Når vet du at du er avhengig?

[Heisann123]

Når vet du at du er blitt dataspillavhengig? Og at det er et problem?

Wow brukes jo stadig som eksempel på spill som er sterke vanedannende, men hvor går grensen mellom dilla og avhengighet?

 

I Nederland finnes nå behandlingsopplegg for dataspillavhengige, der deltagerne blant annet må spille paintball.

 

Jeg skal nå lage et lengre radioprogram om dataspillavhengighet for NRK,

og er på leting etter noen som føler seg spillavhengige eller nesten, og som kunne tenke seg å forklare litt om hvordan det er.

 

Noen her som kjenner noen som faktisk sliter litt med dette?

 

Med vennlig hilsen Kjartan, NRK

[Gakks]

Alle kjenner vel noen som sliter med avhengighet og for mye spilling.

[DJ_Dark]

Du dropper skole / jobb eller andre ting du skal gjøre. Du sier at du bare skal gjøre noe ferdig og sitter det en god del timer til. Du greier vel ikke helt å komme vekk fra dataen, du bare må spille og bli bedre / eller få nye ting. Det går ut over ditt sosialliv, du får til slutt fler venner på spillet enn utenom.

 

Veldig dårlig skrevet og veldig oppi hverandre, sorry for det!

[QBab]

Eg spiller ikke akkurat wow men eg vet hvordan det er å være avhengi av spill. Du spiller gjerne hele tiden fra du står opp til du legger deg om du ikke skal på skole eller jobb.

Du synes gjerne alt annet er kjedelig, dessuten blir du lett irritert og frustrert når du ikke spiller. En følelse av og ha kastet bort hele dagen bruker også dukke opp om en spiller hele dagen. Og du angrer kansje og tenker at i morgen vil eg heller gå ut. Men så blir det heller til at du gjør det samme som du egenltlig agret på for så å ligge i sengen neste dag å tenke at i morgen skal du heller gjøre noe annet, men da ender du gjerne opp forran skjermen igjen.

 

Det eg har beskrevet ovenfor er jo de litt ekstreme tilfellene.

Slik har iallefall eg hatt det en del ganger. Men klarer å kontrollere det fint nå.

Dessuten kan de raske bildene som beveger seg overskjermen forårsake ticks i ansiktet søvnforstyrrelser og andre humskheter.

 

Edit: Når det gjelder WOW så vet eg en del ting om det. Og 2 gode venner av meg har vert helt avhengie, før var det ute å var sosiale stadig vekk. Men så kjøpte de seg WOW å ble bare sittende inne så ofte det var mulig, de skulket skolen for å spille data. Grunnen til at folk blir så avhengige på wow er jo det at du altid nesten holder på å oppnå noe og at det altid er noe nytt å se eller oppdage. Enten går du snart opp i lvl, snart gjort ferdig et quest, oppdaget et nytt område, nesten ferdig med en boss, får snart en ny skill (som såklart må testes ut og fører til at du må gjøre et par quests til) Og sånn går det hele tiden.

 

Eg har spilt det litt og da og holdt eg på å bli helt lost inn i skjermen, så eg slutta på dagen.

Endret 8. november 2006 av QBab

[Arinomi]

Jeg kan godt forklare hvordan jeg opplever mitt forhold til spill.

 

Spillet er i mine tanker ofte, og jeg merker at hjertet banker litt raskere når jeg tilbringer lengre tid uten spillet, for eksempel en helg på hytta.

Jeg har da ikke noe problem med å finne på andre ting å gjøre, men jeg får den effekten jeg nevnte, når jeg kjeder meg.

 

Jeg utsetter det meste av lekser til aller siste liten, og sier ofte til meg selv at "det kan gjøres i morgen". Det blir ikke gjort i morgen. Akkurat nå forteller læreren om sinus, cosinus og tangent, men jeg vil heller lese på forumet her. Det plager meg litt, men ikke så altfor mye. Jeg har en viss kontroll.

 

Jeg spiller mye og lenge i gangen. Og mine følelser blir gjerne tett knyttet til spillet.

I friminuttene spiller vi Counter-Strike i klassen, og det er ikke sjelden jeg slår i bordet når jeg dør. Det hender hjemme også, men da roper jeg heller.

 

Er jeg avhengig? Ikke helt, tror jeg, men litt.

[DJ_Dark]

Jeg kan godt forklare hvordan jeg opplever mitt forhold til spill.

 

Spillet er i mine tanker ofte, og jeg merker at hjertet banker litt raskere når jeg tilbringer lengre tid uten spillet, for eksempel en helg på hytta.

Jeg har da ikke noe problem med å finne på andre ting å gjøre, men jeg får den effekten jeg nevnte, når jeg kjeder meg.

 

Jeg utsetter det meste av lekser til aller siste liten, og sier ofte til meg selv at "det kan gjøres i morgen". Det blir ikke gjort i morgen. Akkurat nå forteller læreren om sinus, cosinus og tangent, men jeg vil heller lese på forumet her. Det plager meg litt, men ikke så altfor mye. Jeg har en viss kontroll.

 

Jeg spiller mye og lenge i gangen. Og mine følelser blir gjerne tett knyttet til spillet.

I friminuttene spiller vi Counter-Strike i klassen, og det er ikke sjelden jeg slår i bordet når jeg dør. Det hender hjemme også, men da roper jeg heller.

 

Er jeg avhengig? Ikke helt, tror jeg, men litt.

7242565[/snapback]

 

Føler litt av det samme selv, spiller bare ikke CS da.. Eneste forskjellen. Det er når jeg kjeder meg at tankene går tilbake på spillet. Jeg er litt avhengig, men jeg har en kontroll over det. Kjæresten min er vel grunnen til at jeg ikke spiller 24/7

[bandreas]

Jeg kan godt forklare hvordan jeg opplever mitt forhold til spill.

 

Spillet er i mine tanker ofte, og jeg merker at hjertet banker litt raskere når jeg tilbringer lengre tid uten spillet, for eksempel en helg på hytta.

Jeg har da ikke noe problem med å finne på andre ting å gjøre, men jeg får den effekten jeg nevnte, når jeg kjeder meg.

 

Jeg utsetter det meste av lekser til aller siste liten, og sier ofte til meg selv at "det kan gjøres i morgen". Det blir ikke gjort i morgen. Akkurat nå forteller læreren om sinus, cosinus og tangent, men jeg vil heller lese på forumet her. Det plager meg litt, men ikke så altfor mye. Jeg har en viss kontroll.

 

Jeg spiller mye og lenge i gangen. Og mine følelser blir gjerne tett knyttet til spillet.

I friminuttene spiller vi Counter-Strike i klassen, og det er ikke sjelden jeg slår i bordet når jeg dør. Det hender hjemme også, men da roper jeg heller.

 

Er jeg avhengig? Ikke helt, tror jeg, men litt.

7242565[/snapback]

 

 

Føler litt av det samme selv, spiller bare ikke CS da.. Eneste forskjellen. Det er når jeg kjeder meg at tankene går tilbake på spillet. Jeg er litt avhengig, men jeg har en kontroll over det. Kjæresten min er vel grunnen til at jeg ikke spiller 24/7

7242606[/snapback]

 

Ditto til de grader, men kun wow i mitt tilfelle. Jeg kjeder meg fort og anser wow til det beste tidsfordrivet Var ille før, men har full kontroll nå Føler jeg kunne bidratt her!

[AT1S]

Du veit du er avhengig når du slutter å gå på skolen for å spille wow...

[VikingMyte]

Når drømmene dine handler om spillet er du ganske avhengig.

[Arinomi]

Når drømmene dine handler om spillet er du ganske avhengig.

7242805[/snapback]

Nei, da opplever du spillet som en positiv ting. Trenger ikke vær avhengig.

[Rosh]

Når du sitter på skolen og lurer på hvor lett du kunne 1 shotta matte lærerern din

[Smallest]

Jeg må ærlig inrømme at jeg har vært ganske så spilel avhenging før...kjenner jeg kan fort bli dratt inn igjen, men da er det virkelig og utrolig hærllig å ha en kjæreste som en kan få kos og kjærlighet hos.

 

dessuten spiller vi sammen også, det er hyggelig synes jeg...

 

men ja det ble MYE..FOR mye spilling før..det gikk litt ut over venner og sosial liv..liet blir lixom inne i spillet, en får nye venner der som en hjelper og snakker med og blir bedre kjent med samtidingsom en tjener mer Rep. gold og bedre utstyr...

 

hadde det bare vært sånn IRL

[DaXoN]

Når vet du at du er blitt dataspillavhengig? Og at det er et problem?

Wow brukes jo stadig som eksempel på spill som er sterke vanedannende, men hvor går grensen mellom dilla og avhengighet?

 

I Nederland finnes nå behandlingsopplegg for dataspillavhengige, der deltagerne blant annet må spille paintball.

 

Jeg skal nå lage et lengre radioprogram om dataspillavhengighet for NRK,

og er på leting etter noen som føler seg spillavhengige eller nesten, og som kunne tenke seg å forklare litt om hvordan det er.

 

Noen her som kjenner noen som faktisk sliter litt med dette?

 

Med vennlig hilsen Kjartan, NRK

7242507[/snapback]

 

vel kjenner meg selv litt igjen må jeg inrømme... men har ikke sånt mega problem som mange andre som jeg har hørt om. og skal jo prøve og ta en månede pause så får vi se hvordan det går ^^ men har alltid et lite sug etter og spille wow selv når jeg er på jobb..

 

men både meg og min kjæreste har drømt om world of warcraft. selv har jeg drømt en god del ganger...

 

så er kanskje litt avhengig eller kanskje ikke... ikke godt og si om man er veldig avhengig eller bare hobby

Endret 8. november 2006 av DaXoN

[Mrs Hatta]

Jeg skjønte jeg var avhengig når jeg ble guildleader og tok over ansvaret for et kickass AQguild. Det gikk også opp for meg at jeg var avhengig når jeg, i stedet for å øve på prøver var i BWL eller AQ.

Husker jeg ditchet venner og slikt og. Sto opp to timer før skolen for å spille og var skikkelig trøtt på trening.

 

 

Men da det virkelig gikk opp for meg at jeg måtte slutte var når jeg hadde skippet engelsk-tentamen for å downe C'thun (vi greide det btw).

 

Så etter det har jeg ikke spillt.

SAVNER!

Endret 8. november 2006 av Mrs Hatta

[Walts]

Vel jeg spiller 5 dager i uken sånn ca, kanskje noen ganger litt mer, ser ikke meg selv som avhenging av spillet world of warcraft men avhenging av å snakke med folk fra guildet hver dag.. har også et ansvar som raid leader og class leader å så si være der hvert raid.

 

og vis man er GM er nesten det være, en GM må nesten være der hver dag, mye ansvar for en person alene. derfor har vi 2 personer som er GMs i guildet jeg er i, så de ikke begge trenger å være der.

[veluci]

var avhengig av wow før da.. eller vet ikke om eg var det engang.. men det begynte vell skikkli da eg nermet meg lvl 50.. da kunne eg liksom ikke stoppe.. måtte jo liksom bli lvl 60:P så mye arbeid for og bli det, kunne jo liksom ikke bare kastes vekk tenkte eg og kompissen min.. men da eg kom opp i lvl 60, så gav eg meg med en gang.. hehe... aldri vert noe spillefyr, så kan vell egentli ikke kalle det og vere avhengig.. brukte jo nesten ett år på og komme til lvl 60

[ugotabanana]

Første gang man spilte til 03.00 og skulle på jobb 08.00 fant man jo straks ut at man virkelig liker spillet

[Gjest medlem-77217]

Jeg synes virkelig at folk overdriver med det "avhengig"-tullet. Altså, er du hekta, så er du hekta. Da er det bare å slutte å spille. Med "bare" så er det jo tusen ting du kan gjøre.

• Skriv ned passordet ditt å gi det til en venn som kan slette alle character'ne dine.
  
• Skriv et vilt passord på notisblokk, kopier det, å lage det som nytt passord.
  
• Du/En venn kan sende en e-mail til blizzard om å ikke ta imot kreditt kortet ditt.
  
• Ødelegge CD'ene å så cancel account.
  

Vil selv ikke se på meg selv som WoW-avhengig, selv om det fort kan bli 5-6 timer med det hver dag. Jeg har ingen problemer med å gå fra data'en om mamma ber meg komme å spise mat elns. Mamma påstår dog at jeg er avhengig fordi jeg spiller mye, å fordi hun en gang hørte på en forelesning om det.

[Be__bad]

tror det kort og greit er når du setter spilling forann skole/jobb etc.

[henrik_s]

Har spilt siden release men aldri vært avhengig. Kanskje fordi jeg aldri har tatt meg tid å raide. Men når priesten dinger level 60 (min andre) skal jeg begynne så smått.