Hva vil 6 kilo veie hvis man bråstopper i 50km/t?

[Propofol]

Jeg lurer altså på hva et objekt vil veie om det om det bråstopper ved 50km/t?

--f.eks ved en bråstopp i bil.

Trenger litt hjelp her fra noen godhjertede.

[Propofol]

Vil kreftene fordobles 5 ganger?

[edge]

Etter litt smågoogling har jeg kommet fram til at 6 kilo vil veie 24 kilo ved en bråbrens i 50km/t.

[Juleniss1]

Nå vil objektet strengt tatt veie det samme uansett

[Bautastein]

Nå vil objektet strengt tatt veie det samme uansett

7373233[/snapback]

massen er den samme, men vekten vil være x ganger så stor dersom den kolliderer nedover i 50 km/t.

Endret 27. november 2006 av Pinglebolle

[meron]

Nå vil objektet strengt tatt veie det samme uansett

7373233[/snapback]

Nå er eg ikkje eit fysikkgeni, men "veie" er vel ikkje eit begrep innanfor fysikken.

 

Riktig spørsmål er uansett hor mye krefter som verkar på motstanden.

 

Newtons andre lov:

 

Fres = ma

 

der m er masse, a er akselerasjon.

Fres er resultantkraften.

 

EDIT: Du må sjølvsagt vite akselrasjonen (kor fort du bråstoppar)

Endret 28. november 2006 av meron

[endrebjo]

Litt fysikk:

a = (v - v0)/t

a: akselerasjon i m/s²

v: farten nå i m/s

v0: farten før i m/s

t: tid i sek

Hvis bilen bruker 2 sek på å stanse:

a = (0-13,9)/2 = -6,944 m/s²

 

F = ma

F: kraft i newton

m: masse i kg

a: akselerasjon i m/s²

Hvis tingen veier 6 kg:

F = 6*6,944 = 41,7 N

 

41,7 N = 4,2 kg (deler på 9,81 N/kg)

 

(Jeg vet egentlig ikke hvor lang tid en bil bruker på bremse fra 50 til 0 ved bremsene i bånn. Jeg bare gav 2 sek som et eksempel.)

Endret 27. november 2006 av endrebjorsvik

[HolgerL]

Jeg er et fysikkgeni og kan fortelle at hva objekter "veier", det vil si hvilken kraft det utsettes for når man kolliderer, avhenger av hva det treffer etter bråstoppen, eventuelt hvor lenge støtet varer, om man ikke treffer noe spesielt, men bare stopper på veien.

 

Om det treffer en myk overflate (som en airbag) vil kreftene ikke være så store, mens jo hardere flate, jo større vil kreftene ("vekten") være. Det finnes ingen uendelig harde flater, selv stål gir etter ved kollisjon, så alt avhenger av hva den treffer. Dette vil i praksis si hvor lenge selve støtet varer. Det samme gjelder om man bare stopper på veien og man "støter" med f.eks. setebeltet.

 

Endrebjorsvik over meg foreslår 2 sekunder, som impliserer at bilen ikke stopper brått som i et støt med en husvegg eller noe lignende.

Endret 27. november 2006 av HolgerLudvigsen

[Jan]

Nå vil objektet strengt tatt veie det samme uansett

7373233[/snapback]

Nå er eg ikkje eit fysikkgeni, men dette stemmer vel ikkje med Einsteins relativitetsteori?

7373284[/snapback]

 

[meron]

Nå vil objektet strengt tatt veie det samme uansett

7373233[/snapback]

Nå er eg ikkje eit fysikkgeni, men dette stemmer vel ikkje med Einsteins relativitetsteori?

7373284[/snapback]

 

7373787[/snapback]

Relativistic mass

 

Introductory physics courses and some older textbooks on special relativity sometimes define a relativistic mass which increases as the velocity of a body increases. According to the geometric interpretation of special relativity, this is often deprecated and the term 'mass' is reserved to mean invariant mass and is thus independent of the inertial frame, i.e., invariant.

 

Using the relativistic mass definition, the mass of an object may vary depending on the observer's inertial frame in the same way that other properties such as its length may do so. Defining such a quantity may sometimes be useful in that doing so simplifies a calculation by restricting it to a specific frame. For example, consider a body with an invariant mass m moving at some velocity relative to an observer's reference system. That observer defines the relativistic mass of that body as:

http://en.wikipedia.org/wiki/Special_relat...lativistic_mass

 

edit: feil url

Endret 28. november 2006 av meron

[space]

Som nevnt tidligere ligger cluet her i hvor fort en bråstopp er.

Hvis man mener at man står på stive hjul (bremser selv) vil en persjonbil oppnå en bremsekraft på ca 1 g.

 

Dvs. at kraften fra selve oppbremsingen blir den samme som kraften fra tyngdekraften = vekten.

 

For å vite hvilken vei totalkraften virker må man vite hvilken retning oppbremsingen skjer. Er det på et helt horisontalt underlag (dvs. 90 grader på tyngdekraften), vil totalkraften bli roten av 2 (1,41) ganger tyngdekraften med en retning 45 grader fra loddlinjen.

 

space

[kyrsjo]

Jeg lurer altså på hva et objekt vil veie om det om det bråstopper ved 50km/t?

--f.eks ved en bråstopp i bil.

Trenger litt hjelp her fra noen godhjertede.

7372601[/snapback]

 

Hvor lang tid/hvor lang strekning bruker den på å stoppe? Dersom tiden/strekningen er 0, så blir kraften uendelig, uansett hvor fort man kjørte til å begynne med...

 

Nå vil objektet strengt tatt veie det samme uansett

7373233[/snapback]

 

Nei. (hvile)Massen vil være den samme uansett. Vekten er en kraft, og dersom man kun relaterer den til gravitasjonskraften på et objekt med en viss masse, vil den være (ca.) det samme på jorda (men mindre på månen). Dersom man relaterer det til summen av kreftene, vil det også være avhengig av akserelasjonen. Dermed vil en kaffekopp du holder i hånden når du står inne i en heis, veie litt mer når heisen starter enn når den står stille eller går med jevn fart, og litt mindre når den stopper.

[GeO]

Som sagt, cluet er tiden en bruker på bråstoppen. Og det med relativistisk masse er vel ikke akkurat veldig utslagsgivende når man kjører i 50 km/h. Da kan en jo like gjerne trekke inn forskjellen i gravitasjon på toppen og bunnen av en heis, for å linke til kyrsjos eksempel. Eller hva?

[Juleniss1]

Nei. (hvile)Massen vil være den samme uansett.

7379030[/snapback]

Dette blir selvsagt riktig sett med en fysikers øyne. Men til dagligdags brukes vekt synonymt med masse av blant annet praktiske årsaker.

 

For min del brukte jeg det siden trådstarter brukte det slik.

[meron]

Som sagt, cluet er tiden en bruker på bråstoppen. Og det med relativistisk masse er vel ikke akkurat veldig utslagsgivende når man kjører i 50 km/h. Da kan en jo like gjerne trekke inn forskjellen i gravitasjon på toppen og bunnen av en heis, for å linke til kyrsjos eksempel. Eller hva?

7379126[/snapback]

Det med relativistisk masse var eit svar på _Julenissen_ sitt innlegg. Les du det fyrste innlegget mitt ser du at eg viser til Newton si andre lov, når det kjem til å rekna ut kor mykje krefter der verkar på gjenstanden (bilen) under ein bråstopp. Akselerasjonen er vanskeleg å finne ut av.

 

Gravitasjonen i toppen og botnen av ei heis (heisa står stille?) er det jo ein mikroskopisk forskjell på (i start og stopp vil der vere ei god forskjell på tyngd (kva blir brukt på bokmål her?).

Endret 28. november 2006 av meron

[GeO]

Som sagt, cluet er tiden en bruker på bråstoppen. Og det med relativistisk masse er vel ikke akkurat veldig utslagsgivende når man kjører i 50 km/h. Da kan en jo like gjerne trekke inn forskjellen i gravitasjon på toppen og bunnen av en heis, for å linke til kyrsjos eksempel. Eller hva?

7379126[/snapback]

Det med relativistisk masse var eit svar på _Julenissen_ sitt innlegg. Les du det fyrste innlegget mitt ser du at eg viser til Newton si andre lov, når det kjem til å rekna ut kor mykje krefter der verkar på gjenstanden (bilen) under ein bråstopp. Akselerasjonen er vanskeleg å finne ut av.

 

Gravitasjonen i toppen og botnen av ei heis (heisa står stille?) er det jo ein mikroskopisk forskjell på (i start og stopp vil der vere ei god forskjell på tyngd (kva blir brukt på bokmål her?).

7379679[/snapback]

Jo da, er klar over det. Innlegget mitt var jo mest humoristisk ment, siden ingen av disse faktorene vil ha stor betydning når vi regner på biler i landeveisfart.

[kyrsjo]

Nei. (hvile)Massen vil være den samme uansett.

7379030[/snapback]

Dette blir selvsagt riktig sett med en fysikers øyne. Men til dagligdags brukes vekt synonymt med masse av blant annet praktiske årsaker.

 

For min del brukte jeg det siden trådstarter brukte det slik.

7379650[/snapback]

 

Nei, tråstarter spurte helt riktig om objektes *vekt* forandret seg, ikke massen (som jo er konstant).

[ChrML]

Vekten er avhengig av hvor du befinner deg. Massen er alltid konstant .

 

Som mange har sagt før så ligger cluet i å vite hvor fort bilen stopper. I 50 km/h perpendikulært mot en murvegg så vil jeg tippe at du kanskje moser fronten med si 40 cm? Har ikke peiling på hvor lang tid det tar, men hvis noen finner ut det så kan jo F=ma brukes for å finne kraften.

[Juleniss1]

Nei, tråstarter spurte helt riktig om objektes *vekt* forandret seg, ikke massen (som jo er konstant).

7381344[/snapback]

Ser nå at du rett. Ble nok litt kluss fordi den første som svarte begynte å dra inn massen.

[fork9]

Som mange har sagt før så ligger cluet i å vite hvor fort bilen stopper. I 50 km/h perpendikulært mot en murvegg så vil jeg tippe at du kanskje moser fronten med si 40 cm? Har ikke peiling på hvor lang tid det tar, men hvis noen finner ut det så kan jo F=ma brukes for å finne kraften.

7381427[/snapback]

 

Vi ønsker å finne den negative aksellerasjonen og hvor lang tid det tar:

 

2*a*s=v²-v0² og s=(v+v0)/2*t

 

Hvis vi antar at bilen m/sjåfør stopper uten å sprette tilbake (uelastisk støt ?),

blir v=0

=> a = -v0²/(2*s) = -(50/3,6)²/(2*0,40) = -241 m/s² = -24,6g

og t = 2*s/v0 = 2*0,40/(50/3,6) = 0,06 sekunder

 

For å svare trådstarter: En masse på 6 kilo vil da veie 148 kilo.

 

En oppbremsing på 24g i 6/100 sekunder er vel ikke ufarlig. Jeg vet ikke hvor grensen for overlevelse går.

 

Men stopplengden for sjåføren er mer enn 40 cm. Han beveger seg også fra setet fram mot rattet/airbag + bilens stopplengde. La oss anta 50 cm i tillegg. Da blir han bare utsatt for 11g i 13/100 sekunder.