Gå til innhold

Høstens partiprogrammer - sier de noen om bilprisene?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Er det noen som vet om noen av partiene går inn for å endre skatter og avgifter ved kjøp av ny bil ved valget i høst

FRP vil nok redusere bilavgiftene, men det er langt ifra sikkert at de får nok makt. Og om de får nok makt så er det usikkert hvor de vil få pengene fra. De har mange andre skatteløfter som må innfries.

 

SV ønsker å øke dem.

Endret av Camlon
Lenke til kommentar

FrP vil gjerne senke de, fra partiprogram kan man lese:

 

Innføre lavere avgifter på drivstoff og sørge for billigere nye biler gjennom lavere engangsavgift.

 

Etter rask gjennomtitting av Høyre sitt program så sier de ingenting. SV vil nok øke de, mens resten er mer eller mindre nøytral vil jeg tro.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Gjest Slettet+9871234

Ikke noe nytt da FrP har tradisjon for å bry seg mer om de stakkars billistene som blir flådd enn om velferd, helse, skole, vei, fremtidige pensjonsforpliktelser.

 

SV ønsker å øke dem.

 

Faktum er at det trengs om vi skal kunne opprettholde finansieringen av dagens og fremtidens pensjonsforpliktelser. Oljeformuen skal jo komme fremtidige generasjoner til gode. Oljeformuen er nok til at vi alle slutter å jobbe i ett år.

Endret av Slettet+9871234
Lenke til kommentar

Faktum er at det trengs om vi skal kunne opprettholde finansieringen av dagens og fremtidens pensjonsforpliktelser. Oljeformuen skal jo komme fremtidige generasjoner til gode. Oljeformuen er nok til at vi alle slutter å jobbe i ett år.

 

Dersom alle slutter å jobbe ville oljeformuen mistet all verdi, hvem skulle tatt imot pengene for tjenester?

 

At det trengs avgifter på petroleumsprodukter og bil, tror jeg ikke noe på, kanskje det finnes noen unyttige sammfunsprosjekter vi kan fjerne for å få regnskapet til å gå i null. - Personlig mener jeg at vi ikke trenger å sponse polsk politi, eller fugletittere.

Lenke til kommentar

Faktum er at det trengs om vi skal kunne opprettholde finansieringen av dagens og fremtidens pensjonsforpliktelser. Oljeformuen skal jo komme fremtidige generasjoner til gode. Oljeformuen er nok til at vi alle slutter å jobbe i ett år.

 

Skattesatsene må opp skal vi overholde den levestandarden vi har i norge sosialdemokratisk idag. Petroliumsprodukter vil di neste 50 årene bli mindre etterspurt siden hydrogennaskinerier er i fremmarsj

 

 

 

Dersom alle slutter å jobbe ville oljeformuen mistet all verdi, hvem skulle tatt imot pengene for tjenester?

 

Dersom dette hadde skjedd hadde fondet blitt utbetalt i AAP.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det er allerede forholdsvis greit under utvikling for mindre bruk, tingen med hydrogen er at det er det råstoffet vi har mest tilgang til her i verden.

 

I motsetning til sol, som er lite tilgang der jeg bor i vertfall (Vestlandet)

 

Hvor er det man finner hydrogen? Må ikke det lages ved å spalte den ut fra vann? Som igjen krever energi (elektrisitet). Hydrogen er altså bare en energibærer, litt som et batteri. Ingen kilde til energi..

Lenke til kommentar

Hvor er det man finner hydrogen? Må ikke det lages ved å spalte den ut fra vann? Som igjen krever energi (elektrisitet). Hydrogen er altså bare en energibærer, litt som et batteri. Ingen kilde til energi..

 

Jeg har aldri sagt det er en kilde til energi, hydrogen er et råstoff som er lett produserbart i forhold til måten vi idag raffinerer Bensin og Diesel.

 

 

Mesteparten av hydrogen produsert i dag produseres via dampreformering av naturgass. Prosessen foregår med at man utsetter naturgass og vanndamp for høy temperatur (700 - 1100 C) med hjelp fra en katalysator, som typisk er nikkelbasert. Resultatet fra reaksjonen er hydrogen og CO (CH4 + H2O → CO + 3H2). Videre produseres ytterligere hydrogen via en såkalt "skift-reaksjon" gjennom å senke temperaturen til ca. 350 C og tilføre mer vann: (CO + H2O → CO2 + H2). Totalreaksjonen blir da: CH4 + 2H2O → CO2 + 4H2. Denne prosessen har en virkningsgrad på rundt 75% i stor skala, og energien som brukes i prosessen for å skape varme er naturgass. Hovedgrunnen til at mesteparten av hydrogenet blir produsert på denne måten er at det er den billigste måten å produsere det på. Mesteparten av hydrogenet blir brukt til oppgradering av olje i oljeraffienri, til amoniakk og metanolproduksjon og til matindustrien. For å kunne slå fast hvorvidt det å produsere hydrogen krever "mye energi" i dette tilfellet må man se på hva man skal utnytte det til. Hvis det skal være som drivstoff til en bil må man sammenligne det med hvor mange kilometer man får ut fra hydrogen fra naturgass mot det å brenne naturgassen direkte i en forbrenningsmotor. I dette tilfellet kommer teknologiene noenlunde likt ut, og det krever da per definisjon ikke mye energi å produsere hydrogen fra naturgass dersom målet er som drivstoff i en bil. Samtidig bruker begge teknologienevarme fra forbrenning/brenselcelle til oppvarming av kupéen, og i tillegg er også rekkevidden på en gassbil og en hydrogenbil omtrent den samme, slik at de bruksmessig også er like. Hovedforskjellen i dette tilfellet blir at man flytter utslippene fra flere tusen gassbiler til en hydrogenfabrikk, hvor det er enklere å håndtere utslippene. Med økende fokus på lokalmiljø kan derfor hydrogen fra naturgass være å foretrekke fremfor direkte bruk av naturgass i forbrenningsmototrer.

Den andre måten å produsere hydrogen på er vi a elektrolyse, dvs splitting av vannmolekyler med elektrisitet. Elektrolyse har en virkningsgrad på ca 70%, og kompresjon og kjøling ved stasjonen totalt ca. 80%. Totalt sett kan man si at det koster omtrent 55 kWh elektrisitet for å produsere og fylle en kilo hydrogen på en bil, og totalt taper man over 40% av primærenergien før hydrogenet er på tanken, altså en del mer enn ved naturgassreformering. Brenselcellen i bilen har en virkningsgrad på ca. 60%, og totalt sett er det da ca 35% av primærenergien som gjenstår til fremdrift av bilen. Det er nærliggende å sammenligne dette med en elbil, siden de begge henter sin primærenergi fra elektrisitet. En elbil lagrer også elektrisiteten kjemisk, slik man kan si hydrogen er - men i andre former. Den vanligste batteritypen for de nye elbilene er Litium-ion. Ved saktelading av en elbil kan man påregne et neglisjerbart tap, og man regner at det er ca. 10% tap i bilen, altså 90% av primærenergien gjenstår til fremdrift og oppvarming av bilen. Dersom utetemperaturen er lavere enn den temperaturen man ønsker seg i bilen, må man påregne et betydelig høyere energiforbruk, og rekkevidden senkes, av og til betydelig. Likevel vil elbiler totalt sett ha en betydelig høyere totaleffektivitet. Det er to hovedelementer som spiller inn her i tillegg til totaleffektiviteten. Det første og mest åpenbare er forskjellen i bruksverdien for bilene. Hydrogenbiler kommer i alle størrelser, har rekkevidde på 400 - 700 km, og det tar 3 - 5 minutter å fylle opp tanken - altså betydelig forskjellig fra elbiler. Det andre elementet er fremtidig tilgang og pris på hydrogen. Elektrisitet må forbrukes eller konverteres i samme øyeblikk som det produseres. Siden elektrisitet selges i et kommersielt marked vil prisen variere med tilgangen eller produksjonen av elektrisitet. Proudseres det mye er prisen lav, og vise versa. Dersom det produseres mer enn markedet klarer å ta i mot presses prisen til tider ned i 0, og energiprodusenter som har naturlig varierende produksjon, som f.eks vindkraftprodusenter, må kanskje stenge ned vindparker for at ikke nettet skal overbelastes. Trenden går helt klart mot en kraftig økning i oppbygging av fornybare energikilder som vind og sol; noe som bare vil forsterke effektene med varierende strømpriser. Samtidig som man ser på utfordringene knyttet til den varierende strømproduksjonen, blir lagring av strøm for dagene, ukene eller månedene med lav tilgang på vind eller sol et mer og mer viktig tema, og for land som ikke har tilgang på store damanlegg som Norge; noe som gjelder store deler av verden, er hydrogen den mest hensiktsmessige formene å lagre store mengder elektrisitet på. Siden betalingsviljen for en kWh strøm er langt lavere enn for 1 kWh drivstoff, vil drivstoffmarkedet (hydrogen) kunne bli et interessant markedsområde for energiprodusenter fremover. Det er derfor sannsynlig at hydrogen vil kunne bli et relativt billig drivstoff sammenlignet med fossile drivstoff, og da spesielt i Norge, hvor vi allerede har en lav elektrisitetspris, og vil med det grønne sertifikatmarkedet få et stort overskudd av strøm fremover. Det hele og fulle svaret på det enkle spørsmålet, "Krever produksjon av hydrogen mye energi når man benytter seg av elektrolyse?" er dermed ganske kompleks, og det korte svaret blir: "Ja, men i visse perioder er det eneste bruksalternativ for strømmen, og det kan dessuten lønne seg."

Man kan også produsere hydrogen direkte ved bruk av sollys eller alger, men det gjenstår fortsatt mye forskning før disse metodene kan oppskaleres.

 

 

Kilde Norsk Hydrogenforum.

 

Mazda, Mercedes-Benz, Honda og flere andre bilprodusenter har begynt å lease ut hydrogenbiler i begrenset omfang. Når bilene kommer i vanlig salg er avhengig av blant annet økonomiske og politiske faktorer. Det å opprette en fungerende infrastruktur for å fylle hydrogen er avgjørende for å få i gang en større kommersiell produksjon av hydrogenbiler. Ni bilprodusenter har sammen gått ut og sagt at de kan serieprodusere hydrogenbiler fra 2015.

 

Samme kilde.

 

 

I dag er hydrogenbilene dyrere enn masseproduserte standardbiler fordi de blir bygget i små serier, med mye manuelt arbeid, og forskningsinnsatsen er høy. Når hydrogenbilene blir laget i større serier vil kostnaden synke på samme måte som med annen ny teknologi. Flatskjermer er et eksempel på hvordan avansert teknologi kan bli like billig som den eksisterende teknologi bare volumene blir store nok. Gitt at Norge fortsetter med insentivene som er på plass for hydrogenbiler i dag, er det ventet at hydrogenbilene som kommer for salg i perioden mellom 2015 og 2020 vil være konkurransedyktige på pris med tilsvarende bensin- og dieselbiler. Når volumene stiger ytterligere vil prisene falle og etter hvert nå prisen til en konvensjonell bil.

 

Guess where i found it.

 

Du kan lese mer om det her: http://www.hydrogen.no/om-hydrogen/ofte-stilte-sporsmal

Lenke til kommentar

Ikke noe nytt da FrP har tradisjon for å bry seg mer om de stakkars billistene som blir flådd enn om velferd, helse, skole, vei, fremtidige pensjonsforpliktelser.

 

 

Faktum er at det trengs om vi skal kunne opprettholde finansieringen av dagens og fremtidens pensjonsforpliktelser. Oljeformuen skal jo komme fremtidige generasjoner til gode. Oljeformuen er nok til at vi alle slutter å jobbe i ett år.

 

Du skulle bare visst hvor ond du egentlig var. Først krever du at folk sparer til pensjon, men etterpå, da de trenger den, er du usikker på om den i det heletatt eksisterer. Som følge av? Jo, utgifter og utgifter, på alt mellom himmel og jord som enhver relativ politiker har lovet.

Lenke til kommentar

FrP vil gjerne senke de, fra partiprogram kan man lese:

 

 

 

Etter rask gjennomtitting av Høyre sitt program så sier de ingenting. SV vil nok øke de, mens resten er mer eller mindre nøytral vil jeg tro.

 

Problemet er bare at drivstoffprisene er markedsstyrte. Men det man kan gjøre er å redusere engangsavgiften på miljøvennlige biler.

Lenke til kommentar

Er det noen som vet om noen av partiene går inn for å endre skatter og avgifter ved kjøp av ny bil ved valget i høst

 

8.1 Person- og godstransport

Bilen er et stort gode, den gjør menneskers liv svært mye bedre. DLF ønsker at alle skatter og avgifter som i dag er knyttet til bilen skal avvikles. Dette inkluderer bl.a. engangsavgiften, registreringsavgiften, årsavgiften og bensinavgiften.

 

:whistle:

Lenke til kommentar

Så min 2012 3-seire jeg akkurat kjøpte faller 200.000 i verdi viss DLF konmer til makta?

 

Hvor mye den faller vet jeg ikke, men den blir nok å falle en del i verdi, ja. Det er et uunngåelig utfall når prisen har blitt holdt på et kunstig høyt nivå frem til nå. På den andre siden vil dette prisfallet også gjelde for bilen du en gang har tenkt til å bytte ut din nåværende bil med.

Lenke til kommentar

 

 

Hvor mye den faller vet jeg ikke, men den blir nok å falle en del i verdi, ja. Det er et uunngåelig utfall når prisen har blitt holdt på et kunstig høyt nivå frem til nå. På den andre siden vil dette prisfallet også gjelde for bilen du en gang har tenkt til å bytte ut din nåværende bil med.

 

Så når jeg da har lånt med sikkerhet i bilen vil det faktisk påføre meg og andre bileiere et betydelig tap?

 

Det vil si at det påfører store deler av norge en økonomisk usikkerhet noe som vil føre til en renteøkning siden banken må tjene dette inn igjen som vil påvirke boliglånet mitt, dette er en macro-økonomisk dårlig løsning.

Lenke til kommentar

Er det noen som vet om noen av partiene går inn for å endre skatter og avgifter ved kjøp av ny bil ved valget i høst

Venstre vil endre bilavgiftene slik at de stimulerer til bruk av lav- og nullutslippskjøretøy som hybridbiler, elbiler og brenselcellebiler.

 

Med andre ord: Det blir billigere med nye og moderne biler med Venstre....

Endret av turbonello
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...