Atib Azzad

Hele poenget var at det bare var eksempler diktet opp i den hensikt av å illustrere hva det dreier seg om, hvordan du som individ ville forholdt deg til et slikt hypotetisk scenario er nokså uinteressant. Problemet her var at dette utvalget ikke fikk mat (maten representerer ikke mat som sådan men tapte muligheter fordi de havnet utenfor en tenkt normal), nettop fordi det er et helt konstruert situasjon, satt sammen for å illustrere noe, det tilfører ingenting at du kommer å anklager de hypotetiske muslimene for å være usosiale, (muslimer nekter da overhodet ikke å være rundt andre som fører en annen livsstil, det er jo noe de må forholde seg til daglig slik som alle andre), du kunne like gjerne begynt å snakke om at man kunne gått på kiosken i nærheten, eller om de kanskje hadde med seg noe eget hjemmefra, eller hvordan festen ble avlyst fordi det kanskje begynte å regne..

Hensikten med eksempelet var nok bare å illustrere hvordan det å ignorere folks ulike forutsetninger kan ha følger som fremmedgjør noen av deltagerne. Og at denne effekten kan oppstå helt utilsiktet, altså at det ikke er noe man gjorde med vilje, man bare hadde liten øvelse i å tenke på slike ting, at man har en tilstand man tenker på som normalen også havner de som ikke passer denne normalen utenfor, uten at det er noens intensjon, men det skjedde likevel. Om man inviterer alle på svinestek uten å tenke på om noen kanskje er muslimer, jøder, eller veganere, har man ubevisst gitt visse fordeler til én gruppe (dette er også bare en illustrasjon). Nøyaktig hvilke faktorer som førte til at det regelmessig var vanskeligere å få jobb om man var navngitt på en viss måte, vet ikke jeg, men det er slike ting man forsøker å finne ut av når man forsøker granske strukturene (hvis det er en strukturell grunn) som ledet til slikt utfall, og jeg forstår ikke hvorfor det skal være så dårlig.

Det er min opplevelse også, uten at jeg noen gang synes nivået her var så høyt at det var direkte lærerikt, fikk man i det minste prøvd sin tro og reflektert rundt egne og andres meninger. Nå er det veldig lite å hente utover masse meningsløs og stygg retorikk.

Den siste jeg husker å reagere på var denne: Det er snakk om en helt fiktiv sivil akademisk Palestinsk kvinne. Som havner i fin tandem med denne: Ingen av disse postene er forbigått i stillhet, de har flere likes. Ikke at jeg egentlig tror det er oppriktige etterlysninger etter eksempler, ønsket er vel bare å kunne peke på at det er ikke sånn eller sånn, det er ikke hat, men er det ikke dehumaniserende å dømme ufødte barn som fremtidens terrorister? (For den retorikken i sin ytterste konklusjon vil vel rettferdiggjøre drap på alle, hvis ufødte barn allerede er fordømt) Om man ikke kjenner igjen retorikken i tråden, så tror jeg ikke lenger jeg kan gjøre noe med det.

Hat av folkegrupper på helt arbitrært grunnlag, hvem de er, hva de tror på, hvordan de ser ut, hva de kler seg í, osv. har ingen unnskyldning. Dersom noen hater teologien i jødedommen og lar dette hatet gå ut over en vilkårlig enkeltperson som tilskriver seg denne teologien, kan man ikke legge deler av skylden på Israel, overgreperens ansvar for angrep på et tilfeldig individ kan bare tilskrives overgriperen. Men man må også vokte seg for å automatisk tilskrive kritikk av Israel som jødehat.

Noe av intensjonen med kvotering er å bekjempe holdningene som (i denne konteksten) hindret kvinner tilgang til arbeidslivet, når man fikk se i praksis at disse holdningene ikke hadde noe hold ville kvotering bli mindre nøvendig fordi man ikke lenger holdt et syn om at kvinner var dårligere arbeidere eller annet surr Det er såvidt meg bekjent ingen utbredt holdning at menn gir dårligere arbeidstakere, og dermed ikke det samme behovet for kvotering som virkemiddel slik det var for kvinnene, samtidig som visse yrkesgrupper med mange kvinner gir menn fordeler i søknadsprosessen fordi de ønsker seg flere menn, som er tilfellet i flere omsorgsyrker.

Ja, enig. Jeg var nok langt på vei en analfabet på mediet da jeg så serien første gang, (jeg gjorde samme bommert med sopranos) jeg var en av disse som risikerer å misforstå Scarface eller Wall Street slik at hovedpersonene leses som helter, eller forbilder. Det var noe uvant med å ha en karakter hvis person til slutt viste seg å ikke egentlig inneholde noe formildende, hvis reise ikke innebar noen form for frelse eller sympatisk forløsning (kanskje med untak av å være offer for USA's arbeider- og helse-rettigheter), sikkert fordi jeg var for vant til at hovedpersonen i en film eller serie måtte ha noen sympatiske trekk og rettferdiggjorte handlinger, da hovedpersonen tross alt var seerens vei inn i universet, tv-titterens øyne, og således kunne ikke vår avatar være fullstendig usympatisk, siden man delte perspektiv, og misforståelsen oppstod vel i en følelse at man også måtte dele moral (noe man selvsagt ikke trenger). Det er kanskje overflødig å påpeke, men jeg synes serien var mye bedre ved gjensyn, selv om det var ubehagelig å se Walts sanne jeg gjennom hele serien, frustrerende å se han lyve, manipulere, og mishandle alle i sin vei, samtidig som han var så uvillig til å betrakte seg selv og sine handlinger i et ærlig lys.

Nei, det var heller ikke klart for meg før jeg så det igjen, i første omgang delte jeg synet du fremmer her. Ved gjensynet synes denne fremstillingen som en av Walts selvrettferdiggjørelser, de han trenger for å tenke på seg selv som en god person, men som egentlig bare er påskudd han kan bruke for å slippe å konfronteres med sine handlinger og karakter.

Jeg er glad vi problematiserer og snakker om dette mer enn før, og forøvrig enig i kritikken din, diskriminering som følge av søkers navn er åpenbart bare en del av et større problem, og håper som sagt belysning av tematikken vil bidra til forbedring.

Altså, Ronnys egenhet er viktig for Ronny (og evt. de rundt som ønsker å hjelpe ham) hvis man befinner seg i en helt umulig situasjon vil ikke dette med fordelaktige navn ha noen konsekvens. At Ronny er i en situasjon hvor han ikke er attraktiv for arbeidsgiver, har ingen påvirkning på fenomenet som sådan, det hevdes ikke at alle hvite automatisk blir attraktive arbeidstagere, det hevdes bare at det er en fordel med et navn som forstås som norskt.

Det er sant at fordelen med å ha et navn som leses som norsk av arbeidsgiver også tilfaller denne Ronny i eksempelet ditt, Ronny kan ikke benytte seg av dette privilegiet fordi han er rusmisbruker, men dersom han skulle kommet seg ut av denne situasjonen og inn i en annen ville i teorien denne fordelen være der og vente på ham. Abid som også er rusmisbruker vil i teorien ikke ha en slik fordel der som venter på ham om han kommer seg ut av miljøet og misbruket.

Jeg husker mange var frustrerte over Skylar i utgangspunktet, og selv om jeg ikke delte dette sinnet, opplevde jeg henne på sett og vis for å være i veien for mine ønsker med serien; At Walt skulle lykkes med meth-imperiet sitt. Når jeg så serien igjen under pandemien ble jeg litt sjokkert over hvilke øyne jeg tidligere hadde sett serien med, slik jeg så den nå ventet ikke serien til senere med å gjøre Walt sosiopatisk, han er en løgnaktig egoistisk manipulator nesten fra start, og Skylar er en av de få moralske menneskene i serien, jeg kan ikke forstå hvordan jeg heiet frem en karakter som Walter, en som mishandler alle rundt seg for å oppnå sine meningsløse mål som bare vil bidra til ytterligere lidelse. Jeg var vel litt blind for hvordan man forholder seg til en serie med en protagonist som er helt målbart ond og usympatisk, at det ikke er nødvendig å empatisere og unnskylde hovedpersonens handlinger for å få noe ut av serien, tvert imot. Hvis min andre lesning av Breaking Bad er mer riktig enn min første, noe jeg tror, ser jeg for meg at det må ha vært frustrerende for skaperne å se serien bli så misforstått i sin opprinnelige runde.

Det blir en misforståelse av argumentet, det er ingen som hevder at hvite ikke kan ha det dårlig, eller være marginalisert, men utifra fordelen det er å ha et majoritetsnavn kan man lese at nok arbeidsgivere har et bias som kan oversettes til et privilegie for gruppen som helhet. Det er ikke dermed sagt at alle har ressursene, eller evnene til å dra nytte av et slikt privilegie, det er ingen som hevder at det umulig kan gå deg dårlig dersom du er hvit. Det er heller ikke riktig at disse man ser i rusmiljøet utenfor Gunerius bare består av hvite folk, også tror uansett utvalget i storgata er for unikt til at man kan ekstrapolere observasjoner derifra til å fortelle oss særlig mye om øvrig rusmisbruk i byen.

Jeg aner ikke om hen har noen spesifikke tiltak i tankene, jeg tror hensikten bare var å illustrere hvordan noen tiltak kan være generelle og noen mer målrettede, alt etter hva problemstillingen er. Jeg har heller ikke noen konkrete forslag utover at bevisstgjøring på problematikken kan minimere den, at man annerkjenner at problemet eksisterer kan gjøre mye for å hindre vidre forekomst, uten å dermed påstå det ikke finnes flere løsninger.

Såvidt jeg forstår var skattediskusjonen en slags innledning til å ta opp dette med etnisk diskriminering, ikke et forslag til å løse etnisk diskriminering med skatteletter, dersom det er slik er det mitt bidrag til diskusjonen, da det ser ut som denne idéen om en slags pengeytelse til minoriteter bare i egenskap å ha etnisk opphav i et annet land, har løpt avgårde med fantasien til flere debattanter uten at noe slikt forslag er foreslått, tvert imot er det flere ganger påpekt at ingen har tatt til ordet for noe slikt. Jeg tror av erfaring jjkoggan referer til undersøkelsene som er gjort som viser at de med visse navn stiller dårligere i arbeidskø, og bare retter oppmerksomhet til at dette problemet må løses langs aksene det gjelder, altså bare som en illustrasjon på at noen problemer trenger mer målrettet oppmerksomhet (etnisk diskriminering), og at noen andre kan løses mer generelt (klasse). Det er i alle fall hvordan jeg leser diskusjonen over den siste siden. Så beklager jeg at jeg ikke bidrar ytterligere til noen diskusjon, men å radere misforståelser hindrer i det minste ytterligere fruktløshet.