Din hemmelighet. Her.

[Eirik]

Syns det var en super måte å gjøre det på!

 

Ser for meg:

 

Steffen #1

Steffen #2

Geir #7

 

:!:

[Nymph]

Hahahahaaa.. Flaut

[Bobbylove]

Jeg har bare hatt sex med en person jeg har vært glad for å se dagen etter.

[Nymph]

Til mitt forsvar består den mappa av folk som jeg har møtt senere også da. Selv om jeg selv fikk det til å høres ut som om jeg trengte et arkiv for å ordne folka alfabetisk..

[WheelMan]

Hvorfor rangere alfabetisk når man kan dra frem målebåndet og rangere etter lengde? Evt hvor flinke de er..

Endret 13. juli 2009 av WheelMan

[Nymph]

Jeg kan sette en stjerne i margen til de da vett hihi

[Eirik]

Så kommer hun til noen som var like lange/flinke, og sitter igjen med samme problemet..

 

 

Vanskelig det der..

[Karlson]

Jeg ler egentlig veldig sjelde opriktig. Selv når jeg synes noe er morsomt skjer det at jeg ikke ler. Derfor ler jeg veldig veldig ofte med falsk latter.

 

Likevel ser jeg veldig mye på komedier, sit-coms og leser pondus o.l. Er en ganske morsom type og, men jeg klarer virkelig ikke å le skikkelig særlig ofte (det gjelder nok særlig når jeg er alene

[xdxdxd_hola_amigo]

^ du er ikke den eneste som føler det sånn.

[michael691]

Jeg ler egentlig veldig sjelde opriktig. Selv når jeg synes noe er morsomt skjer det at jeg ikke ler. Derfor ler jeg veldig veldig ofte med falsk latter.

 

Likevel ser jeg veldig mye på komedier, sit-coms og leser pondus o.l. Er en ganske morsom type og, men jeg klarer virkelig ikke å le skikkelig særlig ofte (det gjelder nok særlig når jeg er alene

 

Yup, thats me.

[Skosåle]

me2

[Datasmurf]

Ditto. Og de få gangene jeg virkelig ler, ber folk meg slutte opp fordi det høres så skummelt ut eller noe o_O

[Pubé]

Ditto. Og de få gangene jeg virkelig ler, ber folk meg slutte opp fordi det høres så skummelt ut eller noe o_O

 

Folk begynner alltid å le av min syke latter

[2ball_]

jeg hadde samme problem. har "trent" meg til å le. nå ler jeg når jeg er alene og av ting som ikke nødvendigvis er morsomt haha?

[mosleth]

Mormor mi døydde idag. Eg kjenner inga sorg.

[dysfunctional]

Mulig det ikke helt har gått opp for deg enda, pga. mye styr i familien eller noe lignende? Kan hende det går innpå deg senere.

Var slikt med meg også for noen uker siden, opplevde en uhyggelig situasjon, tok det helt fint, men dagen etter slo det meg hva som hadde skjedd, og da brøt jeg sammnen.

[mosleth]

Mulig det ikke helt har gått opp for deg enda, pga. mye styr i familien eller noe lignende? Kan hende det går innpå deg senere.

Var slikt med meg også for noen uker siden, opplevde en uhyggelig situasjon, tok det helt fint, men dagen etter slo det meg hva som hadde skjedd, og da brøt jeg sammnen.

Nei, eg kjem aldri til å kjenna sorg over at ho er daud. Saka er at eg ikkje har noko forhold til henne. Mor mi si slekt var frå "overklassa", for å seia det sånn. Men ho gifta seg med far min, som altså var frå "arbeidarklassa", så slekta hennar har alltid frosi ut familien min på ein måte. Kvar gong vi besøkte mormor (ein gong i året), var vi som framande. Og akkurat no sit mor mi i etasjen under meg, dritings som faen, og forbanner mormor.

[pululf]

Mormor mi døydde idag. Eg kjenner inga sorg.

 

Kjenner meg igjen der. Jeg har opplevd at mange familiemedlemmer har dødd, men jeg har aldri vært trist på grunn av det. Hver gang noen dør, så har jeg litt "meh"-følelse av det. Folk dør hele tiden, liksom.

[mosleth]

Mormor mi døydde idag. Eg kjenner inga sorg.

 

Kjenner meg igjen der. Jeg har opplevd at mange familiemedlemmer har dødd, men jeg har aldri vært trist på grunn av det. Hver gang noen dør, så har jeg litt "meh"-følelse av det. Folk dør hele tiden, liksom.

Kor nære har du vori dei i familien din som har døydd? Sånn, eg ville blitt sjukt trist dersom pappa eller mamma døydde.

[MrL]

Jeg ler egentlig veldig sjelde opriktig. Selv når jeg synes noe er morsomt skjer det at jeg ikke ler. Derfor ler jeg veldig veldig ofte med falsk latter.

 

Likevel ser jeg veldig mye på komedier, sit-coms og leser pondus o.l. Er en ganske morsom type og, men jeg klarer virkelig ikke å le skikkelig særlig ofte (det gjelder nok særlig når jeg er alene

 

Yup, thats me.

 

Jeg har faktisk et motsatt problem, jeg kan begynne å le bare jeg ser en person. Her om dagen grubla det som et helvete i magen til en kompis av meg under en begravelse, og da er det gjort. Jeg får sånne aftershock lenge etterpå, der jeg plutselig begynner å le igjen. Jeg klarer ikke å kontrolere det, det er nærmest som en sykdom faktisk. Det værste var faktisk at jeg lo for meg selv når jeg skrev forrige setning. Jeg kan nærmest le av alt, jeg skjønner det bare ikke, og det kan bli veldig flaut i begravelser.