer bl.a. LIS (NRK), Rinnan (Prime Video), Henki (NRK) og Blått Blod (TV 2). Blir spennende å se hvordan de blir mottatt.

Harry Hole var et valg, EU-direktiv fra 2018 og arbeidet som gjøres i Norge (også et forslag på høring) har lite med dette å gjøre. Det er jobbet med serien endel år, hvor den har fått 93 millioner kroner i støtte fra NFI gjennom ulike søknadsrunden. De støtter opp mot 25 prosent, som gjør at enkelte medier har anslått budsjettet for Harry Hole til 400 millioner. Den korrekte summen er nok over 600 millioner. Netflix har erfart at norsk innhold har slått an internasjonalt, og investert. De vil investere mer i Harry Hole om den gjør det bra. Dette igjen er et momentum for industrien, men spørsmålet er om man er rigget for det eller har riktig innstilling. Her vil jeg trekke frem Sør-Korea som et eksempel og hva de har fått til. I tillegg til de norske seriene gjøres deg også arbeid for mange millioner i Norge på Star Trek-serier og enkelte storfilmer. Ut fra seervaner, og suksessen i Norge for svensk reality på Netflix, er jeg mer redd for at Netflix og co velger å gjøre som vi har sett på TV 2 og NRK og i økende grad fylle opp med slikt for å nå kvoter. Det er rimeligere. Det var Netflix og HBO Nordic som sikret økt tilgang til kvalitetsinnhold tilbake i 2012. Da hadde TV 2 alt valgt å gå i reality-retningen, TVNorge hadde lagt ned nyhetssatsingen sin og også NRK i økende grad gått i retning reality og lettere underholdning. Om aktører som Netflix spytter inn hundrevis av millioner og vi kan gjøre drama til eksportvare, kan kanskje industrien komme opp på et høyere nivå og økte forutsigbare rammer for produsenter, skuespillere osv. 🙂

Det er forsket endel innen psykologi og medievitenskap på de psykologiske aspektene ved å formidle kulturpreferanser. Det er også et rødt flagg for egen del om man reagerer på at ikke resten av verden har samme inntrykk av et spill, film osv. Da kan man være selvsentrert og ha markeringsbehov, det kan også handle om å posisjonere seg i det sosiale rommet. Det var kjekt å lese intervju av en som har jobbet 30 år i bransjen. Da er man også bedre trent til å identifisere alle triksene PR-byråer og markedsføringsavdelinger kan ha (det er jobben deres å sikre omtale). Det er ikke alltid lett. Selv anmeldte jeg nylig Harry Hole-serien, samtidig har jeg vært på settet, intervjuet skuespillere og produksjonsteam, og har innsikt (og utdannelse) som ikke er vanlig for seere flest. Selvfølgelig påvirker dette en subjektiv opplevelse av serien at jeg kunne snakke med Joel Kinnaman om hvordan han jobbet med rollen sin. Samtidig tilfører det også en annen form for faglig tyngde, og settbesøk er en god måte å drive gravejournalistikk om tilstanden i bransjen, bruk av midler osv. Opplevelsen er og forblir subjektiv. Redaksjoner, som Gamer, har fine føringer som sikrer integriteten. Jeg vet om influensere som har fått betalt for omtaler, de finner man gjerne på TikTok, Instagram og Youtube. Noe som gjør at jeg lettere stoler på aktører som Spillverket og Gamer.

Netflix lager innhold fra flere land enn noe annet selskap. Det er et valg som gir penger i kassen. For noen land, som Sør-Korea, har dette gitt nye muligheter. De er flinke der fordi de behandler kulturproduksjon som del av infrastrukturen. Harry Hole er en IP som tiltrakk seg Hollywood for mange år siden, selv Scorsese var på et tidspunkt tiltenkt å være regissør. Lilyhammer tiltrakk seg også Netflix lenge før EU-direktiv. Harry Hole-serien ble først utviklet mtp engelskspråklig utgave. Det var Netflix og Jo Nesbø som endret dette til en norsk produksjon. Jeg vil tro Netflix sitter på nok data opp gjennom årene til å fortelle dem at det bør kunne slå an. PR-opplegget alene er et jeg, i mine 15 år i kulturpressen, kun har sett enkelte amerikanske serier overgå. Tallene for Troll, Ragnarok og Hjem til Jul vil jeg tro er imponerende - selv om det aldri er lett å vite fordi Netflix holder mye hemmelig. Ragnarok har over 50k stemmer på imdb, og flere fra andre land enn norske. Det er en god indikator, norske serier får sjeldent mer enn et par tusen stemmer der. 🙂

Hva angår krim, har HBO den mest originale jeg har sett med DTF St. Lois, fra Patriot-skaper Steven Conrad. Patriot er en av mine favoritter, bl.a. med sine musikalske innslag, så forventningene var store. Det dukket opp i DTF St. Louis også etterhvert, til en god dose latter herfra.

Rike nordmenn var vel tematikken for Netflix-serien Milliardærøya. Den slo vel ikke helt an. Har ikke sett den (eller The White Lotus, den har jeg tenkt å starte på nå). Norsk publikum har elsket drama om ultrarike siden såpeseriene Falcon Crest og Dynastiet tilbake på 80-tallet. Jeg merket jeg var litt "mett" av det hele etter Billions, og ble derfor aldri helt revet med av hverken Exit (sett halvannen sesong) og Succession (sett en halv sesong). Har litt å ta igjen på det området. Ser derimot på Your Friends And Neighbors, som også tar for seg ultrarike miljø. Koser meg med den.