ATWindsor

 

Anbefaler hitachi, de har hatt ekstremt god holdbarhet de siste årene.

 

AtW

Konkret hvilke Hitachi disker kjører?

 

Jeg har flere forskjellige, men hovedsaklig 2, 3 og 4TB-varianter, virker ikke som det er noen større forskjell mellom NAS-variantene og de vanlige, men NAS-varianten koster jo omtrent det samme i disse tider, så det er antakelig like greit å gå for det.

AtW

 

 

 

Hvorfor kan man ikke betale alle likt for samme type arbeid?

 

Fordi resultatet av to stykker arbeide nesten aldri er likt i moderne jobber. 

 

Det burde være lett å forstå at resultatorientert lønn er det mest fornuftige og rettferdige; da får folk virkelig som fortjent. 

 

 

Det burde være lett å forstå at det ikke er så enkelt om man leser bare bitte litt forskning i relaterte temaer.

 

Seriøst, forskning på helt elementere ting som enhver med mine 30+ års arbeidserfaring mange forskjellige steder med flere hundrevis av kolleager vil kunne gi deg svaret på.  Kanskje på tide å få deg en jobb istedet for å lese om det? 

 

Kanskje på tide å innse at forskning står mye sterkere enn "jeg har levd livet og vet best"-argument? 

AtW

 

Hvorfor kan man ikke betale alle likt for samme type arbeid?

 

Fordi resultatet av to stykker arbeide nesten aldri er likt i moderne jobber. 

 

Det burde være lett å forstå at resultatorientert lønn er det mest fornuftige og rettferdige; da får folk virkelig som fortjent. 

 

Det burde være lett å forstå at det ikke er så enkelt om man leser bare bitte litt forskning i relaterte temaer.

AtW

 

 

'ikke forklares av andre naturlige forskjeller' som at menn er fysisk sterkere enn kvinner, at kvinner går gravide i 9 mnd fra tid til annen ol.?

Du fikk svar på det du lurte på. Var svaret uklart for deg?

 

AtW

 

Så hvilke forskjeller, hva er det som gir ulik lønn?

 

Som sagt, strukturelle forskjeller, feks er det mye som tyder på at kvinner yter bedre som toppledere som gruppe, men de tjener også mindre. Før var slikt vanligere også i andre yrker. I tillegg til det er det politisk ønskelig at man ikke taper på å få barn, selv om man ikke øker sin kompetanse under permisjonen.

AtW

 

 

Håper usaklighetene og hetsen rundt trump roer seg snart, og at folk faktisk gir ham en sjanse etter å ha kommet over sjokket.

Han er en klovn til tider, men jeg ser ikke bort i fra at han kan gjøre en minst like god jobb som hillary ville gjort.

Bare litt nysgjerrig, mener du fortsatt dette?

Helt klart, men ser at håpet mitt var forgjeves da hetsen bare har blitt værre. Nesten litt komisk hvor barnslige mennesker blir når de ikke får viljen sin, og hvor fort de tyr til ufinheter og mobbing mot mennesker de mener fortjener det.

 

Jeg vil endre siste del og si at han garantert gjør en BEDRE jobb enn hillary ville gjort.

Jaja. Du lever ihvertfall i tåka, og har således et brukernavn som passer, all ære for det.

AtW

Hurrdurr. Kan nettverksinfrastrukturen klare detta da? Ikke alle som sitter på snappy T1 med ISP som nermeste nabo heller. Tenker naboen nede i gata som forsøker å se netflix kommer til å klikke sideveis når han oppdager halve gata består av sosiale emo-avvikere som bruker nettverket til å ‘cloud-spille(?)’, -eller noe den stil.

 

Har bare litt besværligheter i å se rasjonaliteten med å behandle grafikk-dataen(?) ‘i utlandet’.

 

-Det høres ut som en kilde til unødvendige betalingsmurer og et fø** opp internett. Jeg hører knokene til dinosaurprofittører knake.

Nå tror jeg heller ikke de prøver å nå alle. De er nok klar over at det finnes folk med tregt nett. AtW

 

 

Hva skulle ha løst seg?

Strukturelle forskjeller i lønn som ikke forklares av andre naturlige forskjeller.

 

AtW

'ikke forklares av andre naturlige forskjeller' som at menn er fysisk sterkere enn kvinner, at kvinner går gravide i 9 mnd fra tid til annen ol.?

Du fikk svar på det du lurte på. Var svaret uklart for deg?

AtW

 

"Situasjonen" du kommenterte, og svarte på var en framtid der manuelt arbeid i praksis er borte. Det var det du ikke ønsket å diskutere. Det er rett på trådens tema og det jeg og andre snakket om. Det var ikke du som startet akkurat den delen av meningsutvekslingen. 

 

Når ble  "En fremtid uten manuelle jobber" det samme som "En framtid med større grad av automatisering". 

 

Hvis du mente "En fremtid uten manuelle jobber" altså en situasjon hvor man bare er sjef for et automatisk program. Da snakker du om et tema som TS ikke snakket om, og jeg er ikke interessert i å diskutere hvordan et slik samfunn skal struktureres.

 

Hvis du snakket om en fremtid med større grad av automatisering, og hevder at jeg mener dette er ikke noe jeg vil diskutere, så driver du med trolling fordi det sa jeg aldri.

 

Driver du med trolling, eller snakket du om et tema som ikke TS snakker om?

 

 

Det var ikke spørsmålet mitt, det er hevet over enhver tvil at det idag er ting maskiner gjør bedre, og det er hevet over enhver tvil at det kommer nye tjenester i framtiden. Men tror du maskiner vil gjøre de nye tjenestene bedre enn store deler av befolkningen? Det er det folk tror kan skje nå framover, ingen mener det foreløpig har skjedd (i det minste ikke mer enn at man delvis kan se starten på det). 

 

Idag er det mange tjenester som er mye bedre enn store deler av befolkningen. F.eks. ingen klarer å sende en melding raskere enn en mobil. Det kommer sikker nye tjenester i fremtiden som er bedre enn store deler av befolkningen, og det vil ikke føre til arbeidsledighet, fordi pengene spart vil bli brukt på andre tjenester. 

 

Hvis du mener noe annet så får du utrykke deg på en ordentlig måte. F.eks. det virker som om du snakker om at maskiner er generelt sett bedre enn mennesker, men hva betyr det og til hva da. Bare en som ikke forstår datamaskiner prater slik. Det er som å si at hester er flinkere til å gjøre ting enn de fleste hunder.

 

Du trenger ikke å gjenta selvfølgeligheter, som sagt, alle vet at det finnes tjenester som maskiner i dag gjør bedre.

Spørsmålet er hva som skjer med fremtidens nye tjenester, de nye tjenestene som dukker opp, tror du at maskiner vil gjøre de nye tjenestene bedre enn store deler av befolkningen?

AtW

 

Høres ut som ihvertfall våre hjemlige banker får inn mer når det er gode tider:

 

https://www.aftenposten.no/okonomi/i/dgG6O/Resultathopp-for-DNB

 

Jeg la jo også merke til at mye flere baker hadde negativ kontantstrøm under finanskrisen.

 

"Jeg snakker om alt konsum" - "Jeg snakket ikke om denne typen konsum"

 

AtW

 

Pengestrøm og resultat er ikke det samme. Låner en bedrift 100 millioner kroner, så øker de deres positiv pengestrøm med 100 millioner kroner, men det gir dem ikke positivt resultat. Det er skremmende at du prøver å argumentere økonomi uten engang å vite dette.

 

Her er ekte tall. Her kan du se at spareraten gikk opp og antall lån gikk ned. Hva fører dette til? 

- Færre lån betyr mindre penger ut i økonomien

- Høyere sparerate betyr at de plasserer pengene på vent, istedenfor å bruke dem.

Begge to fører til mindre forbruk og dermed får vi arbeidsledighet.

 

Du sa selv at de to faktorene vil føre til mer penger til bankene, og nå sier du plutselig at bankene hadde negativ kontantstrøm. Du argumenterer mot deg selv.

 

 

 

Det er ikke det samme, men i en bank er det gjerne sånn at positiv pengestrøm og overskudd er korrelert.

Dette var det du sa: Om de plasserer pengene i banken, og banken låner ikke pengene ut, da får vi netto sparing. Når jeg poengterer at innskudd stort sett alltid er mindre enn lån, så mener du at gebyrer, innbetaling av avdrag og renter osv også er endel av spareregnestykket. Så da mener du mao at stor poditiv kontantstrøm i bankene fører med seg nedgagnstider, og når banker går med underskudd er det oppgangstider da?

Er du uenig i at mange banker hadde negativ kontantstrøm under finanskrisen, flere enn vanlig?

AtW

 

Ærlig talt, er det norskforståelsen som er problemet? "Det" peker åpenbart på setningen rett før, slik det normalt gjør.

 

Nei, det er logikken din som er problemet. Dette er hva som skjedde 

Jeg skrev: "Jeg er ikke interessert i A"

Du skrev: "Tråden handler om B. At du ikke er interessert i det er greit nok, men ..." 

 

Det er to muligheter her 

1. Du løy, og sa jeg er ikke interessert i B, når jeg sa at jeg er ikke interessert i A.

2. Du løy ikke, men mente at B er det samme som A. 

 

Jeg antok alternativ 2, fordi hvis alternativ #1 er riktig så driver du med trolling.

 

 

Så du tror ikke maskiner kan gjøre de nye tjeneste bedre? Eller i det minste bedre enn mye av befolkningen?

 

AtW

Allerede idag er det mange ting maskiner kan gjøre bedre enn mennesker. Det fjerner noen jobber, men pengene spart fører til nye jobber.

 

"Situasjonen" du kommenterte, og svarte på var en framtid der manuelt arbeid i praksis er borte. Det var det du ikke ønsket å diskutere. Det er rett på trådens tema og det jeg og andre snakket om. Det var ikke du som startet akkurat den delen av meningsutvekslingen. 

Det var ikke spørsmålet mitt, det er hevet over enhver tvil at det idag er ting maskiner gjør bedre, og det er hevet over enhver tvil at det kommer nye tjenester i framtiden. Men tror du maskiner vil gjøre de nye tjenestene bedre enn store deler av befolkningen? Det er det folk tror kan skje nå framover, ingen mener det foreløpig har skjedd (i det minste ikke mer enn at man delvis kan se starten på det). 

AtW

 

Her er det du skrev:

 

Ikke helt. Kapitaleierene må spare pengene et eller annet sted. Om de kjøper aksjer er det noen som selger, så der er det ingen netto sparing. Om de plasserer pengene i banken, og banken låner ikke pengene ut, da får vi netto sparing.

 

Under normale tider så finner bedriftene et eller annet å bruke pengene på, men i krisetider så sparer de pengene og bankene tør ikke å låne ut penger. Da stopper byttehandelen opp og vi får arbeidsledighet.

 

Så påstanden din er at i dårlige tider tjener banker mye penger? Og det er best for økonomien at banker går med unserskudd? Da får vi jo ikke denne netto sparingen? Siden du ikke snakker om tradisjonelle innskudd.

 

Ja, I dårlige tider så pleier å banker å bygge opp kapital. Det jeg sa er "Når folk tar å plasserer mer penger i banken og banken låner ut mindre penger, så faller konsumet og vi får krise. "

 

Det hender at de har positiv balanse i perioder som ikke er krise, men det er forandringen som er problemet. 

 

Du gjentar jo bare "jeg snakker om alt konsum" og så en eller annen variant av "jeg snakket ikke om denne type konsum", du skjønner at dette er gjensidig utelukkende?

 

AtW

 

 

Feil, jeg gjentar at jeg snakker om alt konsum, det inkluderer konsum på boligtjenester.

 

Jeg snakket ikke her om at konsum på f.eks. boliger kan føre til malinvestments som flere år senere fører til et kræsj og dermed får vi mindre konsum på boliger. Det er et helt annet tema.

 

Høres ut som ihvertfall våre hjemlige banker får inn mer når det er gode tider:

https://www.aftenposten.no/okonomi/i/dgG6O/Resultathopp-for-DNB

Jeg la jo også merke til at mye flere banker hadde negativ kontantstrøm under finanskrisen.

"Jeg snakker om alt konsum" - "Jeg snakket ikke om denne typen konsum"

AtW

 

 

 

Det virker til å gjøre det i mindre grad enn om pengene går til folk som har mindre. Men uansett, som nevnt, problemet er ikke mangel på arbeid i seg selv, men hva som er konsekvensen når det ikke er saklig arbeid å få for mange. Hvordan skal man løse det? FOrtsette som i dag, hvor kapitaleiere får stadig mer av kaka?

 

AtW

 

Egentlig ikke, fordi de rike kapitaleierene kan ikke gjemme bort pengene. Slike folk sparer penger i aksjer og andre verdifond, og når de kjøper så er det noen andre som selger. Pengene de får inn, vil bli konsum på en eller annen måte.

 

Det er generelt to årsaker til arbeidsledighet

1. Vi tillater ikke markedet til å bestemme lønningene. Dette er et spesielt stort problem i land som Spania.

2. Folk blir ikke utdannet til arbeidsoppgaver som samfunnet trenger.

 

 

Det blir konsum, men det er ikke det samme som at det skaper arbeid, eller verdier for folk lenger ned på statistikken. 

 

Som sagt, problemet er ikke arbeidsledighet i seg selv. Man kan såklart tillate latterlig lave lønninger, og bare si at folk ikke er ufrivillig arbeidsløse, det finnes jobber der man kan jobbe for 10 kroner timen. Men det løser ikke det underliggende problemet, det er det underliggende problemet man må ta tak i.

 

AtW

 

Jo, det løser det underliggende problemet og det beskrev jeg i blogginnlegget.

 

Latterlig lave lønninger gir latterlig lave priser.

 

Det er i dag latterlig lav priser på det meste kontra feks 1800-tallet. Man kan fint ha det som en i en ok jobb på 1800-tallet med svært få midler, betyr det at man har et bra liv? Mener du relativt rikdom er total irrelevant?  

AtW

 

Interessant, jeg må ha gått glipp av det, kan du sitere meg på det? 

 

Jeg skrev 

Idag er våres etterspørsel kraftig begrenset av tilbud. Om dette skulle skje, så kunne vi ha satt prisene til 0 på alle varer og det vil fortsatt være en overflod av varer. Det er ikke sikkert det noensinne vil skje, og det vil ikke skjer i nærmeste fremtid.

 

Jeg er derfor ikke interessert i å debatere hva vi skal gjøre i en slik hypotetisk scenario.

 

Du skrev

En framtid med stadig større grad av automatisering er hva tråden handler om. At du ikke er interessert i å debattere det er greit nok, men det er nå det tråden handler om,

 

 

Du svarer at jeg er ikke interessert i å debatere det. Hva er det jeg ikke er interessert i å debatere? Jo det er "hva skjer om vi får så mye automatisering at vi kunne satt prisene til 0, og det vil fortsatt være en overflod av varer. 

 

Jeg rettet deg da og viste at det er ikke tema.

 

La oss gå litt tilbake da, ikke snakke om tilbudet, men en framtid tråden handler om, nemlig en der nesten alt manuelt arbeid er borte, hva tror du skjer da? Tror du det er sannsynlig? Dette er rett på trådens tema.

 

AtW

 

 

Jeg tror nye jobber vil erstatte de gamle. Det er fordi pengene spart fra teknologisk utvikling vil måtte gå et sted. De blir gjort om til konsum på andre tjenester, det betyr nye arbeidsplasser.

 

BTW: Til de som er litt trege. Når jeg snakker om konsum, så snakker jeg ikke hvordan malinvestments påvirker neste krise om f.eks. 10 år. 

 

Ærlig talt, er det norskforståelsen som er problemet? "Det" peker åpenbart på setningen rett før, slik det normalt gjør.

Så du tror ikke maskiner kan gjøre de nye tjeneste bedre? Eller i det minste bedre enn mye av befolkningen?

AtW

 

Det som er vanskelig er at du plutselig endrer definisjonen når det passer deg. Nå har du snakket om at "netto innskudd" fører til arbeidsledighet. Så hvordan passer det med din "alternative innskuddsdefinisjon" grafene du har presentert

AtW

Det var du som nevnte inskudd ført, ved å spørre meg 

"Når skjedde det sist at en bak hadde mindre totalt utlån enn innskudd?"

 

Jeg skrev da 

"Vanskelig å si, siden statistikk over totale inskudd mot totale utlån finnes ikke. Totale inskudd er pengene som blir innbetalt og normale innskudd. I tilegg må vi trekke fra alle pengene som blir trykket opp fra utlån fordi de øker pengemengden. Det skjedde ihvertfall under krisen i 2009, men det kan ha skjedd andre ganger også."

 

Det er veldig klart at jeg ikke snakket om tradisjonelle inskudd, og det hadde også vært ganske meningsløst å prate om fordi det er ikke bankens totale inntekter.

 

og min bank som kun driver med ulån? Den har jo netto innskudd, men låner ut mye, noe du sa var positivt? Er det mer eller mindre av dine "netto innskudd" i gode tider?

 

Din bank kan noen ganger ha positiv pengestøm og noen ganger negativ pengestrøm. Poenget er at når banker har positiv pengestrøm, altså de låner ut lite penger og får inn mye så blir penger tatt ut av økonomien og handel stopper opp. 

 

Det er enkelt og se hvis du gjør det ekstremt. Forestill deg en måned med null utlån, og alle sparer opp pengene sine og plasserer dem i banken. Den måneden vil ha ingen forbruk, og vil føre til enorm arbeidsledighet den måneden.

 

Ja, så du mente ikke at alt konsum førte til arbeid, skjønner. Og det er du som har dratt inn langsiktighet med å snakke om at det skjer flere ledd nedover i kjeden.

 

Jo, all konsum fører til arbeid, det har jeg hele tiden sagt. Flere ledd i kjeden betyr ikke langsiktige effekter. Når du bruker pengene dine, så vil staten få pengene iløpet av et år og andre forbrukere kan få det enda fortere. 

 

Jeg snakket ikke her om at konsum på f.eks. boliger kan føre til malinvestments som flere år senere fører til et kræsj og dermed får vi mindre konsum på boliger. Det er et helt annet tema.

 

Her er det du skrev:

Ikke helt. Kapitaleierene må spare pengene et eller annet sted. Om de kjøper aksjer er det noen som selger, så der er det ingen netto sparing. Om de plasserer pengene i banken, og banken låner ikke pengene ut, da får vi netto sparing.

Under normale tider så finner bedriftene et eller annet å bruke pengene på, men i krisetider så sparer de pengene og bankene tør ikke å låne ut penger. Da stopper byttehandelen opp og vi får arbeidsledighet.

Så påstanden din er at i dårlige tider tjener banker mye penger? Og det er best for økonomien at banker går med unserskudd? Da får vi jo ikke denne netto sparingen? Siden du ikke snakker om tradisjonelle innskudd.

Du gjentar jo bare "jeg snakker om alt konsum" og så en eller annen variant av "jeg snakket ikke om denne type konsum", du skjønner at dette er gjensidig utelukkende?

AtW

Jeg tror aldri det blir en verden uten manuelle jobber :-)

 

Nesten alle stillinger i samfunnet i dag var utenkelige for bare hundre år siden, 

 

Om alle dagens stillinger er robotisert i fremtiden vil folk kanskje betale hverandre for å holde hverandre med selskap. En eller annen form for yrker vil det alltid være, selv om det i dag er vanskelig å vite hva.

Uten en eneste manuell jobb tror ikke jeg heller, men i praksis er det ikke så veldig vesentlig om det blir 99% færre eller 100%.

AtW

 

For det første vil ikke varer få prisen 0 selv om det utelukkende lages av maskiner

 

Irrelevant. Du sa at tema er hva skal vi gjøre om vi får så mye tilbud at vi kunne ha satt prisene til 0 på alle varer og det vil fortsatt være en overflod av varer. Altså, Tilbudet har blitt så stort at vi kan tilby flere varer enn mennesker ønsker å kjøpe. Det er feil, det er ikke tema se innlegg #1 og #2. 

 

Og jeg er ikke interessert i å diskutere noe som ikke er tema i denne tråden, og som ikke er relevant for oss nå.

 

Interessant, jeg må ha gått glipp av det, kan du sitere meg på det? 

La oss gå litt tilbake da, ikke snakke om tilbudet, men en framtid tråden handler om, nemlig en der nesten alt manuelt arbeid er borte, hva tror du skjer da? Tror du det er sannsynlig? Dette er rett på trådens tema.

AtW

 

Dette var det du skrev:  Ikke helt. Kapitaleierene må spare pengene et eller annet sted. Om de kjøper aksjer er det noen som selger, så der er det ingen netto sparing. Om de plasserer pengene i banken, og banken låner ikke pengene ut, da får vi netto sparing.

 

Dette var tydeligvis vanskelig for deg. Jeg har et regnestykke over en måntlig balanse for en liten bank

Innskudd + Andre inntekter - Utlån = balanse

Måned 1: 100M + 1000M - 1100M = 0

Måned 2: 200M + 1000M - 1100M = -100M

 

Her økte inskudd med 100M i den måneden, og det førte til at balansen falt. Dette er penger som har blitt tatt ut av økonomien, fordi de ikke er lånt bort.

 

Så du vil kalle det å betale gebyrer og renter å "plassere penger i banken"? Og det er "netto sparing" uansett sålenge en bank har positiv kontantstrøm, selv om de ikke har en eneste innskuddskonto og kun driver med lån? Hvordan harmonerer dette med disse krisetidene dine, som du mente hang sammen med denne netto sparingen? Banker har jo mer av din "netto sparing" utenfor krisetid.

 

Nei det vil jeg ikke. En bank som bare driver med lån trenger ikke å ha netto sparing. F.eks. hvis 10 misligholder lånet sitt så vil de få mindre i inntekter. 

 

Å, så når du snakke om "alt konsum fører til arbeid" så mente du ikke egentlig alt konsum, min feil, jeg burde ha skjønt at du mente noe annet enn du skrev..... Men da bikker jo hele argumentasjonsrekken din sammen, hvordan og hvem som konsumerer har noe å si, derfor er noe man bør ta hensyn til når man utarbeider politikk..

 

Når jeg sa alt konsum fører til arbeid, så snakker jeg om kortsiktig, og det inkluderer all konsum.

 

Jeg snakket ikke her om at konsum på f.eks. boliger kan føre til malinvestments som flere år senere fører til et kræsj og dermed får vi mindre konsum på boliger. Det er et helt annet tema.

 

 

Det som er vanskelig er at du plutselig endrer definisjonen når det passer deg. Nå har du snakket om at "netto innskudd" fører til arbeidsledighet. Så hvordan passer det med din "alternative innskuddsdefinisjon" grafene du har presentert, og min bank som kun driver med ulån? Den har jo netto innskudd, men låner ut mye, noe du sa var positivt? Er det mer eller mindre av dine "netto innskudd" i gode tider? 

Ja, så du mente ikke at alt konsum førte til arbeid, skjønner. Og det er du som har dratt inn langsiktighet med å snakke om at det skjer flere ledd nedover i kjeden.

AtW

 

En framtid med stadig større grad av automatisering er hva tråden handler om. At du ikke er interessert i å debattere det er greit nok, men det er nå det tråden handler om, og da kan du ikke starte å debattere det, å så spille overrasket over at det er det folk snakker om.

 

AtW

 

Nok en stråmann. Trådstarter argumenterer for at ønsket etterspørsel er alltid høyere enn tilbudet vi kan gi, og dermed vil det komme nye jobber. Det er tema.

 

I andre innlegg skriver IntelAmdAti, "Det er ikke arbeidsoppgaver det skorter på men betalingsvilje, noen må være villige til å betale deg for jobben du gjør." 

 

Tema er ikke, hva skal vi gjøre om vi får så mye tilbud at vi kunne ha satt prisene til 0 på alle varer og det vil fortsatt være en overflod av varer. 

 

For det første vil ikke varer få prisen 0 selv om det utelukkende lages av maskiner, for det andre har man tjenester. Problemet er at det er en reell fare for at tjenestene som må utføres av mennesker ikke er mange nok til å sysselsette de fleste. Så hva gjør man da for å sikre at den økte verdiskapningen fører godt med seg?

AtW

 

At banker får inn penger på renter, gebyrer og avdragsinnbetaling er ikke innskudd. Du innbiller deg vel ikke at innskudd er den eneste positive kontantstrømmen til en bank?

Ja, etter den klassiske definisjonen av innskudd så er det vesentlig mindre inskudd enn utlån. Det er også riktig at lønnskostnader er lavere enn inntekter, det betyr ikke at alle bedrifter kan spare opp enorme summer hvert år.

 

Jeg er interessert i hvor mye penger som går inn og ut. Det er hva som er relevant.

 

 

Det er ingen stråmann, jeg sa "Nei, alt konsum fører ikke til arbeid, det er forskjeller på i hvilken grad konsum medfører seg arbeid. Det er ikke irrelevant hva pengene brukes på og hvordan de fordeles."

 

Ok, da lagde du en stråmann der da, fordi jeg skrev

"Jo, all konsum fører til arbeid, men ikke alltid i Norge. Om det skaper arbeid for rike folk, så får de mer penger som vil tilslutt blir arbeid for de lenger ned på statistikken." 

 

Jeg snakket ikke her om at konsum på f.eks. boliger kan føre til malinvestments som flere år senere fører til et kræsj og dermed får vi mindre konsum på boliger. Det er et helt annet tema.

 

Dette var det du skrev:  Ikke helt. Kapitaleierene må spare pengene et eller annet sted. Om de kjøper aksjer er det noen som selger, så der er det ingen netto sparing. Om de plasserer pengene i banken, og banken låner ikke pengene ut, da får vi netto sparing.

Så du vil kalle det å betale gebyrer og renter å "plassere penger i banken"? Og det er "netto sparing" uansett sålenge en bank har positiv kontantstrøm, selv om de ikke har en eneste innskuddskonto og kun driver med lån? Hvordan harmonerer dette med disse krisetidene dine, som du mente hang sammen med denne netto sparingen? Banker har jo mer av din "netto sparing" utenfor krisetid.

Å, så når du snakke om "alt konsum fører til arbeid" så mente du ikke egentlig alt konsum, min feil, jeg burde ha skjønt at du mente noe annet enn du skrev..... Men da bikker jo hele argumentasjonsrekken din sammen, hvordan og hvem som konsumerer har noe å si, derfor er noe man bør ta hensyn til når man utarbeider politikk..

AtW

Ser ut som en håndbagasjekoffert for meg.

AtW

 

 

Hvorfor er dette noe staten skal blande seg inn i? Hvordan skal det håndheves? Hva uforutsette konsekvenser kan dette få?

Grunnen til at staten blander seg inn er vel at man har sett at det ikke har løst seg selv, og tror det er bedre å blande seg inn.

 

AtW

 

Hva skulle ha løst seg?

 

Strukturelle forskjeller i lønn som ikke forklares av andre naturlige forskjeller.

AtW

 

Så fint, da har vi på det rene at du også mener at det vil være vesentlig mindre arbeid i slik situasjon.

 

Den totale velferden vil øke dramatisk, men hvordan sørger vi for at den blir fordelt slik at de som ikke er kapitalarbeidere, og ikke kan jobbe tar del i det på en god måte?

 

AtW

 

I en slik situasjon så er det omtrent ingen arbeid igjen.

 

Idag er våres etterspørsel kraftig begrenset av tilbud. Om dette skulle skje, så kunne vi ha satt prisene til 0 på alle varer og det vil fortsatt være en overflod av varer. Det er ikke sikkert det noensinne vil skje, og det vil ikke skjer i nærmeste fremtid.

 

Jeg er derfor ikke interessert i å debatere hva vi skal gjøre i en slik hypotetisk scenario.

 

En framtid med stadig større grad av automatisering er hva tråden handler om. At du ikke er interessert i å debattere det er greit nok, men det er nå det tråden handler om, og da kan du ikke starte å debattere det, å så spille overrasket over at det er det folk snakker om.

AtW

 

Hvorfor skal pengene som trykkes opp trekkes fra utlån? At det blir mer penger øker også innskuddene? Det er ikke banker som låner ut penger når man trykker penger. Prisen for pengetrykkingen betales igjennom inflasjon. Banker låner ut mye mye mer enn hva de har i innskudd. Jeg ser derfor ingen dekning for denne "netto sparingen" i bank.

 

Fordi pengene som blir trykket opp, blir først et inskudd til banken før de blir lånet ut. Derfor skal de trekkes vekk. 

 

Det er riktig at bruker du den tradisjonelle definisjonen av inskudd, så låner de ut mer. Men det er fordi den tradisjonelle definisjonen av inskudd inkluderer ikke alle penger som går inn. Over tid så låner de ikke mer ut, enn de får inn. Hvis det ikke var tilfellet så hadde de gått tomt for penger iløpet av et år. 

 

Du kan se klart fra grafen at antall lån falt og sparingen gikk opp. Fører det til mer eller mindre forbruk?

 

 

Det er kun en av oss som later som hvordan penger brukes er irrelevant for arbeidsledighet, at annen pengebruk fører til andre kriser fører til mer eller mindre av situasjonen du skisserer som forklaring på økt arbeidsledighet. Den spikersuppa de begynner å bli rimelig tynn, hvordan og av hvem penger brukes spiller inn på arbeidsledighet.

 

 

 

Stråmann. Jeg sa at konsum fører alltid til arbeid. Jeg spurte deg om hvordan du vil konsumere uten å skape arbeidsplasser, og du sa stolt "jeg vil kjøpe en robot". Jeg viste at det vil også føre til arbeidsplasser og du sa "betyr det at arbeidsledigheten vil alltid være lav", jeg forklarte deg da hvordan sparing kan føre til arbeidsledighet.

 

At konsum på f.eks. boliger kan føre til malinvestments som senere fører til et kræsj og dermed får vi mindre konsum på boliger er et helt annet tema og er ikke spesielt påvirket av teknologisk utvikling.

 

At banker får inn penger på renter, gebyrer og avdragsinnbetaling er ikke innskudd. Du innbiller deg vel ikke at innskudd er den eneste positive kontantstrømmen til en bank?

Det er ingen stråmann, jeg sa "Nei, alt konsum fører ikke til arbeid, det er forskjeller på i hvilken grad konsum medfører seg arbeid. Det er ikke irrelevant hva pengene brukes på og hvordan de fordeles."

Dette er utsagnet du har protestert på. Du har ikke vist hvordan det vil skape arbeidsplasser, du har påstått at det vil det, uten dekning. Netto fører eksemplet mitt til tap av arbeidsplasser. Det er færre arbeidsplasser etter konsumet enn før.

Slutt å lat som noen har sagt det må være påvirket av teknologisk utvikling. Vi snakker om din framstilling om at hvordan pengene brukes ikke påvirker arbeidsledighet.

AtW

 

Men hvor er arbeidskraften? Skal alle bli sjefer?

 

Forestiller du deg en verden hvor det finnes ingen manuelle jobber? Da er selvfølgelig situasjonen en annen.

 

Det var derfor jeg sa, den dagen automatisering fører til arbeidsledighet så har vi ikke lenger husarbeid. Tilbudet har blitt så stort at vi kan tilby flere varer enn mennesker ønsker å kjøpe.

 

Så fint, da har vi på det rene at du også mener at det vil være vesentlig mindre arbeid i slik situasjon.

Den totale velferden vil øke dramatisk, men hvordan sørger vi for at den blir fordelt slik at de som ikke er kapitalarbeidere, og ikke kan jobbe tar del i det på en god måte?

AtW

 

Når skjedde det sist at en bak hadde mindre totalt utlån enn innskudd?

 

Vanskelig å si, siden statistikk over totale inskudd mot totale utlån finnes ikke. Totale inskudd er pengene som blir innbetalt og normale innskudd. I tilegg må vi trekke fra alle pengene som blir trykket opp fra utlån fordi de øker pengemengden. Det skjedde ihvertfall under krisen i 2009, men det kan ha skjedd andre ganger også.

 

Men vi kan se på låneveksten, samtidig som firmaer begynte å spare mer så begynte bankene å låne ut mindre

 

 

 

Forøvrig, er krisetider også tilfeldig (dvs hvor ofte og hvor store), eller er det avhengig av hvem og hvordan penger brukes?

 

 

Kriser er selvfølgelig ikke tilfeldig, og det avhengig av hvem og hvordan penger brukes. 

 

Vi har noe som heter malinvestments, de fører til jobber idag men fører til at krisen i fremtiden blir verre. Men jeg ser ikke hvordan teknologisk utvikling skal føre til mer malinvestments, gjør du?

 

Hvorfor skal pengene som trykkes opp trekkes fra utlån? At det blir mer penger øker også innskuddene? Det er ikke banker som låner ut penger når man trykker penger. Prisen for pengetrykkingen betales igjennom inflasjon. Banker låner ut mye mye mer enn hva de har i innskudd. Jeg ser derfor ingen dekning for denne "netto sparingen" i bank.

Det er kun en av oss som later som hvordan penger brukes er irrelevant for arbeidsledighet, at annen pengebruk fører til andre kriser fører til mer eller mindre av situasjonen du skisserer som forklaring på økt arbeidsledighet. Den spikersuppa de begynner å bli rimelig tynn, hvordan og av hvem penger brukes spiller inn på arbeidsledighet.

AtW