Test dine legacy-objektiver!

[Simon Aldra]

Hello, sport fans!

 

 

Formålet med denne tråden er at folk kan kjøre i gang en test med sine egne gamle manuellfokus legacy-objektiver.

 

Ser gjerne at alle informerer om følgende:

 

Kamera

Eventuell adapter

Oppsett under testfotograferingen

RAW eller JPEG?

Om RAW, konvertering?

Konklusjon

 

-

 

Jeg fant ut at jeg skulle teste legacy-objektivene mine for skarphet. Objektivet som testes denne gangen er Olympus sitt OM Zuiko 28mm f/2.0. Objektivet ble kjøpt av min far da han var arbeidet som medic i Nordsjøen på 70-tallet. Det var et svært sjeldent objektiv i sin tid. Objektivet er konstruert for Olympus sitt OM-system.

 

OM-optikk er generelt sett uproblematisk å bruke på andre fatninger. Det lages adaptere for de fleste fatninger, men de to fatningene som gjør det soleklart lettest å utnytte OM-optikk er Fourthirds og Canons EF-fatning.

 

For testen ble Olympus E-3 med en Olympus MF-1 OM-adapter benyttet. Kamera og objektiv ble plassert på stativ, speillås og tidsforsinking ble benyttet. Alle bildene er konvertert fra RAW til JPEG med Adobe Camera RAW (standardinnstillinger). Bildene som vises er crop i 100 %.

 

Så til testen!

 

Skarphet:

 

 

Objektivet er jevnt over uskarpt vidåpent. I sentrum er objektivet relativt skarpt, men kantene er under enhver kritikk. Ved nedblending forbedres sentrum raskt, mens objektivet neppe vil kunne regnes som akseptabelt i kantene fra f/5.6. Ved f/8-f/16 er objektivet brukbart, og først ved f/16 begynner diffraksjon å gjøre seg gjeldende. Mellom f/2.8 og f/5.6 er objektivet relativt skarpt i sentrum.

 

Bokeh:

 

 

Bokeh er et begrep som omhandler hvordan områdene som er ute av fokus tegnes. Dette er subjektivt.

 

f/2.0: Bokeh er brukbar, men smultringer rundt høylysene ødelegger litt.

f/2.8: Høylysene er oktave, men smultringene forsvinner.

f/4.0: Høylysene er ikke plagsomme, og har oppnådd en tiltalende kvalitet.

f/5.6: Høylysene begynner å bli mer slitsomme igjen, men også rundere.

f/8.0: Smultringene returnerer, og bokehen begynner igjen å bli noe man legger merke til.

f/11-16: Slitsomt.

 

Feilbrytning:

 

 

Objektivet har kraftig feilbrytning vidåpent. Ett steg nedblendet og videre er det ikke feilbrytning lenger ett problem.

 

Vignettering:

 

Jeg har ikke testet vignettering spesifikt, men lysavfallet på f/2.0 er så markant at det meste av bildet blir mørkere.

 

Konklusjon:

 

Zuiko 28mm f/2.8 er et kompakt objektiv som kan gi pene resultater dersom man tar høyde for objektivets begrensninger. Nedblendet er det riktig skarpt, om enn ikke industriledende. Objektivet kan, dersom det brukes riktig gi gode portretter og stilleben. Objektivet begrenses naturlig nok av at det er manuellfokus.

 

Dersom du tar høyde for disse begrensningene har jeg ingen problemer med å anbefale innkjøp av et slikt objektiv. For meg blir dette mer ett moroobjektiv enn et objektiv jeg liker å stole på.

Endret 29. august 2009 av Simon Aldra

[se#]

Interessant innlegg. Jeg har dessverre ikke noe å bidra med, men har du noen kommentarer til resultatene. Dvs, en konklusjon eller kommentar om du vi bruke 28mmeren aktivt?

[Simon Aldra]

Det kan jeg, skal også legge til et punkt om at folk kanksje burde skrive en konklusjon om de lager en test.

 

Konklusjon:

 

Zuiko 28mm f/2.8 er et kompakt objektiv som kan gi pene resultater dersom man tar høyde for objektivets begrensninger. Nedblendet er det riktig skarpt, om enn ikke industriledende. Objektivet kan, dersom det brukes riktig gi gode portretter og stilleben. Objektivet begrenses naturlig nok av at det er manuellfokus.

 

Dersom du tar høyde for disse begrensningene har jeg ingen problemer med å anbefale innkjøp av et slikt objektiv. For meg blir dette mer ett moroobjektiv enn et objektiv jeg liker å stole på.

[C₈H₁₀N₄O₂]

den 28/2-glugga ser spennende ut. Hadde jeg vært litt mindre blakk skulle jeg skaffa en sånn (og en 40/2) umiddelbart - men akk, det får vente.

 

Kan jeg anta at det er en typo at du skriver 2.8 i konklusjonen når resten av posten dreier seg om 2.0-utgaven?

 

Forresten - finnes det adaptre for å bruke OM-glass på F-fatning?

[Simon Aldra]

Jepp, det er en typo. Jeg skulle gjerne fått tak i en OMZ 24/2.8, det er regnet som et smykke, og blendes det ned kan det sidestilles med Canons 24mm f/1.4L I.

 

Ellers har jeg også gaaanske lyst på en 50/1.2. Det var et 80-tallsdesign, som Olympus sine ingeniører var ganske stolte av.

 

Anyhoo. Så vidt jeg vet finner man ingen adaptere mellom OM og F. F-fatningen er så vidt jeg vet mindre enn OM-fatningen, eller nogenlunde lik, noe som gjør det vanskelig å lage en adapter pga. registeravstand eller noe slikt dill. 4/3 og EF egner seg fordi det er store fatninger og ingen mekanikk i veien.

 

Men du kan jo bruke hvert eneste Nikkor-objektiv siden 1959, tross alt.

 

I morgen skal jeg prøve å kjøre en test på 50/1.8 silvernose og 100/2.8, kanskje kjøre en komparativ test med 50-200/2.8-3.5.

[Simon Aldra]

Olympus OM Zuiko 50mm f/1.8 "Silvernose"

 

Olympus sin 50mm f/1.8 stammer fra steinalderen, tiden da David Bowie var på toppen. Altså syttitallet. Dette var i sin tid det som tilsvarte et kitobjektiv for de som kjøpte seg et hus i Olympus sin OM-serie, det samme gjelder andre merker. 50mm er en klassisk normal, eller et normalobjektiv om du vil, på 35mm film og fullformat.

 

Olympus sine 50mm f/1.8 deles normalt inn i to grupper:

 

- Silvernose. Dette er den tidlige versjonen, og den dårligste. Kjennetegnes med sølvsnute, derav tilnavnet.

- Blacknose. Dette er en senere utgave, forbedret optisk og med bedre coating. Kjennetegnes ved en sort snute.

 

Det testede objektivet er altså en "Silvernose".

 

Testen gjennomført med Olympus E-3 med et Olympus MF-1 OM-adapter, speillås og tidsutløser på stativ. Fotografert i RAW, konvertert med Adobe Camera Raw, standardinnstillinger.

 

Skarphet:

 

 

f/1.8 Skarpheten i sentrum er dårlig. I kantene er skarpheten enda dårligere.

f/2.8 Skarpheten i sentrum forbedres merkbart. Noe forbedring i kantene.

f/4.0 Litt bedre enn f/2.8 i sentrum. Fortsatt en viss forbedring i kantene, ikke ideelt.

f/5.6 Dette er den skarpeste blenderen i sentrum. Skarpheten i kantene tar seg opp merkbart.

f/8.0 Fullt brukbart i sentrum. Noe svakere enn f/5.6 i kantene, men brukbart.

f/11 Skarpheten er nedgående i sentrum grunnet diffraksjon. Kantene er brukbare.

f/16 Diffraksjon. Brukbart i kanter og sentrum. Ikke ideelt.

 

2/5

 

Bokeh:

 

 

Bokeh er hvordan objektivet tegner de områdene som er ute av fokus.

 

f/1.8 Bokeh er pen, rund, uten smultringer og tiltalende.

f/2.8 Mer oktav, fortsatt brukbar.

f/4.0 Enda mer oktav, fortsatt brukbar.

f/5.6 Begynner å bli plagsom.

f/8.0 Litt mer plagsomt enn f/5.6.

f/11 Direkte slitsom.

f/16 Æsj.

 

3/5

 

Feilbrytning:

 

 

Objektivet fungerer bra mtp. feilbrytning. På f/1.8 er feilbrytning synlig, men i liten grad. Fra f/2.8 er feilbrytningsfeilene borte.

 

1/3

 

Vignettering:

 

Merkbart på store blendere, men ikke veldig obtrusivt i normal bruk.

 

0,5/2

 

Konklusjon:

 

Objektivet lever dessverre ikke opp til myten man normalt forbindet med en 50mm, altså at de skal være skikkelig skarpe. Jeg har kit-objektiv som er skarpere! Men har objektivet en misjon? Tjo. Som portrettobjektiv vil jeg påstå at objektivet kan fungere bra. Det er svært kompakt, og med nedblending er objektivet rimelig skarpt. Bokeh er svært tilfredstillende mellom f/1.8 og f/4.0. En blacknose ville vært bedre.

 

Med tanke på hvor billig disse objektivene er kan de likevel anbefales. Som lekeobjektiv er de svært fine.

 

Karakter:

 

Skarphet: 2/5

Bokeh: 3/5

Feilbrygning: 1/3

Vignettering: 0,5/2

Totalt: 6,5/15

Endret 30. august 2009 av Simon Aldra

[Simon Aldra]

Olympus OM Zuiko 100mm f/2.8

 

Olympus sin 100mm f/2.8 er det man pleier å kalle en portrett-tele. I filmdagene brukte man gjerne å si at en lett portrett-tele begynte med 85mm, mens 135mm nok var det lengste som var vanlig for dette formålet. 100mm blir med andre ord en mellomlang portrett-tele.

 

 

Testen gjennomført med Olympus E-3 med et Olympus MF-1 OM-adapter, speillås og tidsutløser på stativ. Fotografert i RAW, konvertert med Adobe Camera Raw, standardinnstillinger.

 

Skarphet:

 

 

f/2.8 Skarpheten i sentrum er svært god. Det er vanskelig å forvente noe bedre fra et så gammelt objektiv. Kantskarpheten er fantastisk for et vidåpent objektiv fra denne tidsalderen.

f/4.0 Skarpheten forbedres ytterligere i sentrum. Kantene er svært gode.

f/5.6 Nå er skarpheten så god i sentrum at det er vanskelig å forvente bedre. Svært, svært bra i kantene.

f/8.0 Umulig å se forskjell i sentrum. Helt likt f/5.6 i kantene.

f/11 Diffraksjon begynner å sette inn i sentrum. Diffraksjonen setter inn også i kantene.

f/16 Diffraksjon.

f/22 Objektivet er på sitt svakeste.

 

5/5 poeng

 

Bokeh:

 

 

Bokeh er hvordan objektivet tegner de områdene som er ute av fokus.

 

f/2.8 Silkemykt. Toppkarakter.

f/4.0 Fortsatt silkemyk.

f/5.6 Mer merkbar, men fortsatt langt bedre enn mange moderne, og svært dyre portrettobjektiver.

f/8.0 Bra.

f/11 Bokeh er fortsatt god.

f/16 Værre, men brukbart.

f/22 Fortsatt ikke ille!

 

5/5 poeng

 

Feilbrytning:

 

 

Objektivet viser ikke noen merkbar form for feilbryting. Jeg har sett værre resultater fra moderne objektiver. Toppkarakter.

 

3/3

 

Vignettering:

 

Svært lite merkbar.

 

2/2

 

Konklusjon:

 

Dette er ett av mine favorittobjektiver, og den observante leser forstår kanskje hvorfor? Dette er virkelig ett av de desidert beste objektivene jeg har brukt. Alt er perfekt, fra skarphet til bokeh til feilbrytning til vignettering. Dette objektivet er et SMYKKE!

 

Dette objektivet kostet med 150 kroner fra en bekjent, men i god stand går de gjerne for opp til 160 dollar på eBay. Men for prisen er det fortsatt vel verdt å ha i en kamerasekk.

 

Karakterer:

 

Skarphet: 5/5

Bokeh: 5/5

Feilbrytning 3/3

Vignettering: 2/2

Totalt: 15/15

[se#]

Fine tester, ser fra profilen din at du har 14-54 og 50-200. Du nevner jo å sammneligne 100mm med 50-200, mne like interessant ville det vært å se 14-54 på 28 og 50mm. Takk for innsatsen så langt!

[Simon Aldra]

Det kan nok gjøres. Jeg kan garantere at både 14-54 og 50-200 er skarpere enn 50/1.8, men nedblendet kan kanskje 28/2.0 hevde seg.

 

Men jeg må tenke litt på hvordan jeg skal få mer eller mindre lignende utsnitt.

[Simon Aldra]

Da har jeg testet 14-54 mot 28/2.0 for skarphet.

 

Jeg overlater til dere å vurdere resultatene. på 28mm har 14-54 største blender på f/3.1.

 

[se#]

Jeg overlater til dere å vurdere resultatene.

 

Ble litt overrasket over senter hvor 28mm så vidt jeg kan bedømme faktisk slår 14-54, mens i hjørnene er jo 14-54 bedre, til tross for at det er zoom og 4/3-formatet bare utnytter en liten del av bildesirkelen til 28mm.

[Simon Aldra]

Mjo. Litt merkelig resultat. Nesten så jeg burde prøve igjen i morra, men det er mye arbeid i slike tester.. så usikker.

[Trondster]

Dette var da en glimrende tråd, men noen fine, gjennomførte tester!

 

Tenkte jeg på gøy skulle kjøre noen sammenligninger mellom diverse objektiver, og falt over denne - fint med noen tester som referanse, spesielt om bokeh-betraktninger.

[a_aa]

Kjempetråd - fatter ikke at jeg ikke har sett denne før nå

 

Ser ikke bort fra at det kan komme et bidrag eller to fra meg om en stund - men du har pokker meg lagt lista høyt, flott utførte tester/vurderinger!

[Simon Aldra]

Tja, er jo enkelt nok. Sett et par parametere du skal teste, test objektiv på kamera i rimelig godt lys på stativ på alle blendere, finn noe å fokusere på for bokehtest, finn et tak for feilbrytingsfeil, bruk ACR og ta et utsnitt fra samme sted på alle bildene i en og samme test (spesielt viktig når det kommer til skarphet), og bob's your uncle.

 

Jeg funderer litt på hvordan jeg kan gjøre det mindre avhengig av dybdeskarphet (skarphetstester), og samtidig gjøre testene sammenlignbare, men det kan kanskje løses med en bok eller noe lignende.