Gå til innhold

Flyr nissen når det blåser?


eberland

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
hm... tåler ganske mye vind ha.. husk at han har jævli bra aerodynamikk på sleden.. +at reinsdyra er utgjør flere hundre hestkrefter pr. stk. Så går greit i kraftig motvind... som nødstilfelle tar han jo bare bussen da...

7474374[/snapback]

Snakker du om? Hestekrefter? Man måler vel ikke reisdyr i hestekrefter! Her er det snakk om reisdyrkrefter. Og logisk nok så har hvert reisdyr én reisdyrkreft/kraft, uten om rudolf da, han ligger nok på rundt 2, bare synd at den lysende nesen hans "stjeler" en del kraft, da.

 

Noen som vet dreiemomentet på et reisdyr, vil tro det er ganske avgjørende i sterk motvind.

Lenke til kommentar

hehe, skal du ikke se bort ifra... er klar over at man må måle i reinsdyr krefter, men 1 rk er ca. 203 hk ... det må tas med i beregningen.. derfor tror jeg nissen har en relativt rå aksellerasjon. Kan dette være grunnen til at vi ikke ser han på himmelen? Lurer på hvordan det hadde vært å stillt i dragrace mot han karen...

Lenke til kommentar

"Til glede for nye lesere" og fordi jeg ikke har sett den postet enda i år:

Julenissen sett fra en ingeniørs ståsted

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

1. Populasjons-aspektet

Det er ca. 2 milliarder barn (personer under 18 år) på jorden. Men siden Julenissen ikke besøker barn av muslimer, jøder hinduer og buddhister, reduseres arbeidsmengden til Julenissen på natten før julaften til 15% av totale antall barn. (Det tilsier 378 millioner barn: 3,5 barn/hjem) 108 millioner hjem med barn som Julenissen må besøke. Dette forutsetter at det i det minste er ett snilt barn pr. hjem.

 

2. Tids-aspektet

Julenissen har omtrent 31 timer med arbeidstid til rådighet. Dette skyldes ulike tidssoner og jordens rotasjon. Forutsetningen er at Julenissen jobber seg fra øst til vest, noe som er logisk. Det utgjør 967,7 besøk pr. sekund. Julenissen har altså for hvert kristne hjem med minst ett snilt barn, ca ett tusendels sekund til rådighet. På dette tusendels-sekundet skal han parkere sleden, hoppe ut av den og ned gjennom pipa, fylle eventuelle strømper, legge julegavene under juletreet, spise det som eventuelt er satt fram til ham, komme seg opp pipa, opp i sleden og komme seg til neste hustak. Hvis en forutsetter at alle husene som skal besøkes er jevnt fordelt utover jorden (hvilket selvfølgelig er usant, men som vi aksepterer for våre videre kalkulasjoner), snakker vi nå om en distanse mellom hvert hus på 1,25 km, hvilket utgjør en distanse på 121,5 millioner km som skal tilbakelegges. Her er ikke dobesøk og hvilepauser medregnet. Kort sagt må Julenissens slede bevege seg med en fart på 1046 km i sekundet --- 3000 ganger lydens hastighet. Til sammenlikning: Den raskeste innretningen mennesket har laget, Ulyssess-romsonden, beveget seg med en fart på 44 km pr. sek. En tradisjonell reinsdyrslede kan kjøre, i beste fall, 25 km pr. time, som tilsvarer 0,007 km/sek.

 

3. Vekt-aspektet

Sledens vekt er også et interessant aspekt. Hvis en forutseetter at hvert barn får kun en gave på størrelse med en mediumstor Legoeske (0,9 kg), blir sledens vekt på ca 500 000 tonn. Sledens egenvekt og Julenissens vekt er ikke medregnet. Til lands kan et gjennomsnittlig, normalt reinsdyr trekke ca. 136 kg. Flygende reinsdyr unngår friksjonen mot bakken, som gjør jobben lettere. Selv om en forutsetter at flygende reinsdyr kan trekke 10 ganger mer enn de vanlige reinsdyra, kan ikke jobben gjøres med 8 eller 10 flygende reinsdyr. Julenissen ville trenge 360 000 reinsdyr. Antallet reinsdyr øker vekten på den flygende ekvipasjen med 54 000 tonn, ikke medregnet sleden eller Julenissen. Dette tilsvarer ca. 7 ganger vekten til "Queen Elisabeth" (båten, ikke monarken).

 

4. Luftmotstand-aspektet

600 000 tonn som flyr i over 1000 km i sekundet lager en enorm luftmotstand. Luftmotstanden ville lage en enorm friksjonsvarme som ville varme opp reinsdyrene på samme måte som et romskip som kommer fra verdensrommet til jordens atmosfære. De to fremste reinsdyra ville måtte absorbere 14,3 billiarder (14 300 000 000 000) joule av energi pr. sekund hver. De ville derfor flamme opp nesten umiddelbart som lysende døvbringende sonar-bomber. Hele reinsdyr-ekvipasjen ville fordampe i løpet av 4,26 tusendels sekund, eller akkurat når Julenissen og ekvipasjen nådde det femte huset på sin rundreise natten før julaften.

 

5. G-kraft-aspektet

Julenissen ville bli utsatt for enorme akselererende krefter. Ved første start måtte han akselerere fra 0 km. pr. time til 650 meter pr. sekund på 0,001 sekund. Han ville da bli utsatt for 17 500 G (jagerflygere besvimer ved 6-9 G.) Hvis en er beskjeden og estimerer Julenissens vekt til 100 kg, ville han ved denne akselerasjonen bli presset tilbake i sleden med en kraft på 195 tonn. Medisinsk ekspertise uttaler at da ville alle Julenissens organer og skjellett bli knust, og Julenissen ville bli redusert til en blodig geléliknende klump.

 

For anledningen, googlet opp fra http://www.evo.no/index.php?name=PNphpBB2&...e0e0e976b643dd2

Endret av Blib
Lenke til kommentar

mener å ha sett han i ett eller anna innslag på tv`n ...

evt dokumentar, at når han flyr på det kjappeste så ser det ut som stjerneskudd.. ikke det at han brenner opp på himmelen men at det er frisksjon på meiene på sleden som gnistrer.

Mener han sa at han bruker å lime på magnesium-klosser på meiene til kamuflasje.

Lenke til kommentar
"Til glede for nye lesere" og fordi jeg ikke har sett den postet enda i år:

Julenissen sett fra en ingeniørs ståsted

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

1. Populasjons-aspektet

Det er ca. 2 milliarder barn (personer under 18 år) på jorden. Men siden Julenissen ikke besøker barn av muslimer, jøder hinduer og buddhister, reduseres arbeidsmengden til Julenissen på natten før julaften til 15% av totale antall barn. (Det tilsier 378 millioner barn: 3,5 barn/hjem) 108 millioner hjem med barn som Julenissen må besøke. Dette forutsetter at det i det minste er ett snilt barn pr. hjem.

 

2. Tids-aspektet

Julenissen har omtrent 31 timer med arbeidstid til rådighet. Dette skyldes ulike tidssoner og jordens rotasjon. Forutsetningen er at Julenissen jobber seg fra øst til vest, noe som er logisk. Det utgjør 967,7 besøk pr. sekund. Julenissen har altså for hvert kristne hjem med minst ett snilt barn, ca ett tusendels sekund til rådighet. På dette tusendels-sekundet skal han parkere sleden, hoppe ut av den og ned gjennom pipa, fylle eventuelle strømper, legge julegavene under juletreet, spise det som eventuelt er satt fram til ham, komme seg opp pipa, opp i sleden og komme seg til neste hustak. Hvis en forutsetter at alle husene som skal besøkes er jevnt fordelt utover jorden (hvilket selvfølgelig er usant, men som vi aksepterer for våre videre kalkulasjoner), snakker vi nå om en distanse mellom hvert hus på 1,25 km, hvilket utgjør en distanse på 121,5 millioner km som skal tilbakelegges. Her er ikke dobesøk og hvilepauser medregnet. Kort sagt må Julenissens slede bevege seg med en fart på 1046 km i sekundet --- 3000 ganger lydens hastighet. Til sammenlikning: Den raskeste innretningen mennesket har laget, Ulyssess-romsonden, beveget seg med en fart på 44 km pr. sek. En tradisjonell reinsdyrslede kan kjøre, i beste fall, 25 km pr. time, som tilsvarer 0,007 km/sek.

 

3. Vekt-aspektet

Sledens vekt er også et interessant aspekt. Hvis en forutseetter at hvert barn får kun en gave på størrelse med en mediumstor Legoeske (0,9 kg), blir sledens vekt på ca 500 000 tonn. Sledens egenvekt og Julenissens vekt er ikke medregnet. Til lands kan et gjennomsnittlig, normalt reinsdyr trekke ca. 136 kg. Flygende reinsdyr unngår friksjonen mot bakken, som gjør jobben lettere. Selv om en forutsetter at flygende reinsdyr kan trekke 10 ganger mer enn de vanlige reinsdyra, kan ikke jobben gjøres med 8 eller 10 flygende reinsdyr. Julenissen ville trenge 360 000 reinsdyr. Antallet reinsdyr øker vekten på den flygende ekvipasjen med 54 000 tonn, ikke medregnet sleden eller Julenissen. Dette tilsvarer ca. 7 ganger vekten til "Queen Elisabeth" (båten, ikke monarken).

 

4. Luftmotstand-aspektet

600 000 tonn som flyr i over 1000 km i sekundet lager en enorm luftmotstand. Luftmotstanden ville lage en enorm friksjonsvarme som ville varme opp reinsdyrene på samme måte som et romskip som kommer fra verdensrommet til jordens atmosfære. De to fremste reinsdyra ville måtte absorbere 14,3 billiarder (14 300 000 000 000) joule av energi pr. sekund hver. De ville derfor flamme opp nesten umiddelbart som lysende døvbringende sonar-bomber. Hele reinsdyr-ekvipasjen ville fordampe i løpet av 4,26 tusendels sekund, eller akkurat når Julenissen og ekvipasjen nådde det femte huset på sin rundreise natten før julaften.

 

5. G-kraft-aspektet

Julenissen ville bli utsatt for enorme akselererende krefter. Ved første start måtte han akselerere fra 0 km. pr. time til 650 meter pr. sekund på 0,001 sekund. Han ville da bli utsatt for 17 500 G (jagerflygere besvimer ved 6-9 G.) Hvis en er beskjeden og estimerer Julenissens vekt til 100 kg, ville han ved denne akselerasjonen bli presset tilbake i sleden med en kraft på 195 tonn. Medisinsk ekspertise uttaler at da ville alle Julenissens organer og skjellett bli knust, og Julenissen ville bli redusert til en blodig geléliknende klump.

 

For anledningen, googlet opp fra http://www.evo.no/index.php?name=PNphpBB2&...e0e0e976b643dd2

7474868[/snapback]

Veldig artig, men hva er konklusjonen? Godtar ikke at nissen ikke finnes altså.. :nei:

Lenke til kommentar
... ikke det at han brenner opp på himmelen men at det er frisksjon på meiene på sleden som gnistrer.

7474891[/snapback]

Når ting beveger seg svært hurtig igjennom gass slik at de blir varme, er det ikke friksjon som skaper dette, men "ram pressure". Dette fordi objektet vil bevege seg i en trykkbølge den selv har skapt som øker trykket rundt objektet så mye at dette øker temperaturen til det nivået hvor objektet gløder/tar fyr.

 

en.wikipedia.org/wiki/Ram_pressure

 

Rett skal være rett :p

Endret av skag1
Lenke til kommentar

Her er forklaringen alle venter på ;)

 

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor
Til alle gutter og jenter som sliter i denne harde eksamenstid. Det er da god tid til å reflektere over samfunnsaktuelle spørsmål. for eksempel dette; Finnes julenissen ?

 

Dette spørsmålet har vært gjenstand for spekulasjon i årtier. I over to timer har vi drøftet dette, og etter mange harde disputter fikk jeg overbevist de andre. Jeg har ganske enkelt tatt utgangspunkt i fysiske fakta, og resultatene er basert på følgende hypotese: Det finnes en julenisse, som besøker alle snille barn. Julenissen benytter flyvende reinsdyr og slede ved levering av julegaver.

 

La oss starte med hypotesen om flyvende reinsdyr. Ingen kjente reinsdyrraser kan fly. Imidlertid finnes det 300.000 dyrearter som enda ikke er vitenskapelig kjent eller klassifisert. Selv om de fleste av disse er insekter og laverestående arter, så finnes det fortsatt en mulighet for at det finnes flyvende reinsdyr og at julenissen er den eneste som kjenner denne arten.

 

Videre kan vi fastslå at det finnes 2 milliarder barn under 18 år i verden. Siden julenissen av kulturelle og historiske grunner ikke betjener Muslimske-, Jødiske-, og Buddhistiske barn, refunderes antall barn som julenissen skal besøke julaften til 378 millioner, i henhold til tall fra ”Population Reference Bureau”. Basert på et gjennomsnitt på 4.11 barn p.r. husholdning, beregnes antall hjem julenissen skal besøke til 91.8  millioner. Dette forutsetter at det finnes minst et ”snilt” barn p.r. hjem.

 

På grunn av verdens inndeling i tidssoner og jordstasjoner, vil julenissen maksimalt kunne arbeide 31 timer julaften. Dette forutsetter at han reiser fra øst til vest, noe som utvilsomt er mest logisk. For å betjene de 91.8 millioner hjem, må julenissen besøke 822.6 hjem p.r. sekund. Dette gir julenissen 1/1000 sekund til å parkere sleden, hoppe ut av sleden, klatre opp på taket, fyke ned gjennom pipa, børste av seg sot, plassere gavene under treet, klatre opp gjennom pipa, børste av seg sot, klatre inn i sleden og kjøre til neste hus. Dersom en antar at alle de 91.8 millioner hjem er distribuert jevnt over jordens overflate, noe som selvsagt ikke er riktig, men som likevel kan aksepteres som en forutsetning for de videre beregninger, gir dette en gjennomsnittlig avstand på 1.3 km mellom hvert stopp. Reiserute blir da på til sammen 121.5 millioner kilometer. Dette betyr av julenissen må reise 1088 km p.r. sekund – over 3000 ganger raskere enn lyden. For sammenligningens skyld bør det nevnes at den raskeste farkost menneskeheten så langt har konstruert, Ulysses romsonde, har en maksimal hastighet på 43.5 km p.r. sekund. Et konvensjonelt reinsdyr kan maksimalt oppnå 24 km p.r. time.

 

En annen viktig faktor er sledens last. Dersom vi antar at hvert barn kun får en gave som ikke overstiger størrelsen på et middels stort Legosett, vil sleden ved start veie 160.650 tonn. I tillegg kommer julenissen som konsekvent beskrives som overvektig. På land kan et konvensjonelt reinsdyr ikke trekke mer en ca 150 kg. Dersom vi antar at flyvende reinsdyr kan trekke 10 ganger mer enn tradisjonelle reinsdyr, slik vi kjenner dem, vil det ikke være mulig å trekke sleden med åtte eller ni reinsdyr. Det trengs 214.200 reinsdyr. Dette øker vekten på ekvipasjen til 176.615 tonn, og da regner vi verken med julenissen eller sledens vekt. For sammenligningens skyld: Ekvipasjens vekt vil utgjøre mer enn fire ganger vekten til skipet Queen Elisabeth.

 

176.715 tonn med en fart på 1088 km p.r. sekund gir en enorm luftmotstand. Denne luftmotstanden vil varme reinsdyrene opp på same måte som når et romskip flyr inn i jordens atmosfære. De to første vil bli utsatt for en energi mengde som tilsvarer 14.3 Quintillion joule p.r. sekund – hver! Kort sagt, de to første reinsdyrene vil gå opp i flammer nærmest umiddelbart. Når de to første er borte, vil di to neste utsettes for samme energimengde, slik at det vil oppstå en eksplosiv kjedereaksjon. Samtlige reinsdyr vil fordampe i løpet av 4,26 tusendels sekund. Julenissen vil gjennom denne kjedereaksjonen bli utsatt for sentrifugalkrefter på 17.500,6 ganger tyngdekraften. Julenissen med en vekt på 125 kg, som antas å være lite, vil bli presset bakover i sleden med en kraft på 2.167.007 kilo.

 

Konklusjonen er enkel: Dersom julenissen overhode rakk å levere noen gaver, så er han trolig død nå. Selvsagt er det mulig at julenissen rår over en teknologi eller behersker dimensjoner som til nå ikke er kjent. Reinsdyret Rudolfs røde nese, som muligens er en avansert form for varmeskjold, kan tyde på at dette er tilfelle. Dette er i så fall halmstrået vi fortsatt kan klamre oss til, når det gjelder julenissens eksistens.

 

Håper jeg ikke har ødelagt julestemningen eller glorifisert bildet av nissen. Dersom de fysiske beregningene er feil mottas korreksjoner med takk. Er det noen andre av dere som er dypt fundamentalt uenig eller enig, send meg en mail med kommentarer!!

 

Lykke til med eksamener, tentamener og julefeiring.

Ho Ho Ho

 

Bjørnar

 

Edit: Tok vekk e-post adressa hans. Er litt usikker på om han vil ha e-post adressa si ut her ;)

Endret av smh
Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...