Gå til innhold

Den nye Forumkaféen


Anbefalte innlegg

Skrevet

Og de 560 kronene hadde uansett ikke gått på mat. :p

De hadde gått på det alle penga mine går med til.

Bøker, DVD-er, CD-er, vinyler og random Facebook-spill.

Ooh, og Xbox-points, hovedsaklig for å kjøpe nye sanger til Lips-spillene mine, samt awesome trial-games.

 

Jeg klarer ikke kutte ned på det der, uansett hvor mye jeg prøver. -_-

 

i hate saying this, but:

 

Well there's your problem!

 

Stop whining.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Klart jeg prøver, men før jeg vet ordet av det, har jeg bestilt noen nye bøker her, en fem-seks filmer der, noen 7" og kjøpt meg [insert random spill] cash. Det skjer automatisk. Jeg har prøvd å glemme kortinformasjonen min, uten at det har hjulpet.

Men nok om min maniske pengebruk på alt annet enn sprit, mat og sigg.

 

Jeg har et større problem.

Neste uke har jeg metodeseminar og utvikling av kreative næringer 15. og 16. mars, samt undervisningsdag i totalproduksjon 17. mars.

Med andre ord, faget jeg tar opp går samtidig som vi lærer metode etc for bachelor. Fan-fucking-tastic.

Og så blir det å jobbe med totalproduksjonen på torsdag og fredag. Hvor tok alle fridagene mine veien? :(

Skrevet

Faens fitte blakk, jeg trenger penger. For første gang har jeg lånt penger for å få mat. Jeg skammer meg. :|

Oh well, mandag får jeg heldigvis penger og kan betale tilbake de 60 kronene jeg har lånt.

Det er vel ikke noe å skamme seg over å ha lånt 60 kroner til mat? Sliter du med å overleve noen dager så stikk å spis hos noen kompiser.. Forøvrig finnes det plasser å selge CDer/bøker etc i alle større byer om det skulle knipe til.
Skrevet

Det er merkelig det der, Sjur. Jeg har en rimelig god årslønn for tiden (Personlig sett), pengene strømmer inn, men jeg kvier meg hele tiden for å faktisk bruke det på ting. Jeg kjøper unyttige ting ytterst sjeldent.

Skrevet

Eplefe, jeg vil ikke leve i deres verden om den skal være sånn. Som f.eks. det at nå ligger et tykt snelag her igjen.

Jeg hadde vår i 3-4 dager, jeg vil ha tilbake den! ><

 

fargoth, jeg skammer meg. Jeg hater å låne penger, jeg hater å tigge om penger, være avhengig av andre. Nok en grunn til å sjelden dra hjem.

Jeg klarer så og si ikke be om penger / mat, jeg er sånn at jeg stort sett takker nei, selv om folk ber meg ta i mot penger / mat.

På samme måte klarer jeg heller ikke gi bort noe, eller selge noe. Det er hardt nok å låne bort ting, i fall folk skulle ødelegge eller miste de. Får tilbake en film med en liten ripe i disken eller noe smuss på coveret, lett panikk. Får tilbake en bok med eselører eller opprevne sider eller kaffesøl eller annen faenskap, låse meg inne med nevnte ting og gråte over at jeg lånte den bort og angre som faen.

Jeg vet jeg har et problem, men jeg vil ikke gå til en psykolog eller i terapi, hovedsaklig fordi jeg har overbevist meg selv om at det ikke fungerer. På samme måte som at jeg har overbevist meg selv om at jeg blir deprimert av å trene, siden jeg ble det første gang jeg trente på helsestudio i et års tid. Derfor blir jeg også deppet hver gang jeg gjør det. Litt for kraftig fantasi eller noe? :/

Skrevet

Og de 560 kronene hadde uansett ikke gått på mat. :p

De hadde gått på det alle penga mine går med til.

Bøker, DVD-er, CD-er, vinyler og random Facebook-spill.

Ooh, og Xbox-points, hovedsaklig for å kjøpe nye sanger til Lips-spillene mine, samt awesome trial-games.

 

Jeg klarer ikke kutte ned på det der, uansett hvor mye jeg prøver. -_-

 

facebook spill? Som hva?

Skrevet

Jeg trives akkurat her jeg er, og det er ikke den stressende plassen du befinner deg. Jeg har nok penger, kjæreste, venner og klarer meg fint med skole og jobb, selv om det er slitsomt. Kjenner meg igjen i det Slimda sier, da. Jeg kvir meg til å bruke penger. Noe som fører til at jeg ikke bruker noe som helst på mange dager annet enn det nødvendige, og så binger jeg ut og ... bestiller romatur til kjæresten sin bursdag. Yessir.

Skrevet (endret)

Jeg synes det høres ut som ganske normal menneskelig atferd. På generelt grunnlag kan det kanskje være en god ide å distansere seg fra de personlige eiendelene og eventuelt reduserer antallet over tid. Personlig foretrekker jeg å ha lite ting og tang å forholde meg til, så jeg prøver å selge unna eller pakke bort alt unødvendig drit ved jevne mellomrom. At du har assosiert trening med en vond periode er jo synd, men det er forhåpentligvis ikke verre enn at du gjør deg selv bevist på det å prøver en annen tilnærming. Noe god musikk på øret og en tur ut et par ganger i uken så er du allerede på god vei mot å bli en treningsnarkoman. :) Om du har behov for å snakke med noen om noe er jo noe du må ta stilling til selv, og du finner jo fort ut om behovet er større en motforestillingene du har mot å forsøke.

 

Edit: Musikk, film, spill og tilsvarende trenger jo ikke koste all verden. Jeg betalte eksempelvis bare 59,- for et slikt sett.

Endret av fargoth
Skrevet

Hva er det som feiler cdon.no da? Skulle avbestille en pakke jeg hadde bestilt i går og fikk svar om at den hadde kommet for langt i prossessen.

Jeg avbestilte jo etter 5 minutter. Er det lenge????

Skrevet

Og de 560 kronene hadde uansett ikke gått på mat. :p

De hadde gått på det alle penga mine går med til.

Bøker, DVD-er, CD-er, vinyler og random Facebook-spill.

Ooh, og Xbox-points, hovedsaklig for å kjøpe nye sanger til Lips-spillene mine, samt awesome trial-games.

 

Jeg klarer ikke kutte ned på det der, uansett hvor mye jeg prøver. -_-

 

facebook spill? Som hva?

Bowling Buddies

Café World

Castle Age (sykt avhengig)

Counter Strike: Red Team Go

Country Story

Dragon Wars

Dungeons & Dragons: Tiny Adventures

Farm Town

FarmVille

Fashion Wars

Gangster City

Geo Challenge

Hang Up Friend

Happy Aquarium

Mafia Wars

Minigolf Party

PathWords

Pet Dragon One

PetVille

Pirates: Rule the Caribbean!

Restaurant City

Special Forces

Super Slot Machines

Treasure Madness (sykt digg)

Vampire Wars

Word Challenge

 

Jeg synes det høres ut som ganske normal menneskelig atferd. På generelt grunnlag kan det kanskje være en god ide å distansere seg fra de personlige eiendelene og eventuelt reduserer antallet over tid. Personlig foretrekker jeg å ha lite ting og tang å forholde meg til, så jeg prøver å selge unna eller pakke bort alt unødvendig drit ved jevne mellomrom. At du har assosiert trening med en vond periode er jo synd, men det er forhåpentligvis ikke verre enn at du gjør deg selv bevist på det å prøver en annen tilnærming. Noe god musikk på øret og en tur et par ganger i uken så er du allerede på god vei mot å bli en treningsnarkoman. :) Om du har behov for å snakke med noen om noe er jo noe du må ta stilling til selv, og du finner jo fort ut om behovet er større en motforestillingene du har mot å forsøke.

Tror det er for sent. Jeg henger fast ved ting jeg fikk i Donald i '91, og holdt på å slå ned pappa da jeg fikk vite at han hadde gitt bort alle kinderegg-lekene som jeg samla opp hele 90-tallet. Han kunne i det minste spurt før han gjorde det. Han tok også og kasta alle Donald-lekene jeg har samla opp de siste 7 årene og har fylt alle ledige steder på rommet mitt med.

Jeg går tur, men ikke regelmessig. I alle fall ikke så lenge det er sne ute, men om våren / sommeren / regnfulle høstdager, blir det mange turer. Heller det enn å sitte inne, men det gir meg ikke noe lyst til å trene aktivt av den grunn, og å vandre rundt i asfaltjungel, rundt mitt kjæreste Mosvann i Stavanger eller rundt om i skogen der jeg bor i Orkdal, er ikke akkurat hva jeg regner som trening, greit, jeg er i aktivitet, men jeg går i mitt eget tempo og gjør sjelden noe for å slite meg ut / begynne å svette av annet enn varmen. :p

Og å snakke med noen ... Nei takk, kun i fylla til fremmede mennesker på bussen / i taxi-køen, eller her i DNFK. Får ut ting via whininga mi. Det er den billigste og mest fungerende måten. Om noen timer har jeg glemt det igjen og er tilbake i min egen verden, eller forsvunnet tilbake til en verden styrt av en 6-åring med et veldig komplekst ordforråd, eller jeg sitter og spiller WoW, DDO eller Torchlight igjen og ignorerer denne verdenen hvor det er helt okay at det begynner å sne etter å ha vært 4 dager med vår og varme.

Skrevet

Er ikke det som kalles tvangstanker?

 

+1

 

Når du vet hvordan du kan bli kvitt problemet, så er det "bare å gjøre det". Jeg visste perfekt selv når jeg røyka at det er bare jeg som setter stopper for røykeslutt, det er jeg som "gir opp". Jeg gikk ikke rundt og whina over hvor lite penger jeg har pga det og hvor teit det er. Til slutt bestemte jeg meg for det og gjorde det.

 

Man MÅ ta saker i egne hender når det gjelder sånne personlige ting. Klarer du ikke selv, gå til veiledning, ikke vent til det blir for ille. Vil du ikke det? Da er det du som har bestemt deg for å gjøre vondt verre.

 

Blame yourself og alt det der.

 

(ja, jeg er klar over at jeg er kanskje litt for direkte der, men jeg mener det er kjernen i saken).

Skrevet (endret)
Tror det er for sent.
Ingenting er for sent. Det er bare holdningen din som er feil. Alt er mulig, bare du tar deg selv i nakken og gjør det.
Jeg henger fast ved ting jeg fikk i Donald i '91, og holdt på å slå ned pappa da jeg fikk vite at han hadde gitt bort alle kinderegg-lekene som jeg samla opp hele 90-tallet. Han kunne i det minste spurt før han gjorde det. Han tok også og kasta alle Donald-lekene jeg har samla opp de siste 7 årene og har fylt alle ledige steder på rommet mitt med.
Det er OK å ha minner fra barndommen. Det er litt overdrevet å beholde huset fullt med søppel. Ta en titt på FEM-kanalen, der er det oppussingprogrammer hvor huseierene blir tvunget til å kaste massevis av gammelt tull de egentlig ikke trenger mer. Kanskje det gir litt inspirasjon?
Jeg går tur, men ikke regelmessig. I alle fall ikke så lenge det er sne ute, men om våren / sommeren / regnfulle høstdager, blir det mange turer. Heller det enn å sitte inne, men det gir meg ikke noe lyst til å trene aktivt av den grunn, og å vandre rundt i asfaltjungel, rundt mitt kjæreste Mosvann i Stavanger eller rundt om i skogen der jeg bor i Orkdal, er ikke akkurat hva jeg regner som trening, greit, jeg er i aktivitet, men jeg går i mitt eget tempo og gjør sjelden noe for å slite meg ut / begynne å svette av annet enn varmen. :p
Gå raskere. Sett på noen raske sanger. Ta noen fjellturer, mm.
Og å snakke med noen ... Nei takk, kun i fylla til fremmede mennesker på bussen / i taxi-køen, eller her i DNFK. Får ut ting via whininga mi. Det er den billigste og mest fungerende måten. Om noen timer har jeg glemt det igjen og er tilbake i min egen verden, eller forsvunnet tilbake til en verden styrt av en 6-åring med et veldig komplekst ordforråd, eller jeg sitter og spiller WoW, DDO eller Torchlight igjen og ignorerer denne verdenen hvor det er helt okay at det begynner å sne etter å ha vært 4 dager med vår og varme.
Vet ikke om du ser på Anime og slikt men, "Welcome to the NHK" er en anime-serie på 24 episoder som tar seg for akkurat denne problemstillingen. Du er rett og slett en Hikikomori.

 

*edit*

 

Og som min bror sa til meg en gang for mange år siden. "Det holder ikke å si at du skal gjøre det, du må faktisk gjøre det."

Endret av Slimda
Skrevet

Jeg klarer ikke å ta meg selv i nakken.

Jeg har sett litt på det programmet, men får helt vondt inni meg og må bare skru av. Hver gang.

Jeg liker ikke å gå raskere enn jeg må. :p Og fjellturer får jeg nok av, vel, fjell og fjell. Jeg bor jo ikke akkurat på et fjell, mer en ås. Aner ikke hvor høyt det er, sikkert ikke mye, men det er mye oppoverbakker og ulendt terreng. Å gå langs veien er for pyser. Går gjennom skogen og rett opp / på skrå, slik det skal være. Med cola og sigg for å nyte det når jeg har kommet på toppen. Mamma og pappa klarer også å dra meg med ut på diverse turer til steder med morsomme navn. I sommer skal jeg opp på Blåfett-fjell, samt gå til Pesslort-vatn, og jeg gleder meg fælt til det. ^^

Jeg tror du vet jeg ser anime, da jeg har MyAnimeList i signaturen og du har kommentert det før. :p Aldri hørt om "Welcome to the NHK", men liker ikke helt tanken på at jeg kan sammenlignes med (noen i) en anime. Evig tiltak å skjerpe seg også. Nei, bedre å whine nå og da, og heller glemme det.

 

"Hikikomori (ひきこもり or 引き籠もり, Hikikomori?, literally "pulling away, being confined", i.e., "acute social withdrawal") is a Japanese term to refer to the phenomenon of reclusive people who have chosen to withdraw from social life, often seeking extreme degrees of isolation and confinement because of various personal and social factors in their lives. The term hikikomori refers to both the sociological phenomenon in general as well as to people belonging to this societal group."

 

Det stemte nok før i tiden, hovedsaklig i tiden rundt grunnskolen / vgs, men etter at jeg kom opp hit, har jeg blitt skremmende sosial. Mer sosial enn jeg noen sinne har vært. Alltid noen å henge med, eller gjøre noe med, drikke, filme, fotografere, spille kort, shoppe, hva enn det skal være. Så jeg vil ikke akkurat si jeg er en hikikomori.

Skrevet

Jeg lager en av favorittrettene mine nå. Superstolt over hvor god den faktisk blir. Til tross for at jeg tilbringer store deler av livet mitt langt utenfor kjøkkenets rekkevidde.

Skrevet (endret)

Jeg tror at "problemet" ditt er at du leser om diverse kule syndromer på nettet som passer inn i din sfære, og overbeviser deg selv om at det er sånn du VIL ha det og nekter å endre på væremåten. Fordi du syns det er "kult" å være annerledes enn samfunnet og blablabla.

 

Faen jeg er rene Freud til tider, altså. Dere kan kalle meg Sigmund.

Endret av Bytex
Skrevet

Så vidt jeg vet har jeg ingen syndromer, bortsett fra Kleine-Levins syndrom ifg. en nevrolog som kom frem til det etter mange år med diverse tester og null svar.

Og det er ikke engang noe jeg tenker over eller som plager meg mer enn noen ganger i året. Jeg er ikke som han kidden avisene skrev om som de kalte Tornerose-gutten, om jeg har det, har jeg en lite-versjon.

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...