Gå til innhold
Trenger du skole- eller leksehjelp? Still spørsmål her ×

Den store kjemiassistansetråden


Anbefalte innlegg

hei, jobber med jodometri. I en oppgave løses en sølvmynt i syre og fortynnes med vann. Vi får da altså en vandig løsning av kobberioner. Etterpå tilsetter vi kaliumjodid. Det er her jeg blir usikker, fordi boka hevder at kobberionene da vil oksidere jodionene. Men kobber står UNDER jod i spenningsrekka, og cellepotensialet blir dermed NEGATIVT. Ergo er det ingen spontan reaksjon, og reaksjonen vil da heller ikke skje i denne sammenhengen. Kan noen forklare hva jeg eventuelt tar feil i her? Hjertelig takk.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

hei, jobber med jodometri. I en oppgave løses en sølvmynt i syre og fortynnes med vann. Vi får da altså en vandig løsning av kobberioner. Etterpå tilsetter vi kaliumjodid. Det er her jeg blir usikker, fordi boka hevder at kobberionene da vil oksidere jodionene. Men kobber står UNDER jod i spenningsrekka, og cellepotensialet blir dermed NEGATIVT. Ergo er det ingen spontan reaksjon, og reaksjonen vil da heller ikke skje i denne sammenhengen. Kan noen forklare hva jeg eventuelt tar feil i her? Hjertelig takk.

 

sølvmynt, Ag(s) gir Ag^+ (aq)

Lenke til kommentar

hei, jobber med jodometri. I en oppgave løses en sølvmynt i syre og fortynnes med vann. Vi får da altså en vandig løsning av kobberioner. Etterpå tilsetter vi kaliumjodid. Det er her jeg blir usikker, fordi boka hevder at kobberionene da vil oksidere jodionene. Men kobber står UNDER jod i spenningsrekka, og cellepotensialet blir dermed NEGATIVT. Ergo er det ingen spontan reaksjon, og reaksjonen vil da heller ikke skje i denne sammenhengen. Kan noen forklare hva jeg eventuelt tar feil i her? Hjertelig takk.

 

hvis det er Cu(s), så vil syra overføre Cu(s) til Cu2+

​slik at:

2Cu2+ + 4I-​ => 2CuI + I​2

 

​ Cu blir redusert og I oksidert

Lenke til kommentar

 

hei, jobber med jodometri. I en oppgave løses en sølvmynt i syre og fortynnes med vann. Vi får da altså en vandig løsning av kobberioner. Etterpå tilsetter vi kaliumjodid. Det er her jeg blir usikker, fordi boka hevder at kobberionene da vil oksidere jodionene. Men kobber står UNDER jod i spenningsrekka, og cellepotensialet blir dermed NEGATIVT. Ergo er det ingen spontan reaksjon, og reaksjonen vil da heller ikke skje i denne sammenhengen. Kan noen forklare hva jeg eventuelt tar feil i her? Hjertelig takk.

 

hvis det er Cu(s), så vil syra overføre Cu(s) til Cu2+

​slik at:

2Cu2+ + 4I-​ => 2CuI + I​2

 

​ Cu blir redusert og I oksidert

 

Helt enig der, men boka mener at reaksjonen som skjer er slik:

 

chart?cht=tx&chl= 2Cu^{2+} + 2I^- -> 2Cu^+ + I_{2}

 

Halvreaksjonene blir da slik (satt opp i henhold til spenningsrekka, øverste reaksjon går motsatt vei)

 

chart?cht=tx&chl= I_{2} + 2e^{-} -> 2I^{-} reduksjonspotensial 0,54V

 

chart?cht=tx&chl= Cu^{2+} + e^- -> Cu^+ reduksjonspotensial 0,15V

 

 

Kan dette stemme?

Endret av Samzara
Lenke til kommentar

 

 

hei, jobber med jodometri. I en oppgave løses en sølvmynt i syre og fortynnes med vann. Vi får da altså en vandig løsning av kobberioner. Etterpå tilsetter vi kaliumjodid. Det er her jeg blir usikker, fordi boka hevder at kobberionene da vil oksidere jodionene. Men kobber står UNDER jod i spenningsrekka, og cellepotensialet blir dermed NEGATIVT. Ergo er det ingen spontan reaksjon, og reaksjonen vil da heller ikke skje i denne sammenhengen. Kan noen forklare hva jeg eventuelt tar feil i her? Hjertelig takk.

 

hvis det er Cu(s), så vil syra overføre Cu(s) til Cu2+

​slik at:

2Cu2+ + 4I-​ => 2CuI + I​2

 

​ Cu blir redusert og I oksidert

 

Helt enig der, men boka mener at reaksjonen som skjer er slik:

 

chart?cht=tx&chl= 2Cu^{2+} + 2I^- -> 2Cu^+ + I_{2}

 

Halvreaksjonene blir da slik (satt opp i henhold til spenningsrekka, øverste reaksjon går motsatt vei)

 

chart?cht=tx&chl= 2 I^- -> I_{2} reduksjonspotensial 0,54V

 

chart?cht=tx&chl= Cu^{2+} + e^- -> Cu^+ reduksjonspotensial 0,15V 

 

 

Kan dette stemme?

 

 

jepp, stemmer:

Cu blir redusert og I oksidert,

husk det er Cu(II) til Cu(I)

Lenke til kommentar

 

 

 

 

 

 

jepp, stemmer:

Cu blir redusert og I oksidert,

husk det er Cu(II) til Cu(I)

 

Men cellepotensialet blir jo negativt? 0,15 + (-0,54) = -0,39

 

dette er ikke en elektrolyse, så hvordan kan reaksjonen skje da? er det virkelig ingen her som vet svaret?

 

 

I tabeller og kjemi (vgs Gyldendal 2009) står følgende halvreaksjoner:

 

2Cu2+ + 2I- + 2e- => 2CuI, E​1 ​= 0,86 V

2I- => 2e- + I2 , E2​ = -0,62 V

DVs E(tot)

2Cu2+ + 4I- => 2CuI + I​2, E​tot ​= 0,24 V > 0

DVs

spontan reaksjon, der delta G < 0

Lenke til kommentar

 

 

 

I tabeller og kjemi (vgs Gyldendal 2009) står følgende halvreaksjoner:

 

2Cu2+ + 2I- + 2e- => 2CuI, E​1 ​= 0,86 V

2I- => 2e- + I2 , E2​ = -0,62 V

DVs E(tot)

2Cu2+ + 4I- => 2CuI + I​2, E​tot ​= 0,24 V > 0

DVs

spontan reaksjon, der delta G < 0

 

Nå bruker du feil halvreaksjon for kobber. Det er chart?cht=tx&chl= Cu^{2+} + e^{-} -> Cu^{+}, E = 0,15 som boka bruker.

 

Edit: Ved mindre noen kan demonstrere noe annet, vil jeg gå ut ifra at boka rett og slett har blinksa her, og at det egentlig er halvreaksjonen som du bruker (janhaa) som boka mente å bruke. Takk for svar.

 

Edit 2: Oksidasjonstallet til Cu går, som du sier, fra II til I i både den halvreaksjonen du bruker og den som står i boka mi, men produktene blir forskjellige. I din reaksjon blir det dannet kobberjodid, mens i boka sin blir det dannet 2 kobberioner og jodgass.

 

Edit 3: Kan bekrefte at boka har blinksa, tok det opp med kjemilæreren. Jeg visste det var noe som skurret.

Endret av Samzara
Lenke til kommentar
  • 4 uker senere...

Er det noen her inne som kan forklare meg hva de vil frem til her? :Ta utgangspunkt i en kjemisk reaksjon i egen bedrift og regn massebalansen. Massesummen av reaktantene = massesummen av produktene. Det som går inn = det som går ut!

 

Er det en enkel balansering av en reaksjonslikning de vil ha?

 

eller kan noen være så vennlig å gi meg et enkelt eksempel på denne oppgaven?

 

 

 

 


 

Lenke til kommentar

Takk :)

 

Noen som har noe fornuftig å si om tolkning av H-NMR spektre? I oppgavetekster står det f.eks. at en får signal ved ppm lik 0,92 og 1,59. Eneste måten å løse dette på er å se i tabeller, men i tabellene står det symbol som ikke stemmer overens med noen av alternativene.

 

For eksempel skal 1,59 tilsvare 2xCH2 i en oppgave, men i tabellen står det at 1,59 tilsvarer CHR2, hvor R er en alkylgruppe.

 

Dette burde være enkelt, er jo bare å lese av en tabell, men ..

Lenke til kommentar

Takk :)

 

Noen som har noe fornuftig å si om tolkning av H-NMR spektre? I oppgavetekster står det f.eks. at en får signal ved ppm lik 0,92 og 1,59. Eneste måten å løse dette på er å se i tabeller, men i tabellene står det symbol som ikke stemmer overens med noen av alternativene.

 

For eksempel skal 1,59 tilsvare 2xCH2 i en oppgave, men i tabellen står det at 1,59 tilsvarer CHR2, hvor R er en alkylgruppe.

 

Dette burde være enkelt, er jo bare å lese av en tabell, men ..

Anbefaler denne youtube-videoen. 

 

NMR-spektrene vi analyserer i kjemi 2 er relativt enkle og forutsigbare. F. eks er triplett og kvartett ved ppm≈1 og ppm ≈1-3 ofte CH3-CH2. Hvilken lærebok bruker du? Jeg foretrekker å bruke tabellen aqua har i grunnboken sin. Kan sende et bilde av den til deg dersom du ønsker. :)

Lenke til kommentar

Nærmeste tråden jeg finner for fotosyntesen. Skal ha naturfag eksamen muntlig på fredag, og trenger hjelp til nettopp fotosyntesen.

Altså, jeg ser på fotosyntesen som er forklart i Trigger 10 (læreboken vår for 10.klasse) alt for lett. Den er faktisk skremmende lett for å være snakk om 15-16 åringer i mine øyne..

 

Allikevel, jeg sliter litt med å sortere ut hva jeg skal ha med av videregående stoff, eventuelt også høyere. Det er snakk om en 10 minutters presentasjon, og det om et tema som ikke nødvendigvis er så lett å koble opp mot videregående opplæring for fotosyntesen. Jeg føler uansett at NADP+, NAPDH og ATP som kjemiske forbindelser skal med om jeg tar det litt videre. Jeg er selvsagt klart over grunnlegende ting som den lysavhengige reaksjonen og Calvinsyklusen.

Uansett, hadde vært flott hvis noen her hadde tatt bryet til seg og forklart fotosyntesen til meg. Ikke nødvendigvis så voldsomt dyptinngående, men gjerne slik at jeg forstår bedre hvilken rolle NADP og ATP (+ andre kjemiske forbindelser) har i fotosyntesen.

 

Jeg føler forresten ikke det et riktig å bruke tid på å forklare kjemiske forbindelser som de over-nevnte til sensor og eksaminator, da jeg viser allerede en slags overordnet kunnskap hvis jeg bare nevner de. Dessuten vil de jo spørre om dette på samtalen i etterkant. Har til info sjekket Wikiepedia, UiO og andre kilder, men føler de går for dyptinngående på stoffet til at jeg skal ta meg tid til å skjønne det.   

Endret av snowik
Lenke til kommentar
  • 2 måneder senere...
Gjest Slettet-8OkEXm

I periodesystemet forteller gruppene oss hvor mange elektroner som befinner seg i ytterste skall. Hvorfor er det fire elektroner i gruppe 14, fem i gruppe 15 osv.? 

Endret av Slettet-8OkEXm
Lenke til kommentar

I periodesystemet forteller gruppene oss hvor mange elektroner som befinner seg i ytterste skall. Hvorfor er det fire elektroner i gruppe 14, fem i gruppe 15 osv.? 

Dette er riktig, men husk at det kun gjelder for gruppene utenom nummer 3 til og med 9. De er rett og slett organisert sånn! Helium er også et lite unntak, med at det ligger i gruppe 18 men kun har 2 valenselektroner. Felles med de andre i den gruppen er at det ytterste skallet er fylt opp.

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...
Gjest Slettet-8OkEXm

Elektronfordeling og orbitaler: 

 

Elektronfordelingen for alkalimetallene og ikke-metalene, blir riktig hver gang. 

 

Innskuddsmetallene, lantanoidene og actinoidene er hit-and-miss; ytterste skallet blir feil med én eller flere elektroner. 

Endret av Slettet-8OkEXm
Lenke til kommentar
  • 2 måneder senere...
Gjest Slettet-8OkEXm

Gjør et forsøk her også hvis jeg har feil så lærer jeg også noe nytt idag. 

 

jeg fIkk 62.5mL

 

Først finner du stoffmengden til den uttynna saltsyra som blir 0.75mol. Så bruker du stoffmengden og finner volumet til den konsentrerte saltsyra og får 0.0625L(62.5mL)

Endret av Slettet-8OkEXm
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...