Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

OK med prostitusjon?


Gjest Guest_Peter_*

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Javel så er noen horer utsatt for menneskehandel, men jeg kjenner mange horer som er glade mennesker og som gjør det gratis.

 

IMO så er det også bra payback. Dette er den eneste muligheten gutten har til å faktisk velge hvem de skal ligge med, kanke skjønne at kvinner furter pga. dette. Er da ingen som klager på bærumstøser som suser rundt med våres nye landsmenn på Grønland?

Lenke til kommentar
Vel, de gangene jeg har hatt ons, så har det vært, spandere ett park drinker -> hanky panky. Vil si at det er prostitusjon bare at alkohol er valutaen og ikke lapper.

Dette vert ikkje poenget i det heile tatt. Kvinna gjer det frivillig, og som regel fordi ho er ute etter sex sjølv (ja, kvinner har drifter dei også). Prostitusjon derimot er som regel ikkje frivillig frå jenta si side. Ho vert som regel tvinga av ein hallik, eller av personlege grunnar (desperat etter pengar o.l.). Prostituerte er sikkert meir lei sex enn dei ytterst fleste av oss.

 

Frivillig <--> Tvang.

Lenke til kommentar

En ting er sikkert, du får ikke sex av å sitte hjemme hele dagene og helgene.

Ikke tenk så mye på å ha sex, ta det som det kommer. Første gangen blir som regel en komedie uansett hvor mye du forbereder deg.

Bli med en venn ut på byen, enten med eller uten alkohol men helst i samme tilstand som de andre du er med. ;)

Det er gjennom venn(er) det er lettest å finne nye venner.

Lenke til kommentar
Vel, de gangene jeg har hatt ons, så har det vært, spandere ett park drinker -> hanky panky. Vil si at det er prostitusjon bare at alkohol er valutaen og ikke lapper.

Dette vert ikkje poenget i det heile tatt. Kvinna gjer det frivillig, og som regel fordi ho er ute etter sex sjølv (ja, kvinner har drifter dei også). Prostitusjon derimot er som regel ikkje frivillig frå jenta si side. Ho vert som regel tvinga av ein hallik, eller av personlege grunnar (desperat etter pengar o.l.). Prostituerte er sikkert meir lei sex enn dei ytterst fleste av oss.

 

Frivillig <--> Tvang.

 

Prostitusjon og tvang er ikke synonymer. Veldig mange jenter, og gutter om jeg må få påpeke det, prostituerer seg helt frivillig. Du sier at det som regel ikke er frivillig, hva i alle dager vet du om det? Kjenner du så jævla mange prostituerte? Eneste årsaken til at jeg jobber er at jeg trenger penger, er jeg da tvunget til å jobbe? For ett ufattelig idiotisk resonement. Hvorfor er det så galt å frivillig ha sex fremmede mot betaling? Hvorfor skal ikke jeg få lov til å tilfredsstille kvinner og få betalt for det? Hvem er du til å bestemme at det er galt? Bestemmer ikke jeg over min egen kropp? Er det ikke opp til meg å avgjøre om jeg vil rave rundt på byen på one-nights eller om jeg skal selge kuken min til høystbydende?

Lenke til kommentar

Hey, hey, hey.. Eg bestemmer ikkje om noko er rett eller galt. Anten har du misforstått innlegget mitt totalt, eller så har du berre ein dårleg dag. Eg har aldri sagt at prostitusjon og tvang er synonym, eg seier berre at det er ein god del større tvungen prostitusjon enn frivillig prostitusjon. Eit blikk på Oslos' bakgater vil bekrefte dette. Trur du alle afrikanske og utanlandske kvinner (eller menn) som står på gata der, tenkte at "når eg blir stor skal eg bli prostituert!"? Du har kanskje høyrt uttrykket: "Kampen for tilværelsen?" Desse personane kjemper ein kamp for å få mat på bordet og/eller rus i blodet. Mange av dei blir då tvungen til å prostituere seg, anten dei vil eller ikkje. Prostitusjon heng veldig ofte saman med stoffmisbruk. Ein person må prostituere seg for å skaffe pengar til dop. Vi kan ta eit lite utdrag her:

Den første «turen» var vanskelig, sa de prostituerte. «Etter første gangen sto jeg i dusjen i omtrent to dager etterpå. Skrubbet og skrubbet meg, men klarte ikke å fjerne den ekle følelsen. Orket ikke å bruke de klærne jeg hadde hatt på meg på gata,» fortalte en.
link(litt gamal artikkel, men dog. like aktuell i dag).

 

Om det er galt å frivillig selje kroppen sin er eit anna spørsmål, og opp til personen som kjøper, og personen som seljer å vurdere. Som du ser nederst i innlegget mitt ville eg berre vise at det er forskjell på frivillig og tvungen prostitusjon. Korleis skilje mellom denne forskjellen på gata? You tell me..

Lenke til kommentar

"Trur du alle afrikanske og utanlandske kvinner (eller menn) som står på gata der, tenkte at "når eg blir stor skal eg bli prostituert!"? Du har kanskje høyrt uttrykket: "Kampen for tilværelsen?" Desse personane kjemper ein kamp for å få mat på bordet og/eller rus i blodet. Mange av dei blir då tvungen til å prostituere seg, anten dei vil eller ikkje."

 

Tror du jeg tenkte at jeg skulle ha en slitsom og dårlig betalt jobb da jeg var liten? Nope, men slik er det nå en gang blitt. Jeg kjemper også en kamp for å skaffe mat på bordet, jeg sliter ræva av meg, er jeg da tvunget til å jobbe? Tja, man kan vel kanskje si det. Som sagt er dette ett jævla dårlig resonement.

 

Menneskehandel er forferdelig, akkurat det er jeg enig i. Men som sagt så er ikke prostitusjon likestilt med menneskehandel.

 

"Som du ser nederst i innlegget mitt ville eg berre vise at det er forskjell på frivillig og tvungen prostitusjon. Korleis skilje mellom denne forskjellen på gata? You tell me.. "

 

Det er ikke opp til meg å avgjøre hvem som er utsatt for menneskehandel og halliker, det er opp til politiet. Problemet med å kriminalisere kjøperen er at virksomheten da blir enda mer skjult enn den er i dag og da blir det enda vanskeligere å hjelpe de som blir utsatt for tvang. Legaliser og få prostitusjonen inn i ordnede former slik de har gjordt bl.a i Nevada.

Lenke til kommentar

Greit.. Ser ut som om vi byrjar å bli litt einige då i alle fall. Og nei, prostitusjon er ikkje likestilt med menneskjehandel, og det har eg aldri påstått heller. Og ja, eg er absolutt heilt einig med deg at prostitusjon burde legaliserast i Noreg, og andre land for den saks skuld. Då kunne dei prostituerte fått eit skikkeleg regelverk å forholda seg til, Men no har denne diskusjonen flydd rimeleg off-topic. Nokon burde starte ein tråd om legalisering av prostitusjon, om det ikkje allereie finnes ein. :)

Lenke til kommentar
Gjest Guest_Peter_*

Denne tråden handler for så vidt om prostitusjon bør være lovlig: Er prostitusjon ok? Spørsmålet er ganske bredt.

 

Jeg har internalisert visse verdier fra samfunnet jeg bor i, og hadde jeg vokst opp i f.eks Nederland, så hadde verdiene mine kanskje vært annerledes. Jeg hadde antageligvis likevel aldri hatt som min største drøm å oppsøke en prostituert, like lite som prostituerte i Nederland drømmer om å selge sex når de er liten. Den faktiske livssituasjonen jeg er i derimot, og den faktiske livssituasjonen til mange prostituerte, gjør at dette temmelig dårlige alternativet for å ha sex, i de prostituertes tilfelle; å tjene penger, virker som en ok beslutning for oss, alt tatt i betraktning.

 

En prostituert i Norge, i hvert fall de norske, kunne tjent penger på andre måter. De har bare valgt feil vei i livet. Jeg kunne også ha hatt en vanlig liv, men har valgt en feil vei et eller annet sted i livet. Jeg kan forstå desperasjonen til mange prostituerte, og den resignasjonen de føler over å mangle et vanlig liv. Vi er utenfor, og ser ingen åpenbar vei inn.

 

Spørsmålet jeg stiller er derfor om det er ok med prostitusjon når man har valgt feil vei i livet? Skal man virkelig godta den moralske indignasjonen til de som har det helt greit i hverdagen? Forstår de hva som motiverer oss, eller kanskje riktigere: Hva som gjør oss demotiverte?

 

Vanlige folk kan se på narkomane, prostituerte, horekunder, sosialklienter og alle andre marginaliserte grupper, og tenke sitt. De ser på disse gruppene med deg selv som et referansepunkt: "Jeg er en vanlig fyr med gjennomsnittlige evner og utseende, og jeg kom dit jeg er uten å ty til ekstreme midler, og det kunne de andre også".

 

Så hvorfor finnes det folk i dag som kjøper sex, som selger sex, som ruser seg sanseløs, som ikke gidder å jobbe, som syns livet er for tungt til å stå opp om morgenen, som ikke fikser det som alle andre tilsynelatende så lett fisker? Psykisk lidelse, latskap, sjenanse, hensynsløshet, mangel på empati, en gal oppvekst osv...

 

Jeg tror man må se på individet. Mine grunner til å vurdere sexkjøp er fordi jeg har falt utenfor den sosiale hverdagen til andre mennesker. Jeg er ikke blant dere der ute. Jeg er den stusselige og firkantede fyren som ikke takler vanlig sosial omgang. Jeg er veldig sjenert, og har hatt en del følelsesmessige belastninger jeg ikke taklet bra i barndommen. Ikke er jeg noen Brad Pitt, ei kan jeg kunsten å konversere.

 

Jeg er tilsynelatende fastlåst i min situasjon. Det er helt klart mulig å finne alternative veier ut av situasjonen, akkurat som for de prostituerte selv, men akkurat nå ser jeg ikke den muligheten.

 

Skal vi "på skråplanet" virkelig bedømmes så hardt for våre dårlige veivalg? Vi er mer enn en "hore", "horekunde", "sosialklient", "narkoman" osv. Jeg har også verdier. Jeg er en moralsk person. Jeg har jobb, utdanning, egen bolig osv. Det er bare visse saker i livet mitt som jeg ikke fikser. I litt smådesperate faser i livet så gjør man feil, vurderer feil... Kan man være en ok fyr likevel om man har gjort gale valg? Vil alle mennesker være fungerende, lykkelige, glade og funksjonsdyktig i samfunnet? Nei. Det vil alltid være ting som gjør at man faller utenfor. Kanskje man derfor burde se til Nederland. Der vet de at noen mennesker alltid uansett vil oppsøke prostituerte, så hvorfor ikke regulere det hele? Samtidig syns jeg ikke det er et drømmesamfunn, men finnes det egentlig noe slikt? Det er en ting hva man kanskje drømmer om i livet sitt, hva slags samfunn man skulle ønske man bodde i, og den harde virkeligheten.

 

Men som allerede nevnt, så er jeg usikker, og takker uansett for gode svar hittil i tråden.

Lenke til kommentar

Du har kanskje valgt feil vei nå, men du kan alltid rette på dette.

 

Du trenger ikke være en usosial fyr som aldri har en kjæreste hvis du ikke vil bli det. Det handler bare om holdningen din. Du tror du vil bli sånn for alltid, men det trenger du ikke.

 

Du kan f.eks bli med på noe sosialt, som f.eks bli med i en bok klubb eller bli med på en idrett eller hva enn det måtte være.

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

Som så mange har sagt i denne tråden : Du må bare hoppe i det. Ikke kjøp av prostituerte altså, men å komme deg ut litt.

 

Du må ta sjanser. Oppsøk en idrett, en klubb, et eller annet. Se om det er noen idrettslag i nærheten som driver litt sånn "oldboys-idrett". Ikke fordi de er så gamle, men fordi oldboys-idrett ofte er mer useriøst, mer avslappet.

 

Du har valget, det er du som må ta det. Ikke for å kritisere deg, jeg skjønner at du føler at du er "havnet utenfor", men du må bare "hoppe inn i det" igjen. Gi det et forsøk!

Lenke til kommentar

Advarsel - meterlang post følger :p

 

Jeg vurderte en stund om jeg skulle skrive noe her siden vi ikke har hørt noe fra trådstarter på en stund, men skitt au... Kanskje noen andre vil få nytte av skribleriene mine ;)

 

Først, la meg dele en av mine offentlige hemmeligheter - jeg hadde sex for første gang noen måneder etter at jeg hadde fylt 30 år.

 

Jeg vurderte riktignok aldri å reise til en prostituert, men jeg kjenner meg likevel ganske godt igjen i situasjonen din. Jeg har vært sjenert store deler av livet, jeg har hatt angst for sosiale situasjoner, og det var på et punkt så ille at jeg ble fysisk dårlig av redsel bare noen stoppet meg på gata for å spørre hva klokka var.

 

For å gjøre en lang og kjedelig historie litt kortere så bodde jeg nærmest foran PC-en i fire år, jeg snakket svært sjelden med noen utenom min nærmeste familie og den etter hvert så tallrike venneflokken jeg skaffet meg via nettet og jeg gravde meg ganske dypt ned i endeløse depresjoner, selvmordstanker og en massiv følelse av å være komplett verdiløs som menneske, krydret med lange triader til de som gadd høre på om hvor ond verden var, generell selvmedlidenhet og særlig det faktum at jeg aldri hadde pult eller så mye som sett ei naken dame i levende live.

 

Skiftet kom da den berømte dråpen falt i form av at dama jeg hadde flørtet med i fem måneder logget seg på MSN en vakker dag og fortalte meg at hun hadde funnet seg en annen.

Vanligvis hadde jeg gått i hi, hatt et par måneder med kjærlighetssorg og returnert til det vante livet mitt, men denne ettermiddagen snek det seg inn en ny tanke - "Jeg skal fikse dette, uansett pris."

Så, jeg leste en av disse "avanserte" guidene (hvor avansert er det egentlig å si "hei" til et fremmed menneske egentlig?), prøvde en del forskjellige ting til jeg fant noe som passet meg og min stil og ikke minst fikk ræva ut av godstolen og oppsøkte mennesker.

 

Det tok meg i overkant av to år bare å nøste opp alle flokene i hue mitt og ytterligere et halvår der jeg virkelig kunne se resultater, så hvis du er ute etter en magisk pille som vil gi deg sex er ikke dette veien å gå. Vil du derimot ha permanent forandring i livet ditt er det bare å finne fram lesebrillene, findressen og den mentale feiekosten...

 

Poenget her?

Først og fremst å illustrere at det finnes folk der ute som har hatt det minst like ille, og som kom seg ut av det bare fordi de var villige til å ta sjanser, investere tid og energi i seg selv og ikke gi opp.

 

Nå, la oss danse...

 

Først vil jeg stille et par enkle spørsmål - føler du at du er verdt nok til å ha sex? Kan du se for deg at du fortjener å ha sex med ei jente?

 

Hvis svaret er "nei" her så kan du pule så mange horer du vil, og det vil i beste fall være en midlertidig plasterlapp. Det vil kanskje hjelpe en stund, men siden du forsøker å reparere et indre problem med et eksternt virkemiddel så kan jeg glatt vedde femti årslønner på at det aldri vil vare.

 

Grunnen til at jeg spør om dette er at bevisstheten din er designet for å opprettholde verdensbildet du har, og den vil sabotere et hvert forsøk på å bryte ut av rollen du har tillagt deg med mindre du bevisstgjør deg selv på denne fellen og går inn for å endre oppfatningene du har.

 

Et real life eksempel;

 

Siste år på videregående, og jeg hadde nettopp oppdaget damer. Imidlertid var jeg latterlig sjenert og selv om jeg gladlig hadde solgt sjela mi for å oppleve det de andre gutta snakket om titt og ofte så førte blant annet et håpløst dårlig selvbilde til at jeg på ett eller annet nivå følte jeg ikke var verdt nok til å ha dame.

 

Dette udyret viste det stygge huet sitt da en nydelig rødtopp begynte å flørte hardt og hett med meg. Vi snakker da åpenbare seksuelle hint, spørsmål om jeg ville være med på kino, kafé osv og å sette seg ved siden av meg på bussen hjem med hånda si ganske langt opp på låret mitt.

 

Det som skjer er at mangelen på egenverdi biter meg i ræva, og jeg oppfører meg som om hun er usynlig. Kort og godt - jeg har gått rundt det siste året og ønsket meg dame, men når det kommer ei som praktisk talt serverer seg selv på sølvfat så nekter hjernen min meg å ta sjansen, fordi selvbildet mitt er FUBAR og jeg føler jeg ikke er verdig. Det hele toppes med en strøm av alle slags "rasjonelle" unnskyldninger av typen "Hun er for fin for meg", "hun vil egentlig ikke ha meg", "hun bare leker med meg" og lignende piss, og når hun så etter ei ukes tid med å si "kom og ta meg" så klart hun kan til slutt gir opp og finner en annen så tar jeg det som "bevis" på at jeg hadde rett hele tiden og opprettholder dermed status quo.

 

Det er et annet gjennomgangstema jeg har sett her - masse unnskyldninger for hvorfor hvorfor trådstarter ikke kan gjøre som andre og få pult på "normal" måte.

 

For å sitere oyvind_dahle: It's all in your head.

 

Er du fastlenket til en fjellvegg på en øde øy, så hinsides stygg at du vil skremme faen sjæl en måneløs polarnatt eller så evneveik at du ikke kan ytre ordet "hei" skal jeg forstå at du ikke makter å finne en annen utvei.

 

Har du vært villig til å røske opp det gamle livet ditt med rota, flytte til en helt ny plass og starte fra bunnen? Har du forpliktet deg til å gå ut tre ganger i uka og snakke med fem jenter hver gang over en periode på flere måneder? Har du spurt deg selv hva, hvordan og hvorfor, forsøkt å definere deg selv og din identitet, tilegnet deg kunnskaper om hvordan vi mennesker fungerer sosialt og faktisk brukt dem hver eneste dag?

Hvis du kan svare ja på alt dette og du fremdeles ikke kan vise til resultater så skal jeg si meg enig i at du har prøvd og ingenting fungerer.

Hvis ikke har du en jobb å gjøre.

 

Grunnen til at jeg er såpass amper på dette er at jeg har sittet og brukt akkurat de samme argumentene selv. Jeg prøvde, og ingenting fungerte.

Det jeg imidlertid ikke så, eller kanskje heller ikke ville se, var at jeg prøvde halvhjertet en eller to ganger, gjerne på ting jeg på et eller annet plan visste var umulig, før jeg ga opp og gikk tilbake til min vante verden igjen.

Der tok jeg nederlaget som "bevis" på at jeg hadde rett, og jeg kunne klatre opp på min høye hest og velte meg i selvrettferdighet fordi jeg hadde "prøvd" uten å få resultat.

 

En ting til som hoppet i trynet mitt når jeg leste denne tråden er at du definerer framtiden din ut ifra hvor du er i dag, akkurat som om den er hugget i stein og ikke kan forandres.

Du skriver at sannsynligheten for at du skal få et normalt sexliv er "svært liten". I såfall får du virkelig unnskylde språkbruken, men hvordan i helvete kan du være så sikker på det? Er du synsk, kanskje?

 

Eller for å prøve en litt annen vri - satt du for ti år siden og fortalte deg selv at sannsynligheten var svært stor for at du ville poste et innlegg på et forum i 2008, der du seriøst vurderte å dra til Amsterdam og kjøpe deg et ligg av en prostituert?

 

Hvis du protesterer og sier "nei, men det var fordi XYZ" så har allerede spådommen din falt på sin egen urimelighet fordi du trekker inn faktorer du ikke kjente til for ti år siden.

Poenget jeg vil fram til er at du ikke er synsk, og du kan ikke definere framtiden ut ifra hvor du er i dag. Du kan -alltid- gjøre forandringer, men problemet mange støter på er at de vil ha en "magisk pille" som fikser det hele nå. Dette gjør i mange tilfeller bare gjør vondt verre fordi det leder dem inn i en evig jakt på den neste magiske pillen.

 

Siste avsnitt i dette sammensuriumet er ganske enkelt; Vil du være med og styre livet ditt selv, eller vil du være en passasjer som lar verden styre etter sitt eget forgodtbefinnende?

Intensjonen min er ikke å dømme deg hvis du tar turen sørover, men hvis du gjør det så lar du andres verdier, mål og meninger styre deg. Gjør som du vil, men vær sikker på at det du gjør er helt og fullt for din egen del, og ikke fordi du vil leve opp til noe du tror samfunnet krever av deg for å være såkalt vellykket.

Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147

Personlig synes jeg det er litt vel mange moralister her.

 

Jeg mener at trådstarter så gjerne kan benytte seg av en prostituert, men da risikerer man vel å bli en skyteskive selv ...?

 

Hva med en slags middelvei? Dra på en lang ferietur til Brasil. Der er folkene 100 ganger mer åpne og festglade. Hvis det da ikke blir noe på selv en ung jomfru som deg, er jeg villig til å knaske i meg tastaturet mitt.

 

Bare det å få med seg karnevalet i Rio er nesten å regne som en orgasme.  :new_woot:

Lenke til kommentar
Gjest Guest_Peter_*

Raven_Hart: Jeg har ikke vært her på en stund, men stakk tilfedigvis innom denne siden idag, og det var bra, for innlegget ditt Raven_hart er velig bra skrevet. Alt det du skriver er helt riktig, og når det kommer fra noen som har vært i samme situasjon, så gjør det inntrykk. Det du skriver, om at alt er opp til en selv, er i hele tatt grunnen til at jeg er så latterlig deprimert over hele min situasjon. Jeg kunne gjort noe med det hele, men det står og faller på egen innsats, og jeg er så sjenert at det er latterlig og nesten litt vulgært. Jeg spør meg selv hele tiden: "Hvorfor er jeg egentlig der jeg er idag, hvordan skjedde det, hvorfor kan jeg ikke komme meg videre?"

 

Jeg er ikke helt blank på det å snakke med folk. Hei sier jeg hele tiden til folk, men jeg greier ikke å skape noe mer enn helt overfladiske bekjentskaper. De fleste møter andre gjennom skole, jobb, felles venner, og jeg mangler grunnleggende sosiale nettverk å prøve meg fram i.

 

En magisk pille virker ikke i lengden. Det handler ikke bare det; om å bli bedre, men også litt med at dette er hva som er igjen for meg å gjøre, det er intet annet alternativ, det er en slags møkkete og patetisk avslutning på et tullete liv. Jeg har vel et slags selvhat. Jeg prøver å jobbe med det, men det er så latterlig vanskelig. Jeg vet ikke en gang hva som er galt med meg. Jeg har ingen psykisk sykdom, er frisk, jobber, har utdannelse, ser ikke så stygg ut at alle blir automatisk frastøtt av meg, er heller ikke en kjip fyr... Jeg vet ærlig talt ikke hva som er galt. Det du skriver om å tenke at man fortjener å være lykkelig, tenke at man fortjener å delta i livet på samme måte som andre er helt riktig. Det handler om å tro på seg selv, og våge å prøve å nå målene sine. Jeg våger ikke dette, og jeg vet ikke hvorfor. Det hele er så ynkelig, at ord ikke strekker til. Jeg jobber hardt med denne blindveien av en tankemåte for tiden.

 

Jeg kan ikke skrive mer nå, jeg vil bare gjenta meg selv. Jeg skulle bare ønske det var en instruksjonsbok på å komme seg ut av det stagnerte livet jeg lever. F.eks å gå ut å snakke med fem personer hver uke? Hvor da, og på hvilken måte? Og helt alene? Jeg ville følt meg som en ynkelig nerd hvis jeg bare skulle snakket med fremmede på gata.

 

Hva eksakt var det du gjorde for å komme ut av dritten Raven_Hart? Hva var det aller første du gjorde? Hva het guiden du leste?

Lenke til kommentar

Kaster inn en brannfakkel her.....

 

Hvis du føler at du trenger dette for å bryte barrieren med sex, mener jeg du skal hoppe i det og reise til amsterdam. Men du bør vurdere hvem du handler av. Kjøper du dyrt er sansynligheten større for at det er av en hore som gjør det av fri vilje, selvsakt med forbehold. En kamerat (da jomfru) av meg handlet hore i danmark når han var 16, og etter hva jeg har skjønt har da ikke han angret på dette.

 

En annen gang var jeg og en kolega fra Athen i Spania og jobbet, og han lurte på om vi skulle ta oss en tur på horehus, hvorpå jeg takket nei. Spurte ham om hvor vanlig dette var der han kom fra og fikk til svar at det var veldig vanlig at gutter benyttet seg av prostituerte for å bli mann...

 

Så jeg vil koke det ned til at det havner litt på din egen moral, og dette er ikke ett uvanlig fenomen i andre kulturer men at vi i norge har en veldig høy moral på det.

 

Jeg mener selvsakt at det er bra med høy moral mot meneskehandel, men ser en stor forsjell på dette tilfellet og en hardhent trailersjåfør fra stuttgart.

Lenke til kommentar
Gjest Guest_gjest_*

Du stiller selvfølgelig langt sterker hos jentene om du ikke har ligget med andre før. Er ikke særlig deilig å tenke på at mannen har vært inni all slags folk og at du bare er en i rekka. Du stiller på bunn om du har hatt deg med horer, og på topp om du er jomfru.

Om målet her er å skaffe seg en kjæreste, er det derfor best å være åpen og ærlig, og unngå horebesøk.

Lenke til kommentar
Hva eksakt var det du gjorde for å komme ut av dritten Raven_Hart? Hva var det aller første du gjorde? Hva het guiden du leste?

Det er egentlig klinkende likegyldig. Det blir da nok et forsøk på å finne denne magiske pillen, bryteren som på et eller annet vis liksom skal skru av alt det vanskelige slik at verden plutselig er en annen. Det funker ikke slik. Det er kjekt med noen holdepunkter, noen retningslinjer, så man ikke famler helt i blinde. Men til syvende og sist koker alt ned til én eneste ting: Du må pelle deg ut og møte folk. Nå.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...