Kvifor heiter det "Skole" på nynorsk?

[Douglas Quaid]

I alle lærebøkene mine på 1STA står det "skole" i staden for skule. Dette fordi "skole" visstnok er hovudforma. Kvifor skal dette vere hovudforma når omtrent alle som nyttar nynorsk seier "skule" i si dialekt? Er det berre fordi ein eller annan byråkrat i Språkrådet har bestemt at slik skal det vere, og dermed basta?

[Thend]

I alle lærebøkene mine på 1STA står det "skole" i staden for skule. Dette fordi "skole" visstnok er hovudforma. Kvifor skal dette vere hovudforma når omtrent alle som nyttar nynorsk seier "skule" i si dialekt? Er det berre fordi ein eller annan byråkrat i Språkrådet har bestemt at slik skal det vere, og dermed basta?

 

Skole og skule er likestilte former.

Endret 23. februar 2008 av Zeph

[Douglas Quaid]

Dersom dei er likestilte, er eg vel vranglært Men i alle lærebøker er det i alle fall "Skole" som vert brukt. Det same gjeld òg offentlege dokument på landsnivå har eg merka.

[Thend]

Jeg har nesten aldri sett "skole" brukt i nynorsk.

[Douglas Quaid]

Jeg har nesten aldri sett "skole" brukt i nynorsk.

 

Det er nesten ingen private nynorskbrukarar som skriv "skole". Men staten og dei som lagar lærebøkene brukar det. På fylkes- og kommunenivå er det "skule" som vert brukt. I alle fall her i Sogn og Fjordane.

[Zeph]

Minner om retningslinjenes punkt 10, som blandt annet sier dette om korte meningsløse innlegg:

 

Korte, unødvendige innlegg kun egnet til å øke brukerens antall poster regnes som spam, og kan straffes deretter. Det samme gjelder unødvendig/overdrevet bruk av smiles, eller innlegg som ikke inneholder annet enn smiley's.

Innlegg som strider med dette er fjernet fra tråden.

 

(Reaksjoner på moderering tas på PM og ikke i tråden som blir moderert.)

[Thlom]

Jeg har nesten aldri sett "skole" brukt i nynorsk.

Hørt om høgskole?

[nr.4]

Etter hva jeg kan huske brukes skole i størsteparten av dialektene. Dermed er det naturlig at det er lov å skrive skole i nynorsk.

[Douglas Quaid]

Etter hva jeg kan huske brukes skole i størsteparten av dialektene. Dermed er det naturlig at det er lov å skrive skole i nynorsk.

 

I Sogn og Fjordane vert det ikkje brukt "skole" i ei einaste dialekt. Eg er ikkje sikker på kva dei gjer i Florø sentrum, men der er det vel eigentleg bokmål som regjerar likevel. Heller ikkje på Sunnmøre vert det brukt "skole".

 

No kan vel du kome med nokre døme på dialekter då

[Thlom]

Etter hva jeg kan huske brukes skole i størsteparten av dialektene. Dermed er det naturlig at det er lov å skrive skole i nynorsk.

 

I Sogn og Fjordane vert det ikkje brukt "skole" i ei einaste dialekt. Eg er ikkje sikker på kva dei gjer i Florø sentrum, men der er det vel eigentleg bokmål som regjerar likevel. Heller ikkje på Sunnmøre vert det brukt "skole".

 

No kan vel du kome med nokre døme på dialekter då

I Ålesund brukes stort sett skole, det er helst på øyene og bygdene man sier skule.

[Douglas Quaid]

I Ålesund brukes stort sett skole, det er helst på øyene og bygdene man sier skule.

 

Men skriv dei nynorsk i Ålesund då? Trur ikkje det nei... Dei har ei dialekt som er nærare bokmål enn slik dei snakkar i nabokommunane.

[Lycantrophe]

Både Norge og nynorsken er større enn Sogn og Fjordane.

[noodles]

Det er frykteleg irriterande at ein konsekvent nyttar ei form av ordet i læremiddel. Alle skulebøk eg kan hugse, frå 1. klasse på barneskulen til 3. klasse på vidaregåande har nytta 'skole'. Sidan formane er likestilt, kvifor ikkje byte på kva form som vert nytta? Eg stør Kalvegodt i denne saka.

[Lycantrophe]

Fordi et inkonsekvent språk er vanskelig å følge med på? Har man først benyttet det én gang bør man holde seg til det.

[noodles]

Bør alle bøk følgje same forma? Då er det jo ikkje valfri form lenger. Eg snakkar ikkje om ein forfattar eller ei bok, men ei mengde ulike forfattarar og bøk.

[Lycantrophe]

Nei, men en bok bør holde seg til en form. Hva andre bøker gjør er irrelevant for den, så lenge den er konsekvent i bruken sin av den ene formen.

[Douglas Quaid]

Eg er einig i at dersom dei fyrst nyttar seg av ei form, skal dei halde seg til den i den aktuelle boka. Det eg stussar på er kvifor ein skal nytte "skole" i ALLE bøkene, sjølv om det for dei aller fleste elevane vil vere naturleg å nytte "skule".

[noodles]

Nei, men en bok bør holde seg til en form. Hva andre bøker gjør er irrelevant for den, så lenge den er konsekvent i bruken sin av den ene formen.

Kan du i det heile tatt lese eller går du inn for å misforstå? Både i denne og sidemålstråden ser du ikkje ut til å forstå det folk skriv til deg. Viss du har problem med å forstå ka Kalvegodt og eg meinar trur eg du bør anten spørje eller halde deg for god til å svare. Det er fint at ein forfattar er konsekvent i bøkene om kva form han nyttar, men det er ikkje fint om alle forfattarene nyttar same forma i alle bøkene. Det er problemet og du ser ikkje ut til å forstå det.

[Lycantrophe]

Jo, for all del. Men det er opp til forfatter/redaktør selv å bestemme hvilken form som skal benyttes. Om alle velger å bruke samme formen, hva så? Formene er likestilte.

 

Hvorfor er det noe problem i det hele tatt?

Endret 2. april 2008 av Lycantrophe

[noodles]

Fordi dei forlet nynorsken og vatnar språket ut. Ja, dei vel det sjølv, men kvifor i alle skulebøk? Fordi skulemateriellet vert omsett frå bokmål til nynorsk av nokon som tydelegvis ikkje har nynorsk som hovudmål og difor vel formar som ligg nærare til bokmål når det er mogleg. Kvifor nyttar ikkje forfattarar som skriv på nynorsk ordet "skole"? Har du sett Ragnar Hovland skrive "skole"? Han kan språket og har respekt for det og vil heller ikkje vatne det ut og øydeleggje det. Skulemateriell er generelt for dårleg på nynorsk, vert seint omsett og sjeldan klar til skulestart og somme får ikkje det skulemateriellet dei har krav på i det heile tatt. Skulemateriell er eit viktig grunnlag for utvikling, det er me einige om? Kvifor får ikkje dei som vil ha nynorsk materiell moglegheit til å utvikle sitt språk, men vert påtvunge eit anna? Det er nok ikkje eit problem for deg som ikkje interesserer deg for nynorsk, men for 15 % av befolkninga er det problem.