Gå til innhold

Filmprat v2.0 - Generell diskusjon om/rundt film


LarsP

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Gjest Bruker-127711

Mega Shark vs Giant Octopus var så elendig at jeg storkoste meg! Eneste som var irriterende er at 1/3 av filmen er gjenbruk av klipp, men scenen der haien angriper flyet i lufta veier opp for ALLE feil! :new_woot:

Lenke til kommentar

Er det noen kjærlighet for Dario Argento på disse fora?

 

Suspiria er jo en bona fide klassiker blitt med årene, og den dag i dag lar jeg meg imponere av filmens visuelle stil. For øvrig er vel katalogen over Argento's filmer greit fordelt i kategoriene før-Suspiria (Giallo) og etter-Suspiria (low-budget shockers). Personlig har jeg en soft spot for The Stendhal Syndrome, der Argento på herlig vis utleverer sin egen datter (Asia Argento) i det som må kunne kalles en slags kvasi-pornografisk, psykologisk thriller.

Lenke til kommentar

Har bare sett Suspiria, der er farge, lyd og musikkbruken helt fantastisk. Sitter på nåler under hele filmen bare pga soundtracket og lydeffektene. Er de andre like "bra"?

Andre av Argento jeg har sett er Tenebre og Profondo Rosso -- de er ikke like gode, men har samme stilen. Suspiria er dog et hestehode foran, pga de nevnte faktorene musikk, lyd og farger.
Lenke til kommentar

Har kun sett Suspiria, Tenebre og The Bird with the Crystal Plumage. Ville vel egentlig også ha rangert filmene i den rekkefølgen. Førstnevnte er et komplett mesterverk med fantastisk musikk, stilisert vold og en utrolig gjennomført mise-en-scene. Tenebre er ikke nærheten men scorer også høyt på volden og nok et veldig kult Goblin-soundtrack. Sistnevnte var rett og slett veldig middelmådig. Bra til å være en debutfilm og stilen hans er allerede etablert, men Goblin mangler.

 

http://www.youtube.com/watch?v=CVHtTs6oG4Y

Lenke til kommentar

Heh, visste ikke engang at de lagde remixer.

 

Men on topic.

Jeg har den ene Argento-boksen med 9 filmer eller noe. Har sett 5 av de tror jeg. The Stendhal Syndrome, Phenomena, Suspiria, Tenebre og The Bird with the Crystal Plumage.

Jeg liker den visuelle og atmosfæriske stilen hans, men hittil har jeg ikke klart å bli helt overbevist. Stilmessig liker jeg Suspiria best, men helhetlig er faktisk Phenomena den jeg fikk best inntrykk av. Synes ikke akkurat dubbinga han bruker i omtrent alle filmene er så tiltalende.

Lenke til kommentar

All italiensk film på 60 og 70-tallet ble dubbet i etterkant. Selv skuespillere som snakker italiensk ble dubba etterpå.

De jobbet på en helt annen måte enn i Hollywood. Lyden ble gjerne oversett under selve innspillingen, fordi den skulle dubbes uansett, så et team med kulissebyggere kunne stå og hamre på et sett rett i nærheten av kamera uten at det ødela opptaket. De trengte heller ikke plages med biler eller flylyder. Argento brukte gjerne filmmusikken live for å sette stemning til skuespillerne, dette ble såklart med på filmen også, men siden lydsporet ble fjernet og redubbet gjorde det ingenting. Vil tippe det var rimelig scary å gå gjennom et mørkt rom kun belyst i blått lys med Goblin-musikken dundrende ut i hele rommet. Det hjalp skuespillerne å komme in character.

 

Jeg fant ut dette når jeg så "making of suspiria" på DVD-releasen. Den versjonen har italiensk språk også, men det var bare mye værre enn engelsk fordi alle de italienske har jo også dubbet seg selv, pluss at Suzy Banyon faktisk er amerikansk. De sa også at det var en språkbarriere på settet, de amerikanske kunne ikke noe italiensk og omvendt, men de leste linjene på sitt eget språk under filmingen så ble det dubbet etterpå.

Endret av Bytex
Lenke til kommentar

Har bare sett Suspiria, der er farge, lyd og musikkbruken helt fantastisk. Sitter på nåler under hele filmen bare pga soundtracket og lydeffektene. Er de andre like "bra"?

Suspiria er nok Argentos mesterverk, og også den filmen som når ut til det bredeste publikum. Filmene før Suspiria er stort sett rein giallo - til dels blodige italienske thrillere, gjerne whodunnit's, som er preget av en mørk og trykkende stemning og Argentos særegne visuelle stil. Jeg liker også disse godt, selv om de mangler mye av originaliteten til Suspiria. Deep Red anbefales spesielt.

 

Filmene etter Suspiria er gjerne av mer variende karakter og type. Creepers (aka Phenomena) er en herlig skrudd overnaturlig thriller som kombinere b-film plot og feel med et herlig kvasi-techno soundtrack, herlig filming og strålende fremdrift i filmen. Ekstra pluss for en ung Jennifer Connelly i hovedrollen. Ellers kan Tenebre anbefales for blodigheten alene, og The Stendhal Syndrome er en personlig favoritt som imidlertid kan være en hard nøtt å svelge for mange (les: til dels ganske grufulle voldsscener, herunder både psykisk og fysisk voldtekt).

 

Jeg forstår det slik at mange her på forumet har sett traileren til Aronofskys Black Swan. Den filmen synes å være Suspiria en stor takk skyldig som inspirasjon!

 

PS. Spennende lesing om dubbing, Bytex!

Endret av Frank_K
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...