Gå til innhold

IBM bygger supermaskin


Anbefalte innlegg

Den nye maskinen skal klare 360 petaflops per sekund.
Nettstedet Top500.org har oversikten over verdens kraftigste maskiner. Den aller kraftigste var i juni 2008 en maskin fra IBM som det amerikanske energidepartementet. Denne maskinen er registerert med 1 026 petaflops per sekund.

Det er vist snakk om to forskjellige maskiner i disse to avsnittene.

 

Poenget mitt om sløseri er tilsynelatende inneffektiv implementasjon ift. den praktiske og faktiske regnekraften man sitter igjen med. Jeg synes det i noen tilfeller ligner på ren stabling av tusenvis av systemer istedet for å forsøke å tenke nytt ift. superdatamaskiner.

Jeg husker Cray-systemene på slutten av 80-tallet. Vektor-prinsippet, korte avstander for minst mulig forsinkelse mellom prosessorer, nitrogenkjøling og/eller vannkjøling, samt ring-konstruksjonen.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Poenget mitt om sløseri er tilsynelatende inneffektiv implementasjon ift. den praktiske og faktiske regnekraften man sitter igjen med. Jeg synes det i noen tilfeller ligner på ren stabling av tusenvis av systemer istedet for å forsøke å tenke nytt ift. superdatamaskiner.

Jeg husker Cray-systemene på slutten av 80-tallet. Vektor-prinsippet, korte avstander for minst mulig forsinkelse mellom prosessorer, nitrogenkjøling og/eller vannkjøling, samt ring-konstruksjonen.

Cray sine nåværende XT3 og XT4 systemer er også ganske utradisjonelle - compute-noder med eget OS og interconnect vha en spesialchip som heter Seastar. Så der er noen systemer som går litt utradisjonelle veier og, problemet med slike systemer er at de ofte koster skjorta. Men man får det man betaler for :)

 

xt4 produktside

 

XT3 Product sheet (PDF warning)

 

Btw, XT4 er samme maskin som er installert ved Parallab på Universitetet i Bergen

Lenke til kommentar
1024 petaflops, 360 petaflops?

 

Dere mener vel teraflops her....

1024 teraflops = 1 petaflops

 

Ellers så husker vi kilo, mega, giga, tera, peta, exa, zetta og yotta

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Binary_prefix

Det joffeloff mener er vel at Arsell har bommet med en faktor på 1000.

Og det har han visst helt rett i. Dagens kraftigste, IBM Roadrunner, har 1026 teraflops.

http://www.top500.org/lists/2008/06

Lenke til kommentar

Er enig med påstanden om at dette er sløsing med penger dersom maskinen skal brukes til klimaberegninger. Det burde minst ha vært en ordensforskjell i regnekraft mellom den nye og de gamle maskinene. Helst to, dersom det skal bli praktisk å legge til data fra virkelige observasjoner for å lage lokale forvarsler. Ellers er man bundet til nåværende modellers kompleksitet.

Lenke til kommentar

Det er noe dårlig oversettelse i artikkelen. Kilden skriver:

Its power is roughly equivalent to "30,000 to 40,000 home computers linked together," said Chris Pratt, strategic initiatives executive at IBM Canada.

HW oversetter til:

Strømforsyningen for hele systemet tilsvarer det som blir brukt for rundt 40 tusen hjemmemaskiner.

Kilden snakker nok om regnekraft og ikke energiforbruk.

 

En annen uttalelse som ikke ble oversatt er:

"Every aspect of the system has been put together to be the most powerful and yet the most energy-efficient," Pratt said.

Siden systemet blir vannkjølt i stedet for AC-kjølt så regner jeg med det betyr et totalt effektforbruk i størrelseorden 2 Megawatt ved full belastning. De som lurer på om det påvirker klimaet vil sikkert ha litt andre tall å sette det i sammenheng med. Verdens totale energiforbruk er om lag 15 000 000 Megawatt der ca 85% kommer fra Olje, kull og gass. Canadas totale energiforbruk er rundt 280 000 Megawatt = 1,9% av verdens forbruk. Denne maskinen kommer til å stå for ca 0,0007% av Canadas forbruk.

Lenke til kommentar

Synes det blir feil å si at det ikke påvirker klimaet med å sette det inn i tall. Da kan si ingen ting påvirker klimaet, bare for det er en av mange ting. Men for å "grønnvaske" den kan man bare sette opp en vindmølle som erstatter tilsvarende energi fra fossilt brensel, faktisk kan én vindmølle erstatte tre slike maskiner, avhengig av størrelsen.

 

PS: Har de kollektive, strømforsyninger i superdatamaskiner?

Endret av Fruktkake
Lenke til kommentar
Synes det blir feil å si at det ikke påvirker klimaet med å sette det inn i tall.

Det synes jeg også blir feil. Det er derfor jeg ikke sier det ;)

Jeg setter det bare i sammenheng så man kan se hvor mye/lite det påvirker klimaet.

 

PS: Har de kollektive, strømforsyninger i superdatamaskiner?

Nei, det er som regel redundante strømforsyninger i hver boks/bladserver. Systemet er nok koblet til en rekke UPS-er og mange sikringskurser. Inntaket er trolig fra en egen høyspent-trafo på f.eks 22kV (aner ikke om det er vanlig høyspenning i Canada).

Lenke til kommentar

2 Megawatt ved full belastning høres mye bedre ut enn effektbruk tilsvarende 40 tusen hjemmemaskiner(ca 10 Megawatt). Men fortsatt er mye strøm for en maskin som skal liksom være med å hindre klimaendringer.

 

Selv om Strøm er mer miljøvennlige, men den strømmen som spares (ikke sløses) kan alltid gå til å erstatte olje, kull og gass.

Lenke til kommentar

Her kan det være interresant at over 1% av USAs elektrisitetsforbruk går til servere/superdatamaskiner.

 

Total power used by servers represented about 0.6% of total U.S. electricity consumption

in 2005. When cooling and auxiliary infrastructure are included, that number grows to

1.2%, an amount comparable to that for color televisions.

 

Kilde.

Endret av Fruktkake
Lenke til kommentar

Skremmende.... og hvor mye av totalt forbruk representerer alle superdatamaskiner i verden? Men nå er vel kanskje strømkrisen tildels løst etter at man(var det i USA?) fant en måte å splitte hydrogen fra vann som meget kostnadseffektivt.

 

Cray systemet var meget interessant, men det går hovedsaklig på mer effektiv interconnect, som er viktig for å få bedre ytelse/watt.

Det jeg etterlyser er systemer som tildels eliminerer behovet/situasjonen med total redundans per node.

Kunne man klare å lage et system hvor man har type super-inteconnecthubs som står for mer enn bare komunikasjon og hvor hver node inneholder kun komponentene som trengs for å bidra mest mulig effektiv, uten å være en fullt fungerende maskin. Hvor node er et kort/inkapslet modul med ekstra regnekapasitet men som får alt den ellers trenger fra "HUBen" de kobles på.

 

Se for deg prinsippet som en maiskolbe, hvor alt hver "frø" trenger kommer fra kolben. Kolber i forskjellige størrelse for forskjellig nodekapasitet og sammenkobling av kolber.

Endret av Theo343
Lenke til kommentar
Her kan det være interresant at over 1% av USAs elektrisitetsforbruk går til servere/superdatamaskiner.

 

Total power used by servers represented about 0.6% of total U.S. electricity consumption

in 2005. When cooling and auxiliary infrastructure are included, that number grows to

1.2%, an amount comparable to that for color televisions.

Nå har jo nesten hver arbeidsplass en del servere, og mange har også klynger for SQL, webservere osv - vil tro superdatamaskiner utgjør en relativt liten del av totalen.
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...