Gå til innhold

Industrial - en introduksjon


Cuneax

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Jeg liker newsflashene dine, Eldritch. De gjør tråden enda bedre!

 

Det ser ut som flertallet av brukerne ønsker en sjangermessig inndeling. Her er et forslag:

 

Industrial

Kun de som assosieres med den opprinnelige industrialbevegelsen plasseres her.

 

Post-industrial

Artister som ikke er lette å definere i en under- eller fusjonsjanger plasseres her.

 

Power electronics

 

Ambient industrial

 

Martial industrial

 

Neofolk

 

Death industrial

 

Fusjonsjangre

 

EBM

 

Industrial rock

Front Line Assembly - Millenium

All Music, Discogs, Last.fm, MySpace, Uoffisielt nettsted, Wikipedia

 

Electro-industrial

Front Line Assembly - Implode

All Music, Discogs, Last.fm, MySpace, Uoffisielt nettsted, Wikipedia

 

Coldwave

 

Aggrotech

 

Industrial techno

 

Power noise

 

Technoid

 

Som dere ser har jeg tatt med et eksempel. Front Line Assembly kan plasseres under EBM og Post-industrial også, og med mange eksempler av dette kan lista bli et enormt rot. Hva tror dere?

Lenke til kommentar
Jeg liker newsflashene dine, Eldritch. De gjør tråden enda bedre!

 

Why, thanks :blush:

 

 

CareCrab: Cun har allerede nevnt Fear Factory, Godflesh og Red Harvest (tre band jeg dessverre har liten kjennskap til), så jeg må vel komme med noe, jeg også. Du kan kanskje prøve Ministry, Misery Loves Co., Die Krupps, Pain, Cubanate, Pig og Revolting Cocks også. Det finnes i grunn et lite hav av mer eller mindre bra industrirockband både i Europa og "over there". Vil du ha industrirock av den mer kommersielle varianten er Tanzwut, Oomph! og Deathstars heller ikke så verst.

Endret av Eldritch
Lenke til kommentar

Guddommelig førstepost.

 

Har interessert meg for denne sjangeren i det siste, men den er relativt ny for meg sånn sett. Har hørt en del på Throbbing Gristle, Whitehouse og Swans i det siste. Liker veldig godt TG og Whitehouse pga "anti-musikk"-attituden, mer punk blir det ikke. Swans er fantastisk også, men jeg vet ikke om de passer like bra under dette sjangernavnet.

Lenke til kommentar

Hva med Zeromancer, da? Born from the ashes of legendary Norwegian rock band Seigmen og så videre og så videre.

 

Jeg kjøpte faktisk debutplata deres og spilte den noen ganger, og i går dro jeg den fram igjen for første gang på sju-åtte år. Den er helt klart bleik i forhold til Seigmen på sitt beste, og det er lett å humre av bandets status i Tyskland og hvordan det sjelden indikerer noen form for kvalitet, men det er nå så. Musikken har i det minste industrial-trekk, og Zeromancer fortjener kanskje å nevnes i denne tråden?

 

Jeg fikk faktisk lyst til å sjekke om jeg kan finne de to andre platene de ga ut billig et sted...

Lenke til kommentar
Hva med Zeromancer, da? Born from the ashes of legendary Norwegian rock band Seigmen og så videre og så videre.

 

Jeg kjøpte faktisk debutplata deres og spilte den noen ganger, og i går dro jeg den fram igjen for første gang på sju-åtte år. Den er helt klart bleik i forhold til Seigmen på sitt beste, og det er lett å humre av bandets status i Tyskland og hvordan det sjelden indikerer noen form for kvalitet, men det er nå så. Musikken har i det minste industrial-trekk, og Zeromancer fortjener kanskje å nevnes i denne tråden?

 

Jeg fikk faktisk lyst til å sjekke om jeg kan finne de to andre platene de ga ut billig et sted...

 

Skyt meg gjerne for denne, men jeg foretrekker faktisk Zeromancer fremfor Seigmen. For all del, Seigmen var unektelig et mer "seriøst" band enn Zeromancer, men den monotone, grunge-inspirerte rocken til Seigmen kjedet meg i lengden (selv om det unektelig finnes en del virkelige knallsanger i backkatalogen deres), mens Zeromancer stort sett var jevnt over underholdende. Vel, utenom Zzyzx-albumet som var en heller traurig opplevelse (Famous Last Words var riktignok ikke så ille, den funket greit som pop/rock-sang). Doppleganger I Love You-singelen fra i fjor var heller ikke så verst, selv om den ikke akkurat var overdrevent spennende eller nyskapende. Sologreiene Kim Ljung ga ut under Ljungblut-navnet er også ganske bra, selv om det strengt tatt ikke hører hjemme i denne tråden.

Lenke til kommentar

Nja, vet ikke. Seigmen var til dels infisert av klisjéer, og Marilyn Manson-estetikken de omfavnet mot slutten av sin karriere var crass, men de hadde noe ved seg, noe som rørte ved hjertet til en depressiv tråkmåns som meg, og som jeg fortsatt holder kjært. På sitt beste var Seigmen store, og på sitt verste var de vel på det jevne. Zeromancer blir mer som et tulleband med sviktende låtmateriale, og det baserer jeg på førsteplata, jeg kjøpte ikke noen av de andre. Underholdende, ja, jo, men på grensen til pinlig veldig ofte, og musikalsk mer rett fram og ukomplisert enn Seigmen. Ikke det at Seigmen var så avansert musikk, men de manet fram en stemning i musikken sin som Zeromancer ikke er i nærheten av.

 

Ljungblut ja, du sier noe. Har hatt planer om å sjekke ut Ljungblut, men jeg har ikke giddet å "laste det ned", og det var vanskelig å få tak i CDen.

Lenke til kommentar
Nja, vet ikke. Seigmen var til dels infisert av klisjéer, og Marilyn Manson-estetikken de omfavnet mot slutten av sin karriere var crass, men de hadde noe ved seg, noe som rørte ved hjertet til en depressiv tråkmåns som meg, og som jeg fortsatt holder kjært. På sitt beste var Seigmen store, og på sitt verste var de vel på det jevne. Zeromancer blir mer som et tulleband med sviktende låtmateriale, og det baserer jeg på førsteplata, jeg kjøpte ikke noen av de andre. Underholdende, ja, jo, men på grensen til pinlig veldig ofte, og musikalsk mer rett fram og ukomplisert enn Seigmen. Ikke det at Seigmen var så avansert musikk, men de manet fram en stemning i musikken sin som Zeromancer ikke er i nærheten av.

 

Ljungblut ja, du sier noe. Har hatt planer om å sjekke ut Ljungblut, men jeg har ikke giddet å "laste det ned", og det var vanskelig å få tak i CDen.

 

M'm. Jeg vet at mange setter pris på stemningen i Seigmens musikk, men personlig har jeg aldri klart å finne noen spesielt mørk, dyster eller depressiv stemning i musikken eller tekstene deres (The Cure er vel mer min greie i så måte), så for meg har aldri Seigmen vært stort annet enn et grunge-inspirert alternativt rockband med sorte klær, uforståelige tekster og goth-inspirert estetikk. Uansett, det jeg liker med Zeromancer er nettopp det at de prøver ikke å være seriøse på noen måte. De er et rett frem kommersielt industrirockband, hverken mer eller mindre, og er bevisste på det. Jeg anbefaler andrealbumet deres, da det inneholder Dr. Online og Send Me an Angel-coveren deres (begge to er IMO blandt det beste som er kommet fra den kanten), men Zzyzx kan du greit styre unna, i og med at de tydeligvis fikk det for seg at de skulle prøve å bli et seriøst band. Noe som ikke gikk helt bra.

 

Begge Ljungblut-albumene anbefales. Det er musikk som passer perfekt til rødvin og stearinlys ;)

Lenke til kommentar
M'm. Jeg vet at mange setter pris på stemningen i Seigmens musikk, men personlig har jeg aldri klart å finne noen spesielt mørk, dyster eller depressiv stemning i musikken eller tekstene deres (The Cure er vel mer min greie i så måte), så for meg har aldri Seigmen vært stort annet enn et grunge-inspirert alternativt rockband med sorte klær, uforståelige tekster og goth-inspirert estetikk. Uansett, det jeg liker med Zeromancer er nettopp det at de prøver ikke å være seriøse på noen måte. De er et rett frem kommersielt industrirockband, hverken mer eller mindre, og er bevisste på det. Jeg anbefaler andrealbumet deres, da det inneholder Dr. Online og Send Me an Angel-coveren deres (begge to er IMO blandt det beste som er kommet fra den kanten), men Zzyzx kan du greit styre unna, i og med at de tydeligvis fikk det for seg at de skulle prøve å bli et seriøst band. Noe som ikke gikk helt bra.

Nei, musikken er ikke så veldig depressiv, heller ikke så veldig mørk eller så veldig dyster. Jeg tror poenget er at Seigmen ikke er spesielt ekstreme, og at kombinasjonen av storslagen meloditeft og et mildt strøk av doom & decay er både brukervennlig og inspirerende. For alt trenger jo ikke å være spesielt mørkt, dyster og depressivt. Av og til er man lei av både bløtkake og kneipp, og da er det deilig med en bit helt enkel sjokoladekake.

 

Nemlig!

 

The Cure støttes forøvrig, smelter helt av det bandet.

 

Men ja, Dr. Online er en av tidenes tøyselåter, jeg husker den fortsatt godt... "1-800 SUICIDE", fnis. Makan til fjolleri. Ganske kul er den også. Tror jammen jeg skal kjøpe det albumet. Må nesten poste Dr. Online-videoen her:

 

Lenke til kommentar
M'm. Jeg vet at mange setter pris på stemningen i Seigmens musikk, men personlig har jeg aldri klart å finne noen spesielt mørk, dyster eller depressiv stemning i musikken eller tekstene deres (The Cure er vel mer min greie i så måte), så for meg har aldri Seigmen vært stort annet enn et grunge-inspirert alternativt rockband med sorte klær, uforståelige tekster og goth-inspirert estetikk. Uansett, det jeg liker med Zeromancer er nettopp det at de prøver ikke å være seriøse på noen måte. De er et rett frem kommersielt industrirockband, hverken mer eller mindre, og er bevisste på det. Jeg anbefaler andrealbumet deres, da det inneholder Dr. Online og Send Me an Angel-coveren deres (begge to er IMO blandt det beste som er kommet fra den kanten), men Zzyzx kan du greit styre unna, i og med at de tydeligvis fikk det for seg at de skulle prøve å bli et seriøst band. Noe som ikke gikk helt bra.

Nei, musikken er ikke så veldig depressiv, heller ikke så veldig mørk eller så veldig dyster. Jeg tror poenget er at Seigmen ikke er spesielt ekstreme, og at kombinasjonen av storslagen meloditeft og et mildt strøk av doom & decay er både brukervennlig og inspirerende. For alt trenger jo ikke å være spesielt mørkt, dyster og depressivt. Av og til er man lei av både bløtkake og kneipp, og da er det deilig med en bit helt enkel sjokoladekake.

 

Nemlig!

 

The Cure støttes forøvrig, smelter helt av det bandet.

 

Men ja, Dr. Online er en av tidenes tøyselåter, jeg husker den fortsatt godt... "1-800 SUICIDE", fnis. Makan til fjolleri. Ganske kul er den også. Tror jammen jeg skal kjøpe det albumet. Må nesten poste Dr. Online-videoen her:

 

 

Det kan være at du er inne på noe der. Seigmen er mørke, men ikke så mørke at de ikke kan appellere til massene, mens et band som The Cure fortsatt er et band for litt spesielt interesserte personer (gjerne personer med hang til melankoli og nattlig inntak av rødvin) på tross av radiovennlige hits som Just Like Heaven og Friday I'm In Love, selv om de strengt tatt ikke har vært total doom & gloom siden 80-tallet. Men når vi er inne på The Cure i industrial-tråden, så har både Apoptygma Berzerk, God Module, Razed in Black og Leather Strip covret Smithy & co. (de covret henholdsvis A Strange Day, A Night Like This, Disintegration og Lullaby). Coveralbumet Electro Cured - An Electro Tribute to The Cure er ikke helt ueffent.

 

Dr. Online er en genial fjaselåt. Teksten er meningsløs underholdning, men det er akkurat det Zeromancer passer til: underholdende fjasemusikk uten noe seriøst grunnlag.

Lenke til kommentar
Det kan være at du er inne på noe der. Seigmen er mørke, men ikke så mørke at de ikke kan appellere til massene, mens et band som The Cure fortsatt er et band for litt spesielt interesserte personer (gjerne personer med hang til melankoli og nattlig inntak av rødvin) på tross av radiovennlige hits som Just Like Heaven og Friday I'm In Love, selv om de strengt tatt ikke har vært total doom & gloom siden 80-tallet.

Nå har i og for seg The Cure solgt bortimot 30 millioner plater i sin karriere, så det finnes en del spesielt interesserte mennesker. Selv har jeg et tosifret antall album, så jeg har vel finansiert et par av plektrene til Robert Smith.

 

Ja ja, dette ble litt off topic. Skulle ha hatt en egen tråd for The Cure, noen som vil skrive en albumguide?

Lenke til kommentar
Det kan være at du er inne på noe der. Seigmen er mørke, men ikke så mørke at de ikke kan appellere til massene, mens et band som The Cure fortsatt er et band for litt spesielt interesserte personer (gjerne personer med hang til melankoli og nattlig inntak av rødvin) på tross av radiovennlige hits som Just Like Heaven og Friday I'm In Love, selv om de strengt tatt ikke har vært total doom & gloom siden 80-tallet.

Nå har i og for seg The Cure solgt bortimot 30 millioner plater i sin karriere, så det finnes en del spesielt interesserte mennesker. Selv har jeg et tosifret antall album, så jeg har vel finansiert et par av plektrene til Robert Smith.

 

Ja ja, dette ble litt off topic. Skulle ha hatt en egen tråd for The Cure, noen som vil skrive en albumguide?

 

Jo, jeg vet at The Cure har solgt nærmere 30 millioner album, men setter man det opp mot f.eks. Iron Maidens nærmere 80 millioner solgte album, så ser man at The Cure fortsatt ikke er helt allemannseie. Ikke at jeg tror Fat Bob er helt fri for kronasjer da, men allikevel.. The Cure burde hatt en egen tråd, ja. En vakker dag når jeg har tid og ork til å sette meg ned og høre igjennom alle albumene deres på nytt kan jeg prøve å få til noe.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...