Gå til innhold

spørsmål rundt tanken om et uendelig univers.


Anbefalte innlegg

Jeg og noen kompiser satt og diskuterte på et narspiel for ikke så lenge siden.

 

Temaene var Kvantefysikk, Gud, Ateisme, universet og forsknings etikk. (Ja, tanken har slått meg at jeg muligens har blitt gammel)

 

Uansett, teorien bak universet i dag er jo at det ikke er uendelig. Men sett at det var det, eventuelt at det finnes uendelig mange univers. (Denne teorien har blant annet Stephen Hawkings vært inne på).

 

I et uendelig univers finnes alt, sant? Alt fra rosa elefanter til griser som kan fly... og i et uendelig univers MÅ det finnes liv, med andre ord har ikke et uendelig univers bruk for en skaper. Samtidig ville det i et uendelig univers også eksistert en Gud.

 

En annen ting en kompis av meg nevnte det at det er observert galakser som trekkes mot ytterkanten av universet uavhengig av retningen det hadde ette Big Bang. Noen som kjenner til dette?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

I et uendelig univers finnes alt, sant? Alt fra rosa elefanter til griser som kan fly... og i et uendelig univers MÅ det finnes liv, med andre ord har ikke et uendelig univers bruk for en skaper. Samtidig ville det i et uendelig univers også eksistert en Gud.

Men uendelig - 1 er fortsatt uendelig, så om universet inneholder uendelig mange ting, vil det fremdeles være uendelig mange ting om du tar bort en av disse tingene. Dermed er det en mulighet at noe du kan forestille deg ikke eksisterer, og følgelig er det ikke nødvendigvis gitt at griser kan fly selv om universet er uendelig.

 

En annen ting en kompis av meg nevnte det at det er observert galakser som trekkes mot ytterkanten av universet uavhengig av retningen det hadde ette Big Bang. Noen som kjenner til dette?

I den grad universet er uendelig har det jo ingen ytterkant.

 

Imidlertid er meg bekjent ikke universet uendelig, men kontinuerlig ekspanderende. Det er vesentlig, for da kan universet ha en origo, og enkelte galakser kan muligens skyves bort fra origo (mot den momentane ytterkanten). Dette er bare mine tanker, ikke noe jeg kan bekrefte/avkrefte.

Endret av srbz
Lenke til kommentar

En annen ting en kompis av meg nevnte det at det er observert galakser som trekkes mot ytterkanten av universet uavhengig av retningen det hadde ette Big Bang. Noen som kjenner til dette?

I den grad universet er uendelig har det jo ingen ytterkant.

 

Imidlertid er meg bekjent ikke universet uendelig, men kontinuerlig ekspanderende. Det er vesentlig, for da kan universet ha en origo, og enkelte galakser kan muligens skyves bort fra origo (mot den momentane ytterkanten). Dette er bare mine tanker, ikke noe jeg kan bekrefte/avkrefte.

 

Det er jo allerede observert at de fleste galakser beveger seg fra origo. Selve observasjon han snakket om var det at flere galakser, galaksehoper kanskje, bevegde seg i en annen retning. Som om de hadde blitt påvirket av gravitasjon utenfor hendelse horisonten.

Endret av Solid Edge
Lenke til kommentar

En annen ting en kompis av meg nevnte det at det er observert galakser som trekkes mot ytterkanten av universet uavhengig av retningen det hadde ette Big Bang. Noen som kjenner til dette?

 

Som srbz sier så vil ikke noe som er uendelig aha noen ytterkant. La oss si at du reiser forbi, i en eller annen retning utifra der det smalt, det siste punktet der det eksisterer noe så vil jo fortsatt du eksistere selv om du er forbi resten av det som eksisterer. MAO du har "økt diameteren" på universet vårt. Men dette med uendelig stort setter vel ofte begrensninger for våre små hoder fordi at det er lett å tenke at et sted kun kan eksistere dersom det er noe som befinner seg akkurat der. Tomrom er vel omtrent like vanskelig å forestille seg som uendelig siden det er 2 sider av samme sak.

 

Men det er vel ikke det at vi blir dratt utover, men presset utover fra utgangspunktet, altså det store smellet. Det at alt også akselerer utover er vel et verre spørsmål som jeg ikke tror at noen har funnet svaret på. Mener at det er en teori som foreslår at det er antimasse/mørk masse som gjør at dette skjer, men veldig usikker.

 

Liker tråden! Store spørsmål som ingen vet er alltid morsomt å vri hodet sitt med for å senere kunne konkludere med hvor lite vi faktisk vet, og mest sannsynlig noen gang vil finne ut :p DAMN YOU MORTALITY!

Lenke til kommentar

Det som også er interessant er jo hva Stephen Hawkings nevnte i den nye serien hans. Han trodde det at det finnes mange univers på lik linje med vårt. Men at mange av disse universene inneholder andre lover og regler. Hva hvis en av disse universene trekker noen av våre galakser ut fra vår, eventuelt hvis de mikses sammen. Dette er noe av ulempene med ny viten/teori, det skaper bare flere spørsmål.

 

Hvorfor har de kalt atom for atom, og univers for univers. Begge navnene lyver jo... big bang også

Lenke til kommentar

Vi antar per i dag et univers med uendelig volum. Vi har ennå ikke modeller som kan ta hensyn til et univers med endelig volum.

 

Det er imidlertid viktig å vite hva som menes med at rommet kan ha endelig volum. Det tilsvarer at romgeometrien er svært annerledes enn hva vi kan forestille oss intuitivt. Det finnes ingen grenser på på et hypotetisk endelig univers, rommet har en annen topologi. Sammenlign f.eks med overflaten på en kule. Man kan bevege seg i alle retninger langs overflaten, og aldri finne noen grense - men arealet er endelig. På f.eks denne måten er det mulig at universet oppfører seg som både grenseløs og endelig. Det kan i prinsippet tillate at dersom vi beveger oss i en rett linje i èn retning vil vi ende opp hvor vi begynte. Som sagt, fysiske modeller kan så vidt jeg vet ikke ta hensyn til slike typer globale topologier.

 

Når vi likevel sier at universet er endelig mener vi at det observerbare universet er endelig. (Med observerbart mener vi ikke det vi nødvendigvis kan observere, men det som prinsipielt er mulig å observere mtp lyshastighetens grense). Det observerbare universet er endelig grunnet inflasjon. Grensen vi snakker om er universets horisont, og tilstanden vi (prinsipielt) observerer der er faktisk lik tilstanden like etter big bang. Grunnen til dette er at tiden ved horisonten står nærmest stille i forhold til oss. Det er naturlig å tenke seg at universet ikke kun består av det observerbare universet, selv om vi ikke prinsipielt kan observere det på samme måte som en person som befinner seg i et rom antar at det finnes en verden utenfor rommet.

 

Grunnen til at vi prinsipielt ikke kan observere mer enn hva som er innenfor horisonten er som sagt inflasjon. Inflasjon betyr at rommet utvider seg. Det vil si at avstanden mellom hvert punkt i rommet øker, og avstanden mellom masseobjektene som befinner seg i rommet øker uten at objektene akselererer i forhold til hverandre i tradisjonell forstand. Inflasjon er grunnen til at "energi"-tettheten er lavere i dag enn ved big bang. Da var alt som kjent mye mer konsentrert, men universet var til og med da uendelig på samme måte som det er/kan være det i dag!

 

Når vi sier at universet er (ca.) 14 milliarder år gammelt mener vi at det er (i vår referanseramme) 14 milliarder år siden big bang. Big bang var på ingen måte en nødvendig begynnelse, det er bare naturlig å starte tidsregningen da siden initialbetingelsene før big bang er irrelevante mtp på entropinivået ved big bang. Det er også naturlig å anta at universet som helhet (ikke bare det observerbare) har eksistert også før big bang på samme måte som det er naturlig å anta at verden fantes før man ble født. Problemet er imidlertid at man ikke har en naturlig definisjon på varighet (fysisk tid) under ekstreme omstendigheter.

 

Det er ingen øyeblikkelig logisk grunn til at alt eksisterer i et uendelig univers, bare forestill deg et uendelig rom med kun èn galakse. Det som imidlertid stemmer for fysiske systemer som bevarer energi er at tilstanden vil etter et visst tidspunkt returnerer til et tidligere stadium. Se http://en.wikipedia.org/wiki/Poincar%C3%A9_recurrence_theorem .

 

Kvantemekanikken åpner for en ganske annen forståelse av universet, og en mulig tolkning er at det finnes et uendelig antall universer i et multivers. Men det er viktig å ikke forstå dette som selvstendige universer i seg selv (som vi oppfatter vårt univers), men kun som mer eller mindre hypotetiske tilstander i en global bølgefunksjon. Det er ikke slik at det f.eks er en viss avstand til de andre universene, de eksisterer i tilfellet på en helt annen måte enn hvordan f.eks andre galakser eller stjerner eksisterer. Vårt univers er i tolkningen en av mulighetene for den globale bølgefunksjonen, og vi er klar over det fordi vi er bevisste. Dette er en mulig resolusjon for det (mulig) lite tilfredsstillende antropiske prinsipp. Det antropiske prinsipp sier det ikke er et (intellektuelt) problem at universet er i den usannsynlige tilstanden det er i dag, for hvis det ikke var i en slik (eller liknende) tilstand hadde det ikke vært bevisste organismer som stilte selve spørsmålet. Multiversteorien gir imidlertid en teoretisk forklaring på hvorfor universet er i denne tilstanden, og hvorfor det nødvendigvis må være slik.

 

 

Jeg har gitt min forståelse av dette, og er åpen for korreksjon av dem som kan se konkrete feil.

Endret av Monkybone
Lenke til kommentar

Jeg er totalt uviten om universet og så videre, men når det gjelder planeter osv, hvorfor er alle tilsynelatende helt runde? Hvis vi har the big bang, ett gigantisk smell, burde ikke da majoriteten ha vært diverse klumper i alle mulige fasonger som fløt rundt i kosmos? Eller er jeg bare dum nå?

Endret av vlesknet
Lenke til kommentar

Jeg er totalt uviten om universet og så videre, men når det gjelder planeter osv, hvorfor er alle tilsynelatende helt runde? Hvis vi har the big bang, ett gigantisk smell, burde ikke da majoriteten ha vært diverse klumper i alle mulige fasonger som fløt rundt i kosmos? Eller er jeg bare dum nå?

Tyngdekraft. Når planeter når en viss størrelse vil kraften de trekker ting ned til seg bli så stor at de blir runde. Jorden er jo ikke helt rund, hvis ikke hadde hele kula vært dekket av vann (hypotetisk), men jorden har tyngdekraft nok til at massen blir mer eller mindre rund...

 

Meteorer, selv ganske store, er ikke runde på grunn av det samme, de har ikke nok masse til å oppnå nok gravitasjon til å trykke sammen "utstikkerne" og blir derfor ikke runde... Til større en planet er til større tungekraft har den... Sorte hull er egentlig ikke sorte hull, men planeter så store at tyngdekraften til og med tiltrekker seg lys. Vi snakker her om størrelser så ufattelig store at jorden bare hadde vært et sandkorn i sahara i sammen ligning.

 

Slik jeg har forstått dette da, correct me if I'm wrong..

Lenke til kommentar

Sorte hull er egentlig ikke sorte hull, men planeter så store at tyngdekraften til og med tiltrekker seg lys. Vi snakker her om størrelser så ufattelig store at jorden bare hadde vært et sandkorn i sahara i sammen ligning.

 

Sorte hull er overhodet ikke planeter. Det man kaller det "sorte hullet" er der tyngdekraften er så sterk, med andre ord der rommet er så krumt, at lyset ikke slipper unna. Selve hullet, det innenfor hendelseshorisonten (event horizon), er så vidt meg bekjent ikke ofte mye større enn en håndfull kilometer i diameter. Sorte hull er altså ikke alltid spesielt store. Solen vår, hvis den kollapser, vil bare danne et svart hull med en radius på 3 kilometer, mye mindre enn jorden. Det gir ingen mening å snakke om svarte hull som materielle objekter på samme måte som planeter og stjerner, men snarere som områder i rommet vi tilegner visse egenskaper. Materie i formen som vi kjenner den kan ikke eksistere i et svart hull. Det man pleier å si er at all masse er konsentrert i en singularitet, altså i ett punkt. Grunnen til det er at alle krefter som ellers ville opprettholde materiestrukturen bryter sammen under den massive gravitative kraften.

Endret av Monkybone
Lenke til kommentar
Gjest medlem-16183

I praksis vil jeg tro at et uendelig univers er umulig, derimot er det en god forklaring på hva universet er for oss. Universet er så stort og avansert at hjernen vår ikke er kapabel til å forstå sammenhengen, derfor kan vi si at universet er uendelig.

Men til syvende og sist er ikke universet uendelig fordi hvis universet er uendelig eller noe som utvider seg hele tiden vil det være så stort at det som skapte universet ikke vil få plass til å eksistere. Det opsptår et paradoks.

 

Forestill deg at universet er den del av noe større, universet er som en maurtue for en dronningmaur som ligger begravd i bunnen uten å vite om noe annet en tuen. Jeg tror universet er noe som huser oss og andre organismer. På den andre siden er det også noe som huser universet som huser oss.

Lenke til kommentar

I praksis vil jeg tro at et uendelig univers er umulig, derimot er det en god forklaring på hva universet er for oss. Universet er så stort og avansert at hjernen vår ikke er kapabel til å forstå sammenhengen, derfor kan vi si at universet er uendelig.

Men til syvende og sist er ikke universet uendelig fordi hvis universet er uendelig eller noe som utvider seg hele tiden vil det være så stort at det som skapte universet ikke vil få plass til å eksistere. Det opsptår et paradoks.

 

Forestill deg at universet er den del av noe større, universet er som en maurtue for en dronningmaur som ligger begravd i bunnen uten å vite om noe annet en tuen. Jeg tror universet er noe som huser oss og andre organismer. På den andre siden er det også noe som huser universet som huser oss.

 

Tvert imot, vår romlige intuisjon krever et uendelig univers. Et begrenset univers, en begrenset (euklidsk) romlig totalitet, er en motsigelse i seg selv. Jeg ser ikke noen grunn til at universet må "få plass" i et begrenset rom. Hjernen vår er i fullstendig stand til å tenke seg et uendelig rom.

Lenke til kommentar

Hvis universet ikke er uendelig,kan det jo ikke ekspandere... Dersom det er noe som huser universet(som ekspanderer) så kan ikke dette husrommet være begrenset heller, det må jo utvide seg i takt med universet. Dersom universet vårt som ekspanderer, er inni ett annet husrom som ekspanderer i takt med universet, og dette igjen skal være inni ett tredje husrom må jo dette også ekspandere i takt med universet og husrom nr 1. Og sånn vil det gå videre, høres ikke dette mye rarere ut enn at universet er uendelig? Og vil det ikke da i praksis være uendelig uansett?

Endret av McHalvorsen
Lenke til kommentar

Hvis universet ikke er uendelig,kan det jo ikke ekspandere... Dersom det er noe som huser universet(som ekspanderer) så kan ikke dette husrommet være begrenset heller, det må jo utvide seg i takt med universet.

 

Les (det første) innlegget mitt over, jeg forklarte nettopp dette. Hvis du ikke har lest om relativitet anbefaler jeg du gjør det. Det forandrer alt man skulle tro om universet.

 

Sorte hull små?

 

Vel det finnes hull som er billioner av km i diameter. Det at vår ynkelige sol kan lage et sort hull på 3km er ikke relativt i forhold til det som kan dannes ;)

 

"relativt i forhold"?...

 

Poenget er at sorte hull ikke nødvendigvis er store, og de er alltid mye mindre enn masseklumpen som er årsak for det.

Endret av Monkybone
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...