WallieOP

Igjen, det spørs jo helt på antibiotikaen. Du kommer jo bare med et par eksempler. Svaret er ikke JA for å kunne ta flere typer antibiotika samtidig, når du ikke har mer informasjon om hvorfor eller hvilken type antibiotika det er snakk om. Dette kan godt handle om behandling av to ulike instanser uten full innsikt i faktisk medikamentliste, som begge behandles etter to ulike regimer. Der kan det fort bli kluss. Å si blankt "JA" til noe sånt er ganske farlig... Og da har jeg ikke en gang tatt med hele siden ved forebygging av antibiotikaresistens og det å gå på antibiotika unødig.

Det kommer HELT an på hvilken type antibiotika vi snakker om. Snakk med legen din.

Absolutt! Oppgaveglidning er essensielt for at dette skal gå opp. Jeg jobber dels med å integrere løsninger som legger til rette for oppgaveglidning for helsepersonell, inn i sykehus. Og som sykepleier selv vet jeg hvilken innebygd endringsvegring vi har, så det er næmmen ikke lett. Nå har det også seg slik at Loen-vedtaket ikke hjalp stort på denne tankegangen. Selv om NSF har offisielt gått tilbake på dette, er skaden skjedd, og det vil ta LANG tid for å reparere den skaden.

"Sitter logget inn på egen bilder" Altså, har du fått tilgang på bilde dine og en lesbar PACS løsning privat, eller har du gjort oppslag på dine egne medisinske opplysninger? For sistnevnte er strengt tatt ikke lov.

Legen sa nok at det ikke var noe farlig å slutte. Mange medikamenter er farlige å kutte rett ut uten å trappe ned. Om det er ukomfortabelt eller gir deg mer problemer over en periode, tror jeg ikke det er noen som argumenterer mot. NJA. Etter 31.12.24 er det kun zopiklon 7,5mg som skal selges i Norge. Dvs. at de andre (3,5mg og 5mg om jeg husker riktig) ikke vil være tilgjengelige etter dette. ---------- Mitt råd til deg vil være å forberede deg på at det kan bli tøft, ihvertfall de første nettene vil nok kunne være søvnløse. Ser det foreslås melatonin i en kommentar over, jeg ville vært skeptisk til det. Melatonin er kun et innsovningspreparat, og med en gang du sovner (kommer an på om du bruker vanlig frigjøring eller depot) vil effekten av melatoninet gå ut og du vil sannsynligvis bli like lys våken igjen. Lykke til! Det høres ut som du har et ganske bevisst forhold til bruken av det, og det kan gagne deg veldig. Edit: er visst lurt å se på datoene for publisering... Jaja

Det er vanskelig å si akkurat hva som skjer uten å ha medisinske opplysninger, men generelt sett kan blodpropper i foten gi en skade på årene eller blodsirkulasjonen rundt/over skadestedet som gjør at man har behov for å gå på blodfortynnende/platehemmende legemidler for resten av livet. Det er absolutt en vanskelig, men et riktig valg av Strandberg.

Korrekt! Alt heter bare autisme, eller rettere kalt autismespekterforstyrrelser. Det er en kjempebra endring da diagnosen var all over the place og veldig inkonsekvent. Nå er det også annerkjent at det er et spektrum, all hyllest til det. Når det kommer til Breivik, er det ikke veldig fjernt å tenke at han kan klassifiseres innenfor dette nei. Flere av hans psykiatere, både under oppveksten (som 4-åring) og under rettsprosessen mente at han var autist. For de som har litt innsikt i psykiatriske måleverktøy skåret jo også Breivik ekstremt lavt på mange sentrale målinger, herunder GAF skårene: GAF-F på 23: GAF-S på 2(!!):

Lov til å lytte på både maritimt- og luft. Kjøp deg en scanner uten mulighet til å sende på frekvensen! Sidenote: har noen oppdatert kanalliste for frekvenser? Frekvenser.no er ganske utdatert på mye…

Og for å gi et innblikk i min verden, jeg er veldig kjent med problematikken selv, og noen er mer «krevende» enn andre. Men vi er et team på vakt, om det er for mye for én, hjelper vi andre til. For vi står i det SAMMEN. Om det er noen med høyt pleiebehov skaffer vi ekstra bemanning på jobb for å kompensere, og for de som trenger mest oppmerksomhet, omsorg, trygghet og oppfølging, skaffer vi fastvakter (én-til-én pleie). Og vi vet at det ikke er pasientens skyld, for dette er en livskrise for pasienten. Vår jobb er ikke å irettesette eller realitetsorientere pasienter om vår arbeidshverdag. De bryr seg fint lite om dette. Å ta det ut over pasienten på noen som helst måte, inkludert å si «ja uff nei nå har jeg mye å gjøre» er uforsvarlig og uprofesjonelt, for det du gjør er å guilte pasienter som kanskje føler skam over å ringe på for hjelp. Jeg har vært på andre poster med folk med din holdning, der pasienter har måttet gjøre på seg fordi pleierne har gitt inntrykk for at de har for mye å gjøre, og vil ikke lage mer bry. Jeg har hørt om pasienter som har grått seg gjennom en hel natt fordi pleieren sa hun ikke hadde tid til å ordne smertestillende nå. Det setter spor i folk.

Dette er så svart/hvitt tankegang og jeg forstår ikke hvor lite nyansert du klarer å tenke. Det er ikke sånn at fordi pasienter (på en kirurgisk post, etter et operativt inngrep) har vondt, så ligger andre og dør? Har du innsikt i hva yrket dreier seg om, egentlig? Men la oss nå følge den tankegangen. Jeg forventer vel at du vet at en av de største risikoene med suboptimal smertebehandling er delir, som ikke bare øker pleietyngden og jobber imot det du egentlig prøver å få frem, men også øker risikoen for død? Hva tenker du om det, i forhold til at «folk kan ligge og vente litt med smerter». Og til det argumentet om at «mange lyver på seg 10 i smerte», vil jeg gjerne at du kommer med litt fakta, for jeg vet at evidens og forskning taler imot deg. Om det er din oppfatning at «mange» lyver på seg en 10’er i smerte, og viser til at vitalparametere er normale (som ikke er en god indikator) og uten å vite at NRS-verktøyet måler SUBJEKTIV smerte, så bør du igjen ta et skritt tilbake og tenke om dine tanker er reelle og faktabaserte, eller om det kanskje er du som kommer med, og underbygger farlige fordommer.

Dette er helt sykt… Takk gud for at du ikke er i yrket lengre.

Synes også at du sier dette er ganske ironisk, i kontekst av at du også sa dette: Dette er problemet jeg har med deg, du kjører på med et stort korstog om hvordan foretaksmodellen og høyt arbeidstrykk fører til holdninger som dine. Vel, det gjør de ikke. Dine egne fordommer og misoppfattede syn på pasienter er kun deg selv skyldig. Og det lyser en skam over yrket og profesjonen i seg selv, derfor slår jeg hardt ned på det. Jeg kan sitere deg så mange steder i postene der du viser veldig tydelig at du har en fundamental misforståelse på veldig mange aspekter med fysiologi og pasienters opplevelser, som igjen viser at du enten ikke har lært om, har innsikt i eller gidder å tenke over pasientens situasjon og pasientforløpet i seg selv. Ting som dette: Smerteopplevelser og teorien bak smerte er veldig basic, dette burde du kunne. Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte over den paragrafen der. Du burde vite veldig godt at smerte er subjektivt, og at «de er jo våkne!» betyr ikke at de ikke har vondt(???). Denne eksakte tankegangen fører til feilbehandling av pasienter, og er igjen, brudd på forsvarlighetsprinsippet. Jeg vet du kommer til å komme med motargumenter mot dette, men utifra det du sier her, er det ganske tydelig hvordan du stilte deg til jobben din, og til pasientene dine. Og det er skamfullt og trist.

Jeg ser en kjempestor mismatch i argumentene dine, den originale posten din var at pasientene kunne skjerpe seg og ligge en natt med smerter fordi du hadde mye å gjøre, og at det var bortkastet tid å måtte smertelindre pasienter som hadde tatt illegale rusmidler for det var selvforskyldt. Disse tingene har INGENTING med foretaksmodellen, NPM eller noe systemmessig; det dreide seg om dine egne holdninger til jobben. Måten du beskrev deg på i den første posten kan man absolutt argumentere for at er et brudd på forsvarlighetsprinsippet og tjenestemessig mislighold. Du klarer ikke se forskjell på årsak og virkning. Foretaksmodellen og høyt arbeidstrykk er ikke en grunn til å ha de meningene du har, det må du stå for selv. Jeg har de samme meningene om høyt arbeidstrykk slik som alle andre sykepleiere, men jeg har ikke på langt nær de meningene om pasienter som du har - å blande de er farlig, og på kanten til stråmannsargumentasjon.

Nå lurer jeg på hvordan du sidestiller det at en pasient har det vondt og etter din mening bare skal innfinne seg dette og "get on with it", med å balansere arbeidsflyt. Det er ikke å stikke under en stein at sykehus er grovt underbemannede og om vi hadde fått lov til å si litt mer av hva som skjer, så hadde det nok blitt litt andre boller i departementene; men det er ikke det du snakker om her - dette handler om at du bagatelliserer pasienters smerte på en kirurgisk post som en del av et perioperativt forløp - der smerte er noe av det man skal være mest på vakt for. Kanskje du burde ta et skritt tilbake og tenke på om pasienters "endeløse nag om smertestillende" skyldes din egen arbeidsmåte? Jeg, og alle mine kollegaer klarer det ganske greit, det samme reflekteres i studier og undersøkelser. Måten du portretterer problemet på er det samme jeg hører hos late studenter som prøver å bortforklare hvorfor de ikke proaktivt har prøvd å smertelindre pasientene sine. Du mener virkelig at pasienter, i et pasientforløp, skal innfinne seg og tilpasse sine egne behov etter sykehusets, og din egen logistiske situasjon? Er du en av de som ber pasienter ringe mindre på ringesnoren og kjefter på de for at de "gjør vakten din hektisk"? For det er så ekstremt uprofesjonelt, flaut og motbydelig, og viser at man har ganske liten innsikt i hvilken tjeneste man faktisk utgjør. Nei, du får faktisk ikke lov til å dra den der. Ikke forsvar poenget ditt og prøv å dra dette over på den generelle situasjonen om bemanning og arbeidstyngde. Dette handler om din egen persepsjon om at pasienter skal tilpasse seg DINE behov, en holdning jeg lurer veldig på hvor du har anskaffet deg. Om du legger skylden på din hektiske hverdag over på pasientene, og gjør de til syndebukker, synes jeg veldig synd på arbeidsmiljøet du har vært rundt, men dette handler også om dine egne verdier, som er ekstremt bekymringsverdig. Ja, for ildsjeler er det verste som finnes. Det du tar opp her er en utrolig oversimplifisering av situasjonen vi står i idag. Vi er ikke i denne situasjonen fordi folk jobber hardt. At folk blir utbrente og slitne er absolutt sannheten, men å si at folks arbeidsvilje er skadelig og egoistisk promoterer en latskapskultur. La meg spørre deg, har du noen gang tenkt, eller sagt dette inni hodet ditt? "Åh hun på 148 ringer på igjen... Nei nå gidder jeg ikke, hun får ligge der litt" "Herr Hansen ringer så mye på, nå vurderer jeg å bare ta fra han ringesnoren" "Hva, jeg gav jo akkurat fru Olsen smertestillende, hun bare skaper seg, hun får ligge litt, dette har jeg ikke tid til" Dere som ikke er i helsevesenet, er dette oppførsel og uttalelser dere hadde blitt glade for at en person som har ansvaret for din velvære, medisinske oppfølging og basically ditt liv for en periode, hadde tenkt disse tankene? Alle de tankene har jeg hørt fra ulike folk oppgjennom, som står for denne latskapskulturen. Den er ikke bare utrolig skadelig og hårreisende, men totalt ulovlig, og livsfarlig. Jeg jobber på en post som har primæransvar for de fleste typer intoksikasjoner, både selv- og aksidentelle. Så ja, det vet jeg absolutt. Og at det tar en time er greit nok om du er uerfaren og ikke vet hva du står i, men du får det til å virke som om du er alene på en hel avdeling. Dette er en vanlig problemstilling, og nei, det er ikke umulig slik du fremstår det. Jeg gjør det så og si hver bidige dag. Jeg er så heldig å få lov til å ha en kombinasjonsstilling der jeg både jobber på gulvet, og opp mot direktørnivå. Jeg vet absolutt de store tallene og jobber personlig med de, men de er vel absolutt irrelevante her? Du tar opp negative ting her og der som ikke har noen ting med hverandre å gjøre, hvorav det meste du kommer med er rare anekdoter som høres forferdelige ut for folk som ikke er på innsiden av dette, men du plukker frustrasjoner fra hele fløya og prøver å lage et argument ut av det. Jeg kjøper det ikke for fem øre. Ikke forsvar dine egne anektodale argumenter med angrepspunkter fra andre deler av kampen for sykepleieres rettigheter; dette handler om at du ansvarliggjør pasientene for din egen arbeidshverdag. De har ikke peiling på hvordan din jobb er, de er i en livskrise og du er på mange måter ansiktet på "redningen". Måten du møter de har også alt å si på hvordan de kommer til å te seg tilbake til deg. Om du opptrer forhastet og smålig irritert, så skjønner jeg at de ikke vil gi deg så mye tilbake. Dine synspunkter, argumenter og holdninger gjør meg sjeleglad for at du ikke er min kollega, eller at du tar vare på en av mine nærmeste. Og igjen, så håper jeg at noen av dine pasienter ikke har fått varige mén etter din behandling. Jo, den innvirkningen har du.

Som sykepleier på sykehus blir jeg en blanding av sint, skuffet og ekstremt bekymret over de holdningene og uttalelsene du kommer med, og tenker det var veldig riktig valg av deg å skifte bransje, for i helsevesenet har du ingenting å gjøre om det der er holdningen din. Som sagt tidligere er holdningen din ekstremt egosentrisk. Utifra posten antar jeg at du jobbet på et sykehus, hva tror du folk på en kirurgisk avdeling ligger der for? Du synes det er greit at folk ligger og har vondt? Sett bortifra alle de fysiologiske tingene som kan skje av at man har vondt som forlenget sårtilheling og rekonvalensenstid, til delirutvikling; er din umiddelbare tanke at pasienter lyver på seg smerter i forbindelse med et kirurgisk inngrep? dette er noe av det mer egoistiske jeg har lest, tror du virkelig pasientens behandling skal skje på DINE premisser? At de skal ligge og ha vondt fordi DU er lat og ikke gidder å gjøre jobben din? dette er en av de største og mest idiotiske problemene vi har i helsevesenet i dag; stigmatisering av smerteproblematikk hos rusmisbrukere eller pasienter med høyt inntak av smertestillende medikamenter. Her vil jeg bare si; les litt forskning. Ja absolutt, for det er jo alltid pasientens feil og ikke grunnet, tja vel…. At de er i en livskrise og trenger omsorg og forståelse? At frustrasjon og agressjon er en stressrespons rettet mot tap av livskvalitet, og at det de trenger er å bli hørt og forstått, og veiledet gjennom krisen av kyndig personell? Jeg synes virkelig synd på pasientene du har hatt ansvar for, og håper ingen av de har varige mèn fra oppførselen din. Og det er sett bort ifra din juridiske plikt til å gi omsorg og støtte til pasienten. Ja, det er jeg også glad for, for du har ingenting å gjøre rundt mennesker. Jeg håper virkelig du aldri har ansvaret for å ta vare på et menneskeliv igjen med den oppførselen. Takk for at du frigjorde en plass til en person som faktisk har empati, og kan hjelpe andre. Takk for at du gir oss som faktisk ønsker å hjelpe, vi som går en ektra gang inn til pasienten og venter til vannet blir kaldt i springen, at du lar oss ta vare på Norges befolkning i krise - mens du holder på med noe forhåpentligvis helt annet.