Tråden for kroniske utsettere

[Melisma]

Jeg er ett veldig vane-rutine menneske, og ting må bli gjort på den måten jeg er vant til. Om noe kommer i veien for det jeg er vant til, ja da plager det meg veldig veldig mye. Feks. Hvis jeg tenker "idag skal jeg i butikken etter jobben, så drar jeg rett hjem etter det, lager middag..." ja de vanlige rutinene.. men hvis tlf ringer og noe gjør at jeg ikke får gjort det jeg skal feks. om noen spør om jeg kan ta meg en tur eller at jeg må hente noe, eller at jeg må møte opp på ett sted mye tidligere enn jeg hadde tenkt/avtalt osv.. Ja da blir jeg veldig opprørt inni meg, men viser det jo ikke til noen såklart.

 

Hadde besøk her fra en venn som ble her i en måneds tid, og i løpet av den måneden så hadde hun lagt merke til at det aldri var jeg som ringte til noen, men at folk ringte meg om de skulle få kontakt med meg. Jeg ble ganske overrasket da hun sa det, for det hadde jeg ikke lagt merke til selv! Men det var helt sant!!(reality-check) Og jeg innså mer og mer at det aldri var jeg som tok initiativet til å kontakte noen i det hele tatt.. Jeg vil helst innerst inne bli latt være i fred så jeg får tid til å utsette ting har jeg skjønt.. Jeg HATER forpliktelser av noe slag.. blir så stressa inni meg! Men er jo totalt unødvendig stress.. Men ikke misforstå, jeg elsker å være sammen med venner og ha det moro og finne på sprell Er glad i å feste også..

 

Det har blitt en vane å utsette ting til siste liten, og om noe kommer i veien for utsettelsene.. ja da blir jeg ikke en glad jente for å si det sånn.. Jeg trodde tid var min verste fiende, men det er nok meg selv det ja..

 

Jeg utsetter livet så godt jeg kan.. men det tapper meg for krefter og livsgnist.. faktisk er jeg ganske sliten og er jo det jeg prøver å unngå.. Nå må jeg snart begynne å ta meg sammen..

 

Edit: tja, er kanskje litt for ærlig nå, men det er altså sånn jeg er/har blitt pr. dags dato..

 

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

Evig syklus

 

1.Denne gangen skal jeg begynne i god tid.

 

De fleste prokrastinatører er i utgangspunktet optimistiske og håpefulle.

 

2.Jeg må komme i gang snart.

 

Presset øker. Men siden det ennå ikke er deadline, lever man ennå i håpet.

 

3.Hva hvis jeg ikke starter...?

 

Optimismen erstattes av skyldfølelse og en paralyserende redsel ved tanken på de forferdelige konsekvensene hvis man aldri kommer i gang. En kan få et voldsomt behov for å ta tak i andre ubehagelige og allerede utsatte oppgaver som å føre regnskap eller vaske huset. En skammer seg og forsøker å gi inntrykk av at en har det veldig travelt.

 

4.Det er fortsatt tid igjen...

 

En klamrer seg desperat til halmstrået. Nå må det skje et under.

 

5.Det er noe galt med meg.

 

Desperasjonen øker. Det skjedde ikke noe under. Nå dreier ikke bekymringene seg bare om ikke å bli ferdig. Det må være noe alvorlig galt med en - en mangler selvdisiplin, mot hjerne eller hell.

 

6.Det endelige valget: To do or not to do.

 

Tiden er i ferd med å renne ut, og prokrastinøren må bestemme seg. Noen gir opp, og ser at det var for sent å klare det denne gangen.

 

Andre velger å stå på til den bitre slutt. Deadline er så nær at en ikke kan vente et minutt. Og så oppdager man: Dette var jo ikke så ille. Hvorfor begynte jeg ikke tidligere? Man angrer den unyttige lidelsen en har påført seg selv.

 

Når prosjektet henger i en tynn tråd, blir planlegging og finpuss luksus. En jobber flere døgn i strekk, og fokuset er nå flyttet fra hvor bra det skal bli til å få det gjort.

 

7.Jeg skal aldri prokrastinere igjen.

 

Prokrastinatøren faller sammen av lettelse og utmattelse. Endelig kan en nyte livet. Aldri mer skal en havne i en slik situasjon. Men til tross for løftet, ender de fleste prokrastinatører opp i nøyaktig samme krise igjen og igjen.

 

kilde

Endret 18. mai 2008 av Melisma

[Mr. Bojangles]

Beskrivelsen din er meg. :o

 

 

Utsetter ALT. Ligger i sengen før jeg skal ta toget til skolen, og tenker: "5 minutter til, 5 minutter til" - og det ender opp med at jeg ofte kommer et kvarter for sent. Nå skal jeg egentlig lese på sosialkunnskap, prøve på mandag, men så sitter jeg her og tenker at jeg skal starte klokken 1, selv om jeg hadde "lovt" meg selv å starte kl 12. :S

 

Regninger utsetter jeg alltid helt til siste frist, sendte inn bekreftelsen på skolevalg siste dagen det var mulig, har enda ikke byttet fra piggdekk på den ene bilen min, skal bytte en del på bilen (tar ca én time, kanskje 2) og dette har jeg utsatt siden april ...

 

Begynner å bli irriterende.

[AzureDragon]

Jeg er et fullverdig offer for denne "sykdommen". Kan forklare mer utførlig senere dersom noen ønsker det.

Jeg er lutter øre.

 

 

Kronisk utsettelsessyndrom kan være ganske skummelt. Prøv og finn motivasjonsteknikker som er enkle å bruke i hverdagen men hvor man kan holde oversikt over hva man skal gjøre daglig (fast) og andre ting (nå og da).

 

Selv har jeg bra erfaring med GTD-prinsippet.

 

Last ned et lite program/widget som synkroniserer automatisk med kalender/mobiltelefon og så er det bare å kjøre i gang. Lag korte lister hver dag over ting som må/kan gjøres og kryss ut etter hvert som man fullfører oppgaven.

 

Kjør på, og lykke til!

Takk for tipset! Skal prøves ut.(når jeg får tid:P )

 

Den siste uken har jeg prøvd å endre på greiene.

 

Jeg lister opp, på et stykke papir, gjøremål for neste dag, og krysser dem av når jeg har gjort dem. I tillegg skriver jeg opp en del gjøremål som står på "kanskje", altså trenger jeg ikke gjøre de, men jeg kan gjøre de og da vanker det ekstra premie:D Uansett, hvis jeg greide å gjøre alle gjøremålene jeg hadde satt meg skulle jeg belønne meg med:

1. Snakke med meg selv i fem minutter om hvor flink, positiv, bra, dyktig og genial jeg er. Bygge opp selvtilliten. Skrive ned hvorfor jeg er så flink. Ta på en gladsang som jeg danser til, og synger en tekst om meg selv, hvor flink jeg er. Ta meg en kjeks.

Dette er barnehagepedagogikk og funker ypperlig på meg:.

 

Dere aner ikke hvor mye selvfølelsen min steg i været da jeg gjorde dette! Jeg fikk et positivt bilde av meg selv og det speilet seg i møtet med andre folk; de har vist mer respekt!

 

Har funket i 3-4dager, men hadde et voldsomt tilbakefall her om dagen:

 

Jeg greide ingen av dagens 4 enkle gjøremål. Jeg tenker at jeg selv er en dust. Så hva gjør jeg? Skjerper meg? Nei. Jeg skulker skolen. Og vet du hva? Jeg skulket en dag til.

 

Idag føler jeg meg rotten. Jeg klarer jo ingenting. Fikk masse drittbemerkninger på skolen. Merker med en gang når kompisene mine tror de kan kødde med meg. Det er når jeg har dårlig selvfølelse.

 

 

Jeg føler likevel at jeg er inne på et bra spor. Har tatt tak i problemet og VET hva som skal til for å finne den gode selvfølelsen. Sett deg ENKLE mål, nå de, og ROS deg selv. Det er min tankegang her nå.

 

edit: skriv gjøremålene ned, og kryss av. En viktig liten detalj som gjør godt.

Endret 23. mai 2008 av AzureDragon

[Lakus]

Jeg utsetter det å sove også, noe som er veldig slitsomt, men det er liksom noe i meg som bare MÅ utsette hvis det er mulig Mange ganger veit jeg at jeg kommer til å få masse bråk om jeg kommer for sent, men da vil jeg bare utsette det enda mer. Det rare er at jeg ikke har noe viktig å gjøre eller en gyldig grunn til å utsette det, jeg bare må rett og slett.. klarer ikke å få meg til å faktisk ha god tid, selvom det er noe jeg ønsker mest av alt.

Samme her.

 

Begynner å bli slitsomt, jeg merker det selv. Men jeg må liksom bare.

[NyMaskin]

Hadde besøk her fra en venn som ble her i en måneds tid, og i løpet av den måneden så hadde hun lagt merke til at det aldri var jeg som ringte til noen, men at folk ringte meg om de skulle få kontakt med meg. Jeg ble ganske overrasket da hun sa det, for det hadde jeg ikke lagt merke til selv! Men det var helt sant!!(reality-check) Og jeg innså mer og mer at det aldri var jeg som tok initiativet til å kontakte noen i det hele tatt. med venner og ha det moro og finne på sprell Er glad i å feste også..

 

 

Fikk samme reality check selv. Er så mange ganger mer at venner ringer meg enn at jeg ringer de. Kanskje denne gangen burde det være jeg som sa at ting kan skje

[kilik]

Tja, får jo mindre telefonregning

 

Men jo, jeg kjenner meg alt for godt igjen, dette er meg i et nøtteskall. Det fungerte på videregående, men nå som jeg studerer og har fått alt for frie tøyler har det gått verre med karakterene. Kan gå en uke hvor jeg knapt har gjort noe fornuftig.

 

Har motsatte perioder hvor jeg kan være voldsomt produktivt, men etter 2-3 dager faller jeg tilbake på gamle vaner. Men jeg lærer meg bedre å kjenne etter hvert. Har en uåpnet Xbox 360 og GTA4 stående ved siden av meg nå. Vet at hvis jeg starter å spille så går det til helvete med eksamen i starten av juni, så den forblir uåpnet inntil da.

 

At det har en diagnose letter jo noe på samvittigheten (selv om jeg innerst inne vet at dette kun har med min egen selvdisiplin å gjøre).

 

Jeg vet ikke om dere føler det samme som meg, men det verste for meg er faktisk ikke å foreta de gjøremålene som bør gjøres, men å faktisk grue seg/bekymre seg på forhånd for å gjøre det. Man bygger i tillegg opp dårlig samvittighet. Når man er i gang med f.eks. å gjøre lekser eller eksamenlesing så er det faktisk ikke så verst...

Endret 23. mai 2008 av kilik

[Gjest Slettet-EkRmMDKFIU]

Macerne der ute kan jo alltids teste Omnifocus

Anbefales!

[drugis]

første årene på ungdomskolen bejynte med at jeg gjorde di leksene jeg fikk gjort på bussen til skolen. resten fikk jeg utsatt på eller ikke ikke grunnlag for karakter. nå gjør jeg ingenting, jeg bryr meg ikke, tenker ikke lengre. har alle dine "symptom" og har utsatt søvnen så lenge at når jeg først prøver så går det ikke.

[Demon_Cleaner]

Kjenner med igjen her ja! Utsetter alt fra skolearbeid, rydde rommet, levere tilbake bøker fra biblioteket (kan faktisk ikke huske sist jeg leverte en bok i tide!), til å betale regninger, skrive søknad til jobb osv...

Har egentlig aldri gjort et virkelig forsøk på å skaffe meg jobb, selv om jeg jo vet at jeg burde gjort det for lenge siden...kommer bare aldri så langt at jeg får skrevet søknad og slikt... er så forbanna frustrerende!!!

[RevX]

Folkens. Slå av PCen. Ikke en gang ha den i tankene. Tro meg, jeg bestemte meg for å overleve en uke uten noen form for PC-bruk. Konklusjon: FY FLATE. Plutselig hadde jeg så vanvittig lite å gjøre at jeg i løpet av mandagen rydda rommet mitt, gjorde unda masse lekser, og tok en totimers tur. Ikke nok med det! Jeg så rett og slett ikke vitsen med å sitte lenge oppe, så jeg la meg klokka 11. Jeg er av typen som gjerne utsetter leggetid til halv 2, så dette var saker.

 

Og det var bare mandagen! På en uke ble jeg fire ganger så sosial, mista konsentrasjonsproblemer, og hver kveld kunne jeg legge meg med en god magefølelse, for så å være opplagt morgenen etter. Alt dette fordi jeg ikke hadde internett/PC-tilgang. Vil anbefale at de som gjerne ender opp ved PCen istedet for å gjøre det de skal prøver som meg. Hvis det blir vanskelig å holde labbene unna, kan dere få noen andre til å låse den bort på et sikkert sted. Bare test! Selv ble jeg paffelig overraska over resultatet.

[TheClown]

Haha, moro å se at flere har det samme syndromet som meg. Heldigvis er ikke _SÅ_ ille. Jeg klarer å ta meg selv i nakkeskinnet og gjøre det, selv om det ofte blir i siste liten.

 

Skjeldent jeg ikke rekker å gjøre oppgaver, men det er alltid i siste liten. Jeg har på en måte blitt sånn over de siste 3 årene. Begynte litt sånn i starten, så har det bare blitt værre og værre.

[djgudleif]

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

 

 

Hadde tenkt å begynne å øve til avsluttende naturfagprøve for en måned siden.

Har søren ikke åpnet boka en jævla gang. Og prøven er på tirsdag.

Endret 28. mai 2008 av ikkespisgress

[Eryk]

Vel, da går det som det går.

[QBab]

Been there done that.

Dere må bare trene selvdisiplin, enkleste måten å gjøre det er så si til dere selv at klokken: X presis skal jeg gjøre: Y

Gjør dette bevist i 3 uker. Det tar ca 23 dager å "installere" et nytt vanesystem i underbevisstheten.

 

[Gjest member-101642]

Er det fakta?

[o0]

jeg trodde jeg var alene om dette i hele verden, men det er hyggelig å se at det faktisk er et navn på det og at det er flere av oss.

[Gyr0]

Hahaha, faktisk... Tror jeg kan melde meg inn i klubben ;D

Har utsatt oppvasken i noen dager nå. Og soving på mårran.. Må alltid stå opp sånn at jeg akkurat har tid til å vaske meg i fjeset, pakke sekken og gå. Helst 15 min før skolen starter, tar 5 min å gå.

Noen ganger forsover jeg meg..

Som regel møter jeg opp til ting akkurat på minuttet.

 

Jeg begynte å lese til fysikkeksamen kl 18.00 dagen før. Baaare utsetter

Men fikk da en god 4'er

 

Og jeg føler at utsettelsestrangen slår rot i pc'en.

 

Edit: Qbab, militæret hjalp ikke. Og det er lengre enn 23 dager

Endret 19. juni 2008 av zyfah

[AzureDragon]

Jah, da fikk jeg karakterene idag. Og som forventet, jeg har sunket ytterligere.

Snitt sommer 07: 5,0

Snitt Jul 07: 4,2

Snitt sommer 08: 3,8

 

Det synker og synker, og jeg vet ikke i helvete hvordan jeg skal fikse dette. Før gikk alt på autopilot, men nå må jeg fikse dette greiene.Jeg utsetter alt, gjør aldri lekser,, utsetter utsetter utsetter. Begynner i 3. til høsten og alt er viktigere enn noen gang. Jeg MÅ konse. Noen tips?

 

Hadde et lyspunkt her forleden da,

har begynt i min første jobb ever. Den gav meg en oppkvikker. Jeg kunne ikke utsette noe mtp jobben. Jeg MÅ møte opp til rett tid, jeg MÅ huske nøkler, adganskort osv, jeg MÅ gjøre et minimum arbeid. Det er krevet av meg, selvfølgelig.

Første dagen sleit jeg som et helvete. Er ikke vant til å huske på ting, ta vare på ting, jobbe. Er jo som en zombie på skolen. Jeg mistet nøkler, adgangskort og garderobeskapsnøkler første dagen! Det ga meg en kalddusj, og jeg har greid å skjerpe meg ekstremt mye på kort tid siden det.

Faktisk så har jeg fått tilbake noe av lysten og gnisten gjennom arbeidet. Jeg blir regnet med, det kreves resultater av meg, jeg kan ikke utsette noe. Det er deilig. Men det viser likevel at jeg er avhengig av at andre setter grenser for meg, noe som ikke er så bra.

 

Måtte få ut dette..

[QBab]

Er det fakta?

 

Funket for meg.

[Akvarius]

Ja det er fakta.

 

23 dager er det du bruker på å endre vaner ( ev. uvaner om du vil..)

 

Om du utsetter mye så vil eg anbefale og lage noen enkle regler som ein skal følge.

f.eks leggetid og korit du skal stå opp. Legg inn alarm og følg det.

Når du nå har to enkle ting ok, så kan du legge til meir.

 

Og ja, som andre sier. Skru av pc'en. Pc'en din er ein tidstyv.