Lei av irriterende boss-fighter

[IcedInsanity]

Har enda ikke klart han ^^.

 

Er det mulig?!? FFXs boss er den letteste jeg noensinne har spilt mot i Final Fantasy-serien.

 

Yu Yevon??

 

Du kan jo ikke dø der jo..haha..jaja...Yunalesca er vel den "vanskeligste" bossen i FFX syns eg

[AndyF]

må si meg enig i det meste som er sagt. hele boss-prisippet er utgått på dato, selv om det enna er noen spill som klarer å gjenomføre det på en god måte

[Gormers]

Har fått en følelse av at dette er noe som er på vei ut, men siste spillet jeg spilte som hadde vanskelige bosser var prince of persia: warrior within. Alle bossene der var helt forferdelig og var alt for vanskelig i forhold til resten av spillet...

Endret 1. desember 2007 av gormers

[Akrabra]

Syns bosser passer i noen spill, men må bare finne sjangeren ! men realistiske fps foreksempel, der hører det ikke hjemme, samme går for tps, spilte nettopp igjennom stranglehold, sugde litt at det var bosser der! men men.

[Carlgutt]

mitt beste boss minne er siste bossen i cod4.

synes bossene i prince of persia var ganske vanskelige

Endret 1. desember 2007 av carlgutt

[Crazy_Man]

Bossen i Crysis var helt grei, man kan faktisk lagre underveis også.

Men bossen i F.e.a.r var litt sånn...hmm...et skudd i hue så var det over :S

 

Bossen i Path of Neo var gøy

[Gormers]

I flere platformspill for eksempel kan også bosser være en veldig positiv ting. Du lurer på hvordan du i helvete skal få til noe sånt, og blir skikkelig stolt når du får det til. Du blir kanskje mer stressa for eksempel. Men som sagt er det også et av de største irritasjonsmomentene i spill.

[Firvulag]

god of war, devil may cry, ninja gaiden.

noen av de kuleste spill minnene er fra de spillene når man totalt eier en boss på høg vanskelighets grad

 

Nå vet jeg ikke hvordan de nye Ninja Gaiden-spillene er, men Ninja Gaiden 1-3 på NES hadde en del kule bosser. Riktignok hadde det en mindre kul vanskelighetsgrad (les: ha Ritalin og ekstra håndkontroll klar).

 

de første ninja gaiden spillene er jo et bra eksempel på spill som er ganske urimelig vanskelighetsgrad både i brett og bosser.

men om man liker spill som er vanskelig men ikke frustrerende så er vel Ninja Gaiden å anbefale. + at det har noen jævlig kule bosser som kommer til å banke snørra ut av deg

[Allt í lagi]

De mest tåpelige bossfightene jeg var borti må være i tps'er som GUN og total overdose, vanlige folk som tåler en bråte skudd midt hodet er ikke noe moro å slåss mot. En bosskamp bør være mot et monster, noe overnaturlig eller høyteknologisk.

[Gormers]

De mest tåpelige bossfightene jeg var borti må være i tps'er som GUN og total overdose, vanlige folk som tåler en bråte skudd midt hodet er ikke noe moro å slåss mot. En bosskamp bør være mot et monster, noe overnaturlig eller høyteknologisk.

Nettopp slik var bossene i prince of persia: ww også. Det virket som at alle kvinner der hadde skjulte superkrefter.

[Eldritch]

Bossen i Crysis var helt grei, man kan faktisk lagre underveis også.

Men bossen i F.e.a.r var litt sånn...hmm...et skudd i hue så var det over :S

 

Bossen i F.E.A.R var en høyst skuffende opplevelse, ja.

 

Men som andre har sagt her, TPS-spill er det kanskje litt unødvendig å putte bosser i (kommer selvfølgelig an på om det er et realistisk eller et urealistisk spill, er det et spill der du skal løpe rundt og skyte aliens, så går det an å legge inn bosser).

 

de første ninja gaiden spillene er jo et bra eksempel på spill som er ganske urimelig vanskelighetsgrad både i brett og bosser.

men om man liker spill som er vanskelig men ikke frustrerende så er vel Ninja Gaiden å anbefale. + at det har noen jævlig kule bosser som kommer til å banke snørra ut av deg

 

De var rett og slett sykt vanskelige til tider. Tror aldri jeg kom lenger enn til tredjebrettet på noen av dem uten å jukse (det verste brettet var vel andrebrettet eller tredjebrettet i det første NG-spillet til NES, der man måtte følge med på vindforholdene for å avgjøre når man kunne hoppe over hull, hoppet du når det var motvind, så datt du ned og daua, hoppet du når det var vindstille, så datt du også som regel ned og daua, og hoppet du når det var medvind, så kunne du ta deg en god f på at det sto en j*vel på andre siden og angrep deg når du landet).

[thomanil]

Konseptet sluttboss kommer i to hovedvarianter (iallfall i mitt hode):

 

Type 1: Bosser som sluttklimaks i en læreprosess, der du må sette sammen alt du har lært opp til det punktet. Gode eksempler er Zelda og Metroid, her er bossene en slags eksamen for ferdighetene du har tilegnet deg så langt. Denne typen boss liker jeg.

 

Type 2: Bosser som bare er lagt inn som en standard klisje "vanskelig slutt på level". Når jeg møter slike føles det som jeg spiller et gammelt arkade-spill der utviklerne har slengt inn et vanskelig moment for å forsikre seg om at jeg skal sitte fast en stund og putte inn en haug kronestykker før jeg kommer videre. Denne typen er utdatert og jeg blir sterkt irritert hver gang jeg må kjempe meg gjennom en slik en i moderne spill. F.eks Max Payne, som var et spill satt i en tilnærmet realistisk setting med vanlige mennesker som motstandere - det føltes helt koko og stemningsbrytende å plutselig møte en fyr som tåler ørten skudd før han går ned, bare fordi han er "boss" (tror det var ener'n som hadde en "kirke-nattklubb" med en seig boss i toppetasjen).

Endret 2. desember 2007 av thomanil

[Whalecore]

Episke boss-fights er jo konge. Zelda har hvertfall kule bosser, får man sånn epic-win følelse etterpå. Super Mario Galaxy har også fete bosser.

[RevX]

Noen spill egner seg enkelt og greit best til å ikke ha bosser.

 

Gjett hva jeg spesielt hater? RPGer hvor en fyr på laget ditt går i mot deg. Plutselig har han liksom fem ganger så mye helse og en haug magier jeg ikke har lært ham tidligere. Samtidig veit jeg jo at jeg har sløst masse penger på utstyr og ting. Liker best når bossene er rettferdige, unike og passe vanskelige. God of War klarer f.eks dette ganske bra, samt andre spill som Metroid og Shadow of the Colossus. Men om de så er alt dette, liker jeg ikke at man overdriver. FFXII har etter min mening ALT for mange bosser, det fjerner ganske enkelt spenningen ved å sloss mot dem.

[Ryolitt]

Værste bossen jeg har prøvd er siste bossen (tror jeg da) i prince of persia rival swords.

Først skal du møte han i melee combat, noe som er lett. Med jevne mellomrom trekker han seg tilbake

og kaster sten på deg. Men når han når 60% hp så starter han en sandstorm som gjør at movementet ditt blir

messed up. Og masse stenblokker roterer rundt og dersom du blir truffet mister du hp og blir slått ned.

Og bossed flyr rundt og skyter digre energikuler på deg

Og mens alt dette pågår skal du løpe opp veggen bak bossen og trykke på en knapp AKKURAT i det millisekundet sverdet lyser

3 ganger på rad for å execute comboen. Denne skal så utføres 4 ganger har jeg forstått. Har ikkje klart mer enn 3 ennå.

Det virker som om knappene ikke alltid reagerer når jeg trykker heller....

[ATWindsor]

Save punkt rett før fighten gjør det jo bare kjipt.... Det skal være litt vanskelig vettu

 

Jeg elsker bossefighter, det er det som gjør spilla morsomme. Synes heller ikke det skal være hint om hvordan man skal ta han?

 

Jeg starter å bli lei av alle de nye spilla der man blir leid i lanka gjennom hele fighten, samtidig som bossen er dritlett. En av de beste bossefightene jeg noen gang har hatt må ha vært mot siste boss i "Gex: Enter the Gecko".

 

Problemet er ikke at det er vansklig, problemet er, som det veldig ofte generelt er i spill der man ikke akn save hvor man vil, at man har en lag kjedsommelig sekvens, som ikke er særlig vansklig, som man må gjøre mange ganger på rad, bare fordi man dør i den vansklige sekvensen rett etter den lange kjedsommelige sekvensen.

 

AtW

[Eldritch]

FFXII har etter min mening ALT for mange bosser, det fjerner ganske enkelt spenningen ved å sloss mot dem.

 

FF XII hadde vel relativt få bosser sammenlignet med FF VII og FF IX?

[RevX]

Faktisk, ja, og det er ganske skummelt å tenke på. I VII var de så mange og så lette at det ble rein rutine og null spenning til slutt. Liker mye bedre at bossene er få og gjennomtenkte.

[Tor Rasmussen]

Jeg hater bosser.

Til min forskrekkelse er det bossfight i Guitar Hero III.

Jeg kommer ikke forbi Tom Morello, og gitaren havnet på hylla.

Har ikke rørt spillet siden, og alt pga den bossen. Dermed blir bosser en avgjørende årsak til flere spill jeg ikke plukker opp igjen, for siste minne fra spillet er stor frustrasjon.

 

(Og jeg vet at mange synes Tom Morello er dritlett. Tro meg, har søkt på internett. Enten klarer man ikke Tom Morello, eller så er han så lett at alle skryter over at han var ferdig på 45 sekunder.)

 

Alle bosser kan man stappe i en sekk. De ødelegger spill for min del.

[Allt í lagi]

Tydelig at du ikke har spilt Shadow of the Colossus eller God of war... men men