Skandinav

Narkosen i seg selv, årsaker ikke så mye smerter etterpå. Lett hodepine noen timer er ikke uvanlig. Som regel skal du ikke ha det særlig vondt, men som @Sydvest sikter til, kan det oppleves mer smerter hvis det er utført "arbeid" i urinrøret eller blæren. For øvrig kan du forvente deg litt ubehag etter en cystoskopi. Du kan ha litt drypping av urin, bedøvelsesgel og litt blod i urinen etterpå. Det er derfor lurt å bruke et truseinnlegg de første dagene. Det er vanlig å kjenne svie i urinrøret når du tisser de første gangene etter cystoskopien. Du kan føle trang til å gå på toalettet oftere enn vanlig de første dagene. Du kan se litt blod i urinen din. Dette er vanligvis ikke noe å bekymre seg for, men det bør forsvinne i løpet av få dager. Hvis du har vedvarende svie ved vannlating eller irritasjon i urinrøret utover de første dagene, bør du kontakte legen din. Dette kan være et tegn på en infeksjon. Hvis du blør mer enn vanlig, eller hvis du får blodklumper i urinen, må du kontakte legen din umiddelbart. Feber eller frysninger kan være et tegn på en infeksjon, og du bør kontakte legen din umiddelbart. Det er viktig å drikke mye væske etter en cystoskopi for å skylle ut eventuelle irritasjonsstoffer fra urinveiene. Du kan også ta reseptfrie smertestillende medisiner for å lindre ubehaget.

Retten til fornyet vurdering, "second opinion", gjelder bare hos spesialisthelsetjenesten. Hvis det er en fastlege / legevakt som har tatt beslutningen om å ikke gi helsehjelp, da blir det slik du beskriver. For å kunne gi deg mer kvalifiserte rådm trenger vi mye mer fakta, som kanskje ikke er så hensiktsmessig å utlevere. Jeg råder deg å ta kontakt med pasient- og brukerombudet i ditt fylke. Der får du gratis juridisk bistand om hvordan du kan gå frem.

Da er fastlegen den første du skal snakke med. Lovhjemmel i dette tilfellet finner du i Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4 A. I prinsipp er det fullt mulig å ta en beslutning om å gi deg behandling uten ditt samtykke. Men det skal svært mye til. Det er veldig mange parametre som må sammenfalle. I de aller fleste tilfeller vil du kunne bestemme selv.

Det er fristende å kanalisere skylden til digitalisering. Imidlertid er de som sliter med digitaliseringen i stort sette de samme personene som sliter med papirutgavene av hva de nå måtte være. I mitt virke beveger jeg meg innom 90 % av de digitale offentlige tjenestene som tilbys i Norge. Jeg kan lage en egen liten NOU om hvor det totalt sett har blitt vanvittig mye bedre de siste 25 årene. Det er bare å sammenligne seg med mange europeiske land der du fremdeles må holde av bedre delen av en arbeidsdag for å møte opp på et offentlig kontor. Her i Norge (og Skandinavien) er vi svært svært, heldige med digitalisering. Så er jeg enig i at det offentlige kunne ha blitt mye bedre på å tilby veiledning om hvordan de digitale tjenestene kan brukes. Men det krever flere ansatte, som i sin tur krever mer skattepenger. Hvor mye mer i skatt vil du betale for at du skal slippe å hjelpe dine pårørende med skattemeldingen?

Tydelig en bred enighet i at viljen til forandring må komme fra innsiden. Så kan det legges til at det fra et objektivt Darwinistisk ståsted, at det er lurt å rette seg de premisser som fører menneskeligheten mot overlevelse. Tygg på den.

Noen muligheter som må undersøkes videre, er: - Mangel på næringsstoffer i kroppen? - Blodtrykksforstyrrelser? - Nevrologiske forstyrrelser?

Hvorfor?

Det er i Norge bestemmelser i lov og forskrift som regulerer muligheten for det jeg tror du etterspør. Takk og lov for streng regulering. En del fastleger har muligheten for e-konsultasjon. Men selv da er det mange ganger krav om møte med helsepersonell. Noen relevante unntak er f.eks fornying av resepter eller regulering av dosering av legemidler for allerede kjent behandling og kjent helsehistorikk. Andre tilfeller der det kan være særlig byrdefullt for pasienten å møte. Men ellers er det bare å google "digital legetime", så får du en del kostbare forslag. Som regel vil det etter å "ramse opp hva slags symptomer man har", ende op med at du må møte for videre undersøkelser.

Ja. Fordi dette dreier seg om skattbar inntekt. Selv om du få noen annen til å gi ut boken, hvorpå du bare skal motta royalties. Dersom du har en skattbar inntekt over 0.4 G pr kalenderår, får du reduksjon i utbetaling av uføretrygden. Det kan likevel lønne seg. Et eksempel på når det ikke lønner seg å motta mer enn 0,4 G, er hvis du har andre ytelser som følge av din lave inntekt. Det kan f.eks være bostøtte inkludert strømstøtte, Statsforvalterens dekning av kostnader vergemål, supplerende sosialstønad, etc.

Hvis jeg skjønner deg riktig, så er du på søken etter en privat långiver, altså ikke en etablert låneinstitusjon, til å gi deg et usikret lån på kr. 180 000,-, med lavere rente enn det du nå har fra en etablert låneinstitusjon? Gi gjerne lyd fra deg i denne tråden hvis du finner en slik privatperson som ikke er en del av den familiære flokken din.

Hvor mye penger er det snakk om?

Ja, en "vanlig" tannlege kan gi deg svar på om du har "bittfeil". Hvis det er uttalt, ser tannlegen dette på under 60 sekunder bare du åpner munnen, eller biter sammen tennene for så vidt. Hvis det er mer subtilt er det først på røntgenundersøkelse av hele kjevepartiet man finner svar. Ved mange klinikker er det ikke tilgang til det røntgenutstyr som er påkrevd, man må således videre i "systemet". Imidlertid er det "reguleringstannlegen" (korrekt profesjon er kjeveortoped), som vurderer hvilken, hvis mulig og nødvendig, behandling som kan tilbys.

Nei. Ingen av de symptomer du beskriver står oppført på bivirkningslista.

Jeg har fasitsvaret, men det hjelper lite i denne diskusjonen fordi sannheten er: 'Nuff said.

Du bør gi litt mer faen i småting og nyte regelmessig sex så lenge det varer. Ta vare på de små lykkelige øyeblikkene i nuet. Det er forsvinnende liten sjanse at dette er et forhold som varer utover hennes russetid.