Jump to content

Leaderboard


Popular Content

Showing content with the highest reputation on 05/22/17 in all areas

  1. 8 points
    NAV har mer eller mindre plikt til å si ting som er relevant selv om det kan regnes som personangrep. De skal ikke bare jatte med. Så er det hvor grensen mellom ærlighet og et bevisst angrep går da. Det er dog ganske meningsløst å prøve å svare deg da man ikke har alt av relevant informasjon. Det er forskjell fra "jeg mener du burde skjerpe deg, du oppfører deg som en dust" og "du er en tafatt tispe som bør avlives". Edit; Så kommer det an på sammenhengen. NAV modereres heller ikke av folk på kvinneguiden Ja kanskje jeg burde avlives det har du nok rett i. Førstemann til mølla får 100 k. Det virker ikke helt far-fetched at du kan ha kommet med noen useriøse kommentarer som har ført til utestengelse.... AtW
  2. 7 points
    Og enklere og enklere å være kynisk kapitalist som nekter folk tilgang til selv 50 år gammel kultur. Alt skal suges penger ut av så lenge som mulig. En balanssegang hadde nok vært bedre. Begrense copyright til 10-20 år, og deretter la ting falle i public domain.
  3. 6 points
    Er det virkelig bare jeg som ser ironien i å gå for Ryzen, som primært konkurrer på pris mot Intel, og så slenge på minnebrikker som koster mer enn CPUen bare for å få ytelse noe nærmere det du får med LGA2011-3?
  4. 6 points
  5. 6 points
    Er det lov å hakke på Apple nå selv om det antagelig ikke var deres feil?
  6. 6 points
  7. 6 points
  8. 6 points
    Hørt på kafé: Gammel kunde til en annen person: "Åssen kan du sitte her hver dag? Du er vel sånn der uføretrygda du. Eier du ikke skam? Sløse bort andre folks skattepenger på å spise på kafé hver dag?" Person: "Jeg jobber her. Jeg driver faktisk denne kaféen. Det her er lunsjpausa mi. Du, derimot, kommer hit hver dag klokken 11:30 og sløser bort minstepensjonen din. Hvis du snakker sånn til mine kunder eller ansatte igjen, så vil du bli bannlyst." Trodde jeg skulle sette wienerbrødet, som er betalt av skattebetalerne, mitt i halsen.
  9. 5 points
    Forstår slaktingen, men mange kritikere ser en "dårlig" film opp mot en "bra" film. De glemmer helt meningen med filmen, altså hva den er ment å gi publikum. Resident Evil er hjernedød zombievirusmassemord i stor grad noe den serien gjør veldig bra. Jeg har alltid vært en stor fan av filmene, men det er ikke fordi den nødvendigvis er bra, men underholdende. T-viruset er elskbart
  10. 5 points
    Jeg kan glede meg over en sportsbil med kraftig lyd i de rette elementer, og jeg liker også motorlyden fra mine egne biler. Allikevel kan jeg nesten ikke styre gleden det vil være når de fleste bilene på veiene våre er "lydløse" elbiler (også mine egne selvsagt). Pipingen fra de bilene er langt ifra like forstyrrende i et boligfelt som de som gir bånn pinne mellom hver fartsdump med forbrenningsmotor. For ikke å snakke om hvor irriterende det er å ligge bak en dieselbil i de stadig lengre bilkøene vi har i Norge. Nye dieselbiler og de som er velholdt er ikke så gale å ligge bak hvis de kjører pent, men det virker som 90% av befolkningen driter i service så mye det ryker av de fleste dieselbiler jeg ligger bak.
  11. 4 points
    Mulige oppgaver: Skjønnlitterær tekst: - Ordene som gjorde en forandring - Vendepunkt i livet( se "Liv" på eksamen 2010) - Bruke ord som våpen - Bilde... - Bruk ord for å bygge opp - Språk i ungdomsmiljø ( opplevelse, fortelling) - Hvordan ord kan misforstås. Krangel, diskusjon, mobbing med venner eller kjente. ( fortelling, dagbok, brev, dikt) - Miljø der det ikke er ytringsfrihet ( straffet for å uttale seg) - Forelskelse, usikkerhet, finne de rette ordene, nervøsitet - Å si noe du angrer på - Kommunikasjon på nettet - Å tie istedet for å tale Sakpreget tekst: - Språk - Språkdebatten ( hvordan språket utvikler seg, konkurranse fra engelsk. Leserinnlegg, debattartikkel) - Nynorsk ( beholde eller fjerne nynorsk, landeplage. Artikkel, leserinnlegg, debattartikkel) - Ungdommens språk ( innenfor miljøer som skate og snowboard miljøer, men også påvirkining fra andre språk f.eks engelsk) - Språk, ungdom, identitet - Hvem er jeg? - Medias påvirkning på språket - Skriftspråkets utvikling - Revolusjon - Facebook revolusjonen - Hvordan kommunikasjon kan velte diktatur - Propaganda og motstandskampen i Norge - Demokratiske reformer - Rivalisering - Mobbing - Skole, fritidsklubb, hjemvei, - Gutte / jentemobbing - Utfrysning, blikk - Ordenes makt - Trakkasering - Mobbing - Kommunikasjon - Måter å kommunisere på - Tolkninger - Reaksjoner - Hindre konflikter - Språkets effekt - Språk som brobygger - Å bry seg om andre Stikkord: Forelskelse, ytringsfrihet, mobbing, språkutvikling, president valg. Anbefalte bøker Bokmål-Nynorsk ordbok Norsk Basisbok (Norsk bok med sjangertips, kjenntegn på sjangre, og nynorske regler) Praktisk informasjon om eksamen Eksamen starter kl.09.00 Møt opp senest 15. min før Eksamenstiden er 5 klokketimer Skriv inn topptekst med kandidatnummer, navn på skole og nummer på oppgaven. Bruk skrifttypen Verdana Bruk skriftstørrelse 12. Bruk halvannen linjeavstand. Sett inn sidetall og totalt antall sider Lag en bunntekst og skriv inn antall skrevne sider. Husk å lagre ofte. Minnepinne er lov. Denne skal leveres inn til lærer for merking og mulig sjekk før eksamen ( nesten alt kan puttes på denne) Hjelpemidler På eksamensdagen er alle hjelpemidler tillatt - bortsett fra internett og verktøy som tillater kommunikasjon med andre og retteprogram på pc. Det er heller ikke tillatt med oversettelsesprogrammer om du skriver på pc Det er overhodet ikke tillatt å være på nett, heller ikke på læringsplattformer som mlg Alle dokumenter du vil ha tilgang til må skrives ut Nyttige hjelpemidler Basisbok Regelbok i nynorsk Gamle tekster og vurderinger/tilbakemeldinger Forberedelsesark, notater eller utskrifter Utskrifter fra forberedelsesdagen (kildebruk) Ordliste nynorsk og/eller bokmål Andre bøker Skriveprosessen Disposisjon. Idémyldring. Planlegg teksten Skriv! Bearbeid! Gå over en sjekkliste! Utnytt tiden du har til disposisjon Skjønnlitterær tekst Novelle Fortelling Starten på en roman Skuespill Eventyr Dikt Sakpreget tekst Artikkel ( debattartikkel) Leserinnlegg Kåseri/essay Reportasje Intervju/portrett Brev Dagbok Tale Biografi Filmanmeldelse Bokanmeldelse Skildring Hvordan forberede seg? Lese/lytt til forberedelsesmateriell Reflekter og noter tanker Finn relevante kilder (nett/bøker) Tenk ut mulige oppgavetyper/innfallsvinkler til tema Snakk med noen om tema! Diskuter i vei, og lykke til med forberedelsene og eksamen folkens! Alt du trenger.doc
  12. 4 points
    Nei. Jeg synes det er feminint.
  13. 4 points
    Brann =//= eksplosjon Vennligst slutt å bruke clickbait-ord.
  14. 4 points
    Bose beats Beats, og alle andre slår dem igjen.
  15. 4 points
    Hva er et eventyr? Et eventyr er en fantastisk fortelling der alt er mulig. Det er hovedpersonen og handlingen som er fokuset i eventyr, og handlingen foregår ofte på en ubestemt tid og et ubestemt sted. Generelt er det snakk om to undersjangre av eventyr, nemlig folkeeventyr og kunsteventyr. Eventyr kjennetegnes ofte av sjangertrekk som for eksempel flate stereotyper, lykkelig slutt, 3-tallsregelsen, gjentagelser og motsetninger. Hvordan skrive et eventyr? Er du usikker på hvordan du kan skrive et eventyr i Norsk? Da kan du få hjelp ved å følge disse tipsene: vurder hvilken sjanger du skal forholde deg til bestem hvordan eventyrets handling skal forløpe og hvem som tildeles fortellerstemmen tenk på hovedpersonen og hvordan han/hun utvikler seg bruk virkemidler typisk for eventyr, som blant annet enkelt språk, gjentakelser, dialog, motsetninger og symboler
  16. 4 points
    Hjelp til Norsk Eksamen 10.klasse 2017 Sjangerlære fort og grunnleggende.ppt 172K 14976 nedlastinger Sjekkliste eksamen norsk.doc 54K 8354 nedlastinger
  17. 4 points
    Tips og råd til deg som skal ha norsk eksamen Sjangertips: Kåseri: · Kåseri er en tekst som er rettet mot en spesiell hendelse eller ting, den kan være morsom, trist osv. · de viktigste virkemidlene er: humor, overdrivelse, ironi og sarkasme · å fremme et synspunkt på en humoristisk måte. · Slutten og hoveddelen har en sammenheng med at på slutten går kåsøren tilbake til poenget som han hadde i hoveddelen. · I hoveddelen av kåseriet prøver kåsøren å framstille emnet eller saken på en uhøytidelig måte, gjerne sett fra ulike vinkler. Kåseriet er subjektivt: Det tar opp aktuelle saker, men med vekt på forfatterens egne meninger. Kåseriet er springende, det følger assosiasjoner og tar omveier. Kåseriet har ofte samtaleform: Det er som om forfatteren snakker direkte til leseren, og leseren er med på samtalen.. Kåseriet bruker overdrivelser og ironi, og gjerne språklige bilder. Kåseriet skal underholde like mye som det skal få leseren til å tenke. Kåseriet er morsommere og lettere enn essayet. Et kåseri tar oftest ikke opp veldig alvorlige eller filosofiske emner, slik et essay gjør. I kåseriet bruker forfatteren mer humor enn i essayet, mer ironi og overdrivelser. · Det skal virke som det en fremfører, aldri har vært skrevet på papiret. For tilhøreren skal det høres ut som om en snakker fritt (men det gjør en ikke: Kåseriet er en planlagt tekst). · Det skal ha korte setninger slik at det skal være lett å følge tankene. Teksten bør ikke ha for store sidesprang og bør ha klare poeng. · Temaet utgjør en slags rød tråd som kåsøren ”spinner” tankene og innfallene sine rundt. Ofte inneholder det tema som folk flest kjenner seg igjen i, og som er aktuelle. Kåseriet skal være morsomt, men ha en alvorlig undertone. Stand-up og talk-show har en kåseri-lignende tone. Leserbrev: · En kort tekst som mener noe om et aktuelt temaSS · Det skal være kort og går derfor rett på sak · Ikke alltid like saklig · Gode innlegg er argumenterende · Kan vise engasjement og temperament Sjangeren er ment for aviser Leserbrev uten avsender blir ikke trykt Du kan velge å være anonym Ikke for langt Skriv klart og tydelig så leseren skjønner hva du vil ha fram Hvis du svarer på et annet innlegg må du vise til det innlegget i innledninga di Lov å være personlig, men ikke henge ut noe Vær varsom-plakaten gjelder for alle som skriver i avis Unngå et altfor muntlig språk Det er lov å bruke humor Overskriften må fenge Kan handle om alt mulig Novelle: Hva er en novelle? En novelle er en oppdiktet tekst – en fiksjonstekst, den er kort, fortellende, konsentrert og handler om få personer. Handlingen strekker seg gjerne over et kort tidsrom, mens lengden på teksten kan variere fra en eller to sider opp mot flere. Både en fortelling og en novelle er fortellende tekster. En fortelling kan ha noen av punktene nedenfor, mens det blir satt større krav til en novelle. Man må lese mer mellom linjene i en novelle, enn i en fortelling. Kanskje du har hørt om å ”skrive mellom linjene”?.. I fortellinger får leseren de opplysningene som skriveren ønsker at leseren skal motta. Pass på å ikke forme novellen som en oppramsing –du skal ikke fortelle, men vise. Handling, personer og miljø skal levendegjøres. Kjennetegn: · En spesiell hendelse eller situasjon · Få personer · Kort tidsrom · Handlingen følger gjerne en spenningskurve. · Løsningen er ofte overraskende og kort. · Det er fortellermåten som gjør at teksten blir kort. · Sammendrag, utelatelser og lite sceniske beskrivelser · Bruker ofte antydninger heller enn klartekst. · Rett på sak Virkemidler · Metaforer, sammenligninger og bruk av bilder og symbol · Metaforer er sammenligning, uten å bruke ordet som. Eks. Halsen var sandpapir. · Sammenligninger er når man bruker som-ordet: Du er som en rose. · Metaforer og bilde er to like begrep. · Symbol: Skriver noe om en ting, men la det gå fram av teksten at en mener noe annet. Det har en tilleggsbetydning. Eksempel: et kors står for kristendom, sorg og Gud. Et hjerte kan være ment som kjærlighet, lykke og omsorg. · Utvidet øyeblikk Bruker sansene i teksten – se, lukte, høre, kjenne etter, føle og smake. · Beskrivende ord og uttrykk Dette kan være viktig når vi vil at leseren skal oppfatte nøyaktig det vi vil si. Eks. sanden var varm som en bakerovn. Det gjelder å utnytte språket for å lage bilde. · Fortetta språk Å si mye med få ord. Det er ofte gjort ved å arbeide med språket og prøve å erstatte lange setninger med få ord. · Å skape spenning Sette ned tempoet og utvide øyeblikkene. Dette kan en oppnå ved for eksempel ved å gjenta hendelsene med andre ord og uttrykk. · Tankereferat Forteller hva personene i teksten tenker. · Å skrive morsomt Skru opp tempoet og la overraskende nye moment komme uventet inn i teksten · Intertekst Når noe i novellen viser til andre tekster. · Parallellhandling Man flytter mellom to forskjellige scener i handlingen. Se "Att döda ett barn". · Å flette inn replikker Dette kan skape liv i fortellingen. Spesielt dersom en veksler mellom direkte og indirekte tale. · Overraskende slutt Slutten kan være overraskende for leseren eller hovedpersonene i novellen, eller begge. · Konsentrere handlingen rundt 1 – 2 hovedpersoner · Innledningen bør vekke interesse! · Handlingskurven danner grunnlaget, men en trenger ikke å følge denne slavisk. I mange gode noveller bruker en hopp fram eller tilbake i handlingsrekkefølgen som virkemiddel. Slike hopp må ikke overdrives. · Vi må være bevisste på mottaker når vi skriver! Hvem er mottaker? Språket Saklig/objektivitet: · Språket skal være saklig og nøytralt. Bruk gjerne kilder, men vis i teksten hvilke kilder du har brukt, slik at leseren selv kan vurdere kildene dine. · Ingen tekst vil noen gang være objektiv, den vil alltid være farget av personen som har skrevet den. Prøv å vise frem ulike sider av saken uten å la framstillingen bli preget av ditt syn på saken. · Om du synes det er naturlig å presentere ditt eget syn, må du gjøre det tydelig at det er ditt syn du presenterer, og ikke ”fasiten”. Essay: Noen elever trives som fisken i vannet i denne genren, mens andre henfaller til poengløst prat. Essayet krever av deg at du har kunnskap om og innsikt i stoffet du skal behandle, så løst snakk nytter ikke. Den som skriver, kan forutsette kunnskaper og innsikt også hos leseren, så man behøver ikke være pedagogisk, forklare i detalj og mate leseren med teskje. De gode formuleringene og et kunstnerisk uttrykk er nødvendig i et godt essay. Du må selv vite hvilket eller hvilke poenger du ønsker å fremheve før du begynner å skrive. Et essay inneholder gjerne episoder, anekdoter, personlige refleksjoner, assosiasjoner og tankesprang, men hovedidéen din skal hele tiden ligge under teksten. Oppgaveformuleringen vil hjelpe deg i gang Et eksempel fra eksamen våren 2002 er: ”Skriv et essay om forelskelse og kjærlighet”. Et tankekart kan være en god begynnelse. Der kan du skrive ned alle salgs idéer og assosiasjoner, episoder, poengterte formuleringer, momenter og ordtak. Så må du ta en runde med deg selv og bevisst velge: a) Hovedidé, poenger du vil fremheve. b) Hvilke språklige virkemidler du ønsker å bruke eller legge vekt på for å nå frem til leseren: gjentagelse, kontrast, språklige bilder, overraskende formuleringer, spørsmål, bokstavrim, ordspill ? TIPS · Jeg har spurt meg selv hva som er poenget med det jeg skriver om. · Jeg har vært mer opptatt av å undre meg enn av å komme til en bestemt konklusjon. · Jeg har nærmet meg emnet fra flere kanter, gransket det og prøvd å kaste lys over det fra en personlig synsvinkel · Jeg har unngått klisjéaktige tanker. · Jeg har prøvd å samle refleksjonene mine i et paradoks, og jeg har unngått å skrive ”Jeg mener….”, ”Jeg synes….”, ”Her føler jeg at det er riktig å …” osv. · Jeg har skrevet ned episoder på en slik måte at leseren settes i en bestemt stemning. · Jeg har knyttet refleksjoner til episoden(e) og bygget opp teksten slik at det er refleksjoner både før og etter episoden. · Jeg har vært språklig bevisst, arbeidet med å formulere setninger som klinger godt, og jeg har brukt litterære virkemidler, for eksempel kontraster, språkbilder, ordspill og bokstavrim. · Jeg har brukt ironi og humor uten å bli flåsete eller fleipete. · Jeg har uttrykt meg muntlig og unngått uttrykk og setninger som ville være unaturlige å bruke i en samtale. · Jeg har et tankevekkende innhold. · Hovedidéen min ligger hele tiden under teksten. Emnet er den røde tråden i teksten, men det kan være sidesprang. · Jeg har overlatt til leseren å trekke konklusjoner. Et siste råd: Dersom du ikke har trent på å skrive essay og kåseri, fraråder vi å velge denne genren til eksamen. Idéer: · Hvor går grensen mellom hva som er forsvarlig å tulle med og ikke? · Hvordan kan en liten artigstrek få mye alvorligere konsekvenser enn først planlagt? · Hva er humor/latter? · Vits som endte med tragedie · en komiker som ikke får publikum til å le · drite seg ut/ drite andre ut · hvor går grensen mellom humor og alvor · parodi · ironi · skjult kamera · klovner · God latter forlenger livet · Skrive et personlig brev til noen der man beklager noe som skulle være morsomt · Skrive en artikkel om humor, makten den har · Skrive et intervju der du intervjuer en komiker om hans humor · Skrive et kåseri om hvorfor folk ler, alt rar vi ler av, om ting som i utgangspunktet skulle være morsomme men som endte opp alvorlig. · Skrive en artikkel om Humor på grensen · Er det greit å tulle med etniske grupper, funksjonshemmede osv? · Karikaturtengningene · Hva får oss til å le, hva synes du er morsomt, hva kan en ikke spøke med. · Den som ler sist ler best, og en god latter forlenger livet. Hva mener du om disse påstandene? · Humor gjennom tidene. Humor er kulturbetinget, Vi ler av forskjellige ting i forskjellige deler av verden. Hvorfor er det slik? gi eksempler. · Hva er god og hva er dårlig humor. Si til slutt hva du foretrekker.
  18. 4 points
    Hvordan bygge opp artikkelen? 1. ​Innledning: Presenter hva du vil skrive om. Det er viktig å fange interessen hos leseren for at han/hun skal lese videre i teksten. Innledningen kan ta opp en problemstilling. Det kan være lurt å skrive innledning til slutt, for da vet man hva artikkelen handler om. 2. Hoveddel: Tar for seg det oppgaven spør etter. Temaet blir diskutert, og flere ulike sider ved temaet kommer frem. Hvert hovedmoment skal ha et avsnitt. Vi kan stille oss spørsmål som: § hva? § hvorfor? § hvordan? § for hvem? § når? for å bygge ut avsnittet. Sammenhengen mellom setningene må være enkel å oppfatte. Avsnittsinndelingen må være logisk, og hvert avsnitt må følge etter hverandre i en naturlig rekkefølge, det vil i praksis ofte si at en plasserer de viktigste momentene først. 3. Avslutning: Det er en oppsummering av det som ble presentert i innledningen og utdypet i hoveddelen. Man bør ikke komme med nye momenter i avslutningen. Her skal trådene samles. Dersom du skal presentere din egen mening om emnet, er det naturlig å presentere den mot slutten, etter at du har vist at du har en bred oversikt over emnet. Se fiskefiguren som skal illustrere disposisjonen av en artikkel:
  19. 3 points
    Plutselig fortonet det å skulle bygge ut mer enn nok med hurtigladere seg som et svært enkelt prosjekt.
  20. 3 points
    Av det jeg har sett hittil trenger du en R7 1700, et B350 kort med kompatibel 3200Mhx Cl16 ram for å nesten komme likt LGA2011-3 plattformen. Og det er da for en sykt lavere pris, eller tilsvarende å kun kjøpe i7 6900k uten noe annet. Edit: Det som er greia sånn jeg har forstått det, er at hittil har AMD kun kommet med mainstream-biten av Ryzen. Entusiast-CPUene er blitt merket som Threadripper mens server-CPUene som konkurrerer med Intel Xenon er Naples, som da kommer med double socket motherboards med 32-core/64-Thread CPUer, octa-channel memory osv. Er det jeg som har misforstått helt? Eneste AMD ligger bak på nå er vel 10-15% IPC singlecore og 1Ghz clock? Eller?
  21. 3 points
    Hallo. For det første hadde han ikke sovet i det hele tatt han. For det andre var det et enkelt tilfelle, det var eneste gang han tenkte bruke egenmelding. Var ikek "sykemelding" ( vet vel forskjell på det ? .. ) For det tredje kjenner vi hverken den totale situasjonen, type jobb osv. Fikk heller ikke inntrykk av at han ville gjøre det uten å føle reell grunn, og han tok seg sogar i det og gikk på jobb. Ikke krisemaksimer.
  22. 3 points
    Hvem f bryr seg, pluss hvem bruker torrent sider lenger?
  23. 3 points
    Fint å se en manager som sier opp selv og ikke kniper sammen lengst mulig til de får sparken
  24. 3 points
    Med unntak av elite : dangerous kan jeg si at det er få av Rift / vive spillene jeg er særlig misunnelig på. Bridge crew (OMFG TREKKIE OMG OMG HYPE), eve : valkyrie er jo begge cross platform. Ingenting slår E:D i VR enda da. Resident evil i immersion , og farpoint, men Elite dangerous kan man enkelt bruke 600 timer på. De andre to er mer kortvarige. er meget godt fornøyd med PSVR + PSPRO kjøpet så langt.
  25. 3 points
    http://ndla.no/nb/node/18875?fag=8 http://ordnet.dk/ddo/ordbog?query=kommunikation Before the meal. Henta frå http://www.caglecartoons.com/viewimage.asp?ID={4C015569-F5AE-4B5B-A8D4-355BD5265ACF} Dobbeltsidig annonse med solgangsmotiv. Henta frå http://hei.no/jobb/stor-sommerkampanje-for-mills-majones/ http://www.dagbladet.no/2016/03/09/kultur/tv/skam/stromming/43439534/ http://mashable.com/2014/10/26/reddit-hate-speech-moderation/#cO35kfalbGqJ, Det er ikkje i alle linker det fins masse info.
  26. 3 points
    Derfor har vi laget den her: https://docs.google.com/document/d/1d95zyhh2tI-GZEmVeBJnBrF2WPW0bwAjXHcf7czLWY4/edit# Synes dokumentet var litt rotete. Muligens kan vi lage et nytt som bare er knyttet til tekstene?
  27. 3 points
    Du kan få besøke barnekreftavdelingen på sykehuset jeg jobber, følge dem til graven og fortelle meg det surret ditt en gang til når du ser foreldrenes bunnløse sorg. Du håner foreldrene som står igjen. Og dette var kun ett eksempel, av uendelig mange.
  28. 3 points
    Første tanke Hvilke assosiasjoner får jeg når jeg ser denne oppgaven? Noter ned Andre tanke Har jeg sett eller lest noe som minner om dette? Hente inspirasjon? Tredje tanke Kan jeg komme på et eller annet å sette på papiret som har med oppgaven å gjøre? Trenger ikke å begynne med begynnelsen Fjerde tanke Hva slags sjanger passer best til denne oppgaven? Artikkel og foredrag, saktekster, debatt, nyhet, fakta, leserinnleg Intervju, artikkel, portrettintervju Essay og kåseri Skjønnlitteratur, fortelling, novelle, roman, lyrikk Femte tanke Begynne å planlegge teksten. Innledning, overskrift, innhold, mottaker, sender, disposisjon Teknikker: Tankekart, spontanskriving, idémyldring 1. Du får en idé – eller en skriveoppgave 2. Du begynner å tenke fram og tilbake rundt ideen 3. Du planlegger grovt hva du vil ha med, og i hvilken rekkefølge – disposisjon 4. Du skriver et utkast til en tekst 5. Du leser igjennom utkastet, eller får noen til å lese det Da oppdager du hva som kan forbedres, og hva som kan gjøres klarere 6. Du skriver om teksten, helt til du blir fornøyd 7. Du publiserer teksten på en slik måte at andre kan lese den
  29. 3 points
    Jeg tror den handler om hvordan kommunikasjon kan påvirke synet andre har på deg. Handler også om å kommunisere gjennom fysisk handling. Vi får vite på slutten av teksten at mannen er broren til Wilhelm som ble "knekt". Kanskje han kommuniserer sine følelser ved å komme på skolen og få orden på problemet.
  30. 3 points
    Og hvorfor så febrilsk slenge ut YouTube materiale man ikke engang har sett selv?
  31. 3 points
    Det får du vite når du kommer på intervju
  32. 3 points
    Grunnet spamming blir tråden stengt til etter skoletid. Tråd åpnet igjen. Lykke til på eksamen! Om noen bare poster tull og useriøse poster, vennligst benytt rapporteringsfunksjonen. Det samme gjelder om noen poster falske oppgaver og påstår at disse er oppgavene for i år.
  33. 3 points
    Å avklare med brukerne først er jo kjedelig, da får de jo ikke bygge som de har lyst til. Mye bedre å skape problemer mange år fremover ettersom det sikrer arbeidsplasser.
  34. 3 points
    Han der puster og er Manchester United tvers gjennom. Måtte han være hos oss hele karrieren
  35. 3 points
    Det som står i lov og forskrift er vanligvis berre ei rund formulering om at det arbeidet du gjer må være forsvarlig og trygt nok. Det er svært sjeldan at regelverket snakker om slike soner i forhold til krav til sikring, rett og slett fordi ein tung gjenstand som velter frå 1 meters høgde vil være like farlig for eit lite barn, som ein gjenstand i 3 meters høgde som velter over ein mann på to meter. Ein lagar derfor ikkje regelverk som gir aksept for at korte personar skal måtte tåle større risiko enn høge personar. For meir tekniske detaljer så må du gå til bransjenormer, standardar, eller veiledningstekst. Det mest detaljerte som eg fant i farta er TEK10 § 10-3 om nedfall frå byggverk. I denne forskrifta så er det tenkt på ting som heng på ytterveggane slik som balkongar og reklameskilt, men tematikken er ganske lik. I TEK10 står det blant anna at utstyr og innretningar skal festast slik at dei ikkje faller ned under dimensjonerande last, i veiledninga står det i tillegg at materialer som henger på fasade ikkje skal kunne løsne og falle ned slik at det medfører skade på folk, dyr eller eigendelar. Som preakseptert ytelse står det enkelt og greit at slike ting skal forankrast i bygningas bæresystem. Reint praktisk for din del så må du sørge for at du bruker festeanordningar som er godkjent til den aktuelle vekta, og at du monterer i henhold til monteringsveiledninga. I tillegg så må/bør virksomheita som eig skjermane gjere ei risikovurdering på om det er nødvendig med ytterligare sikring. Det kan f.eks. være aktuelt å vurdere å kalkulere inn ein sikkerheitsmargin som er så stor at ein voksen person ikkje vil klare å rive ned skjermen frå veggen, både av hensyn til personsikkerheit, men kanskje også vell så mykje for å forebygge hærverk og tjuveri.
  36. 3 points
  37. 3 points
  38. 3 points
    Tror aldri uttrykket first world problems har vært mer passende.
  39. 3 points
    Mer makrolek fra min side. Begge tatt med Nikon D750, Laowa 60mm makro på 2:1 + 50mm mellomringer. Håndholdt.
  40. 3 points
    Det du skisserer har skjedd før. Med skomakere, syersker, båtmannskap... Alle disse yrkene har i stor grad forsvunnet fra Norge nettopp av de grunnene du nevner: alle de andre tjener for mye og det er ikke mulig å livnære seg med Norsk kostnadsnivå i disse yrkene i Norge i dag. En løsning er som du er inne på å "dra alle andre ned" for å holde liv i disse yrkene. En langt mer fornuftig løsning er å la arbeidsstokken flyte over i de best betalte jobbene. Dette har vært en vinnerformel for Norge og bidrar til at vi har en velstand som mange andre land (samt våre oldeforeldre) bare kan drømme om. Er det gøy å være en god skomaker når kundene kjøper nye sko for mindre enn timelønnen din? Helt sikkert ikke. Jeg har stor forståelse for at det kan være en fæl situasjon, en jeg håper å slippe unna. Men tiden har vist at de fleste evner å omstille seg, og samfunnet kommer bedre ut av det. -k
  41. 3 points
    Stolt som faen av oss. Ungguttene pisset på Crystal Palace. Vi har veldig mange gode unggutter, ferdig snakket. Gitt at vi tar EL-seieren på onsdag har dette vært en god sesong. Driter i alt pisset en del folk her inne lirer av seg. "Buhuu, vi ligger på 6. plass. Jeg bryr meg bare om tabellplassering og poengfangst, vi spilte mye bedre fotball under LvG og Van Gaal". Beklager å si det, dere kan ikke en dritt om fotball. Vi har spilt tidvis beste fotballen i ligaen, så kan man selvsagt kritisere inngangen Mourinho har til en del topp 6-kamper, men det er par av dere som må komme ut fra 1990- og begynnelsen på 2000-tallsboblen hvor United skulle kjøre over samtlige lag, borte eller hjemme, og samtidig score 25 mål hver kamp. Guess fucking what, times have changed. Det er forbanna vanskelig mot topplag, særlig på bortebane, og hadde vi bare vunnet de kampene hjemme hvor vi har RÆVKJÆRT motstanderene i 90 minutter, men likevel endt opp med ett poeng, så hadde vi vært med HELT oppe i toppen i år. Tar denne sesongen med Mourinho foran haugevis av flere poeng mot topp 6 når jeg vet hvor patetisk fotball vi har spilt de siste sesongene. Å skape god klubbkultur, spillemessig og økonomisk, er mye viktigere i lengden enn å ta én ligaseier med drittspill og så falle ned i sumpen. Vi er så jævlig på vei opp. "Men hva med de siste kampene mot Arsenal og Spurs - så du ikke at vi ble utspilt, Bandidos-Pelle?". Nei, jeg så et lag som overhodet ikke ønsket, prøvde, og har hatt tankene sine et helt annet sted. Det er forskjellen på en som faktisk følger med på klubben og en bestemor som klarer å konstatere at 10 (eller hvor mange det er) uavgjort på hjemmebane ikke er bra. No fucking shit. Man vet at klubben har andre prioriteringer dersom enten Rooney starter eller Valencia ikke starter. Da er målet med kvelden allerede fastsatt. /rant out.
  42. 3 points
  43. 3 points
    Hvis dette skal være en bra oppgradering for en e-sport-spiller, hvilke kort regner dere med at de har fra før?
  44. 3 points
    Det er mange måter å starte argumenterende tekster, og et tips kan være at når du skal presentere for eksempel tre arguementer kan du arbeide slik: Blablablabla og i de neste avsnittene jeg vil peke på tre gode grunner til at Manchester United er englands beste fotballag, og jeg vil også forsøke å undersøke deres svakheter, for så å gjøre en tilsvarende analyse av Chelsea, Man Utds største konkurrent, for å få et bedre bilde av engelsk fotball. For det første vil jeg si at blablabla For det andre har Manchester United blablabla Det tredje poenget jeg vil trekke frem i denne debatten er at Som gjennomgagen min har vist har det flere gode grunner til at blablabla, og videre vil jeg som sagt forsøke å å trekke frem noen svakheter ved Manchester Uniteds førstelag. --- Det jeg vil frem til er at det du gjør er at du forklarer hva som skal skje med et innledende avsnitt, for så å presentere for- og motargumenter på en ryddig måte.
  45. 3 points
  46. 3 points
    Eksempel på en 6er. DEL B Oppgave B2 KVINNER ER SÅ MYE MER ENN STEREOTYPENE PÅ DATAMASKINENE DERES! Tit vises kvinder som hjælpesløse, svage, mindre aggressive og mere seksuelle end deres mandlige modparter, og har mere nedringet tøj på.¨ (Runa Brandt, Køn og stereotyper i computerspil, Eksamensforberedelse 2016, fant ikke utgivelsesår eller utgivelsessted) Jeg synes det er veldig viktig å sette fokus på at kvinner er noe annet enn slik vi blir fremstilt i dataspill og i manneblader. I mange dataspill er det stereotyper av både kvinner og menn. En gjennomsnittlig mann du ser på gaten er ikke slik en mann blir fremstilt i et dataspill. I spill er en mann ofte barsk og sterk. De er ofte motivasjonsrike og de oppnår det de ønsker. Kvinnene derimot blir fremstilt som hjelpere. De skal hjelpe en mann å oppnå det han ønsker, og samtidig er de der for å tilfredsstille han. Kvinnene er unaturlig tynne, de har store pupper og har unaturlige former. De ser helt annerledes ut enn en vanlig kvinne du ser i hverdagslivet. Når man ser en kvinne på et dataspill eller på forsiden av et manneblad er hun heldig om hun får ha på seg klær. De er ofte ikledd topper som viser nesten hele brystpartiet, og de blir ofte kledd i korte skjørt, eller bare undertøy. Selvfølgelig er det noen kvinner som liker denne oppmerksomheten, og som gjerne kler av seg, og det er helt greit. Men hallo? Ikke ta alle kvinnene under en kam. Selv om dere unge gutter sitter hjemme på rommene deres og koser dere med dataspill og lettkledde jenter, så er det ikke sånn vi ser ut hvis dere titter ut av vinduet. Vi kvinner er så mye mer enn stereotypene på datamaskinene deres! Fremstillingen av kvinner og menn i ulike medier er hårreisende, synes jeg. Det er så stor forskjell fra vanlige kvinner og menn som du går forbi på butikken. Jeg får ikke sagt hvor irritert jeg blir over at vi lar oss påvirke av de unaturlige stereotypene. Ei vanlig jente eller kvinne har ikke rompe og pupper som den unge, lettkledde kvinnen vi ser i manneblader. La oss ta for oss noe veldig populært for tiden, nemlig russesanger. Jeg tror at vi kan telle på én hånd hvor mange russesanger i landet det er som ikke omtaler jenter som billige horer. Sangene handler ofte om hvor lett det er å få ei jente til å tilfredsstille en gutt. - Seriøst, ta dere sammen! Det er kanskje sånn dere gutta drømmer om, men vi jenter har så mye mer å by på enn det. Her er det snakk om at dere gutter skal respektere det NOR0214 - ELEVTEKST F 5/6 kvinnelige kjønn. Det handler om at vi har noe som heter integritet, og vi vet hva det betyr å ta vare på oss selv. Jeg, ei helt vanlig jente er helt annerledes enn den jenta som blir fremstilt i en russesang. Seriøst, gutta, skjerp dere. Synes dere ikke at vi er mer verdt enn å fremstille oss som horene deres i russesanger? Da fortjener ikke dere all den kjærligheten dere får av oss. Så har vi en annen ting. Dere menn har feite jobber over hele verden. Er det kvinner eller menn som er sjefer i flyselskapene i Norge? Jo, det er menn ja. Er det kvinner eller menn som er sjefer i bankene i Norge? Jo, det er også flest menn ja. Er det flest kvinnelige eller mannlige statsledere i verden? La oss se... Jo, det er menn. Dere er veldig flinke, dere også, mannfolk. Det skal ingen ta fra dere. Dere gjør en kjempebra jobb som sjefer, fedre, medarbeidere og menn generelt. Problemet er bare at kvinner kan også gjøre en like god jobb som dere. Vi bærer barnet deres inni oss i 9 måneder, og det er ikke for ingenting at det er kvinner som har fått den jobben, og ikke menn. Dere tjerner mer penger enn oss, ofte. Ikke alltid, men ofte. Det er greit at dere som sjefer eller andre høye stillinger skal tjene gode penger, men hva med å dele litt med damene? Jeg er helt sikker på at vi kvinner kunne gjort en like god jobb som dere, uansett om det hadde vært som Norwegian-sjef, eller president i USA. Jeg er så stolt over at vi i Norge har en kvinnelig statsleder. Både Erna Solberg og Gro Harlem Bruntland, i hennes tid, har bidratt til Norge ved å gjøre en kjempebra jobb. Hva er i veien for at dere kan endre synet deres litt på kvinner? Vi er ikke som stereotypene i dataspillene dere spiller, og ikke alle kvinner ser ut som damen på forsiden av FHM. Uansett, så må dere seriøst behandle oss på lik linje som dere menn blir behandlet. Vi er ferdige med 1814 nå, hvor det var 12 menn som satt på Eidsvold. Jeg er helt sikker på at hvis det var 12 kvinner som satt på Eidsvold i 1814, så hadde Grunnloven sett like bra ut i dag. Vi lever i 2016, synes dere ikke at det er på tide at kvinner og menn likestilles? Hva er argumentet deres for at vi ikke kan være toppsjefer? Hva er argumentet deres for at dere kan behandle oss og fremstille oss som horer i russesangene, mannebladene og dataspillene deres? Jeg har ikke tenkt til å endre verden med dette leserinnlegget. Jeg bare mener at det er på tide at flere får opp øynene. Jeg tenker at hvis vi alle bare åpner øynene våre litt mer, og lar kvinner få litt flere sjanser, så vil vi etterhvert finne ut at likestilling ikke er så aller verst. Ikke så ille som dere mannfolk tilsynelatende tror. Vi kvinner er så mye mer enn stereotypene på datamaskinene deres! Jente som kjemper for likestilling, 16 år.
  47. 3 points
    Norsk Essay Hva er et essay? Typiske kjennetegn ved et essay er at det fokuserer på et bestemt emne. Ofte tar et essay utgangspunkt i en tekst omhandlende et gitt emne. I essayet reflekteres det over det gjeldende emnet. Her kan det anvendes eksempler som belyser temaet. Et essay kjennetegnes også ved at det skrives på en personlig måte. Hvordan skrive essay? Å skrive et essay i norskfaget behøver ikke være vanskelig. Hvis du har satt deg godt nok inn i emnet og teksten, burde du allerede ha et godt utgangspunkt. I selve essayet skal du blant annet: presentere emnet reflektere over emnet oppsummere dine refleksjoner Husk å lese tekstene grundig, og sett deg skikkelig inn i emnet. Det kan være lurt å lage en disposisjon innen du går i gang med skrivingen. Norsk Fortelling Hva er en fortelling? Fortellingen hører til den skjønnlitterære sjangeren. En fortelling er altså som regel en oppdiktet historie. Kort eller lang, en fortelling kan opptre i mange former. Fortellingen forteller ofte om noe som har hendt. Den kan blant annet ha som hensikt å underholde eller bevege leseren. Hvordan skrive en fortelling? Når du blir bedt om å skrive en fortelling i Norsk skal du fortelle en historie. Innen du går i gang med selve skrivingen, kan det være lurt å: bestemme handlingen og handlingsforløpet vurdere hvem som skal være hovedpersonen og bipersoner tenke over hva som skal være klimakset eller vendepunktet i fortellingen Bruk fantasien din! Fortellinger behøver ikke forholde seg til virkeligheten, så vær kreativ. Prøv også å variere språket og setningsoppbyggingen, for å skape variasjon i tempoet. Artikkel Hva er en artikkel? En artikkel i norsk er en oppgavetype hvor du skal skrive om et bestemt tema. Ofte blir du gitt noen tekster som berører temaet, og som du skal ta utgangspunkt i. Artikkelen skal inneholde en redegjørelse for og analyse av hvordan temaet presenteres i tekstene, hvilke synspunkter som legges frem, samt en drøfting av disse. Hvordan skrive en artikkel Innen du går i gang med artikkelen din, kan det være lurt å skape et overblikk over innholdet og temaet. Deretter kan du følge disse stegene: skriv en interessant innledning redegjør kort for tekstene og temaet analyser hvordan tekstene behandler temaet drøft temaet oppsummer analysen og drøftingen Norsk Retorisk Analyse Hva er retorisk analyse? I en retorisk analyse skal du se på temaet og virkemidlene i én eller flere tekster. Du skal vise at du forstår bruken av retoriske virkemidler som etos, patos og logos, og hvilken funksjon de har i teksten. I tillegg er det i den retoriske analysen vesentlig å undersøke hvordan de retoriske virkemidlene virker på mottakeren. Hvordan skrive retorisk analyse? Innen du går i gang med selve analysen er det viktig at du grundig leser igjennom tekstene du skal ta for deg. Videre kan du følge disse 4 stegene: presenter emnet og teksten/tekstene analyser de retoriske virkemidlene og argumentene tolk og vurder hvordan teksten/tekstene fungerer retorisk sett drøft det du har kommet frem til i analysen din Avslutt gjerne med å vurdere om tekstens budskap fremtrer på en god og effektiv måte.
  48. 3 points
    Nyttig dokument med sjangerkjennetegnene. Sjangerl_re.doc 122K 7394 nedlastinger
  49. 3 points
    Eksempel på et tema som kan komme. Engelsk i norsk Engelske lånord i norsk 1950–2000 I perioden like før andre verdenskrig samlet og beskrev engelskfilologen Aasta Stene ca. 530 engelske lånord som da var i bruk i norsk (English Loan-words in Modern Norwegian, Oxford University Press og Johan Grundt Tanum Forlag). I forbindelse med publiseringen av avhandlingen i 1945 sier hun i forordet at boka er et dokument over en forgangen tid, og at hun i siste minutt hadde fanget inn avslutningsfasen i en lang utvikling rett før store endringer fant sted. Ganske dramatisk proklamerer hun at "The field is now new" – fagfeltet framstår som nytt. Etterkrigstida i Norge har vært preget av en sterk innflytelse fra angloamerikansk kultur på de fleste områder, f.eks. politikk og økonomi, vitenskapelige og tekniske nyvinninger, idrett, populærkultur, livsstil og reklame – noe som også har satt sine spor i språket. "The field is now new" Det fins ingen undersøkelser av engelske lånord i norsk som tar for seg situasjonen omkring 1950. Stenes materiale, som antakelig er nokså utfyllende, var på dette tidspunktet drøyt 10 år gammelt, og noen jamførbar undersøkelse kom ikke før på begynnelsen av 1960-tallet. Da ble det skrevet 5 norske hovedoppgaver og en engelsk MA-oppgave om engelske lånord i norske aviser, flere av dem med Stenes avhandling som forbilde og modell. Først på 1980-tallet kom nye undersøkelser hvor den engelske innflytelsen ble tatt opp: rapporter om oljenorsk, og nyord- og slangordbøker, alle med innslag og omtale av engelske lånord. Men det er ikke før i siste tiår av århundret at forskningen på området virkelig har skutt fart, med prosjektet "Engelsk i norsk språk og samfunn" som startet opp i 1990 (se Johansson og Graedler, Rocka, hipt og snacksy. Om engelsk i norsk språk og samfunn. Høyskoleforlaget. 2002), kampanjene til Norsk språkråd på 90-tallet, og det pågående prosjektet "Importord i Norden" i regi av Nordisk språkråd. I forbindelse med førstnevnte prosjekt er det blant annet skrevet et par hovedoppgaver med diakrone undersøkelser; de vil bli omtalt nedenfor. Omfang og økning av antall lånord Det er ingen grunn til å tvile på at innslaget fra engelsk har økt i omfang de siste 50 åra. Anglisismeordboka, som ble publisert i 1997 (Universitetsforlaget, red. Anne-Line Graedler og Stig Johansson), har over 4000 oppslagsord – ca. 7,5 ganger så mange som Aasta Stene. Men mangelen på sammenliknbare undersøkelser gjør det vanskelig å beregne hvor stor økningen har vært. Berulfsen og Gundersens fremmedordbøker har imidlertid kommet i nye, reviderte og utvidede utgaver gjennom hele det aktuelle tidsrommet, 16 ganger mellom 1940 og 2000. Selv om ordsamlingen i slike bøker ofte preges av en del fagterminologi, inneholder de også mange allmenne ord med utenlandsk opphav. Ord og uttrykk med tilknytning til særlig ungdommens forbruk og kultur har stått for en viktig del av lånordene i 50-årsperioden, f.eks. Ord og uttrykk med tilknytning til ungdommens forbruk og kultur 50-tallet, 60-tallet, 70-tallet, 80-tallet og 90-tallet: musikk rock'n roll, band, blues hit, hitliste, twist disco, cover, punk hip hop, CD, break- dance grunge/ grønsj, dance klær og mote jeans, duffel coat crush- lakk, mini- skjørt, hotpants denim, boots, college- genser stone- washed, cityshorts, wet-look sagge, clubwear mat og drikke Coca Cola, hot dog, grille broiler, dip burger, fastfood brownie, (hot) shot bagel, sub(marine), donut Utover i perioden er det også kommet inn mange ord som er mer generelt knyttet til en ny livsstil hvor fritidsaktiviteter er et viktig element, f.eks. cruise, after skiing, caravan, aerobics, filofax, clubbing, bad taste-party. Andelen ord og uttrykk fra "mat og nytelsesmiddel" og "sjøfart" i figur 2 har minket litt. Det samme gjelder andelen ord som bare brukes om forhold i engelsktalende land, de såkalte "eksotika". Andelen ord i kategorien "sport" er nokså stabil gjennom hele perioden. Her kan vi supplere med resultatene fra Nils Kobberstads hovedoppgave fra 1999, som undersøker fotballspråket i avisene i tre tidsperioder: måneden juni 1938, 1968 og 1998 ("The Influence of English on Norwegian in the Football Columns of Two Norwegian Newspapers: A Synchronic and Diachronic Study"). Ifølge denne oppgaven har antallet lånord økt betraktelig siden 1938, og andelen engelske ord i løpende tekst i 1998 ligger på 19,2 pr. 1000 ord. Kategorien "allmennspråklige ord" er også ganske stabil i figur 2, mens ord og uttrykk fra "handel og økonomi" viser en nedgang på 1970-tallet for så å øke igjen mot slutten av 1990-åra. Dette kan ha sammenheng med den såkalte jappetida på 80-tallet, som blant annet resulterte i en del engelske ord og uttrykk fra forretnings- og finansverdenen: all time high, asset stripping, break even, buy-out, flagging, float, insider trading. Den største økningen i figur 2 finner vi i en del av de emneområdene som hadde mindre enn 30 ord totalt, og som derfor er blitt slått sammen i gruppen "annet". Offshore/olje og edb er et par emneområder som så å si ikke fins i fremmedordbøkene fra 50- og tidlig 60-tall, men som kommer inn for fullt på 70-tallet med mange engelske lånord, f.eks. blowout, jack-up-rigg, roughneck (olje) og byte, bug, chip, joystick, diskett (edb). Mens oljeterminologien snart ble fornorsket, har dataspråket fortsatt å holde seg med mange engelske uttrykk, og datapublikasjoner har vist seg å være blant de tekstene som har høyest tetthet av engelske ord. Hva med de neste 50 år? En av de viktigste observasjonene i den omtalte hovedoppgaven om fotballspråket er at balansen mellom fotballterminologi og mer allmenne lånord er blitt endret siden 1938. Mens det eldste materialet hadde en overvekt av fotballtermer, var hoveddelen av materialet fra 1998 av den mer generelle typen. Dette kan tolkes som et symptom på at kontakten med engelsk i løpet av denne perioden er blitt stadig mer omfattende og intens. Fra en relativt begrenset posisjon med innflytelse innen en del godt definerte fagområder har det engelske språket i dag fått en stilling som leverandør av nye ord og uttrykk også i dagligspråket, og engelske uttrykk benyttes ofte selv der det fins dekkende ord og uttrykk på norsk. Dette, sammen med tendensen til at enkelte språklige "domener" etter hvert er blitt nesten fullstendig engelskdominert, har fått flere til å frykte en dyster framtid for det norske språket. Det er imidlertid viktig å huske på at mange av de engelske ordene som kommer inn, også i ordbøkene, går ut av bruk etter en tid eller får en fornorsket form. Ordforrådet er i stadig utvikling. Det er heller ikke slik at engelsk brukes av alle overalt. Sett i forhold til mengden språk som produseres i Norge i dag er andelen engelske ord sansynnligvis forsvinnende liten. Norsk kan sikkert tåle en mye større andel lånte ord og uttrykk uten å gå i oppløsning eller bli mindre anvendelig for språkbrukerne. En trøst er det kanskje at nettopp engelsk, som nå påvirker språksamfunn over hele verden, selv er blitt fullstendig forandret som følge av innflytelse fra andre språk uten at det ser ut til å skape problemer for brukerne. Lykke til med norsk eksamen!
  50. 3 points
    Hva er et leserinnlegg? I et leserinnlegg skal du ta for deg et bestemt emne. Leserinnlegget er personlig og uttrykker skribentens holdninger, ofte i forbindelse med en aktuell sak. Et leserinnlegg kan bli publisert i både aviser, blader og på nett. Selve teksten skal ikke være spesielt lang. Leserinnlegget legger derfor ikke frem alle sidene ved en sak, men isteden argumenterer skribenten for egne synspunkter. Hvordan skrive et leserinnlegg? Når du skal skrive et leserinnlegg skal du ytre din personlige mening og argumentere for synspunktene dine. Velg gjerne et aktuelt tema eller en sak som opptar folk. Følg for eksempel disse 4 stegene når du skal skrive et leserinnlegg: velg en fengende tittel skriv en innledning der du presenterer temaet og synspunktene dine på en interessant måte argumenter for synspunktene dine, og bruk gjerne fakta som støtter opp under dem avslutt med for eksempel å oppsummere innlegget, eller ved å besvare eller stille et spørsmål Husk at et leserinnlegg skal være saklig!
×
×
  • Create New...